Chapter,  Paragraph

  1  I,1  |                    nær opp mot året 2000, har Gud etter sin skjulte plan
  2  I,1  |                 Men nå, ved tidenes ende, har han talt til oss gjennom
  3  I,1  |              menneskene fra først av. Han har skjenket oss denne dimensjon
  4  I,1  |                 Guds fulle frihet. Og han har skjenket den med generøsitet.
  5  I,2  |                  sannhet som jeg allerede har nevnt, og den tjeneste som
  6  I,2  |          pontifikat. Et slikt dobbeltnavn har aldri før forekommet i pavedømmets
  7  I,2  |                 Johannes XXIII og Paul VI har etterlatt til Kirken, likeså
  8  I,2  |                 skal også vitne, for dere har vært med meg fra begynnelsen
  9  I,3  |                   i Kirkens bevissthet og har slått dype røtter. Dette
 10  I,3  |           resultat av Paul VI som trofast har satt dets avgjørelser ut
 11  I,4  |                    men min Fars - han som har sendt meg.» Man må fortsette
 12  I,4  |                  den menneskelige familie har fått større forståelse for
 13  I,4  |                  ulike områder. Til tider har denne forståelse vist seg
 14  I,4  |                   kritiske holdninger som har angrepet Kirken «ab intra»,
 15  I,4  |             takknemlighet for den nåde vi har fått del i først og fremst
 16  I,5  |            utbredt også blant legfolk, og har styrket de organisasjoner
 17  I,5  |                 om sitt ansvar for Kirken har dessuten med glede engasjert
 18  I,6  |            detaljert svar kan vi si at vi har gjort faktiske og viktige
 19  I,6  |                 Og én ting er sikkert: Vi har arbeidet med iherdighet
 20  I,6  |                 kristne kirker og samfunn har også engasjert seg sammen
 21  I,6  |                oppfylle hans siste vilje. Har vi lov å risikere noe slikt?~
 22  I,6  |                  Det finnes mennesker som har villet snu om når de har
 23  I,6  |                  har villet snu om når de har stått overfor vanskeligheter,
 24  I,6  |                  første økumeniske forsøk har brakt negative resultater.
 25  I,6  |                 sannhet som Kirken alltid har bekjent og lært. Til alle,
 26  I,6  |                 spørsmålet stilles igjen:~Har vi lov til det? Tross all
 27  I,6  |                   jeg er, og den nåde han har vist meg, har ikke vært
 28  I,6  |                den nåde han har vist meg, har ikke vært bortkastet.» ~~~~~~
 29  I,6  |       representanter for andre religioner har man hatt dialoger, kontakter,
 30  I,6  |                   på de sannheter som Gud har åpenbart og Kirken erklært,
 31 II,7  |                som dette århundres konsil har ført Kirken inn på, og som
 32 II,7  |                også til Peter: «Og når du har vendt om, styrk dine brødre» ~~~~~~
 33 II,7  |               skulle vi gå? Det er du som har det evige livs ord.» ~~~~~~Det
 34 II,7  |                  tiden må det være ham vi har som mål, han «som er hodet».
 35 II,8  |                 at det var godt» Det gode har sitt utspring i visdom og
 36 II,8  |             fremskritt, tidligere ukjent, har vært gjort i dette århundre
 37 II,8  |         tidsalders verden, den verden som har gjort erobringer på vitenskapens
 38 II,9  |                  for evig. Skapelsens Gud har gitt seg tilkjenne som frelsens
 39 II,9  |                 ikke kjente til synd, ham har Gud gjort til synd for vår
 40 II,9  |                   for vår skyld.» Når han har «gjort til synd» ham som
 41 II,9  |                   en menneskeskikkelse og har antatt et navn: Jesus Kristus.~
 42 II,10 |                 fullt ut» som vi allerede har sagt. Dette er frelsesmysteriets
 43 II,10 |                som ble vunnet ved korset, har gitt mennesket dets fulle
 44 II,10 |             tilbake.~Og dets liv i verden har fått mening, en mening som
 45 II,11 |               troende. Også til deres tro har man tilknytning gjennom
 46 II,11 |                   av det 2. Vatikankonsil har Kirken og alle kristne nådd
 47 II,11 |      Kristusmysteriet, «det mysterium som har vært skjult fra tidenes
 48 II,11 |                Kristus og gjennom Kristus har Gud åpenbart seg fullt ut
 49 II,11 |                 nær. I og gjennom Kristus har mennesket vunnet full forståelse
 50 II,11 |        representerer som menneske. Og det har funnet meningen med sin
