Chapter,  Paragraph

  1  I,1  |                     betrodd meg den tjeneste for hele verden som er forbundet
  2  I,1  |                     eller hva det vil bringe for hvert enkelt folk, nasjon,
  3  I,1  |                     blir gjort anstrengelser for å kunne forutse en del hendelser.
  4  I,1  |                    forutse en del hendelser. For Kirken, Guds folk som lever
  5  I,1  |                    grenser, vil det bli året for et stort jubileum. Bortsett
  6  I,1  |                   sin enbårne sønn til pris, for å frelse fra undergang alle
  7  I,1  |                      denne dimensjon en gang for alle, på en måte som er
  8  I,1  |                    på en måte som er særegen for ham alene, i samsvar med
  9  I,2  |                     å gjøre kjent dette svar for alle uten unntagelse. Jeg
 10  I,2  |                 straks som et klart nådetegn for det nye pontifikat. Et slikt
 11  I,2  |                   apostler: «Det er til gavn for dere at jeg går bort. For
 12  I,2  |                    for dere at jeg går bort. For går jeg ikke bort, da kommer
 13  I,2  |                     Og dere skal også vitne, for dere har vært med meg fra
 14  I,3  |                      pontifikat. Som rormann for Kirken, Peters skip, visste
 15  I,3  |                   større modenhet og fasthet for hele Guds folk og til klarere
 16  I,4  |                 åpenhet overfor hele verden, for at alle skal kunne finne «
 17  I,4  |                    Ecclesiam Suam», hvor han for øvrig skjelner nøye mellom
 18  I,4  |                    som inneholder programmet for Paul VI's pontifikat, holder
 19  I,4  |                   har fått større forståelse for Kristi Kirke, og ser hvor
 20  I,4  |                    ser hvor nødvendig den er for menneskeheten med sin misjon
 21  I,4  |               forskjellige årsaker til grunn for den voksende kritikk, og
 22  I,4  |                  kjærlighet og takknemlighet for den nåde vi har fått del
 23  I,4  |                       men er snarere uttrykk for et ønske om å bringe andres
 24  I,4  |                     er ganske visst ikke fri for indre vanskeligheter og
 25  I,4  |                     dette er den mer skikket for sin misjon, å formidle frelse
 26  I,5  |                  ønske om et permanent organ for kollegialitet, som ble etablert
 27  I,5  |                     fikk også stor betydning for pontifikantene til Johannes
 28  I,5  |                     med glede som et program for fornyelse både apostolisk
 29  I,5  |                  taler om nye uttrykksformer for biskopelig kollegialitet,
 30  I,5  |                   Slike strukturer og former for kollegialt samarbeid mellom
 31  I,5  |                    Kirken gjennom århundrer, for eksempel kirkeprovinser
 32  I,5  |                    ledelse av en erkebiskop, for ikke å nevne de enkelte
 33  I,5  |                    styrket de organisasjoner for legmannsapostolat som allerede
 34  I,5  |                    bevissthet om sitt ansvar for Kirken har dessuten med
 35  I,5  |                    prester og representanter for ordenssamfunn i bispedømmeråd
 36  I,5  |                   til Gud. Det gir meg grunn for å oppmuntre varmt alle mine
 37  I,5  |                    mine brødre og søstre, og for å minnes med inderlig takknemlighet
 38  I,6  |                benyttet seg av Sekretariatet for Kristen Enhet og dets arbeid,
 39  I,6  |                   konsekvens. Representanter for andre kristne kirker og
 40  I,6  |                     dem hjertelig takknemlig for. Det er også sikkert at
 41  I,6  |               ydmykhet og mot, og søke veier for å komme hverandre nærmere
 42  I,6  |                      nærmere og oppnå enhet. For i den situasjon hvor kristenheten
 43  I,6  |                    eneste mulighet vi kan se for å kunne oppfylle Kirkens
 44  I,6  |                    slike forsøk er til skade for evangeliets sak, at de fører
 45  I,6  |                      kanskje bra at talsmenn for slike meninger gir uttrykk
 46  I,6  |                   slike meninger gir uttrykk for sin frykt. Men også i denne
 47  I,6  |                  nåde, slik den ble åpenbart for oss for kort tid siden under
 48  I,6  |                     den ble åpenbart for oss for kort tid siden under konsilet
