Chapter,  Paragraph

  1  I,1  |            høyt elsket Gud verden, at han gav sin enbårne sønn
  2  I,2  |      unntagelse. Jeg ønsker å vise at det er en forbindelse mellom
  3  I,2  |        blitt min særlige plikt ved at jeg tok imot valget som
  4  I,2  |         meddelte kardinalkollegiet at han ønsket å bli kalt Johannes
  5  I,2  |           Det er til gavn for dere at jeg går bort. For går jeg
  6  I,3  |         holdt han fast ved det håp at Kirken alltid vil stå støtt
  7  I,4  |           overfor hele verden, for at alle skal kunne finne «Kristi
  8  I,4  |    konsilet. Det ser derfor ut til at en stor del av den menneskelige
  9  I,4  |     kritikk, og vi er forvisset om at den ikke alltid var uten
 10  I,4  |            konsilet. Det er riktig at Kirken skal ha ydmykhet
 11  I,4  |         var «ydmyk av sinn» videre at den skal ha kritisk sans
 12  I,4  |         karakter og virksomhet, og at den alltid skal stille store
 13  I,4  |            selvkritikk. Man kan si at den er blitt mer kritisk
 14  I,4  |          frelse til alle: Gud «vil at alle mennesker skal bli
 15  I,5  |       hovedsakelig gjennom synoden at biskopenes enhet med Peters
 16  I,5  |        satt ut i livet av Paul VI, at strukturer av denne art
 17  I,6  |         han døde: «Jeg ber - Far - at de alle må bli ett.» Det
 18  I,6  |           detaljert svar kan vi si at vi har gjort faktiske og
 19  I,6  |           for. Det er også sikkert at vi må arbeide videre med
 20  I,6  |    vanskeligheter, eller som mener at de første økumeniske forsøk
 21  I,6  |    resultater. Enkelte mener endog at slike forsøk er til skade
 22  I,6  |         skade for evangeliets sak, at de fører til ny splittelse
 23  I,6  |            ny splittelse i Kirken, at de forårsaker forvirring
 24  I,6  |       spørsmål om tro og moral, og at de vil ende i likegyldighet.
 25  I,6  |  likegyldighet. Det er kanskje bra at talsmenn for slike meninger
 26  I,6  |     rimelige grenser. Det er klart at det nye stadium i Kirkens
 27  I,6  |       hverken betyr eller kan bety at man oppgir eller forringer
 28  I,6  |          Hender det ikke av og til at den faste tro hos medlemmer
 29  I,6  |    innstilling betyr på ingen måte at man blir usikker i sin egen
 30 II,7  |    fortsette? Hva bør vi gjøre for at Kirkens nye advent i sluttfasen
 31 II,7  |      oppstigning til himmelen, for at Talsmannen skulle komme
 32 II,7  |          apostelen: «Jeg besluttet at så lenge jeg var blant dere,
 33 II,8  |         sier flere ganger: «Gud så at det var godt» Det gode har
 34 II,8  |          så høyt elsket Gud verden at han gav sin enbårne sønn
 35 II,8  |            i en grad som aldri før at skapningen i seg selv på
 36 II,8  |           i en grad som aldri før, at skapningen er «underlagt
 37 II,8  |       Vatikankonsil: «Sannheten er at menneskets mysterium bare
 38 II,8  |         også i oss, ved det faktum at han tok på seg denne natur,
 39 II,9  |            ikke et eneste øyeblikk at Jesus Kristus, den levende
 40 II,9  |     hellige Ånd, sannhetens Ånd. ~~~~~~At Faderen gir seg til kjenne
 41 II,9  |      Faderen gir seg til kjenne og at den hellige Ånd blir utgytt,
 42 II,10 |             Her ligger grunnen til at Kristus Frelseren «viser
 43 II,10 |            sin død. Det betyr også at han må gå opp i Kristus
 44 II,10 |          gav sin enbårne sønn» for at det ikke skulle gå fortapt,
 45 II,10 |         Den vet med troens visshet at den frelse som ble vunnet
 46 II,10 |       grunn av synden. Det var for at dette skulle skje at frelsen
 47 II,10 |           for at dette skulle skje at frelsen ble fullbyrdet i
 48 II,11 |         fra Ordet» Dette bekrefter at det bare finnes et eneste
 49 II,11 |          tidligere, da viser dette at den er mer nødvendig enn
 50 II,11 |            Det var ikke uten grunn at Kristus sa at «det øves
 51 II,11 |           uten grunn at Kristus sa at «det øves vold mot himlenes
 52 II,12 |        dette høye ideal. Og vi vet at den omvendelse eller forvandling
