Chapter,  Paragraph

 1  I,1  |             ham, og gi dem det evige liv i eie.» I en viss forstand
 2  I,1  |            dimensjon til menneskenes liv som han hadde tiltenkt menneskene
 3  I,5  |             Det fikk i høy grad nytt liv! Blant annet ble det uttrykt
 4  I,5  |              gang denne nye strøm av liv i Kirken, en strøm som er
 5  I,6  |            det nye stadium i Kirkens liv krever en bevisst, dyp og
 6  I,6  |             merkes i hele samfunnets liv og få sørgelige følger.~
 7 II,7  | rekonstruerer den hver detalj i hans liv. Hans ord blir lyttet til
 8 II,7  |              ikke-kristne. Og Kristi liv taler til mange som ikke
 9 II,7  |             et menneske. Det er hans liv som taler, hans gode gjerninger,
10 II,7  |       grunnlaget for Kirkens daglige liv. Etter Kristi egen befaling,
11 II,7  |          finner Kirken en «kilde til liv og hellighet» et sikkert
12 II,7  |             Gud, og et løfte om evig liv. Kirken lever hans mysterium.
13 II,7  |             grunnprinsippet for dens liv og misjon.~
14 II,8  |            på respekt for det ufødte liv. Den nye tidsalders verden,
15 II,10 |             overfor seg selv og dets liv blir uten mening. Her ligger
16 II,10 |            svakhet og synd, med sitt liv og sin død. Det betyr også
17 II,10 |           fortapt, men få «det evige liv i eie»! ~~~~~~Denne dype undring
18 II,10 |            og mysteriøs måte gir den liv til all sann menneskelighet.
19 II,10 |             til borgerskap i verdens liv. Uten opphør betrakter Kirken
20 II,10 |           verdighet tilbake.~Og dets liv i verden har fått mening,
21 II,10 |         menneskehetens bevissthet og liv mot Guds mysterium. Kirken
22 II,11 |           forrang i menneskeslektens liv som finner uttrykk i religion
23 II,11 |            den fulle mening med sitt liv. Jødenes religion ble viet
24 II,11 |   enkeltkirkenes og kirkesamfunnenes liv, tradisjon, struktur og
25 III,13|              i ham, tross hans korte liv på jorden og hans enda kortere
26 III,13|              mysterium som dens eget liv bygger på, kan ikke Kirken
27 III,13|             bli unnfanget i sin mors liv og født av sin mor, og blir
28 III,14|           Mennesket i sitt virkelige liv, med sin samvittighet, sin
29 III,14|        grenser og kall til et høyere liv. Det er hele tiden tvunget
30 III,14|               veien for dens daglige liv og virksomhet, for dens
31 III,15|            alle sider ved menneskets liv på jorden «mer menneskelig»?
32 III,16|            selve drivkraften for alt liv og all sivilisasjon. Det
33 III,16|      økonomiske, sosiale og statlige liv.~Vi har dristet oss til
34 III,16|    omstrukturering av det økonomiske liv er en vanskelig vei som
35 III,16|              å våkne til selvstendig liv, og vet at de ofte blir
36 III,17|           den store innsats for å gi liv til De forente nasjoners
37 III,17|             isolert, bare «ånden gir liv». Derfor må den stadig spørre,
38 III,17|          samfunnet og det offentlige liv smertelig i strid med den
39 III,17|           deltagelse i det politiske liv. Man må imidlertid ta hensyn
40 III,17|      samfunnslivet og det offentlige liv. Jeg vil alvorlig be dem
41 IV,18 |              grunn Kirken lever sitt liv. Kirken har bare det ene
42 IV,18 |              Kirken har bare det ene liv: Det som er gitt den av
43 IV,18 |            til å bli delaktig i Guds liv og skapt på nytt i Kristus
44 IV,18 |          kraft er opphav til et nytt liv som ikke skal svinne bort
45 IV,18 |           lovet og tilbudt det evige liv til hvert enkelt menneske
46 IV,18 |              jomfru Maria. Det evige liv er den endelige oppfyllelse