 49  I,6  |                      brukes i vår virksomhet for å komme nærmere dem som
 50  I,6  |                endringer. Med representanter for andre religioner har man
 51  I,6  |               moralprinsippene og åpne veien for etisk ettergivenhet. Også
 52 II,7  |                  fortsette? Hva bør vi gjøre for at Kirkens nye advent i
 53 II,7  |                    lam» Det betyr: Vær hyrde for fårene i min kve. Og Kristus
 54 II,7  |                  retning, den eneste retning for vår tanke, vår vilje og
 55 II,7  |                   vil vende blikket mot ham, for det er ikke frelse i noen
 56 II,7  |                    oppstigning til himmelen, for at Talsmannen skulle komme
 57 II,7  |                  dette som danner grunnlaget for Kirkens daglige liv. Etter
 58 II,7  |                   det, og søker stadig veier for å bringe sin Herres mysterium
 59 II,7  |                     er blitt grunnprinsippet for dens liv og misjon.~
 60 II,8  |                      verden ble skapt av Gud for menneskene men da synden
 61 II,8  |             ustanselig bryter ut; muligheten for selvødeleggelse ved bruk
 62 II,8  |                     våpen; mangel på respekt for det ufødte liv. Den nye
 63 II,8  |                   inkarnerte Ords mysterium. For Adam, det første menneske,
 64 II,8  |                       ikke opptok den i seg. For han, Guds sønn, forenet
 65 II,9  |                       igjen og igjen frembød for mennesket». Verdens frelse,
 66 II,9  |                    besegler frelsesmysteriet for evig. Skapelsens Gud har
 67 II,9  |                kjærlighet viker ikke tilbake for noe som hans rettferdighet
 68 II,9  |                   ham har Gud gjort til synd for vår skyld.» Når han har «
 69 II,9  |                  kjente til synd, så var det for å åpenbare den kjærlighet
 70 II,10 |               fribåren, om man eller kvinne, for dere er alle ett, i Kristus.
 71 II,10 |                    frelsens hele virkelighet for å finne seg selv. Om denne
 72 II,10 |                   Gud «gav sin enbårne sønn» for at det ikke skulle gå fortapt,
 73 II,10 |                 Denne undring er bestemmende for Kirkens misjon i verden
 74 II,10 |                     grunn av synden. Det var for at dette skulle skje at
 75 II,11 |                Kristusmysteriet som grunnlag for Kirkens misjon og for kristendommen.~
 76 II,11 |               grunnlag for Kirkens misjon og for kristendommen.~11. Det 2.
 77 II,11 |                    ukjent, men som er typisk for vår tid, nemlig ateisme
 78 II,11 |                      er fullt av dyp aktelse for de åndelige verdier og den
 79 II,11 |                    bare finnes et eneste mål for menneskeåndens dypeste higen,
 80 II,11 |                   åndelige arv som er felles for kristne og jøder. Man gav
 81 II,11 |                  jøder. Man gav også uttrykk for respekt for Islams troende.
 82 II,11 |                     også uttrykk for respekt for Islams troende. Også til
 83 II,11 |                    tidenes opphav av» i Gud, for å bli åpenbart i tidens
 84 II,11 |                  mennesket Jesus Kristus, og for å bli åpenbart fortløpende
 85 II,11 |                    Gud åpenbart seg fullt ut for menneskeslekten og er kommet
 86 II,11 |             mennesket vunnet full forståelse for sin egen verdighet, den
 87 II,11 |                Effektivt arbeid er nødvendig for å bli kjent med hverandre
 88 II,11 |                   bli kjent med hverandre og for å fjerne hindringer som
 89 II,11 |                   med utrettelig utholdenhet for den verdighet som hvert
 90 II,11 |                      vår moderne verden, men for oss blir den bare klarere
 91 II,11 |                  nødvendig enn noen gang før for dagens menneskehet. Om denne
 92 II,11 |                      noensinne, og til tross for motstanden er den imøtesett
 93 II,11 |                 misjon å gjøre Kristus kjent for verden og hjelpe hver enkelt
 94 II,11 |                rikdom» siden denne rikdom er for alle og er alles eiendom.~
 95 II,12 |                    nevne apostelen Paulus og for eksempel hans Areopagustale
 96 II,12 |                    en følelse av dyp aktelse for «det som bor i mennesket»,
 97 II,12 |                      sterk følelse av ansvar for den åpenbarte sannhet selv.
