Chapter,  Paragraph

  1  I,1  |               land og kontinent, selv om det alt blir gjort anstrengelser
  2  I,2  |             Ånd som Kristus gav løfte om og som han sendte til sin
  3  I,2  |           Faderen - da skal han vitne om meg. Og dere skal også vitne,
  4  I,2  |               Og da skal han bære bud om det som skal komme.» ~~~~~~
  5  I,3  |             og til klarere bevissthet om vår frelsesbringende misjon,
  6  I,3  |            etterlot oss et vitnesbyrd om en overmåte dyp forståelse
  7  I,4  |             hedningenes apostel talte om. Det er en slik åpenhet
  8  I,4  |              forbundet med bevissthet om Kirkens egen natur og visshet
  9  I,4  |         Kirkens egen natur og visshet om den sannhet om hvilken Kristus
 10  I,4  |             og visshet om den sannhet om hvilken Kristus sa: «Det
 11  I,4  |           kritikk, og vi er forvisset om at den ikke alltid var uten
 12  I,4  |               var hyppige diskusjoner om under konsilet. Det er riktig
 13  I,4  |          snarere uttrykk for et ønske om å bringe andres mening i
 14  I,5  |              mer samlet enn før, selv om det muligens kan synes annerledes.
 15  I,5  |               vokst ut fra prinsippet om kollegialitet, omtalt av
 16  I,5  |               enn å omtale prinsippet om kollegialitet: Det fikk
 17  I,5  |           annet ble det uttrykt ønske om et permanent organ for kollegialitet,
 18  I,5  |        apostoliske Stol.~Når vi taler om nye uttrykksformer for biskopelig
 19  I,5  |            fellesskap og i bevissthet om sin egen identitet. Slike
 20  I,5  |                Legfolk med bevissthet om sitt ansvar for Kirken har
 21  I,6  |              enhet~6. Hva skal jeg si om alle de initiativer som
 22  I,6  |              Johannes XXIII problemet om kristen enhet: Det er en
 23  I,6  |            dette krav med sitt dekret om økumenismen. Pave Paul VI
 24  I,6  |          mennesker som har villet snu om når de har stått overfor
 25  I,6  |      forårsaker forvirring i spørsmål om tro og moral, og at de vil
 26  I,6  |              ville vi motsi sannheten om oss selv, den sannhet som
 27 II,7  |           Peter: «Og når du har vendt om, styrk dine brødre» ~~~~~~Dette
 28 II,7  |               hans ord. Den leser dem om igjen og om igjen. Med den
 29 II,7  |             Den leser dem om igjen og om igjen. Med den største hengivenhet
 30 II,7  |        forsoning med Gud, og et løfte om evig liv. Kirken lever hans
 31 II,7  |           enkelt menneske. Det er som om den sier med apostelen: «
 32 II,8  |            ham er den viktige sannhet om skaperverket åpenbart på
 33 II,8  |              på en ny og herlig måte. Om denne sannhet vitner 1.
 34 II,8  |            ord av hedningenes apostel om skapningen som «fremdeles
 35 II,8  |            enkelte forhold: Trusselen om forurensing av natur og
 36 II,8  |              Ved å åpenbare mysteriet om Faderen og hans kjærlighet
 37 II,10 |               menneskelige dimensjon, om vi kan bruke et slikt uttrykk.
 38 II,10 |              er der ikke mer spørsmål om jøde eller hellener, om
 39 II,10 |               om jøde eller hellener, om slave eller fribåren, om
 40 II,10 |              om slave eller fribåren, om man eller kvinne, for dere
 41 II,10 |     virkelighet for å finne seg selv. Om denne dyptgripende prosess
 42 II,11 |     forståelse som pave Paul VI skrev om i sin første encyklika.
 43 II,11 |  kristendommen selv. Konsildokumentet om de ikke-kristne religioner
 44 II,11 |    menneskeåndens dypeste higen, selv om veiene kan være forskjellige.
 45 II,11 |              til å erkjenne sannheten om seg selv. Sannheten om mennesket
 46 II,11 |      sannheten om seg selv. Sannheten om mennesket blir tillagt stor
 47 II,11 |         misjon og samle all vår kraft om den, siden den er mer nødvendig
