| Table of Contents | Words: Alphabetical - Frequency - Inverse - Length - Statistics | Help | IntraText Library | ||
| Alphabetical [« »] embede 4 emne 2 emnet 2 en 249 én 3 enbårne 6 encyklika 7 | Frequency [« »] 339 for 313 av 249 å 249 en 239 med 209 på 202 vi | Ioannes Paulus PP. II Redemptor Hominis IntraText - Concordances en |
Chapter, Paragraph
1 I,1 | anstrengelser for å kunne forutse en del hendelser. For Kirken, 2 I,1 | vi oss det årstall som på en særlig måte vil vekke og 3 I,1 | det evige liv i eie.» I en viss forstand er vi også 4 I,1 | viss forstand er vi også i en ny adventstid, en forventningstid: « 5 I,1 | også i en ny adventstid, en forventningstid: «Mange 6 I,1 | del i historien. Han ble en av tusener av millioner 7 I,1 | skjenket oss denne dimensjon en gang for alle, på en måte 8 I,1 | dimensjon en gang for alle, på en måte som er særegen for 9 I,1 | som vant oss så stor en Frelser.» ~~~~~~ 10 I,2 | ønsker å vise at det er en forbindelse mellom inkarnasjonens 11 I,2 | bare å fortsette det, men i en viss forstand å ta det opp 12 I,2 | tjeneste som gir Peters Stol en helt spesiell plass i Kirken. 13 I,2 | fortsette fra inn i fremtiden, i en viss forstand sammen med 14 I,3 | de siste pontifikater. På en fullstendig ny måte, tidligere 15 I,3 | alltid vil stå støtt som en klippe. Det som Ånden sa 16 I,3 | den i dette dokument som i en viss forstand innleder det 17 I,3 | etterlot oss et vitnesbyrd om en overmåte dyp forståelse 18 I,3 | smertet ham, lærte han oss en fryktløs kjærlighet til 19 I,4 | av seg selv forenes med en åpenhet overfor hele verden, 20 I,4 | apostel talte om. Det er en slik åpenhet som gir Kirken 21 I,4 | kretser som Kirken bør føre en samtale med. Når jeg i dag 22 I,4 | Det ser derfor ut til at en stor del av den menneskelige 23 I,4 | oppriktig kjærlighet til Kirken. En av dens hensikter var uten 24 I,4 | monn i og gjennom Kirken. En slik kritikk viser dessuten 25 I,4 | kritikk viser dessuten ikke en tjenende holdning, men er 26 I,4 | tider kan bli fremført på en svært tankeløs måte.~Paul 27 I,5 | nye organ gav ikke bare en ny dimensjon til hans eget 28 I,5 | Det var konsilets tanke, en tanke som konsekvent ble 29 I,5 | kirkeprovinser under ledelse av en erkebiskop, for ikke å nevne 30 I,5 | nye strøm av liv i Kirken, en strøm som er mye sterkere 31 I,6 | om kristen enhet: Det er en enkel konsekvens av Jesu 32 I,6 | flere anledninger, men på en særlig måte uttrykte han 33 I,6 | stadium i Kirkens liv krever en bevisst, dyp og ansvarlig 34 I,6 | religioner, selvsagt på en annen måte og med rimelige 35 I,6 | de ikke-kristnes tro er en virkning av sannhetens Ånd, 36 I,6 | anerkjenne det som er rett. En slik innstilling betyr på 37 II,7 | bli: Vår sjels higen går i en retning, den eneste retning 38 II,7 | Kristus er Kirken selv på en måte et sakrament eller 39 II,7 | uopphørlig. I den finner Kirken en «kilde til liv og hellighet» 40 II,8 | Frelse som en ny skapelse~8. Verdens Frelser! 