| Table of Contents | Words: Alphabetical - Frequency - Inverse - Length - Statistics | Help | IntraText Library | ||
| Alphabetical [« »] materien 1 måtte 3 matteusevangeliet 1 med 239 meddeler 4 meddelt 2 meddelte 1 | Frequency [« »] 313 av 249 å 249 en 239 med 209 på 202 vi 164 de | Ioannes Paulus PP. II Redemptor Hominis IntraText - Concordances med |
Chapter, Paragraph
1 I,1 | verden som er forbundet med St. Peters Stol. I dette 2 I,1 | for ham alene, i samsvar med sin evige kjærlighet og 3 I,1 | kjærlighet og barmhjertighet, og med Guds fulle frihet. Og han 4 I,1 | Og han har skjenket den med generøsitet. Når vi tenker 5 I,1 | tenker på deres villfarelser med intellekt, vilje og hjerte, 6 I,2 | pontifikater er jeg forbundet med hele den apostoliske Stols 7 I,2 | apostoliske Stols tradisjon og med alle mine forgjengere i 8 I,2 | eldste er jeg forbundet med den misjon og tjeneste som 9 I,2 | en viss forstand sammen med Johannes Paul I. Jeg vil 10 I,2 | vitne, for dere har vært med meg fra begynnelsen av.» 11 I,3 | XXIII og senere avsluttet med et godt resultat av Paul 12 I,3 | i sin viktige encyklika med innledningsordene «Ecclesiam 13 I,3 | middel til inderlig forening med Gud, og til å forene hele 14 I,4 | forståelse av seg selv forenes med en åpenhet overfor hele 15 I,4 | være organisk forbundet med bevissthet om Kirkens egen 16 I,4 | Kirken bør føre en samtale med. Når jeg i dag henviser 17 I,4 | pontifikat, holder jeg ikke opp med å takke Gud. Min store forgjenger, 18 I,4 | den er for menneskeheten med sin misjon og sine tjenester 19 I,4 | grunnlag i overensstemmelse med sin Herres eksempel, han 20 I,4 | andres mening i samsvar med sin egen, som til tider 21 I,5 | apostelkollegiet, de tolv med Peter som leder. Og han 22 I,5 | over hele verden, i enhet med og under ledelse av Peters 23 I,5 | synoden at biskopenes enhet med Peters etterfølger kom klart 24 I,5 | Den ble hilst velkommen med glede som et program for 25 I,5 | som nye blir skapt, ofte med helt nye grunntrekk og utmerket 26 I,5 | utmerket dynamikk. Legfolk med bevissthet om sitt ansvar 27 I,5 | for Kirken har dessuten med glede engasjert seg i samarbeid 28 I,5 | engasjert seg i samarbeid med prester og representanter 29 I,5 | søstre, og for å minnes med inderlig takknemlighet det 30 I,6 | økumeniske orientering? Med evangelisk klarhet fremsatte 31 I,6 | reagerte konsist på dette krav med sitt dekret om økumenismen. 32 I,6 | sikkert: Vi har arbeidet med iherdighet og konsekvens. 33 I,6 | også engasjert seg sammen med oss, noe vi er dem hjertelig 34 I,6 | at vi må arbeide videre med alvor, iherdighet, ydmykhet 35 I,6 | som apostelen uttrykker med slik begeistring: «Ved Guds 36 I,6 | selvsagt på en annen måte og med rimelige endringer. Med 37 I,6 | med rimelige endringer. Med representanter for andre 38 II,7 | ham, Guds sønn. Vi sier med Peter: «Herre til hvem skulle 39 II,7 | middel til inderlig forening med Gud og til å forene hele 40 II,7 | dem om igjen og om igjen. Med den største hengivenhet 41 II,7 | til mange som ikke kan si med Peter: «Du er Kristus, sønn 42 II,7 | Kirken holder aldri opp med å gjenoppleve hans død på 43 II,7 | tegn på nåde og forsoning med Gud, og et løfte om evig 44 II,7 | Det er som om den sier med apostelen: «Jeg besluttet 45 II,8 | opprinnelige forbindelse med Gud, visdommens og kjærlighetens 46 II,8 | til pris» Som forbindelsen med Gud ble brutt ved mennesket 47 II,8 | natur og miljø i områder med hurtig industrialisering; 48 II,8 | som er mennesket. I likhet med Kristus trengte man gjennom 49 II,8 | ingen kan gjøre ham etter. Med rette lærer derfor det 2. 