Chapter,  Paragraph

 1  I,1  |       menneskelige familie nå opplever. I denne tid, nær opp mot året 2000,
 2  I,1  |                 ble født av jomfru Maria. Denne frelseshandling etter Guds
 3  I,1  |                  av. Han har skjenket oss denne dimensjon en gang for alle,
 4  I,2  |                 min gode vilje til å føre denne arv videre ved Guds hjelp.~
 5  I,3  |                 tidligere helt ukjent, er denne arv gått inn i Kirkens bevissthet
 6  I,3  |                 sin menneskelige svakhet. Denne Kirkens forståelse av seg
 7  I,4  |              ulike områder. Til tider har denne forståelse vist seg å være
 8  I,5  |                 Paul VI, at strukturer av denne art skulle være i funksjon.
 9  I,5  |                 opprettet siden konsilet. Denne ånd er utbredt også blant
10  I,5  |              forgjengere. De satte i gang denne nye strøm av liv i Kirken,
11  I,6  |                 for sin frykt. Men også i denne forbindelse må man holde
12 II,7  |                   er rimelig å spørre ved denne nye etappe: Hvordan, på
13 II,7  |                    Gjennom alle grader av denne selvforståelse, gjennom
14 II,8  |                  en ny og herlig måte. Om denne sannhet vitner 1. Mosebok
15 II,8  |                   og kjærlighetens kilde. Denne verden ble skapt av Gud
16 II,8  |                  faktum at han tok på seg denne natur, ikke opptok den i
17 II,9  |               dimensjon~9. Når vi tar opp denne vektige konsiltekst til
18 II,9  |                 Josef fra Nasaret, forlot denne verden på Golgatas kors.
19 II,9  |                   å tre frem i herlighet. Denne åpenbaring av Guds kjærlighet
20 II,9  |                menneskehetens historie er denne kjærlighet og barmhjertighet
21 II,10 |                 bruke et slikt uttrykk. I denne dimensjon gjenfinner mennesket
22 II,10 |                  for å finne seg selv. Om denne dyptgripende prosess skjer
23 II,10 |                   det evige liv i eie»! ~~~~~~Denne dype undring over menneskets
24 II,10 |                blir også kalt kristendom. Denne undring er bestemmende for
25 II,10 |                 særlig i verden av i dag. Denne undring, som også er en
26 II,11 |                   i sin første encyklika. Denne Kirkens forståelse, eller
27 II,11 |           menneskene. Vi må alle ta del i denne misjon og samle all vår
28 II,11 |                for dagens menneskehet. Om denne misjon ser ut til å møte
29 II,11 |               barn» Vi tar gjerne til oss denne kritikk. Vi ønsker imidlertid
30 II,11 |                uuttømmelige rikdom» siden denne rikdom er for alle og er
31 II,12 |             apostolisk enhet. Takket være denne enhet kan vi sammen nærme
32 II,12 |                sterkere grad en vokter av denne frihet, som er betingelse
33 II,12 |            reduserer og så å si kutter av denne frihet ved roten, i menneskets
34 III,13|                    Kristus Herren anviste denne vei da «han, Guds sønn,
35 III,13|                   oppgave å muliggjøre at denne forening kan komme i stand
36 III,13|            kjærligheten som utstråler fra denne sannhet. Den historiske
37 III,13|              veien til hvert menneske. På denne veien som leder fra Kristus
38 III,13|                 Kristus til mennesket, på denne veien hvor Kristus forener
39 III,13|                den gode hyrde for alle. I denne omsorgs navn, leser vi i
40 III,14|                 tale om hvert menneske på denne planet, denne jord som Skaperen
41 III,14|                 menneske på denne planet, denne jord som Skaperen gav det
42 III,14|             eksistens skriver hver enkelt denne sin personlige historie,
43 III,15|                  fremtrer i ulike former.~Denne trussel fra det som mennesket
44 III,16|              mennesket. Kirken må tale om denne trussel med alle mennesker
45 III,16|                  og nød.~Dette mønster og denne kontrast som vi kjenner
46 III,16|               forstørret målestokk svarer denne tilstand til Bibelens lignelse
47 III,16|                  og ulemper på den annen, denne person er alltid mennesket.
48 III,16|             skaffe mat i livets tjeneste.~Denne betraktning vil muligens
49 III,17|               århundre med et annet under denne synsvinkel, etter som de
50 III,17|                   på en definitiv måte? I denne forbindelse kan vi ihvertfall
51 III,17|                styreformer nettopp ut fra denne bestemte synsvinkel, nemlig
52 III,17|                   Kirken deler gleden ved denne erobring sammen med alle
53 III,17|               beste, og har i samsvar med denne sin lære oppdradd gode borgere
54 IV,18 |            forberedt for det fra evighet. Denne «guddommelige skjebne» går
55 IV,18 |                 øyner vi Kristus hinsides denne grense. «Jeg er oppstandelsen
56 IV,18 |                 realiteter, den lever ved denne sannhet om mennesket. Mennesket
57 IV,18 |               Abba, Fader». For Kirken er denne skatt en mektig kraft som
58 IV,18 |                 den som gikk seg vill.» ~~~~~~Denne appell til Ånden om å komme
59 IV,18 |                   Kirken ikke er alene om denne bønn? Ja, fordi «behovet»
60 IV,18 |             Frelsers «trefoldige embede». Denne lære og dens bibelske grunnlag
61 IV,18 |                 enkelt av oss må ta del i denne misjon og tjeneste.~
62 IV,19 |                  profet og lærer kunngjør denne. Kirken må vise den samme
63 IV,19 |                mandat å kunngjøre og lære denne sannhet et punkt som ble
64 IV,19 |                 ham. Å være ansvarlig for denne sannhet betyr også å elske
65 IV,19 |        virkelighet nær. For de nærmet seg denne sannhet med ærbødighet og
66 IV,19 |                  Guds folk rundt Kristus. Denne undervisning forbereder
67 IV,19 |           forskjellig måte. Hva skal vi i denne sammenheng si om spesialister
68 IV,20 |                 fra hans frelsesgjerning. Denne kraft blir uttrykt og bevart
69 IV,20 |                 Apostelen lærer. I lys av denne lære ser vi klarere hvorfor
70 IV,20 |                  på nytt dette samfunn og denne enhet, reiser og fornyer
71 IV,20 | eukaristifeiringen av dem som er kalt til denne tjeneste i Kirken.~Kirken
72 IV,21 |           beskrives som «kongeverdighet». Denne verdighet kommer til uttrykk
73 IV,21 |                nåde å være takknemlig for denne gave og trofast mot det
74 IV,21 |              menneskeheten når den vokter denne sannhet med utrettelig aktpågivenhet,
75 IV,21 |            holdning, og når den forkynner denne gave innen hele sitt eget
76 IV,22 |               tjeneste, er å opprettholde denne dynamiske forbindelse mellom
77 IV,22 |             særlig takk fordi de uttrykte denne sannhet med dens rike mariologiske
78 IV,22 |                   i åndelig forstand tatt denne mor inn i sitt hjem. Slik
79 IV,22 |                 tro, håp og kjærlighet. I denne vanskelige og ansvarsfulle
80 IV,22 |                 alt som hender mennesket. Denne nærhet er morsmysteriets
81 IV,22 |            vandring mot løftets land nå i denne sluttfase av det annet årtusen.
82 IV,22 |                 sin godhet og vie seg til denne bønn i menneskeslektens
83 IV,22 |                sønns mystiske legeme. Ved denne bønn håper jeg at vi skal