41 II,8 | skaperverket åpenbart på en ny og herlig måte. Om denne 42 II,8 | på mangfoldige måter og i en grad som aldri før at skapningen 43 II,8 | mangfoldige måter, og i en grad som aldri før, at skapningen 44 II,8 | kom inn til dets hjerte på en enestående måte som ingen 45 II,8 | natur er blitt opphøyet til en uforlignelig verdighet også 46 II,8 | Guds sønn, forenet seg på en måte med hvert enkelt menneske 47 II,8 | menneskesinn, handlet med en menneskevilje. Født av jomfru 48 II,8 | menneskenes Frelser, virkelig en av oss, lik oss i alle ting 49 II,9 | kjærlighet som mennesket på en måte kastet vrak på ved 50 II,9 | tilkjenne som frelsens Gud, en Gud som er «tro mot seg 51 II,9 | sterkere enn døden. Det er en kjærlighet som alltid er 52 II,9 | barmhjertighet blitt ikledd en menneskeskikkelse og har 53 II,10 | frelsesmysteriet fremtrer mennesket på en ny måte og blir i en viss 54 II,10 | på en ny måte og blir i en viss forstand skapt på ny. « 55 II,10 | øyne, når det «vant så stor en frelse» og når Gud «gav 56 II,10 | Denne undring, som også er en overbevisning og en visshet, 57 II,10 | også er en overbevisning og en visshet, er nær forbundet 58 II,10 | den troens visshet, men på en skjult og mysteriøs måte 59 II,10 | verden har fått mening, en mening som i betraktelig 60 II,11 | blitt til «i dialog». Før en dialog blir en samtale, 61 II,11 | dialog». Før en dialog blir en samtale, må oppmerksomheten 62 II,11 | mot den person vi ønsker en samtale med. Det økumeniske 63 II,11 | Det økumeniske konsil gav en kraftig spore til arbeidet 64 II,11 | alle kristne nådd frem til en mer fullstendig forståelse 65 II,12 | holdning begynner alltid med en følelse av dyp aktelse for « 66 II,12 | åpenbart av Gud, pålegger oss en forpliktelse. Særlig har 67 II,12 | forpliktelse. Særlig har vi en sterk følelse av ansvar 68 II,12 | renhet er Kirken blitt lovet en særlig bistand fra den hellige 69 II,12 | sendt meg» da bevarte de en dyp respekt for mennesket, 70 II,12 | om religionsfriheten på en overbevisende måte. Slik 71 II,12 | menneskets verdighet selv en del av forkynnelsens innhold, 72 II,12 | forkynnelsens innhold, uttrykt i en holdning til mennesket, 73 II,12 | synes å ha særlig behov for en slik holdning. Menneskets 74 II,12 | oppdrag i enda sterkere grad en vokter av denne frihet, 75 II,12 | både et absolutt krav og en advarsel: Kravet om et ærlig 76 II,12 | for virkelig frihet, og en advarsel mot all frihet 77 II,12 | alle sine svakheter, som er en del av dens menneskelige 78 III,13| alle de andre veier. Det er en vei som stått sin prøve 79 III,13| vei da «han, Guds sønn, i en viss forstand forenet seg 80 III,13| om regjeringsformer. Mot en slik bakgrunn kommer Kristus 81 III,13| bakgrunn kommer Kristus nær på en ny måte, til tross for at 82 III,13| konsentrert om mennesket på en helt spesiell måte. Gjenstand 83 III,13| enkelte menneske som lever en eneste gang, mennesket i 84 III,14| hjerte. Fordi mennesket er en «person», har det en livshistorie 85 III,14| er en «person», har det en livshistorie som er dets 86 III,14| viktigere: Dets sjel har en historie som er dens egen. 87 III,14| retning Kirken må velge, en vei som i en viss i en viss 88 III,14| Kirken må velge, en vei som i en viss i en viss forstand 89 III,14| en vei som i en viss i en viss forstand er grunnlag 90 III,14| Kristus. Og Kristus er på en måte forenet med hvert menneske, 91 III,14| alt som står i veien for en slik prosess.~ 92 III,15| alt eller mesteparten, men en del av det kan slå radikalt 93 III,15| et middel og redskap til en selvødeleggelse man knapt 94 III,15| fremkaller den, forståelig nok, en tilstand av uro, bevisst 95 III,15| mennesket, medfører ofte en trussel mot dets naturlige 96 III,15| mennesket skulle opptre som en klok og edel herre og vokter 97 III,15| til naturen, og ikke som en hensynsløs utbytter og ødelegger.