50 II,8 | som gjenopprettet likheten med Gud i Adams barn, den likhet 51 II,8 | forenet seg på en måte med hvert enkelt menneske ved 52 II,8 | inkarnasjon. Han arbeidet med menneskehender, tenkte med 53 II,8 | med menneskehender, tenkte med et menneskesinn, handlet 54 II,8 | et menneskesinn, handlet med en menneskevilje. Født av 55 II,9 | sønn, ble vår forsoning med Faderen. Det var han og 56 II,9 | utgytt, forklarer meningen med Kristi kors og død og besegler 57 II,10 | Han må komme til Kristus med sin uro, sin usikkerhet 58 II,10 | endog sin svakhet og synd, med sitt liv og sin død. Det 59 II,10 | han må gå opp i Kristus med hele sitt eget jeg, han 60 II,10 | visshet, er nær forbundet med Kristus. I sin dypeste rot 61 II,10 | menneskehetens historie, med andre ord hans rett til 62 II,10 | Kristusmysteriet. Den vet med troens visshet at den frelse 63 II,10 | mennesker til å bli fortrolig med frelsen i Kristus Jesus 64 II,11 | person vi ønsker en samtale med. Det økumeniske konsil gav 65 II,11 | kraftig spore til arbeidet med å fremme Kirkens selvforståelse 66 II,11 | gav oversikt over verden med dens forskjellige religioner. 67 II,11 | allment fenomen forbundet med menneskenes historie fra 68 II,11 | religion og dernest i moral, med direkte virkning på hele 69 II,11 | religioner så konsilfedrene med rette like mange gjenskinn 70 II,11 | dimensjon som menneske, med andre ord den fulle mening 71 II,11 | andre ord den fulle mening med sitt liv. Jødenes religion 72 II,11 | det har funnet meningen med sin eksistens.~Alle vi som 73 II,11 | nødvendig for å bli kjent med hverandre og for å fjerne 74 II,11 | dimensjon. Vi må kjempe sammen med utrettelig utholdenhet for 75 II,11 | motstanden er den imøtesett med større forventning. Her 76 II,11 | forbinder frelse og nåde med korset. Det var ikke uten 77 II,11 | dag. Vi vil bevisst være med i den store misjon å gjøre 78 II,11 | hjelpe alle å bli kjent med Kristus og «Kristi uuttømmelige 79 II,12 | vilje. Vi møter dem alle med den aktelse, respekt og 80 II,12 | holdning begynner alltid med en følelse av dyp aktelse 81 II,12 | betydning av Kirken. Vi vet med oss selv at den sannhet 82 II,12 | samtidig som de opptrådte med full åndelig kraft. Dette 83 II,12 | tider, også i vår egen, med de samme ord: «Da skal dere 84 II,12 | ikke Kirken på sin side opp med å følge ham som sa: «Den 85 III,13| Kristus har forenet seg med hvert enkelt menneske~13. 86 III,13| viss forstand forenet seg med hvert enkelt menneske ved 87 III,13| at Kristus kan gå sammen med ham på livsveien. Den søker 88 III,13| Jesus Kristus kommer oss nær med kraft fra den fylde av sannhet 89 III,13| hvor Kristus forener seg med hvert menneske, kan ingen 90 III,13| bedre overensstemmelse med menneskets høye verdighet» 91 III,13| Kirken la seg «forveksle med det politiske samfunn, heller 92 III,13| del i frelsesmysteriet, og med hver enkelt har Kristus 93 III,13| i hele dets virkelighet med Guds bilde og likhet intakt. 