Chapter,  Paragraph

 1 II,8  |     forbindelsen med Gud ble brutt ved mennesket Adam, slik ble den gjenopprettet
 2 II,8  |              ble den gjenopprettet ved mennesket Kristus Hvordan stiller
 3 II,8  |             viktigste realitet, som er mennesket. I likhet med Kristus trengte
 4 II,8  |            Kristus, den nye Adam, vise mennesket hvordan det selv er fullt
 5 II,9  |         begynnelsen skapte verden, gav mennesket alle de skapte rikdommer
 6 II,9  |           tilfreds, den kjærlighet som mennesket på en måte kastet vrak på
 7 II,9  |             igjen og igjen frembød for mennesket». Verdens frelse, dette
 8 II,10 |             menneskelige dimensjon~10. Mennesket kan ikke leve uten kjærlighet.
 9 II,10 |               Kristus Frelseren «viser mennesket hvordan det selv er fullt
10 II,10 |             denne dimensjon gjenfinner mennesket den storhet, verdighet og
11 II,10 |              frelsesmysteriet fremtrer mennesket på en ny måte og blir i
12 II,10 |                seg selv. Hvor dyrebart mennesket må være i sin Skapers øyne,
13 II,10 |            vunnet ved korset, har gitt mennesket dets fulle verdighet tilbake.~
14 II,11 |          veiene kan være forskjellige. Mennesket søker Gud, og gjennom Gud
15 II,11 |            åpenbart i tidens fylde ved mennesket Jesus Kristus, og for å
16 II,11 |               I og gjennom Kristus har mennesket vunnet full forståelse for
17 II,11 |              om seg selv. Sannheten om mennesket blir tillagt stor betydning
18 II,12 |             aktelse for «det som bor i mennesket», det som mennesket selv
19 II,12 |              bor i mennesket», det som mennesket selv er kommet frem til
20 II,12 |              Bare ved nådens hjelp kan mennesket gjenfinne seg selv fullt
21 II,12 |          bevarte de en dyp respekt for mennesket, for dets tanke, vilje,
22 II,12 |              uttrykt i en holdning til mennesket, om ikke nødvendigvis i
23 II,12 |                på den fulle sannhet om mennesket og verden. Fremdeles i dag,
24 II,12 |             som den eneste som bringer mennesket frihet grunnet på sannhet.
25 III,13|              som leder fra Kristus til mennesket, på denne veien hvor Kristus
26 III,13|                den.» ~~~~~~Det gjelder her mennesket i hele dets virkelighet,
27 III,13|               Dens omsorg gjelder hele mennesket og er konsentrert om mennesket
28 III,13|         mennesket og er konsentrert om mennesket på en helt spesiell måte.
29 III,13|              som lever en eneste gang, mennesket i hele dets virkelighet
30 III,13|                faktum og minner om at «mennesket er den eneste skapning på
31 III,13|           villet for dens egen skyld». Mennesket som «villet» av Gud, som «
32 III,14|            Kirken fører alle veier til mennesket~14. Kirken kan ikke overlate
33 III,14|               Kirken kan ikke overlate mennesket til seg selv, for dets «
34 III,14|     samvittighet og sitt hjerte. Fordi mennesket er en «person», har det
35 III,14|                 og hele menneskeheten. Mennesket i dets virkelige eksistens,
36 III,14|           menneske det hadde for øyet: Mennesket i sitt virkelige liv, med
37 III,14|               og indre virkelighet: «I mennesket selv kjemper mange krefter
38 III,14|                de veier den må gå. For mennesket, alle mennesker uten noen
39 III,14|            helst unntagelse, endog når mennesket selv ikke er klar over det: «
40 III,14|          oppstanden for alle, skjenker mennesket» - alle mennesker - «lys
41 III,14|               den forstå det som truer mennesket og alt som ser ut til å
42 III,15|                                    Hva mennesket av i dag er redd for~15.
43 III,15|              seg i bestemte retninger.~Mennesket av i dag synes å være truet
44 III,15|                det kan også vendes mot mennesket selv, ihvertfall delvis,
45 III,15|            hovedkapitlet. Derfor lever mennesket i stadig større angst. Det
46 III,15|              begavelse og tiltaksevne. Mennesket er redd for at dette kan
47 III,15|              Den makt som ble gitt til mennesket fra begynnelsen av, makten
48 III,15|              Denne trussel fra det som mennesket selv produserer, kommer
49 III,15|          virkeligheten er til gavn for mennesket, medfører ofte en trussel
50 III,15|             det var Skaperens vilje at mennesket skulle opptre som en klok
