Chapter,  Paragraph

  1  I,2  |                 mor aksepterer jeg tross de store vanskeligheter.» I
  2  I,2  |                  i hans Stol.~Jeg valgte de samme navn som min kjære
  3  I,2  |        forgjengere i det 20. århundre og de foregående århundrer. Gjennom
  4  I,2  |               den ene etter den andre av de forskjellige tidsepoker
  5  I,3  |                 jeg opp den rike arv fra de siste pontifikater. På en
  6  I,3  |            bevare ro og balanse, endog i de mest kritiske øyeblikk når
  7  I,3  |            forståelse av Kirken. Gjennom de mange ting som kom til å
  8  I,4  |               øvrig skjelner nøye mellom de forskjellige kretser som
  9  I,4  |              misjon og sine tjenester på de ulike områder. Til tider
 10  I,4  |                  seg å være sterkere enn de kritiske holdninger som
 11  I,5  |             prinsipp i apostelkollegiet, de tolv med Peter som leder.
 12  I,5  |        oppmerksomheten mot synoder innen de enkelte kirkeprovinser og
 13  I,5  |                  skulle være i funksjon. De skulle arbeide selvstendig
 14  I,5  |             erkebiskop, for ikke å nevne de enkelte bispedømmer. Samarbeid
 15  I,5  |            prester, noe som bekreftes av de mange presteråd som er opprettet
 16  I,5  |                  legfolk, og har styrket de organisasjoner for legmannsapostolat
 17  I,5  |                  mine store forgjengere. De satte i gang denne nye strøm
 18  I,6  |                  Hva skal jeg si om alle de initiativer som er sprunget
 19  I,6  |               Herre. Jesus selv erklærte de troendes enhet som sin vilje
 20  I,6  |                døde: «Jeg ber - Far - at de alle må bli ett.» Det 2.
 21  I,6  |             Enhet og dets arbeid, og tok de første vanskelige skritt
 22  I,6  |                 bli motløse når vi møter de vanskeligheter som dukker
 23  I,6  |                som har villet snu om når de har stått overfor vanskeligheter,
 24  I,6  |       vanskeligheter, eller som mener at de første økumeniske forsøk
 25  I,6  |                  for evangeliets sak, at de fører til ny splittelse
 26  I,6  |                  splittelse i Kirken, at de forårsaker forvirring i
 27  I,6  |          spørsmål om tro og moral, og at de vil ende i likegyldighet.
 28  I,6  |               man oppgir eller forringer de skatter av guddommelig sannhet
 29  I,6  |              mennesker kan ofte tvile på de sannheter som Gud har åpenbart
 30  I,6  |                etisk ettergivenhet. Også de ikke-kristnes tro er en
 31 II,7  |                    I Kristi mysterium~7. De veier som dette århundres
 32 II,7  |                 i lang tid fremover være de veier vi alle må følge..
 33 II,8  |               oss i det 20. århundre til de overveldende og uttrykksfulle
 34 II,8  |                hurtig industrialisering; de væpnede konflikter som ustanselig
 35 II,9  |               verden, gav mennesket alle de skapte rikdommer og gjorde
 36 II,9  |                 bryte den første pakt og de senere pakter som Gud «igjen
 37 II,9  |               tre frem i all sin glans», de som er kalt til å tre frem
 38 II,11 |                 fra begynnelsen, dernest de ikke-kristne religioner,
 39 II,11 |                selv. Konsildokumentet om de ikke-kristne religioner
 40 II,11 |                 fullt av dyp aktelse for de åndelige verdier og den
 41 II,11 |             virkning på hele kulturen. I de mange religioner så konsilfedrene
 42 II,12 |                  av sitt sinn vedrørende de alvorligste og viktigste
 43 II,12 |                har sendt meg» da bevarte de en dyp respekt for mennesket,
 44 II,12 |      samvittighet og frihet samtidig som de opptrådte med full åndelig
 45 II,12 |             frihet finnes ikke i alt som de ulike systemer og enkeltpersoner
 46 II,12 |              tider, også i vår egen, med de samme ord: «Da skal dere
 47 II,12 |                på friheten i Kristus har de ikke gitt og gir de ikke
 48 II,12 |                  har de ikke gitt og gir de ikke fremdeles!~Da Jesus
 49 II,12 |                 gjøre dere fri.» Gjennom de mange århundrer, de mange
 50 II,12 |              Gjennom de mange århundrer, de mange generasjoner, like
 51 II,12 |                  ja, den er alt inne, da de sanne tilbedere skal tilbe
 52 II,12 |           Faderen vil ha. Gud er ånd, og de som tilber ham, må gjøre
 53 III,13|             hurtig vekst, ser vi klarere de veier som Kirken i vår tid
 54 III,13|                 som er grunnlag for alle de andre veier. Det er en vei
 55 III,13|              Kristus. Ja, hver enkelt av de fire milliarder som bebor
