Chapter,  Paragraph

  1  I,2  |       følelser og mine tanker vendte seg den 16. oktober i fjor,
  2  I,3  |          Denne Kirkens forståelse av seg selv er og må være den viktigste
  3  I,4  |             må Kirkens forståelse av seg selv forenes med en åpenhet
  4  I,4  |            har denne forståelse vist seg å være sterkere enn de kritiske
  5  I,4  |           skal stille store krav til seg selv. Men kritikk må også
  6  I,5  |       Kollegialitetsprinsippet viste seg å være særlig betydningsfullt
  7  I,5  |         dessuten med glede engasjert seg i samarbeid med prester
  8  I,6  |   økumenismen. Pave Paul VI benyttet seg av Sekretariatet for Kristen
  9  I,6  |           samfunn har også engasjert seg sammen med oss, noe vi er
 10  I,6  |   kristenheten og verden nå befinner seg, er dette den eneste mulighet
 11  I,6  |              dukker opp eller samler seg langs veien. I motsatt fall
 12  I,6  |              få kristne til å skamme seg over sin tvil? Kristne mennesker
 13 II,7  | hovedspørsmål den nye pave må stille seg når han sier ja til sitt
 14 II,7  |        gjennom Kirkens forståelse av seg selv, som ble betraktelig
 15 II,8  |              ikke disse fremskritt i seg selv på mangfoldige måter
 16 II,8  |            aldri før at skapningen i seg selv på mangfoldige måter,
 17 II,8  |             det faktum at han tok på seg denne natur, ikke opptok
 18 II,8  |             natur, ikke opptok den i seg. For han, Guds sønn, forenet
 19 II,8  |              han, Guds sønn, forenet seg på en måte med hvert enkelt
 20 II,9  |              Ved Kristi kors gir Gud seg på ny tilkjenne som den
 21 II,9  |     sannhetens Ånd. ~~~~~~At Faderen gir seg til kjenne og at den hellige
 22 II,9  |              Skapelsens Gud har gitt seg tilkjenne som frelsens Gud,
 23 II,9  |               en Gud som er «tro mot seg selv» og tro mot sin kjærlighet
 24 II,10 |              det uforstående overfor seg selv og dets liv blir uten
 25 II,10 |           Jesus.» Den som vil forstå seg selv fullt ut, ikke bare
 26 II,10 |             eget jeg, han må tilegne seg og oppta i seg inkarnasjonens
 27 II,10 |            må tilegne seg og oppta i seg inkarnasjonens og frelsens
 28 II,10 |              virkelighet for å finne seg selv. Om denne dyptgripende
 29 II,10 |            lovpriser Gud, han undrer seg også stort over seg selv.
 30 II,10 |           undrer seg også stort over seg selv. Hvor dyrebart mennesket
 31 II,11 |             Kristus har Gud åpenbart seg fullt ut for menneskeslekten
 32 II,11 |              å erkjenne sannheten om seg selv. Sannheten om mennesket
 33 II,11 |       voldsmenn som vil røve det til seg» Og et annet sted: «Blant
 34 II,11 |              hver enkelt til å finne seg selv i Kristus. Vi vil hjelpe
 35 II,12 |              kan mennesket gjenfinne seg selv fullt ut.~Alt som det
 36 III,13|                  Kristus har forenet seg med hvert enkelt menneske~
 37 III,13|             en viss forstand forenet seg med hvert enkelt menneske
 38 III,13|           veien hvor Kristus forener seg med hvert menneske, kan
 39 III,13|      konstitusjon, må ikke Kirken la seg «forveksle med det politiske
 40 III,13|           enkelt har Kristus forenet seg for alltid gjennom dette
 41 III,14|          ikke overlate mennesket til seg selv, for dets «skjebne»,
 42 III,14|             dag stadig på nytt sette seg inn i menneskets situasjon.
 43 III,15|           stadig endring og utvikler seg i bestemte retninger.~Mennesket
 44 III,15|             man knapt kan forestille seg, som får alle kjente naturkatastrofer
 45 III,15|             til å legge verden under seg hvorfor blir den vendt mot
 46 III,15|            trussel. Uroen forplanter seg på forskjellig måte til
 47 III,15|          overfor naturen, og fjerner seg fra den. Man synes ofte
 48 III,15|         betydning av naturen omkring seg enn de ting den frembringer
 49 III,15|            Men hvordan forholder det seg med de aller viktigste sider?
 50 III,15|        spørsmål må de kristne stille seg fordi Jesus Kristus har
