Chapter,  Paragraph

 1 II,7  |            Herre til hvem skulle vi gå? Det er du som har det evige
 2 II,7  |            ser vi Faderen Han måtte gå fra oss ved sin død på korset
 3 II,9  |            tilgi, alltid rede til å gå «den fortapte sønn» i møte.
 4 II,10 |            Det betyr også at han må gå opp i Kristus med hele sitt
 5 II,10 |              for at det ikke skulle gå fortapt, men få «det evige
 6 III,13|        Kristus, slik at Kristus kan gå sammen med ham på livsveien.
 7 III,14|            for alle de veier den må gå. For mennesket, alle mennesker
 8 III,16|             som ikke vil bli lett å gå uten en virkelig forvandling
 9 III,16|     resultater som vi vanskelig kan gå nærmere inn på her. Men
10 III,17| urettferdighet. Når vi avstår fra å gå i detalj i en sak der vi
11 IV,18 |            ikke skal svinne bort og gå tapt, men vare evig. Faderen
12 IV,18 |            den legemlige død må det gå under Sammen med hele det
13 IV,18 |          Mennesket er i stand til å gå ut over tidens grenser,
14 IV,19 |         etter å forstå sannheten må gå hånd i hånd, som Kirkens
15 IV,20 |         Dine synder er deg tilgitt» gå, og synd ikke mer». Også
16 IV,22 |           på de veier som Kirken må gå. Når vi er oss bevisst at