| Table of Contents | Words: Alphabetical - Frequency - Inverse - Length - Statistics | Help | IntraText Library | ||
| Alphabetical [« »] øyet 4 øyne 3 øyner 2 på 209 påbegynt 1 paenitemini 2 påført 1 | Frequency [« »] 249 å 249 en 239 med 209 på 202 vi 164 de 155 at | Ioannes Paulus PP. II Redemptor Hominis IntraText - Concordances på |
Chapter, Paragraph
1 I,1 | året 2000 vil etterlate på historiens ansikt eller 2 I,1 | nærmer vi oss det årstall som på en særlig måte vil vekke 3 I,1 | undergang alle som tror på ham, og gi dem det evige 4 I,1 | forventningstid: «Mange ganger og på mange måter talte Gud fordum 5 I,1 | millioner mennesker, men var på samme tid den Ene. Gjennom 6 I,1 | dimensjon en gang for alle, på en måte som er særegen for 7 I,1 | generøsitet. Når vi tenker på arvesynden og menneskenes 8 I,1 | historie, når vi tenker på deres villfarelser med intellekt, 9 I,2 | bare i 33 dager, faller det på meg ikke bare å fortsette 10 I,2 | Intet skal han forkynne på egne vegne, bare hva han 11 I,3 | fra de siste pontifikater. På en fullstendig ny måte, 12 I,3 | selv anledning til å følge på nært hold. Til stadighet 13 I,3 | likesom kjærligheten igjen på sin side fremmer og styrker 14 I,4 | indre svakheter som tæret på den i tiden etter konsilet. 15 I,4 | misjon og sine tjenester på de ulike områder. Til tider 16 I,4 | til tider kan bli fremført på en svært tankeløs måte.~ 17 I,4 | fordypet i sitt eget mysterium. På grunn av alt dette er den 18 I,5 | drive bort tvil og viste på samme tid den rette vei 19 I,5 | sterkere enn symptomene på tvil, sammenbrudd og krise.~ 20 I,6 | ved flere anledninger, men på en særlig måte uttrykte 21 I,6 | Vatikankonsil reagerte konsist på dette krav med sitt dekret 22 I,6 | første vanskelige skritt på veien. Er vi kommet langt 23 I,6 | veien. Er vi kommet langt på veien mot enhet? Uten å 24 I,6 | ikke-kristne religioner, selvsagt på en annen måte og med rimelige 25 I,6 | vi vet det ikke er mangel på i disse religioner. Hender 26 I,6 | mennesker kan ofte tvile på de sannheter som Gud har 27 I,6 | tilbøyelige til å lempe på moralprinsippene og åpne 28 I,6 | er edelt å være innstilt på å forstå enhver person, 29 I,6 | En slik innstilling betyr på ingen måte at man blir usikker 30 I,6 | sin egen tro eller lemper på moralprinsippene. Der moralprinsippene 31 II,7 | konsil har ført Kirken inn på, og som pave Paul VI pekte 32 II,7 | og som pave Paul VI pekte på i sin første encyklika, 33 II,7 | denne nye etappe: Hvordan, på hvilken måte bør vi fortsette? 34 II,7 | måtte gå fra oss ved sin død på korset og derpå ved sin 35 II,7 | til Kristus er Kirken selv på en måte et sakrament eller 36 II,7 | omfatter alle. Og hans død på korset taler, det vil si 37 II,7 | med å gjenoppleve hans død på korset og hans oppstandelse. 38 II,7 | hellighet» et sikkert tegn på nåde og forsoning med Gud, 39 II,8 | om skaperverket åpenbart på en ny og herlig måte. Om 40 II,8 | disse fremskritt i seg selv på mangfoldige måter og i en 41 II,8 | at skapningen i seg selv på mangfoldige måter, og i 42 II,8 | eller lignende våpen; mangel på respekt for det ufødte liv. 43 II,8 | som har gjort erobringer på vitenskapens og teknikkens 44 II,8 | kom inn til dets hjerte på en enestående måte som ingen 45 II,8 | menneske, var et forbilde på ham som skulle komme (Rom. 46 II,8 | ved det faktum at han tok på seg denne natur, ikke opptok 47 II,8 | Guds sønn, forenet seg på en måte med hvert enkelt 48 II,9 | kjærlighet som mennesket på en måte kastet vrak på ved 49 II,9 | mennesket på en måte kastet vrak på ved å bryte den første pakt 50 II,9 | Nasaret, forlot denne verden på Golgatas kors. Ved Kristi 51 II,9 | Kristi