 98 II,12 |                    som dens vokter og lærer. For å kunne vokte og lære den
 99 II,12 |                    bevarte de en dyp respekt for mennesket, for dets tanke,
100 II,12 |                   dyp respekt for mennesket, for dets tanke, vilje, samvittighet
101 II,12 |                      synes å ha særlig behov for en slik holdning. Menneskets
102 II,12 |                enkeltpersoner anser og utgir for frihet. Derfor blir Kirken
103 II,12 |                    er betingelse og grunnlag for menneskets sanne verdighet.~
104 II,12 |                     sannheten som betingelse for virkelig frihet, og en advarsel
105 II,12 |                  sann frihet og har lagt det for dagen endog i situasjoner
106 II,12 |                  Kristus selv stod som fange for domstolen til Pilatus og
107 II,12 |                    av dem som er blitt stilt for retten for sannhetens skyld?
108 II,12 |                    er blitt stilt for retten for sannhetens skyld? Holder
109 II,12 |               trofaste talsmann og forsvarer for dem som lever «i ånd og
110 II,12 |                 uopphørlig er deres talsmann for Faderen, er han det også
111 II,12 |                  også i historien. Til tross for alle sine svakheter, som
112 II,12 |                    Faderen i ånd og sannhet. For slike tilbedere er det Faderen
113 III,13|                   eneste vei som er grunnlag for alle de andre veier. Det
114 III,13|                      den vil gjøre det mulig for hver enkelt person å finne
115 III,13|                     på en ny måte, til tross for at han tilsynelatende ofte
116 III,13|                  Jesus Kristus er hovedveien for Kirken. Han selv er vår
117 III,13|                  uttrykt Kirkens dype omsorg for at livet i verden på alle
118 III,13|                   menneskets høye verdighet» for derved å bli gjort «mer
119 III,13|                    han som er den gode hyrde for alle. I denne omsorgs navn,
120 III,13|                      opptatt av den enkelte, for hver enkelt har del i frelsesmysteriet,
121 III,13|                      har Kristus forenet seg for alltid gjennom dette mysterium.
122 III,13|                     spesiell måte. Gjenstand for dens omsorg er det enkelte
123 III,13|                    jorden som Gud har villet for dens egen skyld». Mennesket
124 III,14|                                              For Kirken fører alle veier
125 III,14|                      mennesket til seg selv, for dets «skjebne», det vil
126 III,14|                    Det er tale om hver især, for hver enkelt er et enestående
127 III,14|                    sine mange timelige behov for legeme og eksistens skriver
128 III,14|                      første og viktigste vei for Kirken, den vei som er trukket
129 III,14|                     dette menneske det hadde for øyet: Mennesket i sitt virkelige
130 III,14|                    viss forstand er grunnlag for alle de veier den må gå.
131 III,14|                     alle de veier den må gå. For mennesket, alle mennesker
132 III,14|                   Kristus, død og oppstanden for alle, skjenker mennesket» -
133 III,14|                      dette menneske er veien for Kirken, veien for dens daglige
134 III,14|                      veien for Kirken, veien for dens daglige liv og virksomhet,
135 III,14|                   daglige liv og virksomhet, for dens misjon og arbeid, må
136 III,14|                   til å hindre bestrebelsene for «å gjøre menneskelivet mer
137 III,14|                      mer og mer menneskelig» for å bringe det stadig mer
138 III,14|                  forstå alt som står i veien for en slik prosess.~
139 III,15|                   mennesket av i dag er redd for~15. Med klarsyn og myndighet
140 III,15|                frembringer kan bli gjenstand for «fremmedgjøring» i den betydning
141 III,15|               tiltaksevne. Mennesket er redd for at dette kan bli et middel
142 III,15|                      den vendt mot det selv? For derved fremkaller den, forståelig
143 III,15|              Utnyttelse av jorden, ikke bare for industrielle, men også for
144 III,15|                   for industrielle, men også for militære formål, og ukontrollert
145 III,15|               teknologi som sprenger rammene for det som i virkeligheten