~ 98 III,15| herredømme, medfører et behov for en tilsvarende moralsk og etisk 99 III,15| menneskets verden», som er en verden av godt og ondt i 100 III,15| fedrelandskjærlighet? Er der en sterkere trang til å ville 101 III,15| andre eller støtte opp under en eller annen for imperialisme?~ 102 III,15| Inspirert av sin tro på en virkelighet ut over den 103 III,15| dets menneskelighet, som en viktig og selvfølgelig del 104 III,16| tidsregning, fremstår som en tid med store fremskritt. 105 III,16| fremskritt. Men den er også en tid med trusler av mange 106 III,16| den må uavlatelig føre en slik dialog. Menneskets 107 III,16| utvikling, ikke bare om en mangedoblet produksjon av 108 III,16| som folk kan bruke. Som en nålevende filosof har sagt 109 III,16| ikke bli tingenes slave, en slave for økonomiske systemer, 110 III,16| for økonomiske systemer, en slave for produksjonen, 111 III,16| slave for produksjonen, en slave for hva det selv produserer. 112 III,16| hva det selv produserer. En sivilisasjon av rent materialistisk 113 III,16| Det dreier seg om å gi en mening til hverdagslivets 114 III,16| forbrukerkulturen, som kjennetegnes ved en overflod av varer som synes 115 III,16| Misbruket henger sammen med en forbrukerholdning uten etisk 116 III,16| urettferdige sosiale forhold som er en arv fra fortiden. De makter 117 III,16| menneskets sanne verdighet. ~~~~~~En slik oppgave er ikke umulig. 118 III,16| må man søke å gjennomføre en omfattende ny fordeling 119 III,16| også etterhvert få kjenne en reell og effektiv fremgang.~ 120 III,16| av det økonomiske liv er en vanskelig vei som ikke vil 121 III,16| ikke vil bli lett å gå uten en virkelig forvandling av 122 III,16| gjerne under påskudd av en ideologi av en eller annen 123 III,16| påskudd av en ideologi av en eller annen farve. Det er 124 III,16| eksisterer og virker. For at en virkelig human økonomi skal 125 III,16| forgjenger Paul VI minnet om på en så overbevisende måte i « 126 III,16| blir økonomisk fremskritt en slags høyere kategori som 127 III,16| nærmere inn på her. Men en ting er sikkert: Som utgangspunkt 128 III,16| utgangspunkt og grunnlag for en slik kjempemessig oppgave 129 III,16| vekke, akseptere og utdype en følelse av moralsk ansvar. 130 III,16| Desto sterkere virker en slik advarsel når vi tenker 131 III,16| selvstyre, men snarere tjener en eller annen sjåvinisme, 132 III,17| ikke er lett å sammenligne en bestemt tidsepoke eller 133 III,17| prosessen nå blitt snudd på en definitiv måte? I denne 134 III,17| å overholde dem strengt. En slik forpliktelse er akseptert 135 III,17| stater. Dette burde være en garanti for at menneskerettighetene 136 III,17| gi avkall på retten til en slik karakteristikk? Vi 137 III,17| motstridende ideologier med en ulik tolkning av verden.~ 138 III,17| mange former. Dette må være en følge av andre premisser, 139 III,17| vil det nødvendigvis være en plikt stadig å revidere 140 III,17| også legge grunnlaget for en stadig revisjon av programmer, 141 III,17| lever. Personens velferd er en avgjørende faktor for også 142 III,17| og imperialisme, som er en trussel mot det harmoniske 143 III,17| organiske bånd, som til en stor familie.~Alt da diktaturet 144 III,17| vårt århundre, gav Kirken en klar utredning om sin stilling 145 III,17| vet førte diktaturet til en fryktelig krig og katastrofe. 