kors gir Gud seg på ny tilkjenne som den evige 52 II,9 | menneskene, den han åpenbarte på skapelsens dag. Hans kjærlighet 53 II,10 | frelsesmysteriet fremtrer mennesket på en ny måte og blir i en 54 II,10 | i en viss forstand skapt på ny. «Så er der ikke mer 55 II,10 | den troens visshet, men på en skjult og mysteriøs måte 56 II,10 | betraktelig grad var gått tapt på grunn av synden. Det var 57 II,11 | moral, med direkte virkning på hele kulturen. I de mange 58 II,11 | oppmerksomhet av konsilet på grunn av den store åndelige 59 II,11 | tradisjon, struktur og disiplin på forskjellige områder. Men 60 II,12 | dekretet om religionsfriheten på en overbevisende måte. Slik 61 II,12 | frihet som ikke er grunnet på den fulle sannhet om mennesket 62 II,12 | mennesket frihet grunnet på sannhet. Han befrir det 63 II,12 | Hvilken storslått bekreftelse på friheten i Kristus har de 64 II,12 | holder heller ikke Kirken på sin side opp med å følge 65 III,13| VI i sin visdom har pekt på. Vi forstår at det er én 66 III,13| Kristus kan gå sammen med ham på livsveien. Den søker styrke 67 III,13| den særlig å gi resultater på felter som angår systemer, 68 III,13| bakgrunn kommer Kristus nær på en ny måte, til tross for 69 III,13| ham, tross hans korte liv på jorden og hans enda kortere 70 III,13| veien til hvert menneske. På denne veien som leder fra 71 III,13| fra Kristus til mennesket, på denne veien hvor Kristus 72 III,13| som dens eget liv bygger på, kan ikke Kirken stå ufølsom 73 III,13| omsorg for at livet i verden på alle måter og områder må 74 III,13| Den er samtidig et tegn på menneskets opphøyede verdighet 75 III,13| konsentrert om mennesket på en helt spesiell måte. Gjenstand 76 III,13| likhet intakt. Konsilet peker på dette faktum og minner om 77 III,13| mennesket er den eneste skapning på jorden som Gud har villet 78 III,14| her tale om hvert menneske på denne planet, denne jord 79 III,14| den fra første øyeblikk på jord, fra unnfangelsens 80 III,14| Som skapning erfarer det på den ene side sin begrensning 81 III,14| ene side sin begrensning på mangfoldige felter. På den 82 III,14| begrensning på mangfoldige felter. På den annen side kjenner det 83 III,14| retninger, og til å gi avkall på noen. I sin svakhet og synd 84 III,14| ved Kristus. Og Kristus er på en måte forenet med hvert 85 III,14| lys og kraft til å svare på sitt høye kall». ~~~~~~Siden 86 III,14| må Kirken av i dag stadig på nytt sette seg inn i menneskets 87 III,15| trussel. Uroen forplanter seg på forskjellig måte til hele 88 III,15| grad synes vi oppmerksomme på det faktum at utnyttelse 89 III,15| av den planet vi lever på, krever fornuftig og ærlig 90 III,15| vanskelig unngå å se ekte tegn på menneskets storhet i dette 91 III,15| og ble åpenbart for oss på de første sider av I. Mosebok 92 III,15| sider ved menneskets liv på jorden «mer menneskelig»? 93 III,15| menneskelivet mer menneskeverdig? På mange måter utvilsomt ja. 94 III,15| svakeste? Blir det mer innstilt på å gi og å hjelpe andre?~ 95 III,15| milliarder som nå lever på jorden. Temaet utvikling 96 III,15| utvikling og fremskritt er på alles lepper, og det opptar 97 III,15| aviser og andre publikasjoner på alle språk. La oss ikke 98 III,15| fremtiden. Inspirert av sin tro på en virkelighet ut over den 99 III,15| omsorgen for menneskets fremtid på jorden og dermed for den 100 III,16| krav. Vi tenker her bare på det som fant uttrykk i Skaperens 101 III,16| tøylene i sitt maktområde. På forskjellige måter kan det 102 III,16| man gir et abstrakt svar på spørsmålet: Hvem er mennesket?