 48 II,11 |               for dagens menneskehet. Om denne misjon ser ut til
 49 II,12 |            opp og bygger videre, selv om praksis ikke altid har svart
 50 II,12 |  Vatikankonsil har erklært i dekretet om religionsfriheten, både
 51 II,12 |           kraft. Dette viser dekretet om religionsfriheten på en
 52 II,12 |               holdning til mennesket, om ikke nødvendigvis i ord.
 53 II,12 |           krav og en advarsel: Kravet om et ærlig forhold til sannheten
 54 II,12 |          grunnet på den fulle sannhet om mennesket og verden. Fremdeles
 55 II,12 |                Min oppgave er å vitne om sannheten, det er derfor
 56 II,12 |       avgjørende øyeblikk var det som om han igjen ville bekrefte
 57 III,13|              til oppgaven i sannheten om menneskene og verden slik
 58 III,13|            ideologiske forestillinger om verden og om regjeringsformer.
 59 III,13|           forestillinger om verden og om regjeringsformer. Mot en
 60 III,13|        opphøyede verdighet og et vern om den.» ~~~~~~Det gjelder her
 61 III,13|           mennesket og er konsentrert om mennesket på en helt spesiell
 62 III,13|             på dette faktum og minner om at «mennesket er den eneste
 63 III,14|              Kristus. Det er her tale om hvert menneske på denne
 64 III,14|     herredømme over den.» Det er tale om hver især, for hver enkelt
 65 III,15|               oss de viktige spørsmål om menneskets situasjon i dag
 66 III,15|              folk? Eller er det tvert om blitt mer egoisme, og overdreven
 67 III,15|            evangeliene gir vitnesbyrd om. Derfor ønsker den at dens
 68 III,16|             mennesket. Kirken må tale om denne trussel med alle mennesker
 69 III,16|            taler det 2. Vatikankonsil om i de vakre kapitler om menneskets «
 70 III,16|  Vatikankonsil om i de vakre kapitler om menneskets «kongedømme»,
 71 III,16|             for øyet. Det er spørsmål om personens utvikling, ikke
 72 III,16|        personens utvikling, ikke bare om en mangedoblet produksjon
 73 III,16|      gjenstand for manipulasjon, selv om manipulasjonen ofte ikke
 74 III,16|               til slikt slaveri, selv om det til tider utvilsomt
 75 III,16|          sivilisasjon. Det dreier seg om å gi en mening til hverdagslivets
 76 III,16|              tiltak. Og det står også om forutsetningene for oppleggene
 77 III,16|        tilstand til Bibelens lignelse om den rike mann og den fattige
 78 III,16|             klasser og rike land side om side med fattigdom og elendighet.
 79 III,16|             hvor man må tillate loven om sunn konkurranse å virke.
 80 III,16|             forgjenger Paul VI minnet om på en så overbevisende måte
 81 III,17| karakteristikk? Vi er fast overbevist om at det ikke finnes noe program
 82 III,17|              stilt i forgrunnen, selv om programmene kan bygge på
 83 III,17|              Kirken en klar utredning om sin stilling til slike styreformer.
 84 III,17|        bestemt parti det var spørsmål om et gode, og at partiet var
 85 III,17|               mennesker av god vilje, om menneskerettserklæringen
 86 III,17|              brukes for å kontrollere om politiske organer øver en
 87 III,17|           utarbeide en lang erklæring om emnet. Det er det dokument
 88 III,17|             eller hvilke ideer de har om verden. Innskrenking og
 89 III,17|               noe som har hendt.~Selv om det her blir i korthet,
 90 III,17|               Jeg vil alvorlig be dem om å respektere religionens
 91 III,17|         Kirkens gjerning. Vi ber ikke om privilegier, bare om respekt
 92 III,17|             ikke om privilegier, bare om respekt for en elementær
 93 IV,18 |   frelsesmysteriet. Der er spørsmålet om mennesket skrevet inn med
 94 IV,18 |              grunn at apostelen talte om Kristi legeme, Kirken. Med