146 III,17| overalt. Det oppstår sannelig en velbegrunnet frykt for at 147 III,17| den erklærte «bokstav». En slik tilstand er en tung 148 III,17| bokstav». En slik tilstand er en tung byrde for de samfunn 149 III,17| virkeliggjort når vi er vitne til at en bestemt gruppe hersker over 150 III,17| og til nødvendigheten av en tilstrekkelig styrke hos 151 III,17| har alltid lært at det er en plikt å handle til fellesskapets 152 III,17| Det motsatte fører til en oppløsning av samfunnet, 153 III,17| myndighetene, eller til en situasjon preget av undertrykkelse, 154 III,17| om politiske organer øver en rettferdig praksis.~Med 155 III,17| og nødvendig å utarbeide en lang erklæring om emnet. 156 III,17| og samfunn er ikke bare en smertelig erfaring. Fremfor 157 III,17| og tro. Allerede ut fra en rent menneskelig betraktning 158 III,17| derfor vanskelig å godta en holdning som gir gudløsheten 159 III,17| avstår fra å gå i detalj i en sak der vi burde ha særlig 160 III,17| privilegier, bare om respekt for en elementær rett. At retten 161 III,17| religionsfrihet blir respektert, er en av de viktigste prøver på 162 IV,18 | mennesket skrevet inn med en særlig kraft av sannhet 163 IV,18 | menneskets kall. Det er på en måte oppfyllelsen av den « 164 IV,18 | skaperverk. Vi søker å komme til en stadig dypere forståelse 165 IV,18 | I menneskets ånd finnes en uro som aldri tar slutt. 166 IV,18 | finner hvile i deg.» Det er en skapende uro. I den banker 167 IV,18 | bedre at den er vokter av en stor skatt, som den ikke 168 IV,18 | meg, han sprer.» Det er en skatt av menneskelighet 169 IV,18 | For Kirken er denne skatt en mektig kraft som styrker 170 IV,18 | til alt dens virke. Det er en kraft som forener Kirken 171 IV,18 | til Faderen. Vår tid har en særlig hunger etter Ånden, 172 IV,18 | nytt, ved å motta det i en stadig mer bevisst tro og 173 IV,19 | bekjenner sin tro. Troen som en helt egen overnaturlig dyd, 174 IV,19 | selv løfte til Kirken om en særlig bistand fra sannhetens 175 IV,19 | utrustet hele Guds folk med en spesiell sans, et særlig 176 IV,19 | oss selv og andre. Den har en fylde av frelseskraft og 177 IV,19 | fremdeles og fremfor alt en slik forståelse og tolkning 178 IV,19 | av Guds ord. Vi trenger en slik teologi. For Kirken, 179 IV,19 | studier og sitt arbeid til en stadig dypere forståelse 180 IV,19 | Dette begrep uttrykker på en måte en funksjon i to retninger, 181 IV,19 | begrep uttrykker på en måte en funksjon i to retninger, 182 IV,19 | sammen. Om dette leser vi i en bønn i liturgien til minne 183 IV,19 | kirkelæreren St. Albert. Det er en oppgave som i dag er blitt 184 IV,19 | teologi til rett og slett en fremstilling av sine egne 185 IV,19 | oppdrag å lære sannheten, en oppgave som Kirken er ansvarlig 186 IV,19 | grunnleggende dimensjon. En særlig delaktighet i profetembedet 187 IV,19 | katekesen i den moderne verden en særlig oppmerksomhet. De 188 IV,19 | deltagerne i synoden. Katekese er en permanent og viktig form 189 IV,19 | De kan blant annet vise en oppriktig holdning til sannheten, 190 IV,20 | Herres evangelium. Men ved en ydmyk holdning, full av 191 IV,20 | vilje er dette sakrament en stadig fornyelse av hans 192 IV,20 | døden» skjenket Faderen en gave til menneskene. Faderen, 193 IV,20 | og gjør forsoningen til en levende og virksom realitet 194 IV,20 | Kirkens tjeneste.~Det er en viktig sannhet både for 195 IV,20 | offers grunn, da den er en feiring til minne om hans 196 IV,20 | eukaristien berører vi på en måte mysteriet om Herrens 197 IV,20 | eukaristiske liv, som ikke bare er en plikt, men fremfor alt en 198 IV,20 | en plikt, men fremfor alt en klar nådegave og en kilde 199 IV,20 | alt en klar nådegave og en kilde til overnaturlig styrke. 