 51 II,11 |              verdighet som hvert menneske har fått og vedvarende kan få
 52 II,11 |                   den misjon som Gud selv har betrodd menneskene. Vi må
 53 II,11 |                    Guds voldsmenn» som vi har sett så mange av i Kirkens
 54 II,12 |       skjønnsomhet som siden aposteltiden har kjennetegnet den misjonerende
 55 II,12 |                selv om praksis ikke altid har svart til dette høye ideal.
 56 II,12 |                  som det 2. Vatikankonsil har erklært i dekretet om religionsfriheten,
 57 II,12 |                   en forpliktelse. Særlig har vi en sterk følelse av ansvar
 58 II,12 |                  fra meg, men fra ham som har sendt meg» da bevarte de
 59 II,12 |                   frem til sann frihet og har lagt det for dagen endog
 60 II,12 |         bekreftelse på friheten i Kristus har de ikke gitt og gir de ikke
 61 II,12 |               ofte Jesus Kristus selv som har stått frem ved siden av
 62 III,13|                                   Kristus har forenet seg med hvert enkelt
 63 III,13|                  som Paul VI i sin visdom har pekt på. Vi forstår at det
 64 III,13|                 avsnitt i sine dokumenter har det 2. Vatikankonsil uttrykt
 65 III,13|                  enkelte, for hver enkelt har del i frelsesmysteriet,
 66 III,13|      frelsesmysteriet, og med hver enkelt har Kristus forenet seg for
 67 III,13|                skapning på jorden som Gud har villet for dens egen skyld».
 68 III,13|          milliarder som bebor vår planet, har fått del i dette mysterium
 69 III,14|                 mennesket er en «person», har det en livshistorie som
 70 III,14|                 enda viktigere: Dets sjel har en historie som er dens
 71 III,15|                  Med klarsyn og myndighet har det 2. Vatikankonsil tegnet
 72 III,15|           spørsmål: Dette fremskritt, som har mennesket som opphavsmann
 73 III,15|                   seg fordi Jesus Kristus har gjort dem så vâre når det
 74 III,15|                   og åndelige fremskritt? Har mennesket utviklet seg og
 75 III,15|                over andre, utover det man har rett til og har gjort seg
 76 III,15|                   det man har rett til og har gjort seg fortjent til?
 77 III,16|                  Som en nålevende filosof har sagt og som konsilet har
 78 III,16|                  har sagt og som konsilet har erklært, det gjelder ikke
 79 III,16|                 tids omsorg for mennesket har visselig dette problemet
 80 III,16|               sosiale og statlige liv.~Vi har dristet oss til å karakterisere
 81 III,16|                 som ved mange anledninger har funnet gjenlyd i uttalelser
 82 III,16|                mange og store. Forholdene har historiske årsaker, men
 83 III,16|                 verden. Mens andre steder har vi samfunn som lider av
 84 III,16|                  av de andres frihet, som har sin årsak i de førstes misbruk.
 85 III,16|              under politisk press, og det har vist seg at de er ute av
 86 III,17|              eller «ånd»?~17. Dette sekel har hittil vært et århundre
 87 III,17|                   hittil i dette århundre har øvet mye urettferdighet
 88 III,17|                   organisasjon. Innsatsen har ført til at menneskets objektive
 89 III,17| samfunnsbevisstheten, ettersom det dermed har oppstått et behov hos borgerne
 90 III,17|                offentlige myndigheter. Vi har her spørsmål av førsterangs
 91 III,17|               dets menneskelighet.~Kirken har alltid lært at det er en
 92 III,17|                   fellesskapets beste, og har i samsvar med denne sin
 93 III,17|                  den enkelte stat. Videre har den alltid lært at maktens
 94 III,17|                    vold og terror, som vi har mange eksempler på fra diktaturstatene.
 95 III,17|           tilhører, eller hvilke ideer de har om verden. Innskrenking
 96 III,17|                borgerrettigheter, noe som har hendt.~Selv om det her blir
 97 IV,18 |             Kirken lever sitt liv. Kirken har bare det ene liv: Det som
 98 IV,18 |                    men vare evig. Faderen har lovet og tilbudt det evige
 99 IV,18 |                  av den «skjebne» som Gud har forberedt for det fra evighet.
100 IV,18 |            sannhet som menneskets Frelser har lagt i ordene: Ånden er
101 IV,18 |                  stor skatt, som den ikke har lov å sløse bort, men stadig