146 III,15|                    virkeligheten er til gavn for mennesket, medfører ofte
147 III,15|                      de ting den frembringer for omgående bruk og forbruk.
148 III,15|                herredømme, medfører et behov for en tilsvarende moralsk og
149 III,15|                  moralsk og etisk utvikling. For tiden synes dessverre den
150 III,15|                      uttrykk og ble åpenbart for oss på de første sider av
151 III,15|                      mer ansvarlig, mer åpen for andre, særlig de mest trengende
152 III,15|                      rive med av begeistring for våre erobringer. Med absolutt
153 III,15|                 hittil og de som er planlagt for fremtiden, er de fullt ut
154 III,15|                 nestekjærlighet, mer respekt for andres rettigheter, for
155 III,15|                      for andres rettigheter, for hvert menneske, hver nasjon,
156 III,15|                      og produksjonsteknologi for å kunne herske over andre
157 III,15|                     opp under en eller annen for imperialisme?~Dette er de
158 III,15|                   med menneskenes dype behov for omsorg for hverandre, for
159 III,15|            menneskenes dype behov for omsorg for hverandre, for hverandres
160 III,15|                    for omsorg for hverandre, for hverandres menneskelighet,
161 III,15|                   hverandres menneskelighet, for jordens folk i fremtiden.
162 III,15|                opplever, ser Kirken omsorgen for mennesket, for dets menneskelighet,
163 III,15|                      omsorgen for mennesket, for dets menneskelighet, som
164 III,15|                  betrakter den også omsorgen for menneskets fremtid på jorden
165 III,15|                  fremtid på jorden og dermed for den kurs som blir valgt
166 III,15|                      den kurs som blir valgt for hele utviklingen og fremskrittet.
167 III,15|                     Kirken finner grunnlaget for sin omsorg i Jesus Kristus
168 III,15|                    som den leser tidens tegn for å forstå menneskets situasjon
169 III,16|                   røntgenundersøkt med dette for øyet. Det er spørsmål om
170 III,16|                  fremskritt, står det i fare for å slippe de viktigste tøylene
171 III,16|                 verden og selv bli gjenstand for manipulasjon, selv om manipulasjonen
172 III,16|                     tingenes slave, en slave for økonomiske systemer, en
173 III,16|                økonomiske systemer, en slave for produksjonen, en slave for
174 III,16|                   for produksjonen, en slave for hva det selv produserer.
175 III,16|               foregangsmenn. Vår tids omsorg for mennesket har visselig dette
176 III,16|                    gjelder selve drivkraften for alt liv og all sivilisasjon.
177 III,16|                      også om forutsetningene for oppleggene i vårt kulturelle,
178 III,16|                   varer som synes nødvendige for mennesker og hele samfunn
179 III,16|                  virkemåte på ulike områder, for eksempel i næringslivet,
180 III,16|             instinkter eksisterer og virker. For at en virkelig human økonomi
181 III,16|              mennesket, de som er avgjørende for sann kultur. Fra disse krefter
182 III,16|                     utgangspunkt og grunnlag for en slik kjempemessig oppgave
183 III,16|                stadig gjelder det mennesket.~For oss kristne blir ansvaret
184 III,16|                      bør tjene som rettesnor for menneskets handlinger, som
185 III,16|             menneskets handlinger, som regel for samvittighetsransakning
186 III,16|                      samvittighetsransakning for alle og enhver: «For jeg
187 III,16| samvittighetsransakning for alle og enhver: «For jeg var sulten og dere gav
188 III,16|       ødeleggelsesmidler i overflod i steden for brød og kulturell hjelp.
189 III,16|                kriger som ikke er nødvendige for å forsvare rettferdige rettigheter
190 III,16|     kjempeinvesteringer som går til rustning for krig og ødeleggelse, var
191 III,17|                   med ulykker og katastrofer for mennesket, med store ødeleggelser
192 III,17|               historiske normer er gjenstand for forandring. Men selv uten
193 III,17|                   minnes, med aktelse og håp for fremtiden, den store innsats