~ 103 III,16| verdensøkonomien bygger på. Disse strukturer er under 104 III,16| ute av stand til å rette på de urettferdige sosiale 105 III,16| og naturmiljøet blir satt på spill. Mennesket lider under 106 III,16| å oppnå maksimal profitt på den ene side, og som må 107 III,16| påført skader og ulemper på den annen, denne person 108 III,16| arbeidsiøshetens pest, symptomer på den moralske uorden i verden. 109 III,16| institusjoner og virkemåte på ulike områder, for eksempel 110 III,16| kunne sikre frihet også på det økonomiske område. Økonomisk 111 III,16| forgjenger Paul VI minnet om på en så overbevisende måte 112 III,16| vanskelig kan gå nærmere inn på her. Men en ting er sikkert: 113 III,16| bør hele tiden «anvendes» på menneskenes historie. Den 114 III,16| slik advarsel når vi tenker på de nye stater og nasjoner 115 III,16| Vi vet alle at de områder på vår klode hvor fattigdom 116 III,16| utslettelsen av mennesket! Tenk på deres brødre og søstre som 117 III,17| prosessen nå blitt snudd på en definitiv måte? I denne 118 III,17| syvende og sist beror fred på respekt for menneskets ukrenkelige 119 III,17| noe program som gjør krav på å bli kalt menneskevennlig. 120 III,17| kulturelt program vil gi avkall på retten til en slik karakteristikk? 121 III,17| om programmene kan bygge på motstridende ideologier 122 III,17| ulik tolkning av verden.~På tross av alle slike forutsetninger 123 III,17| programmer og systemer bygger på. Derfor vil det nødvendigvis 124 III,17| talende faktum, bekreftet gang på gang av historien, at krenkelse 125 III,17| vårt århundre ble formulert på et internasjonalt plan. 126 III,17| menneskets historie faller dermed på dem som bidrar til å opprette 127 III,17| når alle borgere er sikre på at deres rettigheter blir 128 III,17| som vi har mange eksempler på fra diktaturstatene. Menneskerettighetsprinsippet 129 III,17| Fremfor alt er det et angrep på menneskets verdighet, uansett 130 III,17| fordi vi blir ledet av tro på den frelsende makt i Kristi 131 III,17| jeg imidlertid appellere på vegne av alle troende i 132 III,17| en av de viktigste prøver på menneskets sanne fremskritt 133 IV,18 | menneske ved å være lem på hans mystiske legeme mottar 134 IV,18 | oppstandne Kristus. Og det er på den grunn Kirken lever sitt 135 IV,18 | delaktig i Guds liv og skapt på nytt i Kristus for å få 136 IV,18 | menneskets kall. Det er på en måte oppfyllelsen av 137 IV,18 | oppstandelsen og livet. Den som tror på meg skal aldri i evighet 138 IV,18 | løfte om uforgjengelighet». På veien mot oppstandelsen 139 IV,18 | med kjærlighet og omsorg på alt som berører menneskets 140 IV,18 | Åndens komme ble åpenbart på pinsedagen og varer for 141 IV,18 | Ånden om å komme er svaret på all «materialisme». Det 142 IV,18 | synes også å bære frukt på flere måter. Kan man hevde 143 IV,18 | gjennomtenke alt dette stadig på nytt, ved å motta det i 144 IV,18 | hele Kirken som Guds folk på jorden. Likeså forstår vi 145 IV,19 | om Gud. Den er vårt svar på hans åpenbarte ord. Derfor 146 IV,19 | Den er nødvendig for at de på fruktbar måte, som klart 147 IV,19 | Dette begrep uttrykker på en måte en funksjon i to 148 IV,19 | funksjon i to retninger, på linje med sitatet fra St. 149 IV,19 | Alle teologer må være helt på det rene med hva Kristus 150 IV,19 | hyrder, de som stadig og på ulike måter lærer, forkynner 151 IV,19 | ulike former for katekese på forskjellige plan skal kunne 152 IV,19 | profetiske gjerning. Vi begynner på grunnplanet, med familiekatekesen, 153 IV,19 | sannhet deles av alle, men på forskjellig måte. Hva skal 154 IV,19 | kunstnere og teknikere, lærere på forskjellig nivå og innen 155 IV,20 | han frembød for Faderen på korsets alter. Faderen tok 156 IV,20 | noe som ble et mektig tegn på den nye gave til menneskeslekten, 157 IV,20 | med Kristus i himmelen og på jorden, han som trer frem 158 IV,20 | og prisen betalt». Prisen på vår frelse er et ytterligere 159 IV,20 | er et ytterligere bevis på menneskets verdi i Guds 160 IV,20 | menneskets verdi i Guds øyne og på vår verdighet i Kristus. 