Chapter,  Paragraph

  1  I,2  |            dager, faller det på meg ikke bare å fortsette det, men
  2  I,2  |           jeg går bort. For går jeg ikke bort, da kommer heller ikke
  3  I,2  |         ikke bort, da kommer heller ikke Talsmannen til dere. Går
  4  I,4  |              Det ord dere hører, er ikke mitt, men min Fars - han
  5  I,4  |            s pontifikat, holder jeg ikke opp med å takke Gud. Min
  6  I,4  |           vi er forvisset om at den ikke alltid var uten oppriktig
  7  I,4  |       konstruktiv og sann, og viser ikke kjærlighet og takknemlighet
  8  I,4  |         slik kritikk viser dessuten ikke en tjenende holdning, men
  9  I,4  |             Paul I, er ganske visst ikke fri for indre vanskeligheter
 10  I,5  |     bispesynoden. Det nye organ gav ikke bare en ny dimensjon til
 11  I,5  |             av dette arbeid er ennå ikke ferdigbehandlet og offentliggjort
 12  I,5  |       ledelse av en erkebiskop, for ikke å nevne de enkelte bispedømmer.
 13  I,6  |            mot Kristi ord, vi ville ikke oppfylle hans siste vilje.
 14  I,6  |            århundrer, må vi kanskje ikke ha tillit til vår Herres
 15  I,6  |             vi selv lyttet? Hvis vi ikke hadde tillit til hans nåde,
 16  I,6  |          nåde han har vist meg, har ikke vært bortkastet.» ~~~~~~Det
 17  I,6  |             skatter, som vi vet det ikke er mangel på i disse religioner.
 18  I,6  |        disse religioner. Hender det ikke av og til at den faste tro
 19 II,7  |         blikket mot ham, for det er ikke frelse i noen annen enn
 20 II,7  |          vår Frelser.~Kirken holder ikke opp å lytte til hans ord.
 21 II,7  |             liv taler til mange som ikke kan si med Peter: «Du er
 22 II,8  |       herredømme over verden. Viser ikke disse fremskritt i seg selv
 23 II,8  |           tidligere ukjent grad, er ikke dette også den verden som «
 24 II,8  |             tok på seg denne natur, ikke opptok den i seg. For han,
 25 II,9  |          til ettertanke, glemmer vi ikke et eneste øyeblikk at Jesus
 26 II,9  |          dag. Hans kjærlighet viker ikke tilbake for noe som hans
 27 II,9  |            krever. Derfor: «Han som ikke kjente til synd, ham har
 28 II,9  |             gjort til synd» ham som ikke kjente til synd, så var
 29 II,10 |         dimensjon~10. Mennesket kan ikke leve uten kjærlighet. Hvis
 30 II,10 |           uten kjærlighet. Hvis det ikke får lære kjærligheten å
 31 II,10 |             skapt på ny. «Så er der ikke mer spørsmål om jøde eller
 32 II,10 |           forstå seg selv fullt ut, ikke bare ut fra tids bestemte,
 33 II,10 |             så bærer han frukt. Han ikke bare lovpriser Gud, han
 34 II,10 |            enbårne sønn» for at det ikke skulle gå fortapt, men få «
 35 II,11 |            nåde med korset. Det var ikke uten grunn at Kristus sa
 36 II,12 |             videre, selv om praksis ikke altid har svart til dette
 37 II,12 |            forkynte den sannhet som ikke er av mennesker, men av
 38 II,12 |           av Gud («Min lære stammer ikke fra meg, men fra ham som
 39 II,12 |          holdning til mennesket, om ikke nødvendigvis i ord. Vår
 40 II,12 |      Menneskets sanne frihet finnes ikke i alt som de ulike systemer
 41 II,12 |             ensidig, all frihet som ikke er grunnet på den fulle
 42 II,12 |           friheten i Kristus har de ikke gitt og gir de ikke fremdeles!~
 43 II,12 |          har de ikke gitt og gir de ikke fremdeles!~Da Jesus Kristus
 44 II,12 |            Sanhedrin, svarte han da ikke: «Min oppgave er å vitne
 45 II,12 |          fra apostlenes tid, er det ikke ofte Jesus Kristus selv
 46 II,12 |             historie, holder heller ikke Kirken på sin side opp med
 47 III,13|             eget liv bygger på, kan ikke Kirken stå ufølsom overfor
 48 III,13|          pastorale konstitusjon, må ikke Kirken la seg «forveksle
 49 III,13|           politiske samfunn, heller ikke bli bundet til noe politisk
 50 III,13|            hele dets storhet. Vi er ikke opptatt av det «abstrakte»
 51 III,14|            mennesket~14. Kirken kan ikke overlate mennesket til seg
 52 III,14|          synd gjør det ofte det det ikke vil, og lar være å gjøre
 53 III,14|            endog når mennesket selv ikke er klar over det: «Kristus,
 54 III,15|           selv produserer. Selvsagt ikke alt eller mesteparten, men
 55 III,15|  planlegging. Utnyttelse av jorden, ikke bare for industrielle, men
 56 III,15|             fra den. Man synes ofte ikke å se annen betydning av
 57 III,15|             forhold til naturen, og ikke som en hensynsløs utbytter
 58 III,15|         utviklingsprosessen, kan vi ikke bare overgi oss til oppstemthet
 59 III,15| publikasjoner på alle språk. La oss ikke glemme at under dette emne
