| Table of Contents | Words: Alphabetical - Frequency - Inverse - Length - Statistics | Help | IntraText Library | ||
| Alphabetical [« »] august 1 augustin 2 autentisk 1 av 313 avgjørelser 2 avgjørende 5 aviser 1 | Frequency [« »] 372 den 345 til 339 for 313 av 249 å 249 en 239 med | Ioannes Paulus PP. II Redemptor Hominis IntraText - Concordances av |
Chapter, Paragraph
1 I,1 | Mot slutten av det annet årtusen~1. Menneskenes 2 I,1 | uttrykker ved begynnelsen av sitt evangelium: «Ordet 3 I,1 | evangelium: «Ordet ble menneske av kjøtt og blod, og oppslo 4 I,1 | ble menneske og ble født av jomfru Maria. Denne frelseshandling 5 I,1 | i historien. Han ble en av tusener av millioner mennesker, 6 I,1 | historien. Han ble en av tusener av millioner mennesker, men 7 I,1 | tiltenkt menneskene fra først av. Han har skjenket oss denne 8 I,2 | tok imot valget som biskop av Roma og apostelen Peters 9 I,2 | bekrefter jeg ved mitt valg av disse to navn. Ved å følge 10 I,2 | den ene etter den andre av de forskjellige tidsepoker 11 I,2 | Paul I. Jeg vil la meg lede av grenseløs tillit til den 12 I,2 | sendte til sin Kirke, og av ubetinget lydighet mot hans 13 I,2 | med meg fra begynnelsen av.» Men når han kommer, sannhetens 14 I,3 | Vatikankonsil, sammenkalt og åpnet av Johannes XXIII og senere 15 I,3 | avsluttet med et godt resultat av Paul VI som trofast har 16 I,3 | pontifikat. Opplyst og styrket av den hellige Ånd lodder Kirken 17 I,3 | Denne Kirkens forståelse av seg selv er og må være den 18 I,3 | overmåte dyp forståelse av Kirken. Gjennom de mange 19 I,4 | VI's første encyklika~4. Av den grunn må Kirkens forståelse 20 I,4 | grunn må Kirkens forståelse av seg selv forenes med en 21 I,4 | den sannhet som er meddelt av Kristus hel og uforfalsket. 22 I,4 | derfor ut til at en stor del av den menneskelige familie 23 I,4 | kjærlighet til Kirken. En av dens hensikter var uten 24 I,4 | eksempel, han som var «ydmyk av sinn» videre at den skal 25 I,4 | respekterte hver tøddel av sannhet i forskjellige menneskelige 26 I,4 | eget mysterium. På grunn av alt dette er den mer skikket 27 I,5 | om kollegialitet, omtalt av det annet Vatikankonsil. 28 I,5 | enhet med og under ledelse av Peters etterfølger. Konsilet 29 I,5 | ved Paul VI's opprettelse av bispesynoden. Det nye organ 30 I,5 | rette vei til fornyelse av Kirken over hele verden. 31 I,5 | viet katekesen. Resultatet av dette arbeid er ennå ikke 32 I,5 | ferdigbehandlet og offentliggjort av den apostoliske Stol.~Når 33 I,5 | også nevne opprettelsen av nasjonale bispekonferanser 34 I,5 | og kollegiale strukturer av internasjonal eller kontinental 35 I,5 | konsekvent ble satt ut i livet av Paul VI, at strukturer av 36 I,5 | av Paul VI, at strukturer av denne art skulle være i 37 I,5 | biskoper er blitt prøvet av Kirken gjennom århundrer, 38 I,5 | kirkeprovinser under ledelse av en erkebiskop, for ikke 39 I,5 | prester, noe som bekreftes av de mange presteråd som er 40 I,5 | tankene ved begynnelsen av mitt pontifikat. Det gir 41 I,5 | det arbeid som ble utført av det annet Vatikankonsil 42 I,5 | satte i gang denne nye strøm av liv i Kirken, en strøm som 43 I,6 | initiativer som er sprunget frem av den nye økumeniske orientering? 