 51 III,15|             må alle mennesker stille seg, særlig de som i dag aktivt
 52 III,15|             de som i dag aktivt vier seg utvikling og fremskritt.
 53 III,15|               Har mennesket utviklet seg og gjort fremskritt i sin
 54 III,15|            har rett til og har gjort seg fortjent til? Hva med tendensene
 55 III,15|          Kirken er nødt til å stille seg, siden de blir stilt mer
 56 III,16|           generasjons tid som nærmer seg slutten av det annet årtusen
 57 III,16|            det jorden å «legge under seg». Hans første budskap ble
 58 III,16|              Mennesket må ikke oppgi seg selv eller den plass som
 59 III,16|             sivilisasjon. Det dreier seg om å gi en mening til hverdagslivets
 60 III,16|             ved å si at man befinner seg langt fra de objektive moralnormer,
 61 III,16|      politisk press, og det har vist seg at de er ute av stand til
 62 III,16|         Fattigdom og elendighet brer seg uten stans, med lidelse,
 63 III,16|   overdrivelser.~Det er mulig å påta seg disse forpliktelser. Det
 64 III,16|         ansvar som mennesket må påta seg. Igjen og stadig gjelder
 65 III,17|            brakt mange lidelser over seg selv. Er den prosessen nå
 66 III,17|             Alt da diktaturet bygget seg opp i flere stater i første
 67 IV,18 |    kjærlighet. Hvis Kristus «forenet seg med hvert enkelt menneske»
 68 IV,18 |            virkninger når den vender seg til mennesket, til dets
 69 IV,18 |         Herre. Fordi Kristus forenet seg med den i sitt frelsesmysterium,
 70 IV,18 |          forening med mennesket er i seg selv et mysterium. Av det
 71 IV,18 |          tidt,~led hver den som gikk seg vill.» ~~~~~~Denne appell til
 72 IV,18 |          derfor konsentrere og samle seg om frelsesmysteriet hvor
 73 IV,18 |           Kirken alltid ha klart for seg at mennesket i Kristus har
 74 IV,18 |              kjærlighet, gjør Kirken seg bedre skikket for den tjeneste
 75 IV,18 |              er ikke kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene.»
 76 IV,19 |         troen, at den strengt holder seg til Guds sannhet og omsetter
 77 IV,19 |       virkelighet nær. For de nærmet seg denne sannhet med ærbødighet
 78 IV,19 |           Teologene må videre stille seg til tjeneste i undervisning
 79 IV,19 |          religiøse ordener som ofrer seg for kateketisk virksomhet
 80 IV,20 |             hans offer, det offer av seg selv som han frembød for
 81 IV,20 |            det liv som Faderen har i seg selv og gir til sin sønn
 82 IV,20 |            en plikt fordi Gud hengir seg til oss med grenseløs tillit
 83 IV,20 |               Så får da enhver prøve seg selv før han spiser av brødet
 84 IV,20 |  begrensninger, en trang til å vende seg til Gud på en stadig modnere
 85 IV,20 |              Salmisten må han stille seg foran Gud, og fra dypet
 86 IV,20 |              Kirken i vår tid samler seg på en særlig måte om eukaristien.
 87 IV,21 |             trekk som synes å skille seg ut, er delaktigheten i Kristi
 88 IV,21 |           han som kom «ikke for å la seg tjene, men for selv å tjene».
 89 IV,21 |            anvende dette prinsipp på seg selv. Prester og ordensfolk
 90 IV,21 |          Kristi eksempel og kreve av seg selv nøyaktig det vi er
 91 IV,21 |             det bånd han har tatt på seg for alltid. Han må vise
 92 IV,21 |         ektefolk, for de må bestrebe seg av all makt på å leve sammen
 93 IV,21 |             når et menneske helt gir seg selv med hele sin person
 94 IV,21 |         rette, at frihet er et mål i seg selv. Man mener at mennesket
 95 IV,22 |          tjeneste i Kirken, det være seg apostolisk, pastoral, prestelig
 96 IV,22 |          derfor være tillatt å vende seg til Maria som Kirkens mor
 97 IV,22 |              synes betimelig å gjøre seg ved begynnelsen av hans
 98 IV,22 |             og håp, ønsker å tilegne seg morsmysteriet på en stadig
 99 IV,22 |             vanskeligheter som hoper seg opp, og når vi ser alle
100 IV,22 |        ønsker jeg at Kirken må hengi seg i bønn sammen med Maria,
101 IV,22 |           vise oss sin godhet og vie seg til denne bønn i menneskeslektens