94 III,14| nær og ubrytelig forbundet med Kristus. Det er her tale 95 III,14| er et enestående tilfelle med alt han er og gjør, med 96 III,14| med alt han er og gjør, med sin tanke og sin vilje, 97 III,14| er dens egen. I samsvar med sitt sinns åpenhet og også 98 III,14| sin personlige historie, med bånd og kontakter, situasjoner 99 III,14| strukturer som forbinder ham med andre. Han begynner å skrive 100 III,14| egen familie, samfunnet med dets ulike forhold, hans 101 III,14| Mennesket i sitt virkelige liv, med sin samvittighet, sin stadige 102 III,14| selv kjemper mange krefter med hverandre. Som skapning 103 III,14| Kristus er på en måte forenet med hvert menneske, med alle 104 III,14| forenet med hvert menneske, med alle mennesker uten noen 105 III,14| det stadig mer i samsvar med menneskets sanne verdighet. 106 III,15| av i dag er redd for~15. Med klarsyn og myndighet har 107 III,15| av menneskets situasjon. Med dette bilde levende i hukommelsen 108 III,15| hvordan forholder det seg med de aller viktigste sider? 109 III,15| oppstemthet og la oss rive med av begeistring for våre 110 III,15| begeistring for våre erobringer. Med absolutt ærlighet, objektivitet 111 III,15| er de fullt ut i samsvar med menneskets moralske og åndelige 112 III,15| gjort seg fortjent til? Hva med tendensene til å ville utnytte 113 III,15| det første. Dette stemmer med den menneskelige kunnskaps 114 III,15| dialektiske natur, og enda mere med menneskenes dype behov for 115 III,16| tidsregning, fremstår som en tid med store fremskritt. Men den 116 III,16| Men den er også en tid med trusler av mange slag mot 117 III,16| må tale om denne trussel med alle mennesker av god vilje, 118 III,16| moderne fremskritt må følges med oppmerksomhet. Hvert trinn 119 III,16| si bli røntgenundersøkt med dette for øyet. Det er spørsmål 120 III,16| utvilsomt skjer i strid med hensikten og premissene 121 III,16| visselig dette problemet å stri med. Det er ikke et problem 122 III,16| virkninger. Alle er vi fortrolige med bildet av forbrukerkulturen, 123 III,16| feilernæring. Hånd i hånd med misbruk av frihet fra den 124 III,16| Misbruket henger sammen med en forbrukerholdning uten 125 III,16| misforholdet at det vekker tvil med hensyn til de finansielle, 126 III,16| og etiske krav i nåtiden. Med stadig økende fart ødelegges 127 III,16| elendighet brer seg uten stans, med lidelse, frustrasjon og 128 III,16| og rike land side om side med fattigdom og elendighet. 129 III,16| ofte blir frihet forvekslet med trangen til å fremme egne 130 III,16| kollektive interesser, eller med instinktet til å kjempe 131 III,16| et vidt perspektiv sammen med utviklingen av hvert individ 132 III,16| og nasjoner som er i ferd med å våkne til selvstendig 133 III,16| Derfor holder den frem med å bønnfalle «begge parter» 134 III,16| bønnfalle «begge parter» og med å be alle i Guds navn og 135 III,17| hittil vært et århundre med ulykker og katastrofer for 136 III,17| katastrofer for mennesket, med store ødeleggelser materielt, 137 III,17| eller et bestemt århundre med et annet under denne synsvinkel, 138 III,17| ihvertfall ikke la være å minnes, med aktelse og håp for fremtiden, 139 III,17| dette problem er forbundet med dens misjon i verden av 140 III,17| mennesket, som ikke kan forenes med noe program som gjør krav 141 III,17| motstridende ideologier med en ulik tolkning av verden.