161 IV,20 | selv uopphørlig og stadig på ny måte gir det vitnesbyrd 162 IV,20 | Eukaristien bygger stadig på nytt dette samfunn og denne 163 IV,20 | enhet, reiser og fornyer på Kristi offers grunn, da 164 IV,20 | feiring til minne om hans død på korset prisen for vår frelse. 165 IV,20 | I eukaristien berører vi på en måte mysteriet om Herrens 166 IV,20 | liv eller gjerning. Det er på samme tid et offersakrament, 167 IV,20 | vil være det klareste tegn på søskenforholdet mellom Kristi 168 IV,20 | sannhet bli «vår sjels liv». På den annen side kan vi heller 169 IV,20 | disse: «Vend om, og tro på evangeliet» (metanoeite) 170 IV,20 | forsterke dette kall i vår sjel på en helt særlig måte. Slik 171 IV,20 | om» Dersom vi ikke stadig på nytt bestreber oss på omvendelse, 172 IV,20 | stadig på nytt bestreber oss på omvendelse, da vil heller 173 IV,20 | Gud det åndelige offer som på en så viktig måte gjør oss 174 IV,20 | til å vende seg til Gud på en stadig modnere måte og 175 IV,20 | Kirken holder trofast på sin århundrelange praksis 176 IV,20 | øyeblikk. Ved å ta vare på botens sakrament bekrefter 177 IV,20 | bekrefter Kirken sin tro på frelsesmysteriet som en 178 IV,20 | Kirken i vår tid samler seg på en særlig måte om eukaristien. 179 IV,20 | fellesskap må bli et tegn på alle kristnes enhet som 180 IV,21 | For å kunne tjene andre på en rett og effektiv måte 181 IV,21 | mystiske legeme». Å være lem på hans legeme forutsetter 182 IV,21 | oppfordring for øyet: «Følg meg». På en måte er hans oppfordring 183 IV,21 | som følger Kristus, hver på sitt vis, noen ganger bevisst 184 IV,21 | i dette fellesskaps liv på det menneskelige plan, er 185 IV,21 | som er Kristus må grunnes på full bevissthet om den enkelte 186 IV,21 | må anvende dette prinsipp på seg selv. Prester og ordensfolk 187 IV,21 | vi alle må bygge vårt liv på, ektefeller, foreldre, menn 188 IV,21 | ved Guds nåde for å svare på vårt kall.~Troskap mot Guds 189 IV,21 | søskensamfunn som har sitt virke på ulike livsområder her på 190 IV,21 | på ulike livsområder her på jorden.~Troskap mot vårt 191 IV,21 | høy grad har innvirkning på vår nestes liv og på hele 192 IV,21 | innvirkning på vår nestes liv og på hele samfunnet. Man må særlig 193 IV,21 | en lignende kallstroskap, på grunn av det uutslettelige 194 IV,21 | mot det bånd han har tatt på seg for alltid. Han må vise 195 IV,21 | alltid. Han må vise troskap på samme måte som ektefolk, 196 IV,21 | bestrebe seg av all makt på å leve sammen i sitt ekteskap. 197 IV,21 | og det vakreste forbilde på. Hans Kirke som består av 198 IV,21 | bli konger» ved å bygge på Kristi eksempel og samarbeide 199 IV,22 | hans tjeneste som pave. På grunn av den evige Faders 200 IV,22 | Kirkens mor. Med klare ord og på en måte som er lett forståelig 201 IV,22 | moderskap. Da han var løftet opp på korset, betegnet han sin 202 IV,22 | ønsker å forene oss med henne på en særlig måte. Vi gjør 203 IV,22 | Herre og historiens Herre på grunn av frelsesmysteriet. 204 IV,22 | tilegne seg morsmysteriet på en stadig dypere måte. For 205 IV,22 | undergang alle som tror på ham, og gi dem det evige 206 IV,22 | Derfor må Maria være med på alle de veier som Kirken 207 IV,22 | Kirken har i dag slått rot på mange områder av menneskehetens 208 IV,22 | encyklika pekte Paul VI på de veier som Kirken må gå. 209 IV,22 | ut fra salen i Jerusalem på pinsedagen.~ Med apostolisk