 56 III,14|              rettferd og kjærlighet. Fra de ytre faktorer går man videre
 57 III,14|            forstand er grunnlag for alle de veier den må gå. For mennesket,
 58 III,15|                ihvertfall delvis, ved at de indirekte følger av vår
 59 III,15|                  naturen omkring seg enn de ting den frembringer for
 60 III,15|                  ble åpenbart for oss på de første sider av I. Mosebok
 61 III,15|            hvordan forholder det seg med de aller viktigste sider? Blir
 62 III,15|               mer åpen for andre, særlig de mest trengende og de svakeste?
 63 III,15|              særlig de mest trengende og de svakeste? Blir det mer innstilt
 64 III,15|                 andre?~Dette spørsmål må de kristne stille seg fordi
 65 III,15|             mennesker stille seg, særlig de som i dag aktivt vier seg
 66 III,15|          ansvarsfølelse må vi stille oss de viktige spørsmål om menneskets
 67 III,15|          situasjon i dag og i fremtiden. De teknologiske erobringer
 68 III,15|        erobringer som er gjort hittil og de som er planlagt for fremtiden,
 69 III,15|               planlagt for fremtiden, er de fullt ut i samsvar med menneskets
 70 III,15|               for imperialisme?~Dette er de viktigste spørsmål som Kirken
 71 III,15|                  til å stille seg, siden de blir stilt mer eller mindre
 72 III,15|                  eller mindre direkte av de milliarder som nå lever
 73 III,16|                 sannhet å være langt fra de objektive moralnormer, langt
 74 III,16|                det 2. Vatikankonsil om i de vakre kapitler om menneskets «
 75 III,16|                  det i fare for å slippe de viktigste tøylene i sitt
 76 III,16|               man befinner seg langt fra de objektive moralnormer, langt
 77 III,16|                  side går begrensning av de andres frihet, som har sin
 78 III,16|              frihet, som har sin årsak i de førstes misbruk. Misbruket
 79 III,16|                  i betydelig grad, og at de blir drevet lenger og lenger
 80 III,16|               vekker tvil med hensyn til de finansielle, pengepolitiske,
 81 III,16|                   og det har vist seg at de er ute av stand til å rette
 82 III,16|                  av stand til å rette på de urettferdige sosiale forhold
 83 III,16|                  er en arv fra fortiden. De makter heller ikke å møte
 84 III,16|                makter heller ikke å møte de påtrengende utfordringer
 85 III,16|               fattigdom og elendighet. I de rike land samles det opp
 86 III,16|       kontrollert, ledet og behersket av de dypeste krefter i mennesket,
 87 III,16|             dypeste krefter i mennesket, de som er avgjørende for sann
 88 III,16|                advarsel når vi tenker på de nye stater og nasjoner som
 89 III,16|               selvstendig liv, og vet at de ofte blir tilbudt våpen
 90 III,16|                 brød og kulturell hjelp. De får våpen til bruk i væpnede
 91 III,16|           nykolonialisme. Vi vet alle at de områder på vår klode hvor
 92 III,16|                  gjøres fruktbare dersom de kjempeinvesteringer som
 93 III,17|              denne synsvinkel, etter som de historiske normer er gjenstand
 94 III,17|                 innsats for å gi liv til De forente nasjoners organisasjon.
 95 III,17|                 internasjonal fred, slik de er blitt erklært i detaljerte
 96 III,17|              alvorligere krenkelser. Når de krenkes i fredstid, er det
 97 III,17|              ofte opphever virkningen av de menneskevennlige målsetninger
 98 III,17|                 revidere programmene med de objektive og ukrenkelige
 99 III,17|            forbundet med opprettelsen av De forente nasjoners organisasjon,
100 III,17|               ikke bare å ta avstand fra de fryktelige erfaringer fra
101 III,17|                  Tilsynelatende arbeidet de totalitære regjeringer for
102 III,17|                   og nektet å anerkjenne de ukrenkelige menneskerettigheter
103 III,17|            tilstand er en tung byrde for de samfunn det gjelder. Et
104 III,17|                 tilstrekkelig styrke hos de offentlige myndigheter.
105 III,17|                når den viser respekt for de allmene og ukrenkelige menneskerettigheter.
106 III,17|                 uansett hvilken religion de angjeldende tilhører, eller
107 III,17|             tilhører, eller hvilke ideer de har om verden. Innskrenking
108 III,17|                 og offentlighet, slik at de troende i Prinsippet bare
109 III,17|                blir respektert, er en av de viktigste prøver på menneskets