102 IV,18 |                  i verdi ved at mennesket har fått barnekår hos Gud et
103 IV,18 |                veien til Faderen. Vår tid har en særlig hunger etter Ånden,
104 IV,18 |                seg at mennesket i Kristus har fått rang som Guds barn
105 IV,18 |                   vi blir klar over at vi har del i Kristi trefoldige
106 IV,19 |               mitt, men min Fars, han som har sendt meg» I vår Mesters
107 IV,19 |                  2. Vatikankonsil. Dertil har han utrustet hele Guds folk
108 IV,19 |            nærmere oss selv og andre. Den har en fylde av frelseskraft
109 IV,19 |            dernest kjærlighet til alt han har formidlet som menneske i
110 IV,19 |                    For Kirken, Guds folk, har teologien stor betydning,
111 IV,19 |              teologien stor betydning, og har alltid hatt det. Den er
112 IV,19 |                   større fordi menneskene har nådd lenger i lærdom, både
113 IV,19 |             forståelsen av sannheten, som har Gud som sitt eneste og høye
114 IV,19 |               mitt, men min Fars, han som har sendt meg». Ingen kan derfor
115 IV,19 |                  teologer må forstå at de har som oppdrag å lære sannheten,
116 IV,19 |                  Som tilhørende Guds folk har de alle sin bestemte rolle
117 IV,19 |                Kristus selv: «Som Faderen har sendt meg, sender jeg dere. -
118 IV,20 |               Eukaristi og bot~20. Kirken har del i frelsesmysteriet,
119 IV,20 |                 og tjeneste for sannheten har den del i sin Herres evangelium.
120 IV,20 |                full av håp og kjærlighet, har den også del i den kraft
121 IV,20 |                  liv, det liv som Faderen har i seg selv og gir til sin
122 IV,20 |                 offer. Det er ved det han har frelst oss, slik at vi «
123 IV,20 |             presteskap». Det vil si at vi har del i den enestående og
124 IV,20 |                 ånd at hver enkelt av oss har adgang til forsoningens
125 IV,20 |            forsoningens frukter. Han selv har som Guds sønn brakt oss
126 IV,20 |                 forsoning med Gud, og han har selv gjort og gjør forsoningen
127 IV,20 |                dager. Store anstrengelser har vært gjort for å trenge
128 IV,20 |                sant at eukaristien alltid har vært og fortsatt vil være
129 IV,20 |                  Gud bekjenne: «Mot deg - har jeg syndet». Kirken holder
130 IV,20 |                 alle de mennesker som han har gjenløst, få møte hver enkelt
131 IV,20 |                 slik det 2. Vatikankonsil har fastslått.~
132 IV,21 |                   frelsende virke. Når vi har dette samfunn av Guds folk
133 IV,21 |                lite konsekvent. Samfunnet har således en dypt «personlig»
134 IV,21 |                kalt til, det vi personlig har forpliktet oss til ved Guds
135 IV,21 |                 den hellige Ånds ledelse, har hver enkelt «sin særlige
136 IV,21 |                   og de søskensamfunn som har sitt virke på ulike livsområder
137 IV,21 |                   en «kongelig tjeneste», har stor betydning for de mange
138 IV,21 |                   krevende som i høy grad har innvirkning på vår nestes
139 IV,21 |                  trofast mot det bånd han har tatt på seg for alltid.
140 IV,21 |               tjeneste» som Jesus Kristus har gitt oss sitt eksempel og
141 IV,21 |              samarbeide med nåden som han har vunnet for oss. Det vil
142 IV,21 |                   Til dette «liv i frihet har Kristus frigjort oss» og
143 IV,21 |                Dette bekrefter hva vi før har sagt, at mennesket er og
144 IV,22 |   frelsesmysteriets rikdommer. Menneskene har liv fordi det blir gitt
145 IV,22 |            kjærlighet som den hellige Ånd har utgytt i deres hjerter.
146 IV,22 |             enhver sjel og ethvert hjerte har hennes sønn utvidet grensene
147 IV,22 |                   med apostelen Johannes, har i åndelig forstand tatt
148 IV,22 |                    Men Maria, Kristi mor, har også en enestående plass
149 IV,22 |                jomfrus og en mors hjerte, har alltid siden fulgt sønnens
150 IV,22 |                hellige Ånds særlige virke har det gått ut til alle dem
151 IV,22 |                  til alle dem som Kristus har omsluttet med sin uoppslitelige
152 IV,22 |         livgivende dybde og fylde. Kirken har i dag slått rot på mange