44 I,6 | Det er en enkel konsekvens av Jesu Kristi vilje, han som 45 I,6 | Pave Paul VI benyttet seg av Sekretariatet for Kristen 46 I,6 | til dialog og utforskning av sannheten i full evangelisk 47 I,6 | eller forringer de skatter av guddommelig sannhet som 48 I,6 | bønn, felles utforskning av åndelige skatter, som vi 49 I,6 | religioner. Hender det ikke av og til at den faste tro 50 I,6 | faste tro hos medlemmer av ikke-kristne religionssamfunn 51 I,6 | ikke-kristnes tro er en virkning av sannhetens Ånd, som kan 52 II,7 | nye advent i sluttfasen av det annet årtusen skal kunne 53 II,7 | gjennom Kirkens forståelse av seg selv, som ble betraktelig 54 II,7 | ble betraktelig utviklet av konsilet. Gjennom alle grader 55 II,7 | konsilet. Gjennom alle grader av denne selvforståelse, gjennom 56 II,7 | ord blir lyttet til også av ikke-kristne. Og Kristi 57 II,7 | Peter: «Du er Kristus, sønn av den levende Gud» Han som 58 II,7 | levende Gud» Han som er sønn av den levende Gud, taler til 59 II,8 | Denne verden ble skapt av Gud for menneskene men da 60 II,8 | overveldende og uttrykksfulle ord av hedningenes apostel om skapningen 61 II,8 | Trusselen om forurensing av natur og miljø i områder 62 II,8 | selvødeleggelse ved bruk av atom-, hydrogen- eller neutronbomber 63 II,8 | sin dyptpløyende analyse av «verden av i dag» kom det 64 II,8 | dyptpløyende analyse av «verden av i dag» kom det 2. Vatikankonsil 65 II,8 | med en menneskevilje. Født av jomfru Maria ble han, menneskenes 66 II,8 | menneskenes Frelser, virkelig en av oss, lik oss i alle ting 67 II,9 | rot et menneskehjerte fylt av rettferdighet. Den fullkomne 68 II,9 | som er bestemt fra evighet av til å bli dannet i Guds 69 II,9 | Kristus, et menneske, sønn av jomfru Maria og regnet som 70 II,9 | Maria og regnet som sønn av Josef fra Nasaret, forlot 71 II,9 | herlighet. Denne åpenbaring av Guds kjærlighet blir også 72 II,10 | kanskje særlig i verden av i dag. Denne undring, som 73 II,10 | grad var gått tapt på grunn av synden. Det var for at dette 74 II,11 | utdype og fremme forståelsen av Kirken, den fulle og altomfattende 75 II,11 | ikke-kristne religioner er fullt av dyp aktelse for de åndelige 76 II,11 | rette like mange gjenskinn av den ene sannhet, «spirer 77 II,11 | viet særlig oppmerksomhet av konsilet på grunn av den 78 II,11 | oppmerksomhet av konsilet på grunn av den store åndelige arv som 79 II,11 | begynnelse som ble gjort av det 2. Vatikankonsil har 80 II,11 | mer fullstendig forståelse av Kristusmysteriet, «det mysterium 81 II,11 | skjult fra tidenes opphav av» i Gud, for å bli åpenbart 82 II,11 | den bare klarere i lyset av den realitet som er Jesus 83 II,11 | som vi har sett så mange av i Kirkens historie og fremdeles 84 II,12 | etter sitt vesen er bestemt av Kristus selv, må alle kristne 85 II,12 | nærme oss den storslåtte arv av åndelige verdier som finnes 86 II,12 | ideologier, alle mennesker av god vilje. Vi møter dem 87 II,12 | begynner alltid med en følelse av dyp aktelse for «det som 88 II,12 | kommet frem til i dypet av sitt sinn vedrørende de 89 II,12 | alt som er blitt bevirket av Ånden, som «blåser dit den 90 II,12 | både første og annen del av dokumentet, blir derfor 91 II,12 | derfor tillagt stor betydning av Kirken. Vi vet med oss selv 92 II,12 | sannhet som er oss åpenbart av Gud, pålegger oss en forpliktelse. 93 II,12 | har vi en sterk følelse av ansvar for den åpenbarte 94 II,12 | åpenbarte sannhet selv. Av Kristus er Kirken satt som 95 II,12 | hellige Ånd. Ved utførelsen av dette oppdrag ser vi hen 96 II,12 | den sannhet som ikke er av mennesker, men av Gud (« 97 II,12 | ikke er av mennesker, men av Gud («Min lære stammer ikke 98 II,12 | menneskets verdighet selv en del av forkynnelsens innhold, uttrykt 99 II,12 | sterkere grad en vokter av denne frihet, som er betingelse 100 II,12 | reduserer og så å si kutter av denne frihet ved roten, 101 II,12 | til Pilatus og ble forhørt av ham etter anklage fra medlemmene 102 II,12 | etter anklage fra medlemmene av Sanhedrin, svarte han da 103 II,12 | har stått frem ved siden av dem som