 53 II,12 |        Kirken. Vi vet med oss selv at den sannhet som er oss åpenbart
 54 III,13|            har pekt på. Vi forstår at det er én eneste vei som
 55 III,13|     viktigste oppgave å muliggjøre at denne forening kan komme
 56 III,13|       person å finne Kristus, slik at Kristus kan gå sammen med
 57 III,13|          en ny måte, til tross for at han tilsynelatende ofte
 58 III,13|            Kirkens dype omsorg for at livet i verden på alle måter
 59 III,13|          dette faktum og minner om at «mennesket er den eneste
 60 III,14|    menneskets situasjon. Det betyr at den må forstå dets muligheter
 61 III,15|    fremmedgjøring» i den betydning at det ganske enkelt blir fratatt
 62 III,15|             ihvertfall delvis, ved at de indirekte følger av vår
 63 III,15| tiltaksevne. Mennesket er redd for at dette kan bli et middel
 64 III,15|         oppmerksomme på det faktum at utnyttelse av jorden, av
 65 III,15|            det var Skaperens vilje at mennesket skulle opptre
 66 III,15|          språk. La oss ikke glemme at under dette emne fremkommer
 67 III,15|   vitnesbyrd om. Derfor ønsker den at dens omsorg stadig må vokse
 68 III,16|       materien.~Her er grunnen til at alle stadier i det moderne
 69 III,16|           et problem som løses ved at man gir et abstrakt svar
 70 III,16|           verden av i dag ved å si at man befinner seg langt fra
 71 III,16|       etisk kontroll. Det bevirker at noen andre må lide mangel
 72 III,16|        mangel i betydelig grad, og at de blir drevet lenger og
 73 III,16|           utbredte er misforholdet at det vekker tvil med hensyn
 74 III,16|         press, og det har vist seg at de er ute av stand til å
 75 III,16|          annen farve. Det er klart at slike instinkter eksisterer
 76 III,16|          eksisterer og virker. For at en virkelig human økonomi
 77 III,16|       gjennomføres, og drives slik at alle faktorer virker etter
 78 III,16|            selvstendig liv, og vet at de ofte blir tilbudt våpen
 79 III,16|        nykolonialisme. Vi vet alle at de områder på vår klode
 80 III,17|          moralsk. Det må innrømmes at det ikke er lett å sammenligne
 81 III,17|           kan man ikke se bort fra at mennesket hittil i dette
 82 III,17|             Innsatsen har ført til at menneskets objektive og
 83 III,17|          burde være en garanti for at menneskerettighetene er
 84 III,17|           Vi er fast overbevist om at det ikke finnes noe program
 85 III,17|         gang på gang av historien, at krenkelse av menneskerettighetene
 86 III,17|   Historien skulle imidlertid vise at det bare var for et bestemt
 87 III,17|            spørsmål om et gode, og at partiet var blitt identifisert
 88 III,17|         rettferdighet. Men den vet at «bokstaven» kan drepe når
 89 III,17|            av dens «bokstav» betyr at dens «ånd» blir etterlevd
 90 III,17|          en velbegrunnet frykt for at vi fremdeles er langt fra
 91 III,17|          politisk samfunn består i at samfunnet og folket som
 92 III,17|  virkeliggjort når vi er vitne til at en bestemt gruppe hersker
 93 III,17|    samfunnsmedlemmer, i steden for at makten blir utøvd ved faktisk
 94 III,17|             Kirken har alltid lært at det er en plikt å handle
 95 III,17|         Videre har den alltid lært at maktens første plikt er
 96 III,17|           alle borgere er sikre på at deres rettigheter blir respektert.
 97 III,17|  samfunnsliv og offentlighet, slik at de troende i Prinsippet
 98 III,17|     respekt for en elementær rett. At retten til religionsfrihet
 99 IV,18 |            Det var ikke uten grunn at apostelen talte om Kristi
100 IV,18 |        senere det 2. Vatikankonsil at Kristi mystiske legeme er
101 IV,18 |            er riktig, da betyr det at hvert menneske ved å være
102 IV,18 |     erklæring om mennesket, nemlig at legemet er gitt liv ved
103 IV,18 |         forstår den bedre og bedre at den er vokter av en stor