200 IV,20 | fromhet og vokse åndelig i en eukaristisk atmosfære.~Det 201 IV,20 | det ikke benyttes bare som en «anledning» til å demonstrere 202 IV,20 | herlighet Det må derfor være en selvfølgelig plikt å følge 203 IV,20 | gudstjenesten. Og det blir desto mer en plikt fordi Gud hengir seg 204 IV,20 | minste indirekte, at det er en nær forbindelse mellom eukaristi 205 IV,20 | dette kall i vår sjel på en helt særlig måte. Slik blir 206 IV,20 | det åndelige offer som på en så viktig måte gjør oss 207 IV,20 | uten grenser, vekker den en trang i oss mennesker som 208 IV,20 | mange slags begrensninger, en trang til å vende seg til 209 IV,20 | til å vende seg til Gud på en stadig modnere måte og ved 210 IV,20 | stadig modnere måte og ved en konstant og stadig dypere 211 IV,20 | glemme at omvendelse er en indre og dypt personlig 212 IV,20 | sammen med andre troende er en stor hjelp til personlig 213 IV,20 | omvendelseshandlingen i siste instans være en beslutning hos den enkelte. 214 IV,20 | Også for Kristus er det en klar rett å få møte alle 215 IV,20 | på frelsesmysteriet som en levende og livgivende realitet, 216 IV,20 | i vår tid samler seg på en særlig måte om eukaristien. 217 IV,20 | etter litt vokser frem. I en slik situasjon må man føle 218 IV,20 | Paenitemini»s lære i praksis, er en oppgave for Kirken. Det 219 IV,21 | For å kunne tjene andre på en rett og effektiv måte må 220 IV,21 | for øyet: «Følg meg». På en måte er hans oppfordring 221 IV,21 | konsekvent. Samfunnet har således en dypt «personlig» side og 222 IV,21 | synodenes side. Men det er en sannhet vi alltid må ha 223 IV,21 | initiativ som skal virke til en ekte fornyelse i Kirken 224 IV,21 | personlig kall og utgjør en personlig form for deltagelse 225 IV,21 | det vil si villighet til en «kongelig tjeneste», har 226 IV,21 | prestene stilles det krav om en lignende kallstroskap, på 227 IV,21 | mennesker. Et modent menneske er en person som fullt ut bruker 228 IV,21 | med hele sin person og med en bruds kjærlighet til Kristus, 229 IV,21 | virkeligheten er friheten en gave bare når vi vet å bruke 230 IV,21 | uutslettelig skrift. Kirken er en sann tjener for menneskeheten 231 IV,21 | brennende kjærlighet og en moden holdning, og når den 232 IV,22 | mennesker. Følgelig blir Kirken en kirke av virkelig levende 233 IV,22 | vi sier at Kirken trenger en mor, til alle tider, men 234 IV,22 | fra det 2. Vatikankonsil en særlig takk fordi de uttrykte 235 IV,22 | Kristi mor for «Kirkens mor» en tittel som er blitt kjent 236 IV,22 | mor. Med klare ord og på en måte som er lett forståelig 237 IV,22 | forene oss med henne på en særlig måte. Vi gjør det 238 IV,22 | fordi vi blir drevet av en dyp trang til tro, håp og 239 IV,22 | Maria, Kristi mor, har også en enestående plass i Guds 240 IV,22 | fikk form under hjertet til en jomfru i Nasaret da hun 241 IV,22 | Dette hjerte, samtidig en jomfrus og en mors hjerte, 242 IV,22 | samtidig en jomfrus og en mors hjerte, har alltid 243 IV,22 | Derfor må hennes hjerte ha en mors utrettelighet. Det 244 IV,22 | tilegne seg morsmysteriet på en stadig dypere måte. For 245 IV,22 | Nær hver enkelt person, en Kirke for hver enkelt, en 246 IV,22 | en Kirke for hver enkelt, en Kirke for Guds folk.~I sin 247 IV,22 | desto sterkere behovet for en nær forbindelse med Kristus. 248 IV,22 | ja, vi føler bønnen som en tvingende nødvendighet. 249 IV,22 | disse betraktninger med en varm og ærbødig oppfordring