Chapter,  Paragraph

 1  I,1  |       generøsitet: «O, lykkelige synd, - som vant oss så stor
 2 II,8  |        besudlet siden den første synd. Den menneskelige natur
 3 II,9  |          Han som ikke kjente til synd, ham har Gud gjort til synd
 4 II,9  |      synd, ham har Gud gjort til synd for vår skyld.» Når han
 5 II,9  |           Når han har «gjort til synd» ham som ikke kjente til
 6 II,9  |          ham som ikke kjente til synd, så var det for å åpenbare
 7 II,9  | kjærlighet som er større enn all synd, svakhet og«skapningens
 8 II,10 |          og endog sin svakhet og synd, med sitt liv og sin død.
 9 III,14|        stadige tilbøyelighet til synd og samtidig sin stadige
10 III,14|        på noen. I sin svakhet og synd gjør det ofte det det ikke
11 IV,20 |    synder er deg tilgitt» gå, og synd ikke mer». Også for Kristus