194 III,17|                 fremtiden, den store innsats for å gi liv til De forente
195 III,17|                  Dette burde være en garanti for at menneskerettighetene
196 III,17|                     grunnprinsipp i arbeidet for menneskets velferd over
197 III,17|                    verden.~Det er overflødig for Kirken å fastslå hvor nær
198 III,17|                    Det angår forutsetningene for nasjonal og internasjonal
199 III,17|                   sist beror fred på respekt for menneskets ukrenkelige rettigheter, «
200 III,17|         menneskerettighetene krenket. Vi ser for oss konsentrasjonsleire,
201 III,17|              ukrenkelige menneskerettigheter for øyet.~Menneskerettserklæringen,
202 III,17|                  ville også legge grunnlaget for en stadig revisjon av programmer,
203 III,17|                      er en avgjørende faktor for også samfunnets velferd,
204 III,17|                      den viktigste målestokk for alle programmer, systemer
205 III,17|              utvikles da forskjellige former for dominans, diktatur, nykolonialisme
206 III,17|                 andre nasjoners rettigheter. For mennesket er knyttet til
207 III,17|                    de totalitære regjeringer for et høyere gode, nemlig det
208 III,17|              imidlertid vise at det bare var for et bestemt parti det var
209 III,17|               sannelig en velbegrunnet frykt for at vi fremdeles er langt
210 III,17|                    tilstand er en tung byrde for de samfunn det gjelder.
211 III,17|                  samfunnsmedlemmer, i steden for at makten blir utøvd ved
212 III,17|               oppstått et behov hos borgerne for rettmessig deltagelse i
213 III,17|                   når det gjelder fremskritt for mennesket selv og den allmene
214 III,17|                   lære oppdradd gode borgere for den enkelte stat. Videre
215 III,17|               maktens første plikt er omsorg for alt som tjener til samfunnets
216 III,17|                   bare når den viser respekt for de allmene og ukrenkelige
217 III,17|                    er det mål som kan brukes for å kontrollere om politiske
218 III,17|           Innskrenkning av religionsfriheten for enkeltmennesker og samfunn
219 III,17|                     alle dem som blir utsatt for diskriminering eller lider
220 III,17|                      eller lider forfølgelse for Guds navns skyld. Ut fra
221 III,17|                    til dem som er ansvarlige for organiseringen av samfunnslivet
222 III,17|                 privilegier, bare om respekt for en elementær rett. At retten
223 IV,18 |                               Kirkens omsorg for menneskets kall i Kristus~
224 IV,18 |                      skapt på nytt i Kristus for å få del i nådens og sannhetens
225 IV,18 |               skjebne» som Gud har forberedt for det fra evighet. Denne «
226 IV,18 |                    sin oppfyllelse til tross for alt det gåtefulle, alle
227 IV,18 |                  svingninger og omskiftelser for den menneskelige skjebne
228 IV,18 |                   nevner den: «Du skapte oss for deg selv, Herre, og vårt
229 IV,18 |                sannhet, det umettelige behov for det gode, hunger etter frihet,
230 IV,18 |                 kaller vi Gud «Abba, Fader». For Kirken er denne skatt en
231 IV,18 |              åpenbart på pinsedagen og varer for alltid. Slik blir da Åndens
232 IV,18 |                    bønn? Ja, fordi «behovet» for ånd kommer til uttrykk også
233 IV,18 |                     styrke som er uunnværlig for dens misjon. For hvis mennesket
234 IV,18 |                  uunnværlig for dens misjon. For hvis mennesket som før sagt
235 IV,18 |              mennesket som før sagt er veien for Kirken i dens daglige liv,
236 IV,18 |                    må Kirken alltid ha klart for seg at mennesket i Kristus
237 IV,18 |                     Kirken seg bedre skikket for den tjeneste for mennesket
238 IV,18 |                     skikket for den tjeneste for mennesket som Kristus Herren
239 IV,18 |                Menneskesønnen er ikke kommet for å la seg tjene, men for
240 IV,18 |                      for å la seg tjene, men for selv å tjene.» Kirken utfører
241 IV,18 |                Vatikankonsil, til stort gavn for Kirkens liv. For når vi
242 IV,18 |                  stort gavn for Kirkens liv. For når vi blir klar over at
