Table of Contents | Words: Alphabetical - Frequency - Inverse - Length - Statistics | Help | IntraText Library
Alphabetical    [«  »]
øyet 4
øyne 3
øyner 2
på 209
påbegynt 1
paenitemini 2
påført 1
Frequency    [«  »]
249 å
249 en
239 med
209 på
202 vi
164 de
155 at
Ioannes Paulus PP. II
Redemptor Hominis

IntraText - Concordances


    Chapter,  Paragraph
1 I,1 | året 2000 vil etterlate historiens ansikt eller 2 I,1 | nærmer vi oss det årstall som en særlig måte vil vekke 3 I,1 | undergang alle som tror ham, og gi dem det evige 4 I,1 | forventningstid: «Mange ganger og mange måter talte Gud fordum 5 I,1 | millioner mennesker, men var samme tid den Ene. Gjennom 6 I,1 | dimensjon en gang for alle, en måte som er særegen for 7 I,1 | generøsitet. Når vi tenker arvesynden og menneskenes 8 I,1 | historie, når vi tenker deres villfarelser med intellekt, 9 I,2 | bare i 33 dager, faller det meg ikke bare å fortsette 10 I,2 | Intet skal han forkynne egne vegne, bare hva han 11 I,3 | fra de siste pontifikater. en fullstendig ny måte, 12 I,3 | selv anledning til å følge nært hold. Til stadighet 13 I,3 | likesom kjærligheten igjen sin side fremmer og styrker 14 I,4 | indre svakheter som tæret den i tiden etter konsilet. 15 I,4 | misjon og sine tjenester de ulike områder. Til tider 16 I,4 | til tider kan bli fremført en svært tankeløs måte.~ 17 I,4 | fordypet i sitt eget mysterium. grunn av alt dette er den 18 I,5 | drive bort tvil og viste samme tid den rette vei 19 I,5 | sterkere enn symptomene tvil, sammenbrudd og krise.~ 20 I,6 | ved flere anledninger, men en særlig måte uttrykte 21 I,6 | Vatikankonsil reagerte konsist dette krav med sitt dekret 22 I,6 | første vanskelige skritt veien. Er vi kommet langt 23 I,6 | veien. Er vi kommet langt veien mot enhet? Uten å 24 I,6 | ikke-kristne religioner, selvsagt en annen måte og med rimelige 25 I,6 | vi vet det ikke er mangel i disse religioner. Hender 26 I,6 | mennesker kan ofte tvile de sannheter som Gud har 27 I,6 | tilbøyelige til å lempe moralprinsippene og åpne 28 I,6 | er edelt å være innstilt å forstå enhver person, 29 I,6 | En slik innstilling betyr ingen måte at man blir usikker 30 I,6 | sin egen tro eller lemper moralprinsippene. Der moralprinsippene 31 II,7 | konsil har ført Kirken inn , og som pave Paul VI pekte 32 II,7 | og som pave Paul VI pekte i sin første encyklika, 33 II,7 | denne nye etappe: Hvordan, hvilken måte bør vi fortsette? 34 II,7 | måtte fra oss ved sin død korset og derpå ved sin 35 II,7 | til Kristus er Kirken selv en måte et sakrament eller 36 II,7 | omfatter alle. Og hans død korset taler, det vil si 37 II,7 | med å gjenoppleve hans død korset og hans oppstandelse. 38 II,7 | hellighet» et sikkert tegn nåde og forsoning med Gud, 39 II,8 | om skaperverket åpenbart en ny og herlig måte. Om 40 II,8 | disse fremskritt i seg selv mangfoldige måter og i en 41 II,8 | at skapningen i seg selv mangfoldige måter, og i 42 II,8 | eller lignende våpen; mangel respekt for det ufødte liv. 43 II,8 | som har gjort erobringer vitenskapens og teknikkens 44 II,8 | kom inn til dets hjerte en enestående måte som ingen 45 II,8 | menneske, var et forbilde ham som skulle komme (Rom. 46 II,8 | ved det faktum at han tok seg denne natur, ikke opptok 47 II,8 | Guds sønn, forenet seg en måte med hvert enkelt 48 II,9 | kjærlighet som mennesket en måte kastet vrak på ved 49 II,9 | mennesketen måte kastet vrak ved å bryte den første pakt 50 II,9 | Nasaret, forlot denne verden Golgatas kors. Ved Kristi 51 II,9 | Kristi kors gir Gud seg ny tilkjenne som den evige 52 II,9 | menneskene, den han åpenbarte skapelsens dag. Hans kjærlighet 53 II,10 | frelsesmysteriet fremtrer mennesket en ny måte og blir i en 54 II,10 | i en viss forstand skapt ny. « er der ikke mer 55 II,10 | den troens visshet, men en skjult og mysteriøs måte 56 II,10 | betraktelig grad var gått tapt grunn av synden. Det var 57 II,11 | moral, med direkte virkning hele kulturen. I de mange 58 II,11 | oppmerksomhet av konsilet grunn av den store åndelige 59 II,11 | tradisjon, struktur og disiplin forskjellige områder. Men 60 II,12 | dekretet om religionsfriheten en overbevisende måte. Slik 61 II,12 | frihet som ikke er grunnet den fulle sannhet om mennesket 62 II,12 | mennesket frihet grunnet sannhet. Han befrir det 63 II,12 | Hvilken storslått bekreftelse friheten i Kristus har de 64 II,12 | holder heller ikke Kirken sin side opp med å følge 65 III,13| VI i sin visdom har pekt . Vi forstår at det er én 66 III,13| Kristus kan sammen med ham livsveien. Den søker styrke 67 III,13| den særlig å gi resultater felter som angår systemer, 68 III,13| bakgrunn kommer Kristus nær en ny måte, til tross for 69 III,13| ham, tross hans korte liv jorden og hans enda kortere 70 III,13| veien til hvert menneske. denne veien som leder fra 71 III,13| fra Kristus til mennesket, denne veien hvor Kristus 72 III,13| som dens eget liv bygger , kan ikke Kirken stå ufølsom 73 III,13| omsorg for at livet i verden alle måter og områder 74 III,13| Den er samtidig et tegn menneskets opphøyede verdighet 75 III,13| konsentrert om mennesket en helt spesiell måte. Gjenstand 76 III,13| likhet intakt. Konsilet peker dette faktum og minner om 77 III,13| mennesket er den eneste skapning jorden som Gud har villet 78 III,14| her tale om hvert menneske denne planet, denne jord 79 III,14| den fra første øyeblikk jord, fra unnfangelsens 80 III,14| Som skapning erfarer det den ene side sin begrensning 81 III,14| ene side sin begrensning mangfoldige felter. På den 82 III,14| begrensningmangfoldige felter. den annen side kjenner det 83 III,14| retninger, og til å gi avkall noen. I sin svakhet og synd 84 III,14| ved Kristus. Og Kristus er en måte forenet med hvert 85 III,14| lys og kraft til å svare sitt høye kall». ~~~~~~Siden 86 III,14| Kirken av i dag stadig nytt sette seg inn i menneskets 87 III,15| trussel. Uroen forplanter seg forskjellig måte til hele 88 III,15| grad synes vi oppmerksomme det faktum at utnyttelse 89 III,15| av den planet vi lever , krever fornuftig og ærlig 90 III,15| vanskelig unngå å se ekte tegn menneskets storhet i dette 91 III,15| og ble åpenbart for oss de første sider av I. Mosebok 92 III,15| sider ved menneskets liv jorden «mer menneskelig»? 93 III,15| menneskelivet mer menneskeverdig? mange måter utvilsomt ja. 94 III,15| svakeste? Blir det mer innstilt å gi og å hjelpe andre?~ 95 III,15| milliarder som lever jorden. Temaet utvikling 96 III,15| utvikling og fremskritt er alles lepper, og det opptar 97 III,15| aviser og andre publikasjoner alle språk. La oss ikke 98 III,15| fremtiden. Inspirert av sin tro en virkelighet ut over den 99 III,15| omsorgen for menneskets fremtid jorden og dermed for den 100 III,16| krav. Vi tenker her bare det som fant uttrykk i Skaperens 101 III,16| tøylene i sitt maktområde. forskjellige måter kan det 102 III,16| man gir et abstrakt svar spørsmålet: Hvem er mennesket?