104 IV,18 |           som er vokst i verdi ved at mennesket har fått barnekår
105 IV,18 |         flere måter. Kan man hevde at Kirken ikke er alene om
106 IV,18 |     Gentium» hvor det blir erklært at Kirken er «et sakrament
107 IV,18 |            alltid ha klart for seg at mennesket i Kristus har
108 IV,18 |           den hellige Ånds nåde og at dets bestemmelse er ære
109 IV,18 |          For når vi blir klar over at vi har del i Kristi trefoldige
110 IV,18 |          jorden. Likeså forstår vi at hver enkelt av oss må ta
111 IV,19 |          bekjenner og lærer troen, at den strengt holder seg til
112 IV,19 |          det. Den er nødvendig for at de på fruktbar måte, som
113 IV,19 |           med lærdom og visdom for at tro og viten skal kunne
114 IV,19 |            det et ufravikelig krav at teologien samarbeider med
115 IV,19 |            Alle teologer må forstå at de har som oppdrag å lære
116 IV,19 |        økende grad må vi tilstrebe at de ulike former for katekese
117 IV,19 |      kristendom. Ut fra det faktum at Kristi profetiske gjerning
118 IV,19 |       andre, kan de gjøre det slik at elevenes kjærlighet og rettferdighet
119 IV,20 |          begravet» med Kristus for at vi også skal bli delaktige
120 IV,20 |           han har frelst oss, slik at vi «er kjøpt, og prisen
121 IV,20 |            presteskap». Det vil si at vi har del i den enestående
122 IV,20 |       fullstendig frem. Her er det at Kristus selv uopphørlig
123 IV,20 |            hellige Ånd til vår ånd at hver enkelt av oss har adgang
124 IV,20 |       sannhet både for lære og liv at eukaristien bygger Kirken
125 IV,20 |           likevel si med sikkerhet at vi bare er kommet til terskelen.
126 IV,20 |     sakrament. Selv om det er sant at eukaristien alltid har vært
127 IV,20 |       årvåkne og kjenne ansvar for at dette kjærlighetens sakrament
128 IV,20 |            i det minste indirekte, at det er en nær forbindelse
129 IV,20 |             Men vi kan ikke glemme at omvendelse er en indre og
130 IV,20 |            eukaristien. Man ønsker at det eukaristiske fellesskap
131 IV,20 |            dag. Men det er sikkert at Kirken i den nye adventstid,
132 IV,21 |            så mye åndelig modenhet at det faktisk må betegnes
133 IV,21 |      enkelt person og som bevirker at enhver kristen i Guds folks
134 IV,21 |            2. Vatikankonsil ønsker at alle kristne skal oppdras
135 IV,21 |          mennesker» i den forstand at vi kan nå frem til å «bli
136 IV,21 |         hevdet, om ikke med rette, at frihet er et mål i seg selv.
137 IV,21 |          mål i seg selv. Man mener at mennesket er fritt når det
138 IV,21 |       sanne vel. Kristus lærer oss at dens beste bruk er kjærlighet,
139 IV,21 |     bekrefter hva vi før har sagt, at mennesket er og alltid vil
140 IV,22 |            alltid bare ett, nemlig at vi skal ha liv, og det i
141 IV,22 |         menneske.~Dersom vi innser at dette er vår oppgave, da
142 IV,22 |          hva det betyr når vi sier at Kirken er mor. Vi forstår
143 IV,22 |          hva det betyr når vi sier at Kirken trenger en mor, til
144 IV,22 |          frelsesmysteriet. Vi tror at ingen kan føre oss inn i
145 IV,22 |           og rekkevidde.~Vi kan si at frelsesmysteriet fikk form
146 IV,22 |      nærvær får Kirken visshet for at den virkelig lever sin Herres
147 IV,22 |           Herres og Mesters liv og at den lever frelsesmysteriet
148 IV,22 |            gjerne si erfaring, for at den er nær menneskene. Nær
149 IV,22 |          gå. Når vi er oss bevisst at alle disse veier er absolutt
150 IV,22 |         ingenting gjøre.» Vi føler at vi trenger et sterkt, varmt
151 IV,22 |            Bare bønn kan forhindre at de mange og store oppgaver
152 IV,22 |   oppfordring til bønn, ønsker jeg at Kirken må hengi seg i bønn
153 IV,22 |         Maria så inderlig jeg kan, at hun, Kirkens mor i himmelen,
154 IV,22 |   menneskeslektens nye adventstid. At hun må be sammen med oss
155 IV,22 |           Ved denne bønn håper jeg at vi skal kunne motta den