 60 III,15|         under dette emne fremkommer ikke bare forsikringer og trygghet,
 61 III,15|      engstelse og uro. Det siste er ikke mindre viktig enn det første.
 62 III,16|             om personens utvikling, ikke bare om en mangedoblet produksjon
 63 III,16|            har erklært, det gjelder ikke så meget « å ha mer» som «
 64 III,16|         selv om manipulasjonen ofte ikke er direkte merkbar. Det
 65 III,16|             samfunnet. Mennesket må ikke oppgi seg selv eller den
 66 III,16|          den synlige verden. Det må ikke bli tingenes slave, en slave
 67 III,16|        problemet å stri med. Det er ikke et problem som løses ved
 68 III,16|         situasjon i dag er så visst ikke den samme overalt, forskjellene
 69 III,16|          fortiden. De makter heller ikke å møte de påtrengende utfordringer
 70 III,16|           Vi ser et stort drama som ikke kan la noen av oss likegyldig.
 71 III,16|     verdighet. ~~~~~~En slik oppgave er ikke umulig. Solidaritet i vid
 72 III,16|            Folk i utviklingsland må ikke bare få tilfredsstilt sine
 73 III,16|             er en vanskelig vei som ikke vil bli lett å gå uten en
 74 III,16|             naken, men dere gav meg ikke klær - i fengsel, men dere
 75 III,16|             i fengsel, men dere kom ikke og så til meg.» Desto sterkere
 76 III,16|            konflikter og kriger som ikke er nødvendige for å forsvare
 77 III,16|             Kirken. Men Kirken, som ikke råder over andre våpen enn
 78 III,16|        ordets og kjærlighetens, kan ikke la være å forkynne «budskapet -
 79 III,16|          navn og i menneskets navn: Ikke drep! Forbered ikke ødeleggelsen
 80 III,16|           navn: Ikke drep! Forbered ikke ødeleggelsen og utslettelsen
 81 III,17|             Det må innrømmes at det ikke er lett å sammenligne en
 82 III,17|             sammenligninger kan man ikke se bort fra at mennesket
 83 III,17|       forbindelse kan vi ihvertfall ikke la være å minnes, med aktelse
 84 III,17|           anslag mot mennesket, som ikke kan forenes med noe program
 85 III,17|           fast overbevist om at det ikke finnes noe program i verden
 86 III,17|         program i verden i dag hvor ikke mennesket blir stilt i forgrunnen,
 87 III,17|         organisasjon, hadde som mål ikke bare å ta avstand fra de
 88 III,17|         skjebne. Den hensikten blir ikke virkeliggjort når vi er
 89 III,17|            Her behandles spørsmålet ikke bare fra den teologiske
 90 III,17|       enkeltmennesker og samfunn er ikke bare en smertelig erfaring.
 91 III,17|            Kirkens gjerning. Vi ber ikke om privilegier, bare om
 92 IV,18 |        uttrykksfulle språk. Det var ikke uten grunn at apostelen
 93 IV,18 |          opphav til et nytt liv som ikke skal svinne bort og gå tapt,
 94 IV,18 |           av en stor skatt, som den ikke har lov å sløse bort, men
 95 IV,18 |            Herre Jesus sa: «Den som ikke samler med meg, han sprer.»
 96 IV,18 |            hos Gud et mysterium som ikke kan uttrykkes i ord. I Guds
 97 IV,18 |             Kan man hevde at Kirken ikke er alene om denne bønn?
 98 IV,18 |       synlige grenser. Blir kanskje ikke dette bekreftet ved den
 99 IV,18 |            sier: «Menneskesønnen er ikke kommet for å la seg tjene,
100 IV,19 |              Det ord dere hører, er ikke mitt, men min Fars, han
101 IV,19 |         veldige arbeid. Men man kan ikke fravike enheten som grunnlag
102 IV,19 |              Det ord dere hører, er ikke mitt, men min Fars, han
103 IV,19 |             Herre. Og endelig må vi ikke glemme de mange legfolk
104 IV,20 |           til terskelen. For vi kan ikke gripe og omsette i ord hva
105 IV,20 |           det eukaristiske liv, som ikke bare er en plikt, men fremfor
106 IV,20 |      disipler og bekjennere, må det ikke benyttes bare som en «anledning»
107 IV,20 |            annen side kan vi heller ikke glemme de følgende ord av
108 IV,20 |            sitt «vend om» Dersom vi ikke stadig på nytt bestreber
109 IV,20 |           omvendelse, da vil heller ikke mottagelsen av eukaristien
110 IV,20 |    tradisjoner i Kirken. Men vi kan ikke glemme at omvendelse er
111 IV,20 |      personlig sak, noe den enkelte ikke kan overlate til andre eller
112 IV,20 |            deg tilgitt» gå, og synd ikke mer». Også for Kristus er
113 IV,21 |       Kristi eksempel, han som kom «ikke for å la seg tjene, men
114 IV,21 |  ordenssamfunnenes. Dette bilde ble ikke tegnet bare ut fra sosiologiske
115 IV,21 |          hvert enkelt medlem er det ikke bare spørsmål om medlemskap
116 IV,21 |            konsekvent, andre ganger ikke så bevisst og svært lite
117 IV,21 |         menneskelige plan, er dette ikke desto mindre et autentisk
118 IV,21 |         blir det stundom hevdet, om ikke med rette, at frihet er