er blitt stilt for 104 II,12 | svakheter, som er en del av dens menneskelige historie, 105 III,13| Kristi mysterium ved hjelp av menneskeslektens erfaring 106 III,13| med kraft fra den fylde av sannhet og kjærlighet som 107 III,13| Kristus og i betraktning av det mysterium som dens eget 108 III,13| stå ufølsom overfor noe av det som tjener menneskets 109 III,13| storhet. Vi er ikke opptatt av det «abstrakte» menneske, 110 III,13| menneske: Vi er opptatt av den enkelte, for hver enkelt 111 III,13| unnfanget i sin mors liv og født av sin mor, og blir i kraft 112 III,13| sin mor, og blir i kraft av frelsesmysteriet betrodd 113 III,13| Mennesket som «villet» av Gud, som «utvalgt» av ham 114 III,13| villet» av Gud, som «utvalgt» av ham fra evighet av og kalt 115 III,13| utvalgt» av ham fra evighet av og kalt og bestemt til nåde 116 III,13| Kristus. Ja, hver enkelt av de fire milliarder som bebor 117 III,14| den vei som er trukket opp av Kristus selv, den vei som 118 III,14| menneskets situasjon i verden av i dag, var det dette menneske 119 III,14| misjon og arbeid, må Kirken av i dag stadig på nytt sette 120 III,15| Hva mennesket av i dag er redd for~15. Med 121 III,15| Vatikankonsil tegnet et bilde av menneskets situasjon. Med 122 III,15| bestemte retninger.~Mennesket av i dag synes å være truet 123 III,15| i dag synes å være truet av hva det selv produserer, 124 III,15| selv produserer, det vil si av resultatene av sitt arbeid. 125 III,15| det vil si av resultatene av sitt arbeid. Det gjelder 126 III,15| ved at de indirekte følger av vår virksomhet slår tilbake 127 III,15| mesteparten, men en del av det kan slå radikalt tilbake 128 III,15| i særlig grad er produkt av dets begavelse og tiltaksevne. 129 III,15| mennesket fra begynnelsen av, makten til å legge verden 130 III,15| forståelig nok, en tilstand av uro, bevisst og ubevisst 131 III,15| det faktum at utnyttelse av jorden, av den planet vi 132 III,15| at utnyttelse av jorden, av den planet vi lever på, 133 III,15| planlegging. Utnyttelse av jorden, ikke bare for industrielle, 134 III,15| ikke å se annen betydning av naturen omkring seg enn 135 III,15| sivilisasjon som er preget av teknologiens herredømme, 136 III,15| storhet i dette underverk av fremskritt, tegn som allerede 137 III,15| for oss på de første sider av I. Mosebok hvor menneskets 138 III,15| oppstemthet og la oss rive med av begeistring for våre erobringer. 139 III,15| verden», som er en verden av godt og ondt i etisk forstand? 140 III,15| mer eller mindre direkte av de milliarder som nå lever 141 III,15| folk i fremtiden. Inspirert av sin tro på en virkelighet 142 III,15| viktig og selvfølgelig del av sin misjon. Slik betrakter 143 III,15| menneskets situasjon i verden av i dag.~ 144 III,16| tid som nærmer seg slutten av det annet årtusen av den 145 III,16| slutten av det annet årtusen av den kristne tidsregning, 146 III,16| også en tid med trusler av mange slag mot mennesket. 147 III,16| trussel med alle mennesker av god vilje, den må uavlatelig 148 III,16| første budskap ble bekreftet av Kristus Herren i frelsesmysteriet. 149 III,16| ble gitt det som oppgave av Skaperen selv. Det innebærer 150 III,16| en mangedoblet produksjon av ting som folk kan bruke. 151 III,16| skje gjennom organiseringen av samfunnslivet, gjennom produksjonssystemet 152 III,16| produserer. En sivilisasjon av rent materialistisk karakter 153 III,16| menneskets situasjon i verden av i dag ved å si at man befinner 154 III,16| vi fortrolige med bildet av forbrukerkulturen, som kjennetegnes 155 III,16| kjennetegnes ved en overflod av varer som synes nødvendige 156 III,16| rike og høyt utviklede del av verden. Mens andre steder 157 III,16| har vi samfunn som lider av sult, eller der i det minste 158 III,16| mange mennesker dør hver dag av underernæring og feilernæring. 