243 IV,18 |                    hva som må være gjenstand for tjeneste fra hele Kirken
244 IV,19 |                               Kirkens ansvar for sannheten~19. I lyset av
245 IV,19 |                fremtrer Kirken som ansvarlig for Guds sannhet. Dypt beveget
246 IV,19 |                 erklæring merker vi ansvaret for den åpenbarte sannhet, som
247 IV,19 |                    med fornuften». Av omsorg for Guds Sannhet gav Kristus
248 IV,19 |                    med ham. Å være ansvarlig for denne sannhet betyr også
249 IV,19 |                 forstå den mest mulig eksakt for å bringe den nærmere oss
250 IV,19 |                      det i sin livshistorie. For dem strålte det sanne lys,
251 IV,19 |                bringer Guds virkelighet nær. For de nærmet seg denne sannhet
252 IV,19 |                     trenger en slik teologi. For Kirken, Guds folk, har teologien
253 IV,19 |                   hatt det. Den er nødvendig for at de på fruktbar måte,
254 IV,19 |                    Når teologene som tjenere for Guds sannhet vier sine studier
255 IV,19 |                   troen med lærdom og visdom for at tro og viten skal kunne
256 IV,19 |                      troslæren bli gjenstand for grundig forskning. Storheten
257 IV,19 |                      som Kirken er ansvarlig for.~Delaktigheten i Kristi
258 IV,19 |                  eukaristien og viser veiene for det sakramentale liv. Bispesynoden
259 IV,19 |                     permanent og viktig form for kirkelig virksomhet, hvor
260 IV,19 |              religiøse ordener som ofrer seg for kateketisk virksomhet av
261 IV,19 |               legfolk som her finner uttrykk for sin tro og sitt apostoliske
262 IV,19 |                 tilstrebe at de ulike former for katekese på forskjellige
263 IV,19 |                      alle, må Kirkens ansvar for Guds sannhet deles av alle,
264 IV,19 |                   disipliner, representanter for naturvitenskap og humanistisk
265 IV,19 |             profetiske misjon og i tjenesten for Guds sannhet. De kan blant
266 IV,19 |                     et hovedkrav, avgjørende for menneskets kall innenfor
267 IV,20 |                troskap mot ordet og tjeneste for sannheten har den del i
268 IV,20 |                    vi «begravet» med Kristus for at vi også skal bli delaktige
269 IV,20 |                     seg selv som han frembød for Faderen på korsets alter.
270 IV,20 |                    offeret, og til gjengjeld for dette totale offer fra sønnens
271 IV,20 |                    trer frem som vår hjelper for Faderen. Men alltid blir
272 IV,20 |                     vår verdighet i Kristus. For ved å bli «Guds barn» ved
273 IV,20 |                      Faderen, virket én gang for alle av ham som både er
274 IV,20 |                    er en viktig sannhet både for lære og liv at eukaristien
275 IV,20 |                    hans død på korset prisen for vår frelse. I eukaristien
276 IV,20 |                 anstrengelser har vært gjort for å trenge inn i læren om
277 IV,20 |                     er kommet til terskelen. For vi kan ikke gripe og omsette
278 IV,20 |                   det uutsigelige sakrament. For Kirken som Guds folk er
279 IV,20 |                  rutine, og endog muligheten for forhånelse. Alle som tilhører
280 IV,20 |                     årvåkne og kjenne ansvar for at dette kjærlighetens sakrament
281 IV,20 |           kjærlighetens sakrament er sentrum for Guds folks liv. Gjennom
282 IV,20 |                 Kristus få igjen «kjærlighet for kjærlighet» og i sannhet
283 IV,20 |                      i den kirkelige praksis for å fremheve fellesskapsaspektet
284 IV,20 |                      og synd ikke mer». Også for Kristus er det en klar rett
285 IV,20 |                    etter Guds rettferdighet, for de skal få stillet sin sult.»
286 IV,20 |                     man føle et sterkt behov for bot, både i dens sakramentale
287 IV,20 |                     i praksis, er en oppgave for Kirken. Det er et emne vi
288 IV,20 |                      ånd og med respekt både for ulike tradisjoner og for
289 IV,20 |                     for ulike tradisjoner og for menneskenes forskjellige
290 IV,21 |                  eksempel, han som kom «ikke for å la seg tjene, men for