51 III,15|              Dette fremskritt, som har mennesket som opphavsmann og initiativtaker,
52 III,15|            aller viktigste sider? Blir mennesket virkelig et bedre menneske
53 III,15|               alle problemer som angår mennesket. Det samme spørsmål må alle
54 III,15|               åndelige fremskritt? Har mennesket utviklet seg og gjort fremskritt
55 III,15|                overtak over det onde i mennesket og «i menneskets verden»,
56 III,15|                ser Kirken omsorgen for mennesket, for dets menneskelighet,
57 III,16|              trusler av mange slag mot mennesket. Kirken må tale om denne
58 III,16|           Skaperens første budskap til mennesket i det øyeblikk han gav det
59 III,16|              massemediene i samfunnet. Mennesket må ikke oppgi seg selv eller
60 III,16|         materialistisk karakter dømmer mennesket til slikt slaveri, selv
61 III,16|     foregangsmenn. Vår tids omsorg for mennesket har visselig dette problemet
62 III,16|            svar på spørsmålet: Hvem er mennesket?~Saken gjelder selve drivkraften
63 III,16|       naturmiljøet blir satt på spill. Mennesket lider under spente forhold
64 III,16|                 denne person er alltid mennesket. Dramaet blir så alvorlig
65 III,16|                av de dypeste krefter i mennesket, de som er avgjørende for
66 III,16|               særlige krav. Det kveler mennesket, splitter samfunnet, og
67 III,16|           ansvar. Det er et ansvar som mennesket må påta seg. Igjen og stadig
68 III,16|            Igjen og stadig gjelder det mennesket.~For oss kristne blir ansvaret
69 III,16|        ødeleggelsen og utslettelsen av mennesket! Tenk på deres brødre og
70 III,17|             ulykker og katastrofer for mennesket, med store ødeleggelser
71 III,17|                man ikke se bort fra at mennesket hittil i dette århundre
72 III,17|              et ubegripelig anslag mot mennesket, som ikke kan forenes med
73 III,17|               i verden i dag hvor ikke mennesket blir stilt i forgrunnen,
74 III,17|         styreformer. I motsatt fall er mennesket dømt til mange lidelser
75 III,17|             nasjoners rettigheter. For mennesket er knyttet til sin nasjon
76 III,17|             det gjelder fremskritt for mennesket selv og den allmene utvikling
77 III,17|      urettferdighet mot det innerste i mennesket, mot det sant menneskelige.
78 IV,18 | frelsesmysteriet. Der er spørsmålet om mennesket skrevet inn med en særlig
79 IV,18 |      virkninger når den vender seg til mennesket, til dets reelle problemer,
80 IV,18 |          menneske.~Kristi forening med mennesket er i seg selv et mysterium.
81 IV,18 |             fylde. Kristi forening med mennesket er kraft og kilde til kraft,
82 IV,18 |            kraft til å bli Guds barn.» Mennesket blir forvandlet i sitt indre
83 IV,18 |               uforgjengeligheten deler mennesket den lodd som den materielle
84 IV,18 |             mest opphøyde erklæring om mennesket, nemlig at legemet er gitt
85 IV,18 |             lever ved denne sannhet om mennesket. Mennesket er i stand til
86 IV,18 |            denne sannhet om mennesket. Mennesket er i stand til å gå ut over
87 IV,18 |            røst. Når Kirken søker å se mennesket som «med Kristi egne øyne»,
88 IV,18 |                er vokst i verdi ved at mennesket har fått barnekår hos Gud
89 IV,18 |                Åndens frukt åpenbart i mennesket. Dagens Kirke synes å gjenta
90 IV,18 |               bønn om Åndens komme går mennesket inn i frelsesmysteriet i
91 IV,18 |              for dens misjon. For hvis mennesket som før sagt er veien for
92 IV,18 |             alltid ha klart for seg at mennesket i Kristus har fått rang
93 IV,18 |           skikket for den tjeneste for mennesket som Kristus Herren kaller
94 IV,19 |                kunnskaper om verden og mennesket selv. Det gjelder både de
95 IV,20 |        sakrament er middel til å mette mennesket med rettferdighet fra Frelseren
96 IV,21 |               i seg selv. Man mener at mennesket er fritt når det bruker
97 IV,21 |                hva vi før har sagt, at mennesket er og alltid vil være «veien»
98 IV,22 |            dens usedvanlige nærhet til mennesket og alt som hender mennesket.
99 IV,22 |            mennesket og alt som hender mennesket. Denne nærhet er morsmysteriets