159 III,16| Hånd i hånd med misbruk av frihet fra den ene gruppes 160 III,16| gruppes side går begrensning av de andres frihet, som har 161 III,16| kjenner så godt, er omtalt av pavene i vårt århundre i 162 III,16| i deres rundskriv, sist av Johannes XXIII og Paul VI 163 III,16| har vist seg at de er ute av stand til å rette på de 164 III,16| spente forhold som er skapt av det selv. Fattigdom og elendighet 165 III,16| drama som ikke kan la noen av oss likegyldig. Den person 166 III,16| gods i overflod, og misbruk av rikdommen blir årsak til 167 III,16| omfattende ny fordeling av rikdommen, og holde den 168 III,16| nødvendige omstrukturering av det økonomiske liv er en 169 III,16| en virkelig forvandling av sinn, vilje og hjerte. Oppgaven 170 III,16| krever besluttsom innsats av enkeltpersoner og folk som 171 III,16| herske, gjerne under påskudd av en ideologi av en eller 172 III,16| under påskudd av en ideologi av en eller annen farve. Det 173 III,16| kontrollert, ledet og behersket av de dypeste krefter i mennesket, 174 III,16| perspektiv sammen med utviklingen av hvert individ og hvert folk, 175 III,16| fanget i sine egne garn av spenninger og overdrivelser.~ 176 III,16| akseptere og utdype en følelse av moralsk ansvar. Det er et 177 III,16| ødeleggelsen og utslettelsen av mennesket! Tenk på deres 178 III,17| akseptert og ratifisert av nesten alle stater. Dette 179 III,17| med dens misjon i verden av i dag. Det angår forutsetningene 180 III,17| i detaljerte dokumenter av Johannes XXIII, det 2. Vatikankonsil 181 III,17| ideologier med en ulik tolkning av verden.~På tross av alle 182 III,17| tolkning av verden.~På tross av alle slike forutsetninger 183 III,17| Dette må være en følge av andre premisser, som underminerer 184 III,17| ofte opphever virkningen av de menneskevennlige målsetninger 185 III,17| forbundet med opprettelsen av De forente nasjoners organisasjon, 186 III,17| grunnlaget for en stadig revisjon av programmer, systemer og 187 III,17| bekreftet gang på gang av historien, at krenkelse 188 III,17| historien, at krenkelse av menneskerettighetene går 189 III,17| hånd i hånd med krenkelse av andre nasjoners rettigheter. 190 III,17| stater i første halvdel av vårt århundre, gav Kirken 191 III,17| menneskerettigheter som ved midten av vårt århundre ble formulert 192 III,17| sammen med alle mennesker av god vilje, alle folk som 193 III,17| sammen med alle mennesker av god vilje, om menneskerettserklæringen 194 III,17| menneskerettserklæringen og godtagelsen av dens «bokstav» betyr at 195 III,17| utøvd ved faktisk deltagelse av hele samfunnet eller av 196 III,17| av hele samfunnet eller av folket. Dette er viktig 197 III,17| med dens veldige økning av samfunnsbevisstheten, ettersom 198 III,17| folk, og til nødvendigheten av en tilstrekkelig styrke 199 III,17| myndigheter. Vi har her spørsmål av førsterangs betydning når 200 III,17| og den allmene utvikling av dets menneskelighet.~Kirken 201 III,17| fører til en oppløsning av samfunnet, motstand fra 202 III,17| til en situasjon preget av undertrykkelse, trusler, 203 III,17| erfaring. Innskrenkning av religionsfriheten for enkeltmennesker 204 III,17| Innskrenking og krenkelse av religionsfriheten står i 205 III,17| innskrenking eller krenkelse av religionsfriheten er. Her 206 III,17| innviklede situasjon i verden av i dag. Det viser klart i 207 III,17| dets situasjon er tynget av fordommer og urettferdighet. 