~ 142 III,17| stadig å revidere programmene med de objektive og ukrenkelige 143 III,17| Menneskerettserklæringen, som er forbundet med opprettelsen av De forente 144 III,17| menneskerettighetene går hånd i hånd med krenkelse av andre nasjoners 145 III,17| er knyttet til sin nasjon med organiske bånd, som til 146 III,17| partiet var blitt identifisert med staten. I virkeligheten 147 III,17| ved denne erobring sammen med alle mennesker av god vilje, 148 III,17| den stadig spørre, sammen med alle mennesker av god vilje, 149 III,17| offentlige liv smertelig i strid med den erklærte «bokstav». 150 III,17| forhold.~Den viktigste hensikt med staten som politisk samfunn 151 III,17| Dette er viktig i vår tid med dens veldige økning av samfunnsbevisstheten, 152 III,17| beste, og har i samsvar med denne sin lære oppdradd 153 III,17| således i høy grad forbundet med rettferdighet i samfunnet, 154 III,17| øver en rettferdig praksis.~Med rette blir religionsfrihet 155 III,17| samvittighetsfrihet regnet med blant menneskerettighetene. 156 III,17| korthet, må dette emnet tas med, fordi det inngår i menneskets 157 III,17| makt i Kristi kors, sammen med alle dem som blir utsatt 158 IV,18 | om mennesket skrevet inn med en særlig kraft av sannhet 159 IV,18 | Hvis Kristus «forenet seg med hvert enkelt menneske» da 160 IV,18 | lever Kirken mer i samsvar med sin natur og misjon når 161 IV,18 | om Kristi legeme, Kirken. Med grunnlag i hele den bibelske 162 IV,18 | Fordi Kristus forenet seg med den i sitt frelsesmysterium, 163 IV,18 | Kirken være nær forenet med hvert enkelt menneske.~Kristi 164 IV,18 | menneske.~Kristi forening med mennesket er i seg selv 165 IV,18 | sannhetens fylde. Kristi forening med mennesket er kraft og kilde 166 IV,18 | død må det gå under Sammen med hele det synlige skaperverk. 167 IV,18 | grenser, men samtidig tenke med kjærlighet og omsorg på 168 IV,18 | søker å se mennesket som «med Kristi egne øyne», da forstår 169 IV,18 | sa: «Den som ikke samler med meg, han sprer.» Det er 170 IV,18 | kraft som forener Kirken med Kristi Ånd, den hellige 171 IV,18 | Dagens Kirke synes å gjenta med stadig større glød og styrke:~ « 172 IV,18 | middel til inderlig forening med Gud, og til å forene hele 173 IV,18 | hele dets storhet. Forenet med Faderen og med hvert enkelt 174 IV,18 | Forenet med Faderen og med hvert enkelt menneske meddeler 175 IV,19 | bestemt av «lydighet i harmoni med fornuften». Av omsorg for 176 IV,19 | utrustet hele Guds folk med en spesiell sans, et særlig 177 IV,19 | sannhet i Kirken sammen med ham. Å være ansvarlig for 178 IV,19 | nærmet seg denne sannhet med ærbødighet og kjærlighet, 179 IV,19 | i to retninger, på linje med sitatet fra St. Augustin: « 180 IV,19 | Kirken betrodd biskopene, som med hierarkiske bånd er forenet 181 IV,19 | hierarkiske bånd er forenet med Peters etterfølger. Teologene 182 IV,19 | apostolisk virke sammen med hele Guds folk.~Som tidligere 183 IV,19 | kalt til å forene troen med lærdom og visdom for at 184 IV,19 | filosofien som er nær forbundet med teologien, slik det annet 185 IV,19 | at teologien samarbeider med læreautoriteten. Alle teologer 186 IV,19 | må være helt på det rene med hva Kristus selv fastslo 187 IV,19 | hva Kristus selv fastslo med sin erklæring: «Det ord 188 IV,19 | begynner på grunnplanet, med familiekatekesen, altså 189 IV,20 | Kristi verk. Det begynner med dåpens mysterium. Ved dåpen 190 IV,20 | dåpen blir vi «begravet» med Kristus for at vi også skal 191 IV,20 | mennesker som er forenet med Kristus.