291 IV,21 |                      for å la seg tjene, men for selv å tjene». I lys av
292 IV,21 |                    med ordene: «være konge». For å kunne tjene andre på en
293 IV,21 |                    Vatikankonsil holder frem for oss et fullstendig bilde
294 IV,21 |               kategorier er utilstrekkelige. For hele samfunnet av Guds folk
295 IV,21 |                    samfunnet av Guds folk og for hvert enkelt medlem er det
296 IV,21 |                      i et egenartet samfunn. For hver enkelt og for alle
297 IV,21 |                  samfunn. For hver enkelt og for alle er et særlig «kall»
298 IV,21 |                 fremst ha Kristi oppfordring for øyet: «Følg meg». På en
299 IV,21 |                       Man må forstå ansvaret for den helt særegne nåde som
300 IV,21 |                 Dette prinsipp er grunnloven for all kristen praksis, apostolisk
301 IV,21 |                     også bli gjort gjeldende for hele menneskeslekten og
302 IV,21 |                      hele menneskeslekten og for ethvert menneske. Også paven
303 IV,21 |                utfører de enkleste oppgaver. For det er nettopp dette som
304 IV,21 |                      dette som er prinsippet for den «kongelige tjeneste».
305 IV,21 |             forpliktet oss til ved Guds nåde for å svare på vårt kall.~Troskap
306 IV,21 |                   innebærer et felles ansvar for Kirken som det 2. Vatikankonsil
307 IV,21 |                     utgjør en personlig form for deltagelse i Kirkens frelsesbringende
308 IV,21 |                tjeneste», har stor betydning for de mange oppgaver, særlig
309 IV,21 |                     derfor gjøre alt han kan for ved Guds nåde å være takknemlig
310 IV,21 |                  Guds nåde å være takknemlig for denne gave og trofast mot
311 IV,21 |                     bånd han har tatt på seg for alltid. Han må vise troskap
312 IV,21 |                     samme måte som ektefolk, for de må bestrebe seg av all
313 IV,21 |                      består av oss alle, er «for mennesker» i den forstand
314 IV,21 |                     nåden som han har vunnet for oss. Det vil si, vi kan
315 IV,21 |                   råd. Her finner vi idealet for det religiøse liv, praktisert
316 IV,21 |                      og ser dette som et mål for individ og samfunn. I virkeligheten
317 IV,21 |         inspirasjonen, kallet og drivkraften for sin misjon og tjeneste for
318 IV,21 |                   for sin misjon og tjeneste for hele menneskeheten. Sannheten
319 IV,21 |                     Kirken er en sann tjener for menneskeheten når den vokter
320 IV,21 |                      alltid vil være «veien» for Kirkens daglige liv.~
321 IV,22 |                    egen fylde av liv er også for oss mennesker. Følgelig
322 IV,22 |                utgytt i deres hjerter. Målet for all tjeneste i Kirken, det
323 IV,22 |                  erklærte Paul VI Kristi mor for «Kirkens mor» en tittel
324 IV,22 |                     er blitt kjent viden om. For hans uverdige etterfølger
325 IV,22 |                  måte som er lett forståelig for enhver sjel og ethvert hjerte
326 IV,22 |                 hennes sønn utvidet grensene for hennes moderskap. Da han
327 IV,22 |                     føler vi et særlig behov for å vende oss til Kristus,
328 IV,22 |                      slik som Maria kan det. For ingen er blitt ført inn
329 IV,22 |                 enestående plass i Guds plan for menneskenes frelse. Hennes
330 IV,22 |                    på en stadig dypere måte. For her gjenfinner Kirken veien
331 IV,22 |                      gjenfinner Kirken veien for sitt daglige liv, som er
332 IV,22 |                      sønnen som Faderen gav «for å frelse fra undergang alle
333 IV,22 |                 lettere å forstå og få del i for hver enkelt. Derfor må Maria
334 IV,22 |                    nærvær får Kirken visshet for at den virkelig lever sin
335 IV,22 |                      kan gjerne si erfaring, for at den er nær menneskene.
336 IV,22 |                      enkelt person, en Kirke for hver enkelt, en Kirke for
337 IV,22 |                    for hver enkelt, en Kirke for Guds folk.~I sin første
338 IV,22 |                  alle desto sterkere behovet for en nær forbindelse med Kristus.
339 IV,22 |                    bli anledning og grunnlag for stadig sterkere og mer moden