~ 103 III,16| verdensøkonomien bygger . Disse strukturer er under 104 III,16| ute av stand til å rette de urettferdige sosiale 105 III,16| og naturmiljøet blir satt spill. Mennesket lider under 106 III,16| å oppnå maksimal profitt den ene side, og som 107 III,16| påført skader og ulemper den annen, denne person 108 III,16| arbeidsiøshetens pest, symptomer den moralske uorden i verden. 109 III,16| institusjoner og virkemåte ulike områder, for eksempel 110 III,16| kunne sikre frihet også det økonomiske område. Økonomisk 111 III,16| forgjenger Paul VI minnet om en overbevisende måte 112 III,16| vanskelig kan nærmere inn her. Men en ting er sikkert: 113 III,16| bør hele tiden «anvendes» menneskenes historie. Den 114 III,16| slik advarsel når vi tenker de nye stater og nasjoner 115 III,16| Vi vet alle at de områder vår klode hvor fattigdom 116 III,16| utslettelsen av mennesket! Tenk deres brødre og søstre som 117 III,17| prosessen blitt snudd en definitiv måte? I denne 118 III,17| syvende og sist beror fred respekt for menneskets ukrenkelige 119 III,17| noe program som gjør krav å bli kalt menneskevennlig. 120 III,17| kulturelt program vil gi avkall retten til en slik karakteristikk? 121 III,17| om programmene kan bygge motstridende ideologier 122 III,17| ulik tolkning av verden.~ tross av alle slike forutsetninger 123 III,17| programmer og systemer bygger . Derfor vil det nødvendigvis 124 III,17| talende faktum, bekreftet gang gang av historien, at krenkelse 125 III,17| vårt århundre ble formulert et internasjonalt plan. 126 III,17| menneskets historie faller dermed dem som bidrar til å opprette 127 III,17| når alle borgere er sikre at deres rettigheter blir 128 III,17| som vi har mange eksempler fra diktaturstatene. Menneskerettighetsprinsippet 129 III,17| Fremfor alt er det et angrep menneskets verdighet, uansett 130 III,17| fordi vi blir ledet av tro den frelsende makt i Kristi 131 III,17| jeg imidlertid appellere vegne av alle troende i 132 III,17| en av de viktigste prøver menneskets sanne fremskritt 133 IV,18 | menneske ved å være lem hans mystiske legeme mottar 134 IV,18 | oppstandne Kristus. Og det er den grunn Kirken lever sitt 135 IV,18 | delaktig i Guds liv og skapt nytt i Kristus for å 136 IV,18 | menneskets kall. Det er en måte oppfyllelsen av 137 IV,18 | oppstandelsen og livet. Den som tror meg skal aldri i evighet 138 IV,18 | løfte om uforgjengelighet». veien mot oppstandelsen 139 IV,18 | med kjærlighet og omsorg alt som berører menneskets 140 IV,18 | Åndens komme ble åpenbart pinsedagen og varer for 141 IV,18 | Ånden om å komme er svaret all «materialisme». Det 142 IV,18 | synes også å bære frukt flere måter. Kan man hevde 143 IV,18 | gjennomtenke alt dette stadig nytt, ved å motta det i 144 IV,18 | hele Kirken som Guds folk jorden. Likeså forstår vi 145 IV,19 | om Gud. Den er vårt svar hans åpenbarte ord. Derfor 146 IV,19 | Den er nødvendig for at de fruktbar måte, som klart 147 IV,19 | Dette begrep uttrykker en måte en funksjon i to 148 IV,19 | funksjon i to retninger, linje med sitatet fra St. 149 IV,19 | Alle teologer være helt det rene med hva Kristus 150 IV,19 | hyrder, de som stadig og ulike måter lærer, forkynner 151 IV,19 | ulike former for katekese forskjellige plan skal kunne 152 IV,19 | profetiske gjerning. Vi begynner grunnplanet, med familiekatekesen, 153 IV,19 | sannhet deles av alle, men forskjellig måte. Hva skal 154 IV,19 | kunstnere og teknikere, lærere forskjellig nivå og innen 155 IV,20 | han frembød for Faderen korsets alter. Faderen tok 156 IV,20 | noe som ble et mektig tegn den nye gave til menneskeslekten, 157 IV,20 | med Kristus i himmelen og jorden, han som trer frem 158 IV,20 | og prisen betalt». Prisen vår frelse er et ytterligere 159 IV,20 | er et ytterligere bevis menneskets verdi i Guds 160 IV,20 | menneskets verdi i Guds øyne og vår verdighet i Kristus. 