 95 IV,18 |               igjen, «grydde vårt håp om oppstandelse - det strålende
 96 IV,18 |    oppstandelse - det strålende løfte om uforgjengelighet». På veien
 97 IV,18 |             er til ingen nytte». Selv om det kan synes annerledes,
 98 IV,18 |               mest opphøyde erklæring om mennesket, nemlig at legemet
 99 IV,18 |               lever ved denne sannhet om mennesket. Mennesket er
100 IV,18 |        hellige Ånd som den fikk løfte om av Frelseren, han som også
101 IV,18 |                Denne appell til Ånden om å komme er svaret på all «
102 IV,18 |               at Kirken ikke er alene om denne bønn? Ja, fordi «behovet»
103 IV,18 |             bekreftet ved den sannhet om Kirken som konsilet understreket
104 IV,18 |         påkallelse av Ånden, ved bønn om Åndens komme går mennesket
105 IV,18 |              konsentrere og samle seg om frelsesmysteriet hvor den
106 IV,19 |            oss delaktige i kunnskapen om Gud. Den er vårt svar på
107 IV,19 |         Kristus selv løfte til Kirken om en særlig bistand fra sannhetens
108 IV,19 |              skal kunne virke sammen. Om dette leser vi i en bønn
109 IV,19 |            bønn i liturgien til minne om kirkelæreren St. Albert.
110 IV,19 |               og hva angår kunnskaper om verden og mennesket selv.
111 IV,19 |            annet Vatikankonsil minnet om. ~~~~~~Når menneskenes allmene
112 IV,19 |        grunnlag når det gjelder læren om tro og moral, som er arbeidets
113 IV,19 |             erfaringer og forslag vil om kort tid foreligge i et
114 IV,19 |            lære går hånd i hånd. Selv om det her i første rekke er
115 IV,19 |            her i første rekke er tale om prestene, må vi også nevne
116 IV,19 |    forskjellige plan skal kunne vitne om hele Guds folks delaktighet
117 IV,19 |              vi i denne sammenheng si om spesialister i de ulike
118 IV,20 |               er en feiring til minne om hans død på korset prisen
119 IV,20 |               vi på en måte mysteriet om Herrens legeme og blod,
120 IV,20 |  innstiftelsesordene er et vitnesbyrd om. De samme ord som ble brukt
121 IV,20 |    innstiftelse, er de ord som stadig om igjen blir uttalt ved eukaristifeiringen
122 IV,20 |              for å trenge inn i læren om eukaristien, av teologer,
123 IV,20 |             nærværets sakrament. Selv om det er sant at eukaristien
124 IV,20 |                og det blir gitt løfte om evig herlighet Det må derfor
125 IV,20 |         sakramentale tegn. Det er som om han ser bort fra vår menneskelige
126 IV,20 |          evangelium, var disse: «Vend om, og tro på evangeliet» (
127 IV,20 |             bot og gjentar sitt «vend om» Dersom vi ikke stadig på
128 IV,20 |          eller til fellesskapet. Selv om deltagelse i botsgudstjeneste
129 IV,20 |         bekjennelse, anger og forsett om forbedring og soning. Derved
130 IV,20 |          samler seg på en særlig måte om eukaristien. Man ønsker
131 IV,21 |              av Guds folk. Man minner om prestenes plass i Kirken,
132 IV,21 |              plass i Kirken, men også om legfolkets, om hierarkiets
133 IV,21 |               men også om legfolkets, om hierarkiets stilling, foruten
134 IV,21 |         hierarkiets stilling, foruten om ordenssamfunnenes. Dette
135 IV,21 |             er det ikke bare spørsmål om medlemskap i et egenartet
136 IV,21 |               som Pius XII minnet oss om i så vakre ord er Kirken
137 IV,21 |            grunnes på full bevissthet om den enkelte kristnes kall.
138 IV,21 |          apostelen Paulus lærer. Selv om «gaven» er et personlig
139 IV,21 |             prestene stilles det krav om en lignende kallstroskap,
140 IV,21 |              blir det stundom hevdet, om ikke med rette, at frihet
141 IV,21 |              menneskeheten. Sannheten om menneskets frihet er prentet
142 IV,22 |              som er blitt kjent viden om. For hans uverdige etterfølger