47 IV,18 |         ordene: Ånden er det som gir liv, kjøtt og blod er til ingen
48 IV,18 |            nemlig at legemet er gitt liv ved Ånden.~Kirken lever
49 IV,18 |           alt som berører menneskets liv og menneskets ånd innenfor
50 IV,18 |            for Kirken i dens daglige liv, da må Kirken alltid ha
51 IV,18 |           til stort gavn for Kirkens liv. For når vi blir klar over
52 IV,19 |        embede bestemmer hele Kirkens liv i dens grunnleggende dimensjon.
53 IV,19 |          veiene for det sakramentale liv. Bispesynoden i 1977 viet
54 IV,20 |        høydepunkt i det sakramentale liv. Ved sakramentene mottar
55 IV,20 |        enkelte kristnes sakramentale liv når sitt høydepunkt og sin
56 IV,20 |           menneskene et nytt og evig liv i oppstandelsen. Det nye
57 IV,20 |             i oppstandelsen. Det nye liv innebærer den legemlige
58 IV,20 |          Ånden blir det guddommelige liv, det liv som Faderen har
59 IV,20 |            det guddommelige liv, det liv som Faderen har i seg selv
60 IV,20 |              sakrament hvor vårt nye liv kommer mest fullstendig
61 IV,20 |             sannhet både for lære og liv at eukaristien bygger Kirken
62 IV,20 |              å leve det eukaristiske liv, som ikke bare er en plikt,
63 IV,20 |          fremgang i det eukaristiske liv og den eukaristiske fromhet
64 IV,20 |        storhet og betydning i tanke, liv eller gjerning. Det er på
65 IV,20 |            er sentrum for Guds folks liv. Gjennom den eukaristiske
66 IV,20 |             i sannhet bli «vår sjels liv». På den annen side kan
67 IV,20 |          sentrale øyeblikk i sjelens liv, omvendelsens og tilgivelsens
68 IV,20 |         Kirke. Bare når man ser dens liv og arbeid i dette åndelige
69 IV,21 |       ufullkomne i dette fellesskaps liv på det menneskelige plan,
70 IV,21 |              bedre forstår sitt eget liv og sin egen virksomhet,
71 IV,21 |          virksomhet, personlig indre liv og fellesskapets liv. I
72 IV,21 |           indre liv og fellesskapets liv. I de rette perspektiv må
73 IV,21 |            som vi alle må bygge vårt liv på, ektefeller, foreldre,
74 IV,21 |            innvirkning på vår nestes liv og på hele samfunnet. Man
75 IV,21 |          villige til å vie hele sitt liv til et kall, til den «kongelige
76 IV,21 |            gave da han kalte ham til liv som menneske «i sitt bilde,
77 IV,21 |            idealet for det religiøse liv, praktisert av ordener og
78 IV,21 |              og tjeneste. Til dette «liv i frihet har Kristus frigjort
79 IV,21 |           veien» for Kirkens daglige liv.~
80 IV,22 |           dypeste pulsslag i Kirkens liv. Hvis Kirken virkelig lever
81 IV,22 |           Kirken virkelig lever sitt liv, er det fordi den kan hente
82 IV,22 |              det fordi den kan hente liv fra Kristus. Han ønsker
83 IV,22 |            ett, nemlig at vi skal ha liv, og det i overflod. Hans
84 IV,22 |         overflod. Hans egen fylde av liv er også for oss mennesker.
85 IV,22 |            rikdommer. Menneskene har liv fordi det blir gitt dem
86 IV,22 |              Ånd gav hun menneskelig liv til Guds sønn, «han som
87 IV,22 |    frelsesmysteriet og inn i Kirkens liv, er dens usedvanlige nærhet
88 IV,22 |        Kirken veien for sitt daglige liv, som er hver enkelt menneskelige
89 IV,22 |             ham, og gi dem det evige liv i eie». Gjennom Maria, vår
90 IV,22 |            Kirken går i sitt daglige liv. Gjennom hans mors nærvær
91 IV,22 |          lever sin Herres og Mesters liv og at den lever frelsesmysteriet
92 IV,22 |            områder av menneskehetens liv. Derfor trenger den visshet,