Chapter,  Paragraph

 1  I,1  |            nasjon, land og kontinent, selv om det alt blir gjort anstrengelser
 2  I,3  |             Hans virksomhet hadde jeg selv anledning til å følge på
 3  I,3  |             Kirkens forståelse av seg selv er og må være den viktigste
 4  I,4  |             Kirkens forståelse av seg selv forenes med en åpenhet overfor
 5  I,4  |             stille store krav til seg selv. Men kritikk må også ha
 6  I,5  |         Kirken nå mer samlet enn før, selv om det muligens kan synes
 7  I,5  |          annet Vatikankonsil. Kristus selv gjorde dette til et virksomt
 8  I,6  |               som er vår Herre. Jesus selv erklærte de troendes enhet
 9  I,6  |               hellige Ånd talte og vi selv lyttet? Hvis vi ikke hadde
10  I,6  |             vi motsi sannheten om oss selv, den sannhet som apostelen
11 II,7  |             Kirkens forståelse av seg selv, som ble betraktelig utviklet
12 II,7  |         forhold til Kristus er Kirken selv på en måte et sakrament
13 II,7  |         opphavet til alt dette er han selv, han som er vår Frelser.~
14 II,8  |           ikke disse fremskritt i seg selv på mangfoldige måter og
15 II,8  |               før at skapningen i seg selv på mangfoldige måter, og
16 II,8  |            vise mennesket hvordan det selv er fullt ut, og belyse dets
17 II,8  |           bilde» (Kol. 1, 15), han er selv det fullkomne menneske som
18 II,9  |               Gud som er «tro mot seg selv» og tro mot sin kjærlighet
19 II,10 |        oppleve den, får gi kjærlighet selv, får leve i nære kjærlighetsforhold,
20 II,10 |               uforstående overfor seg selv og dets liv blir uten mening.
21 II,10 |           viser mennesket hvordan det selv er fullt ut» som vi allerede
22 II,10 |                Den som vil forstå seg selv fullt ut, ikke bare ut fra
23 II,10 |           virkelighet for å finne seg selv. Om denne dyptgripende prosess
24 II,10 |               seg også stort over seg selv. Hvor dyrebart mennesket
25 II,11 |               til slutt kristendommen selv. Konsildokumentet om de
26 II,11 |         menneskeåndens dypeste higen, selv om veiene kan være forskjellige.
27 II,11 |             erkjenne sannheten om seg selv. Sannheten om mennesket
28 II,11 |          sentrum i den misjon som Gud selv har betrodd menneskene.
29 II,11 |           hver enkelt til å finne seg selv i Kristus. Vi vil hjelpe
30 II,12 |           vesen er bestemt av Kristus selv, må alle kristne finne frem
31 II,12 |         mennesket», det som mennesket selv er kommet frem til i dypet
32 II,12 |          løfter opp og bygger videre, selv om praksis ikke altid har
33 II,12 |               mennesket gjenfinne seg selv fullt ut.~Alt som det 2.
34 II,12 |             av Kirken. Vi vet med oss selv at den sannhet som er oss
35 II,12 |             for den åpenbarte sannhet selv. Av Kristus er Kirken satt
36 II,12 |        oppdrag ser vi hen til Kristus selv, den første evangelist,
37 II,12 |             blir menneskets verdighet selv en del av forkynnelsens
38 II,12 |           fremdeles!~Da Jesus Kristus selv stod som fange for domstolen
39 II,12 |               ikke ofte Jesus Kristus selv som har stått frem ved siden
40 III,13|            hovedveien for Kirken. Han selv er vår vei «til Faderens
41 III,14|            overlate mennesket til seg selv, for dets «skjebne», det
42 III,14|              virkelige eksistens, som selv stendig person, men også.
43 III,14|             er trukket opp av Kristus selv, den vei som alltid går
44 III,14|             virkelighet: «I mennesket selv kjemper mange krefter med
45 III,14|       unntagelse, endog når mennesket selv ikke er klar over det: «
46 III,15|               å være truet av hva det selv produserer, det vil si av
47 III,15|             også vendes mot mennesket selv, ihvertfall delvis, ved
48 III,15|       virksomhet slår tilbake mot oss selv. Noe slikt kan skje hurtig