208 III,17| fremst fordi vi blir ledet av tro på den frelsende makt 209 III,17| imidlertid appellere på vegne av alle troende i verden til 210 III,17| ansvarlige for organiseringen av samfunnslivet og det offentlige 211 III,17| religionsfrihet blir respektert, er en av de viktigste prøver på menneskets 212 IV,18 | inn med en særlig kraft av sannhet og kjærlighet. Hvis 213 IV,18 | liv: Det som er gitt den av dens brudgom og Herre. Fordi 214 IV,18 | i seg selv et mysterium. Av det mysteriet er det nye 215 IV,18 | kjøtt og blod og ble født av jomfru Maria. Det evige 216 IV,18 | den endelige oppfyllelse av menneskets kall. Det er 217 IV,18 | på en måte oppfyllelsen av den «skjebne» som Gud har 218 IV,18 | dødens grense og nedbrytelsen av det menneskelige legeme, 219 IV,18 | stadig dypere forståelse av den sannhet som menneskets 220 IV,18 | og bedre at den er vokter av en stor skatt, som den ikke 221 IV,18 | sprer.» Det er en skatt av menneskelighet som er vokst 222 IV,18 | Ånd som den fikk løfte om av Frelseren, han som også 223 IV,18 | materialisme». Det er materialisme av forskjellig slag som gjør 224 IV,18 | menneskeslekten» Ved påkallelse av Ånden, ved bønn om Åndens 225 IV,18 | viet stor oppmerksom het av det 2. Vatikankonsil, til 226 IV,18 | forstår vi at hver enkelt av oss må ta del i denne misjon 227 IV,19 | for sannheten~19. I lyset av det 2. Vatikankonsils lære 228 IV,19 | aktive holdninger bestemt av «lydighet i harmoni med 229 IV,19 | harmoni med fornuften». Av omsorg for Guds Sannhet 230 IV,19 | punkt som ble klart definert av det 1. Vatikankonsil og 231 IV,19 | Vatikankonsil og gjentatt av det 2. Vatikankonsil. Dertil 232 IV,19 | andre. Den har en fylde av frelseskraft og herlighet, 233 IV,19 | slik forståelse og tolkning av Guds ord. Vi trenger en 234 IV,19 | stadig dypere forståelse av sannheten, må de aldri miste 235 IV,19 | sannheten, må de aldri miste av syne hvor viktig deres tjeneste 236 IV,19 | man må utdype forståelsen av sannheten, som har Gud som 237 IV,19 | og slett en fremstilling av sine egne ideer. Alle teologer 238 IV,19 | De bearbeidede resultater av dens drøftelser, erfaringer 239 IV,19 | for kateketisk virksomhet av kjærlighet til sin guddommelige 240 IV,19 | altså foreldrenes opplæring av sine barn i kristendom. 241 IV,19 | ansvar for Guds sannhet deles av alle, men på forskjellig 242 IV,19 | overfor sannheten er et av de viktigste kontaktpunkter 243 IV,19 | fellesskap. Kirken i dag, ledet av ansvarsfølelse overfor sannheten, 244 IV,20 | en ydmyk holdning, full av håp og kjærlighet, har den 245 IV,20 | som Apostelen lærer. I lys av denne lære ser vi klarere 246 IV,20 | sakrament en stadig fornyelse av hans offer, det offer av 247 IV,20 | av hans offer, det offer av seg selv som han frembød 248 IV,20 | legemlige forherligelse av den korsfestede Kristus, 249 IV,20 | uforstanderlige gjenopprettelse av menneskets og verdens forhold 250 IV,20 | virket én gang for alle av ham som både er den evige 251 IV,20 | til vår ånd at hver enkelt av oss har adgang til forsoningens 252 IV,20 | uttalt ved eukaristifeiringen av dem som er kalt til denne 253 IV,20 | betydning er ofte blitt uttrykt av Kirkens læreembede fra de 254 IV,20 | i læren om eukaristien, av teologer, av menn i bønn 255 IV,20 | eukaristien, av teologer, av menn i bønn og med dyp tro, 256 IV,20 | menn i bønn og med dyp tro, av asketer og mystikere, i 257 IV,20 | likeså den fulle betydning av det sakramentale tegn. Her 258 IV,20 | tatt imot, sjelen blir fylt av nåde, og det blir gitt løfte 259 IV,20 | ikke glemme de følgende ord av apostelen Paulus: «Så får 260 IV,20 | seg selv før han spiser av brødet og drikker av kalken». ~~~~~~ 261 IV,20 | spiser av brødet og drikker av kalken». ~~~~~~Apostelens oppfordring 262 IV,20 | heller ikke mottagelsen av eukaristien ha sin fulle 263 IV,20 | foran Gud, og fra dypet av sin samvittighet, med sin 264 IV,20 | samvittighet, med sin opplevelse av skyld og i tillit til Gud 265 IV,20 | gjenløst, få møte hver enkelt av oss i dette sentrale øyeblikk 266 IV,20 | side ved boten er omtalt av Paul VI i den apostoliske 267 IV,21 | kongeverdighet~21. Bildet av Kirken som Guds folk ble 268 IV,21 | helt fra grunnen bygget opp av det 2. Vatikankonsil. Kristi 269 IV,21 | det vil si gjenoppdagelsen av den spesielle verdighet 270 IV,21 | tjene, ved etterfølgelsen av Kristi eksempel, han som 271 IV,21 | for selv å tjene». I lys av Kristi holdning er det bare 272 IV,21 | selv, være i besittelse av de holdninger som gjør et 273 IV,21 | forbundet med alle områder av kristen og menneskelig moral.~ 274 IV,21 | oss et fullstendig bilde av Guds folk. Man minner om 275 IV,21 | undersøkes og beskrives ved hjelp av de kategorier som vitenskapen 276 IV,21 | bruker ved undersøkelsen av et hvilket som helst samfunn. 277 IV,21 | utilstrekkelige. For hele samfunnet av Guds folk og for hvert enkelt 278 IV,21 | Når vi har dette samfunn av Guds folk i tankene, så 279 IV,21 | rettet til hvert medlem av samfunnet, dette samfunn 280 IV,21 | samfunnet, dette samfunn av disipler som følger Kristus, 281 IV,21 | var i særlig grad opptatt av å vise hvordan dette «ontologiske» 282 IV,21 | dette «ontologiske» samfunn av disipler og bekjennere må 283 IV,21 | initiativ er blitt fulgt opp av nye tiltak av apostolisk 284 IV,21 | fulgt opp av nye tiltak av apostolisk og organisatorisk 285 IV,21 | Det pålegger hver enkelt av oss å følge Kristi eksempel 286 IV,21 | Kristi eksempel og kreve av seg selv nøyaktig det vi 287 IV,21 | del i. I Kirken, samfunnet av Guds folk under den hellige 288 IV,21 | lignende kallstroskap, på grunn av det uutslettelige preg som 289 IV,21 | å leve i sølibat. Enhver av oss må derfor gjøre alt 290 IV,21 | for de må bestrebe seg av all makt på å leve sammen 291 IV,21 | oppdra nye generasjoner av menn og kvinner som i sin 292 IV,21 | på. Hans Kirke som består av oss alle, er «for mennesker» 293 IV,21 | blir den satt ut i livet av menn og kvinner som er helt 294 IV,21 | religiøse liv, praktisert av ordener og kongregasjoner 295 IV,21 | kongregasjoner i fortid og nåtid, og av sekularinstituttene.~I vår 296 IV,22 | Når jeg nå ved åpningen av dette nye pontifikat vender 297 IV,22 | overflod. Hans egen fylde av liv er også for oss mennesker. 298 IV,22 | Følgelig blir Kirken en kirke av virkelig levende mennesker 299 IV,22 | Lumen Gentium». Inspirert av konsilets lære erklærte 300 IV,22 | Kirkens mor mot slutten av disse refleksjoner som det 301 IV,22 | gjøre seg ved begynnelsen av hans tjeneste som pave. 302 IV,22 | tjeneste som pave. På grunn av den evige Faders uutgrunnelige 303 IV,22 | utvelgelse og ved spesielt virke av kjærlighetens Ånd gav hun 304 IV,22 | Alle senere generasjoner av disipler, alle som bekjenner 305 IV,22 | utgjør vår tids slektsledd av Kristi disipler, ønsker 306 IV,22 | kjærlighet til medlemmene av alle kristne samfunn.~Vi 307 IV,22 | det fordi vi blir drevet av en dyp trang til tro, håp 308 IV,22 | historiens Herre på grunn av frelsesmysteriet. Vi tror 309 IV,22 | er blitt ført inn i det av Gud selv slik som hun. Den 310 IV,22 | kjærlighet nærmere hver enkelt av oss og får uttrykksformer 311 IV,22 | slått rot på mange områder av menneskehetens liv. Derfor 312 IV,22 | land nå i denne sluttfase av det annet årtusen. Når jeg 313 IV,22 | fasten, 1979, det første år av mitt pontifikat.~Johannes