~Eukaristien er 192 IV,20 | eukaristien forener vi oss med Kristus i himmelen og på 193 IV,20 | Men alltid blir vi forenet med ham gjennom hans offer. 194 IV,20 | sønnekår blir vi også i likhet med ham «et herskerfolk og prester» 195 IV,20 | sønn brakt oss forsoning med Gud, og han har selv gjort 196 IV,20 | som de troendes forsamling med de samme enhetens tegn som 197 IV,20 | teologer, av menn i bønn og med dyp tro, av asketer og mystikere, 198 IV,20 | mysterium. Men vi kan likevel si med sikkerhet at vi bare er 199 IV,20 | fordi Gud hengir seg til oss med grenseløs tillit i dette 200 IV,20 | sant kristenliv i samsvar med evangeliets ånd. Den Kristus 201 IV,20 | prestelige gjerning forbundet med hans offer, hans hengivelse 202 IV,20 | Dette er i overensstemmelse med de eldste tradisjoner i 203 IV,20 | botsgudstjeneste sammen med andre troende er en stor 204 IV,20 | dypet av sin samvittighet, med sin opplevelse av skyld 205 IV,20 | gjelder botens sakrament, med personlig bekjennelse, anger 206 IV,20 | rett til et personlig møte med den korsfestede Kristus 207 IV,20 | meddeler syndenes forlatelse, med Kristus som gjennom presten 208 IV,20 | middel til å mette mennesket med rettferdighet fra Frelseren 209 IV,20 | pastoral kollegial ånd og med respekt både for ulike tradisjoner 210 IV,21 | det faktisk må betegnes med ordene: «være konge». For 211 IV,21 | munus), er nær forbundet med alle områder av kristen 212 IV,21 | et særlig kall, forbundet med nådens frelsende virke. 213 IV,21 | fordi fellesskapet her er med Kristus selv. I det minste 214 IV,21 | Guds folks samfunn kan være med og bygge opp Kristi legeme. 215 IV,21 | sakrament, forplikter vi oss med vitende og vilje til å leve 216 IV,21 | Kristi eksempel og samarbeide med nåden som han har vunnet 217 IV,21 | menneske helt gir seg selv med hele sin person og med en 218 IV,21 | selv med hele sin person og med en bruds kjærlighet til 219 IV,21 | til ham i overensstemmelse med de evangeliske råd. Her 220 IV,21 | stundom hevdet, om ikke med rette, at frihet er et mål 221 IV,21 | prentet i frelsesmysteriet med uutslettelig skrift. Kirken 222 IV,21 | den vokter denne sannhet med utrettelig aktpågivenhet, 223 IV,22 | menneskenes Frelser, ønsker jeg med dette å trenge inn til de 224 IV,22 | mennesker først når den blir ett med alle frelsesmysteriets rikdommer. 225 IV,22 | de uttrykte denne sannhet med dens rike mariologiske lære 226 IV,22 | Derfor er Maria Kirkens mor. Med klare ord og på en måte 227 IV,22 | henne til å forbli sammen med apostlene i den sal hvor 228 IV,22 | elsker Kristus i likhet med apostelen Johannes, har 229 IV,22 | disipler, ønsker å forene oss med henne på en særlig måte. 230 IV,22 | våre eldste tradisjoner og med full respekt og kjærlighet 231 IV,22 | som Kristus har omsluttet med sin uoppslitelige kjærlighet. 232 IV,22 | Kirken, som ser hen til Maria med ubetinget kjærlighet og 233 IV,22 | enkelt. Derfor må Maria være med på alle de veier som Kirken 234 IV,22 | behovet for en nær forbindelse med Kristus. Vi hører i vårt 235 IV,22 | ender disse betraktninger med en varm og ærbødig oppfordring 236 IV,22 | hengi seg i bønn sammen med Maria, Jesu mor, slik som 237 IV,22 | adventstid. At hun må be sammen med oss som utgjør Kirken, hennes 238 IV,22 | jordens grenser» i likhet med dem som gikk ut fra salen 239 IV,22 | Jerusalem på pinsedagen.~ Med apostolisk velsignelse.~