Chapter,  Paragraph

  1  I,1  |              tanker og mitt hjerte i dette alvorsfulle øyeblikk i verdens
  2  I,1  |     forbundet med St. Peters Stol. I dette øyeblikk er det vanskelig
  3  I,2  |             ønsker jeg å gjøre kjent dette svar for alle uten unntagelse.
  4  I,2  |          igjen fra samme startpunkt. Dette bekrefter jeg ved mitt valg
  5  I,3  |            og har slått dype røtter. Dette skyldes det 2. Vatikankonsil,
  6  I,3  |              og slutte meg til den i dette dokument som i en viss forstand
  7  I,4  |           Når jeg i dag henviser til dette dokument som inneholder
  8  I,4  |           mysterium. På grunn av alt dette er den mer skikket for sin
  9  I,5  |       muligens kan synes annerledes. Dette fellesskap i tjenesten er
 10  I,5  |   Vatikankonsil. Kristus selv gjorde dette til et virksomt prinsipp
 11  I,5  |             katekesen. Resultatet av dette arbeid er ennå ikke ferdigbehandlet
 12  I,5  |           bispedømmer.~Jeg må ha alt dette i tankene ved begynnelsen
 13  I,6  |    Vatikankonsil reagerte konsist på dette krav med sitt dekret om
 14  I,6  |           verden nå befinner seg, er dette den eneste mulighet vi kan
 15 II,7  |            mysterium~7. De veier som dette århundres konsil har ført
 16 II,7  |                Pater futuri saeculi? Dette er det hovedspørsmål den
 17 II,7  |             om, styrk dine brødre» ~~~~~~Dette spørsmål, kjære brødre,
 18 II,7  | menneskeslekten» Og opphavet til alt dette er han selv, han som er
 19 II,7  |            hans oppstandelse. Det er dette som danner grunnlaget for
 20 II,8  |             ukjent, har vært gjort i dette århundre når det gjelder
 21 II,8  |       tidligere ukjent grad, er ikke dette også den verden som «stønner
 22 II,9  |          mennesket». Verdens frelse, dette kjærlighetens mysterium
 23 II,10 |            som vi allerede har sagt. Dette er frelsesmysteriets menneskelige
 24 II,10 |            av synden. Det var for at dette skulle skje at frelsen ble
 25 II,11 |          sannhet, «spirer fra Ordet» Dette bekrefter at det bare finnes
 26 II,11 |             gang tidligere, da viser dette at den er mer nødvendig
 27 II,12 |              menneskets frihet~12. I dette misjonsfellesskap, som etter
 28 II,12 |         fulle enhet ennå foreligger. Dette er apostolisk og misjonerende
 29 II,12 |             ikke altid har svart til dette høye ideal. Og vi vet at
 30 II,12 |       hellige Ånd. Ved utførelsen av dette oppdrag ser vi hen til Kristus
 31 II,12 |              med full åndelig kraft. Dette viser dekretet om religionsfriheten
 32 III,13|       fornyet. Kirken ønsker å tjene dette bestemte formål, den vil
 33 III,13|             gjort «mer menneskelig». Dette er Kristi egen omsorg, han
 34 III,13|       forenet seg for alltid gjennom dette mysterium. Hvert menneske
 35 III,13|            intakt. Konsilet peker på dette faktum og minner om at «
 36 III,13|       bestemt til nåde og herlighet, dette er «hvert enkelt» menneske,
 37 III,13|            det «virkelige» menneske. Dette er det menneske som er blitt
 38 III,13|           vår planet, har fått del i dette mysterium fra det øyeblikk
 39 III,14|       samfunnsmedlem og medmenneske, dette menneske er den hovedvei
 40 III,14|            utføre sin misjon. Det er dette menneske som er den første
 41 III,14|             verden av i dag, var det dette menneske det hadde for øyet:
 42 III,14|           under indre splittelse, og dette er kilden til mange og store
 43 III,14|         motsetninger i samfunnet.» ~~~~~~Dette menneske angir den retning
 44 III,14|             sitt høye kall». ~~~~~~Siden dette menneske er veien for Kirken,
 45 III,15|            menneskets situasjon. Med dette bilde levende i hukommelsen
 46 III,15|           dimensjon er et drama hvor dette synes å utgjøre hovedkapitlet.
 47 III,15|             Mennesket er redd for at dette kan bli et middel og redskap
 48 III,15|              historien til å blekne. Dette reiser et spørsmål: Den
 49 III,15|              på menneskets storhet i dette underverk av fremskritt,
 50 III,15|              og avgjørende spørsmål: Dette fremskritt, som har mennesket
 51 III,15|            et bedre menneske gjennom dette fremskritt, det vil si mer
 52 III,15|              å gi og å hjelpe andre?~Dette spørsmål må de kristne stille
 53 III,15|              annen for imperialisme?~Dette er de viktigste spørsmål
 54 III,15|             oss ikke glemme at under dette emne fremkommer ikke bare
 55 III,15|        mindre viktig enn det første. Dette stemmer med den menneskelige
 56 III,16|           Herren i frelsesmysteriet. Dette taler det 2. Vatikankonsil