49 III,15|               Det er redd det som det selv produserer. Selvsagt ikke
50 III,15|              radikalt tilbake mot det selv, og da nettopp den del som
51 III,15|        hvorfor blir den vendt mot det selv? For derved fremkaller den,
52 III,15|         trussel fra det som mennesket selv produserer, kommer fra mange
53 III,15|            sin omsorg i Jesus Kristus selv, slik evangeliene gir vitnesbyrd
54 III,16|               som oppgave av Skaperen selv. Det innebærer i første
55 III,16|               bli underlagt verden og selv bli gjenstand for manipulasjon,
56 III,16|           gjenstand for manipulasjon, selv om manipulasjonen ofte ikke
57 III,16|           Mennesket må ikke oppgi seg selv eller den plass som tilkommer
58 III,16|    produksjonen, en slave for hva det selv produserer. En sivilisasjon
59 III,16|          mennesket til slikt slaveri, selv om det til tider utvilsomt
60 III,16|           forhold som er skapt av det selv. Fattigdom og elendighet
61 III,17|         gjenstand for forandring. Men selv uten slike sammenligninger
62 III,17|               mange lidelser over seg selv. Er den prosessen nå blitt
63 III,17|              blir stilt i forgrunnen, selv om programmene kan bygge
64 III,17|               dømt til mange lidelser selv i fredstid. I tillegg utvikles
65 III,17|              fremskritt for mennesket selv og den allmene utvikling
66 III,17| borgerrettigheter, noe som har hendt.~Selv om det her blir i korthet,
67 IV,18 |       forening med mennesket er i seg selv et mysterium. Av det mysteriet
68 IV,18 |             blod er til ingen nytte». Selv om det kan synes annerledes,
69 IV,18 |                 Du skapte oss for deg selv, Herre, og vårt hjerte er
70 IV,18 |               å la seg tjene, men for selv å tjene.» Kirken utfører
71 IV,19 |              beveget hører vi Kristus selv uttale: «Det ord dere hører,
72 IV,19 |              Guds Sannhet gav Kristus selv løfte til Kirken om en særlig
73 IV,19 |              å bringe den nærmere oss selv og andre. Den har en fylde
74 IV,19 |     kunnskaper om verden og mennesket selv. Det gjelder både de eksakte
75 IV,19 |              det rene med hva Kristus selv fastslo med sin erklæring: «
76 IV,19 |              og lære går hånd i hånd. Selv om det her i første rekke
77 IV,19 |         misjon som kommer fra Kristus selv: «Som Faderen har sendt
78 IV,20 |               offer, det offer av seg selv som han frembød for Faderen
79 IV,20 |              menneskene. Faderen, som selv er livets opphav og den
80 IV,20 |             liv som Faderen har i seg selv og gir til sin sønn meddelt
81 IV,20 |           frem. Her er det at Kristus selv uopphørlig og stadig på
82 IV,20 |             forsoningens frukter. Han selv har som Guds sønn brakt
83 IV,20 |         forsoning med Gud, og han har selv gjort og gjør forsoningen
84 IV,20 |               et nærværets sakrament. Selv om det er sant at eukaristien
85 IV,20 |               får da enhver prøve seg selv før han spiser av brødet
86 IV,20 |               eller til fellesskapet. Selv om deltagelse i botsgudstjeneste
87 IV,20 |           rettferdighet fra Frelseren selv.~Kirken i vår tid samler
88 IV,21 |               å la seg tjene, men for selv å tjene». I lys av Kristi
89 IV,21 |             vi ha herredømme over oss selv, være i besittelse av de
90 IV,21 |       fellesskapet her er med Kristus selv. I det minste bærer alle
91 IV,21 |         anvende dette prinsipp på seg selv. Prester og ordensfolk må
92 IV,21 |              eksempel og kreve av seg selv nøyaktig det vi er blitt
93 IV,21 |               apostelen Paulus lærer. Selv om «gaven» er et personlig
94 IV,21 |              et menneske helt gir seg selv med hele sin person og med
95 IV,21 |             at frihet er et mål i seg selv. Man mener at mennesket
96 IV,22 |           blitt ført inn i det av Gud selv slik som hun. Den helt særegne