110 IV,18 |            samfunn vil også Kirken merke de samme guddommelige virkninger
111 IV,18 |                  alt det gåtefulle, alle de uløste problemer, tross
112 IV,19 |                Guds virkelighet nær. For de nærmet seg denne sannhet
113 IV,19 |                  Den er nødvendig for at de på fruktbar måte, som klart
114 IV,19 |              forståelse av sannheten, må de aldri miste av syne hvor
115 IV,19 |         mennesket selv. Det gjelder både de eksakte og de humanistiske
116 IV,19 |               gjelder både de eksakte og de humanistiske vitenskaper,
117 IV,19 |           grundig forskning. Storheten i de åpenbarte mysterier må bli
118 IV,19 |               Alle teologer må forstå at de har som oppdrag å lære sannheten,
119 IV,19 |                tilfaller Kirkens hyrder, de som stadig og på ulike måter
120 IV,19 |                 en særlig oppmerksomhet. De bearbeidede resultater av
121 IV,19 |                 antall menn og kvinner i de religiøse ordener som ofrer
122 IV,19 |                endelig må vi ikke glemme de mange legfolk som her finner
123 IV,19 |                  grad må vi tilstrebe at de ulike former for katekese
124 IV,19 |          sammenheng si om spesialister i de ulike disipliner, representanter
125 IV,19 |                forskjellig nivå og innen de ulike fagområder? Som tilhørende
126 IV,19 |                 tilhørende Guds folk har de alle sin bestemte rolle
127 IV,19 |              tjenesten for Guds sannhet. De kan blant annet vise en
128 IV,19 |           sannheten, uansett område. Når de underviser andre, kan de
129 IV,19 |                 de underviser andre, kan de gjøre det slik at elevenes
130 IV,19 |               overfor sannheten er et av de viktigste kontaktpunkter
131 IV,20 |       Gudsfolkets virkelige samfunn, som de troendes forsamling med
132 IV,20 |                  troendes forsamling med de samme enhetens tegn som
133 IV,20 | innstiftelsesordene er et vitnesbyrd om. De samme ord som ble brukt
134 IV,20 |            eukaristiens innstiftelse, er de ord som stadig om igjen
135 IV,20 |                av Kirkens læreembede fra de eldste tider og frem til
136 IV,20 |               selvfølgelig plikt å følge de liturgiske regler nøye og
137 IV,20 |                kan vi heller ikke glemme de følgende ord av apostelen
138 IV,20 |              stadig dypere omvendelse.~I de senere år er det blitt gjort
139 IV,20 |                er i overensstemmelse med de eldste tradisjoner i Kirken.
140 IV,20 |                 klar rett å få møte alle de mennesker som han har gjenløst,
141 IV,20 |   samvittighetens lengsel. «Velsignet er de som hungrer og tørster etter
142 IV,20 |                  Guds rettferdighet, for de skal få stillet sin sult.»
143 IV,21 |               selv, være i besittelse av de holdninger som gjør et slikt
144 IV,21 |                og beskrives ved hjelp av de kategorier som vitenskapen
145 IV,21 |                  og fellesskapets liv. I de rette perspektiv må det
146 IV,21 |               yrker, fra dem som innehar de høyeste stillinger i samfunnet
147 IV,21 |            samfunnet til dem som utfører de enkleste oppgaver. For det
148 IV,21 |                idet den bygger Kirken og de søskensamfunn som har sitt
149 IV,21 |                   har stor betydning for de mange oppgaver, særlig de
150 IV,21 |                de mange oppgaver, særlig de mer krevende som i høy grad
151 IV,21 |             samme måte som ektefolk, for de må bestrebe seg av all makt
152 IV,21 |                  sammen i sitt ekteskap. De skal bygge opp familiefellesskapet
153 IV,21 |               ham i overensstemmelse med de evangeliske råd. Her finner
154 IV,22 |               med dette å trenge inn til de dypeste pulsslag i Kirkens
155 IV,22 |           innenfra ved sannhetens Ånd og de lever i den kjærlighet som
156 IV,22 |       Vatikankonsil en særlig takk fordi de uttrykte denne sannhet med
157 IV,22 |                 apostlene i den sal hvor de vanligvis holdt til. Her
158 IV,22 |                 ingen kan føre oss inn i de guddommelige og menneskelige
159 IV,22 |                må Maria være med på alle de veier som Kirken går i sitt
160 IV,22 |               encyklika pekte Paul VI på de veier som Kirken må gå.
161 IV,22 |               nødvendige og dertil øyner de vanskeligheter som hoper
162 IV,22 |                 vårt indre, som et ekko, de ord han sa: «Skilt fra meg
163 IV,22 |               Bare bønn kan forhindre at de mange og store oppgaver
164 IV,22 |                  til kriser. Isteden kan de bli anledning og grunnlag