 57 III,16|             bli røntgenundersøkt med dette for øyet. Det er spørsmål
 58 III,16|           for mennesket har visselig dette problemet å stri med. Det
 59 III,16|             nestekjærlighetens krav. Dette er bekreftet ved velkjente
 60 III,16|        lenger ut i fattigdom og nød.~Dette mønster og denne kontrast
 61 III,16|              vi alltid ha i tankene.~Dette eskatologiske bilde bør
 62 III,17|            Bokstav» eller «ånd»?~17. Dette sekel har hittil vært et
 63 III,17|            fra at mennesket hittil i dette århundre har øvet mye urettferdighet
 64 III,17|    ratifisert av nesten alle stater. Dette burde være en garanti for
 65 III,17|            Kirken å fastslå hvor nær dette problem er forbundet med
 66 III,17|       diskriminering i mange former. Dette må være en følge av andre
 67 III,17|            vi fremdeles er langt fra dette. Til tider er «ånden» i
 68 III,17|           samfunnet eller av folket. Dette er viktig i vår tid med
 69 III,17|      samfunnets felles beste. Det er dette som gjør makten berettiget.
 70 III,17|           det her blir i korthet, må dette emnet tas med, fordi det
 71 IV,18 |            trenger inn til dybdene i dette mysterium og inn i dets
 72 IV,18 |              tidens verden. Mens alt dette nødvendig vis og uunngåelig
 73 IV,18 |           grenser. Blir kanskje ikke dette bekreftet ved den sannhet
 74 IV,18 |               Ved å gjennomtenke alt dette stadig på nytt, ved å motta
 75 IV,19 |              nødvendig å understreke dette. Han handler i full troskap
 76 IV,19 |        begrepet «intellectus fidei». Dette begrep uttrykker på en måte
 77 IV,19 |          skal kunne virke sammen. Om dette leser vi i en bønn i liturgien
 78 IV,19 |          tillatt og endog ønskelig i dette veldige arbeid. Men man
 79 IV,19 |          troskap mot sin egen natur. Dette innebærer troskap mot den
 80 IV,20 |   eukaristien. Etter Kristi vilje er dette sakrament en stadig fornyelse
 81 IV,20 |        offeret, og til gjengjeld for dette totale offer fra sønnens
 82 IV,20 |    Eukaristien bygger stadig på nytt dette samfunn og denne enhet,
 83 IV,20 |           lever ved eukaristien, ved dette sakraments fylde. Dets veldige
 84 IV,20 |            er utillatelig å redusere dette høyhellige sakraments storhet
 85 IV,20 |         anledning» til å demonstrere dette søskenforhold. Når Herrens
 86 IV,20 |           oss med grenseløs tillit i dette sakramentale tegn. Det er
 87 IV,20 |              og kjenne ansvar for at dette kjærlighetens sakrament
 88 IV,20 |             synes derfor å forsterke dette kall i vår sjel på en helt
 89 IV,20 |         særlig ved botens sakrament. Dette er i overensstemmelse med
 90 IV,20 |            møte hver enkelt av oss i dette sentrale øyeblikk i sjelens
 91 IV,20 |             ser dens liv og arbeid i dette åndelige lys, fremtrer den
 92 IV,21 |        foruten om ordenssamfunnenes. Dette bilde ble ikke tegnet bare
 93 IV,21 |          frelsende virke. Når vi har dette samfunn av Guds folk i tankene,
 94 IV,21 |           hvert medlem av samfunnet, dette samfunn av disipler som
 95 IV,21 |           tross alt det ufullkomne i dette fellesskaps liv på det menneskelige
 96 IV,21 |            det menneskelige plan, er dette ikke desto mindre et autentisk
 97 IV,21 |            opptatt av å vise hvordan dette «ontologiske» samfunn av
 98 IV,21 |             bygge opp Kristi legeme. Dette prinsipp er grunnloven for
 99 IV,21 |             enhver biskop må anvende dette prinsipp på seg selv. Prester
100 IV,21 |      ordensfolk må være trofaste mot dette prinsipp. Det er grunnen
101 IV,21 |         oppgaver. For det er nettopp dette som er prinsippet for den «
102 IV,21 |            den latinske Kirke mottar dette sakrament, forplikter vi
103 IV,21 |              familiefellesskapet ved dette kjærlighetens vitnesbyrd,
104 IV,21 |             etter eget ønske, og ser dette som et mål for individ og
105 IV,21 |          hengivelse og tjeneste. Til dette «liv i frihet har Kristus
106 IV,21 |      kristens troskap mot sitt kall. Dette bekrefter hva vi før har
107 IV,22 |           Når jeg nå ved åpningen av dette nye pontifikat vender mine
108 IV,22 |              Frelser, ønsker jeg med dette å trenge inn til de dypeste
109 IV,22 |        menneske.~Dersom vi innser at dette er vår oppgave, da forstår
110 IV,22 |           menneskelige dimensjoner i dette mysterium slik som Maria
111 IV,22 |           Guds mor, ligger nettopp i dette.. Hennes verdighet som mor
112 IV,22 |           uttalte sitt «Det skje -». Dette hjerte, samtidig en jomfrus