161 IV,20 | selv uopphørlig og stadig ny måte gir det vitnesbyrd 162 IV,20 | Eukaristien bygger stadig nytt dette samfunn og denne 163 IV,20 | enhet, reiser og fornyer Kristi offers grunn, da 164 IV,20 | feiring til minne om hans død korset prisen for vår frelse. 165 IV,20 | I eukaristien berører vi en måte mysteriet om Herrens 166 IV,20 | liv eller gjerning. Det er samme tid et offersakrament, 167 IV,20 | vil være det klareste tegn søskenforholdet mellom Kristi 168 IV,20 | sannhet bli «vår sjels liv». den annen side kan vi heller 169 IV,20 | disse: «Vend om, og tro evangeliet» (metanoeite) 170 IV,20 | forsterke dette kall i vår sjel en helt særlig måte. Slik 171 IV,20 | om» Dersom vi ikke stadig nytt bestreber ossomvendelse, 172 IV,20 | stadignytt bestreber oss omvendelse, da vil heller 173 IV,20 | Gud det åndelige offer som en viktig måte gjør oss 174 IV,20 | til å vende seg til Gud en stadig modnere måte og 175 IV,20 | Kirken holder trofast sin århundrelange praksis 176 IV,20 | øyeblikk. Ved å ta vare botens sakrament bekrefter 177 IV,20 | bekrefter Kirken sin tro frelsesmysteriet som en 178 IV,20 | Kirken i vår tid samler seg en særlig måte om eukaristien. 179 IV,20 | fellesskap bli et tegn alle kristnes enhet som 180 IV,21 | For å kunne tjene andre en rett og effektiv måte 181 IV,21 | mystiske legeme». Å være lem hans legeme forutsetter 182 IV,21 | oppfordring for øyet: «Følg meg». en måte er hans oppfordring 183 IV,21 | som følger Kristus, hver sitt vis, noen ganger bevisst 184 IV,21 | i dette fellesskaps liv det menneskelige plan, er 185 IV,21 | som er Kristus grunnes full bevissthet om den enkelte 186 IV,21 | anvende dette prinsipp seg selv. Prester og ordensfolk 187 IV,21 | vi alle bygge vårt liv , ektefeller, foreldre, menn 188 IV,21 | ved Guds nåde for å svare vårt kall.~Troskap mot Guds 189 IV,21 | søskensamfunn som har sitt virke ulike livsområder her190 IV,21 | på ulike livsområder her jorden.~Troskap mot vårt 191 IV,21 | høy grad har innvirkning vår nestes liv oghele 192 IV,21 | innvirkning på vår nestes liv og hele samfunnet. Man særlig 193 IV,21 | en lignende kallstroskap, grunn av det uutslettelige 194 IV,21 | mot det bånd han har tatt seg for alltid. Han vise 195 IV,21 | alltid. Han vise troskap samme måte som ektefolk, 196 IV,21 | bestrebe seg av all makt å leve sammen i sitt ekteskap. 197 IV,21 | og det vakreste forbilde . Hans Kirke som består av 198 IV,21 | bli konger» ved å bygge Kristi eksempel og samarbeide 199 IV,22 | hans tjeneste som pave. grunn av den evige Faders 200 IV,22 | Kirkens mor. Med klare ord og en måte som er lett forståelig 201 IV,22 | moderskap. Da han var løftet opp korset, betegnet han sin 202 IV,22 | ønsker å forene oss med henne en særlig måte. Vi gjør 203 IV,22 | Herre og historiens Herre grunn av frelsesmysteriet. 204 IV,22 | tilegne seg morsmysteriet en stadig dypere måte. For 205 IV,22 | undergang alle som tror ham, og gi dem det evige 206 IV,22 | Derfor Maria være med alle de veier som Kirken 207 IV,22 | Kirken har i dag slått rot mange områder av menneskehetens 208 IV,22 | encyklika pekte Paul VI de veier som Kirken . 209 IV,22 | ut fra salen i Jerusalem pinsedagen.~ Med apostolisk


IntraText® (V89) Copyright 1996-2007 EuloTech SRL