Chapter,  Paragraph

 1  I,1  |     intellekt, vilje og hjerte, da kan vi bare istemme liturgiens
 2  I,3  |         Kirken til alle kirker det kan alt sammen bare føre til
 3  I,4  |            sin egen, som til tider kan bli fremført på en svært
 4  I,4  |        overdreven selvkritikk. Man kan si at den er blitt mer kritisk
 5  I,5  |          før, selv om det muligens kan synes annerledes. Dette
 6  I,6  |        ville gi noe detaljert svar kan vi si at vi har gjort faktiske
 7  I,6  |       dette den eneste mulighet vi kan se for å kunne oppfylle
 8  I,6  |            det hverken betyr eller kan bety at man oppgir eller
 9  I,6  |      ikke-kristne religionssamfunn kan få kristne til å skamme
10  I,6  |            tvil? Kristne mennesker kan ofte tvile på de sannheter
11  I,6  |    virkning av sannhetens Ånd, som kan virke utenfor Kristi mystiske
12 II,7  |           taler til mange som ikke kan si med Peter: «Du er Kristus,
13 II,8  |          enestående måte som ingen kan gjøre ham etter. Med rette
14 II,8  |          menneskets mysterium bare kan belyses i det inkarnerte
15 II,8  |         Faderen og hans kjærlighet kan Kristus, den nye Adam, vise
16 II,10 |            dimensjon~10. Mennesket kan ikke leve uten kjærlighet.
17 II,10 |      menneskelige dimensjon, om vi kan bruke et slikt uttrykk.
18 II,11 |      dypeste higen, selv om veiene kan være forskjellige. Mennesket
19 II,11 |       forskjellige områder. Men vi kan og må straks stå samlet
20 II,11 |    menneske har fått og vedvarende kan få i Kristus, nemlig nåde
21 II,12 |            Takket være denne enhet kan vi sammen nærme oss den
22 II,12 |        Nostra Aetate» sier. Sammen kan vi også nærme oss alle kulturer,
23 II,12 |       virke. Bare ved nådens hjelp kan mennesket gjenfinne seg
24 III,13|       muliggjøre at denne forening kan komme i stand og stadig
25 III,13|           Kristus, slik at Kristus kan gå sammen med ham på livsveien.
26 III,13|         bare i begrenset målestokk kan være nær og i virksomhet.
27 III,13|            seg med hvert menneske, kan ingen stanse Kirken. Her
28 III,13|           dens eget liv bygger på, kan ikke Kirken stå ufølsom
29 III,14|           til mennesket~14. Kirken kan ikke overlate mennesket
30 III,15| mangfoldige virksomhet frembringer kan bli gjenstand for «fremmedgjøring»
31 III,15|            produserer det. Men det kan også vendes mot mennesket
32 III,15|            mot oss selv. Noe slikt kan skje hurtig og uten å kunne
33 III,15|     mesteparten, men en del av det kan slå radikalt tilbake mot
34 III,15|     Mennesket er redd for at dette kan bli et middel og redskap
35 III,15|          selvødeleggelse man knapt kan forestille seg, som får
36 III,15|            bli liggende etter. Man kan vanskelig unngå å se ekte
37 III,15|   deltagere i utviklingsprosessen, kan vi ikke bare overgi oss
38 III,16|        produksjon av ting som folk kan bruke. Som en nålevende
39 III,16|  maktområde. På forskjellige måter kan det la sin menneskelighet
40 III,16|            er direkte merkbar. Det kan skje gjennom organiseringen
41 III,16|            et stort drama som ikke kan la noen av oss likegyldig.
42 III,16|         til mange onder. I tillegg kan man nevne inflasjonens feber
43 III,16|        resultater som vi vanskelig kan gå nærmere inn på her. Men
44 III,16|           ordets og kjærlighetens, kan ikke la være å forkynne «
45 III,17|         uten slike sammenligninger kan man ikke se bort fra at
46 III,17|          måte? I denne forbindelse kan vi ihvertfall ikke la være
47 III,17|            mot mennesket, som ikke kan forenes med noe program
48 III,17|    forgrunnen, selv om programmene kan bygge på motstridende ideologier
49 III,17|         Men den vet at «bokstaven» kan drepe når den står isolert,
50 III,17|         objektive etiske premisser kan makten oppfattes som berettiget
51 III,17|          statsmyndighetene tjener, kan bare bli helt ut virkeliggjort
52 III,17|       samfunnet, og er det mål som kan brukes for å kontrollere
53 III,17|            menneskelige fenomener, kan bare forstås i forhold til
54 IV,18 |          ingen nytte». Selv om det kan synes annerledes, uttrykker
55 IV,18 |          Gud et mysterium som ikke kan uttrykkes i ord. I Guds
56 IV,18 |         bære frukt på flere måter. Kan man hevde at Kirken ikke
57 IV,19 |         mangfold hva metoder angår kan være tillatt og endog ønskelig
58 IV,19 |            veldige arbeid. Men man kan ikke fravike enheten som
59 IV,19 |          som har sendt meg». Ingen kan derfor gjøre teologi til
60 IV,19 |     tjenesten for Guds sannhet. De kan blant annet vise en oppriktig
61 IV,19 |           Når de underviser andre, kan de gjøre det slik at elevenes
62 IV,20 |     eukaristiske mysterium. Men vi kan likevel si med sikkerhet
63 IV,20 |       kommet til terskelen. For vi kan ikke gripe og omsette i
64 IV,20 |            liv». På den annen side kan vi heller ikke glemme de
65 IV,20 |       tradisjoner i Kirken. Men vi kan ikke glemme at omvendelse
66 IV,20 |          sak, noe den enkelte ikke kan overlate til andre eller
67 IV,21 |          man også den funksjon som kan beskrives som «kongelig».
68 IV,21 |            eget og andres kall som kan beskrives som «kongeverdighet».
69 IV,21 |            som menneskelig samfunn kan selvfølgelig undersøkes
70 IV,21 |       kristen i Guds folks samfunn kan være med og bygge opp Kristi
71 IV,21 |            må derfor gjøre alt han kan for ved Guds nåde å være
72 IV,21 |    mennesker» i den forstand at vi kan nå frem til å «bli konger»
73 IV,21 |            for oss. Det vil si, vi kan utvikle vår natur og bli
74 IV,22 |         sitt liv, er det fordi den kan hente liv fra Kristus. Han
75 IV,22 | frelsesmysteriet. Vi tror at ingen kan føre oss inn i de guddommelige
76 IV,22 |           mysterium slik som Maria kan det. For ingen er blitt
77 IV,22 |            dybde og rekkevidde.~Vi kan si at frelsesmysteriet fikk
78 IV,22 |        trenger den visshet, og man kan gjerne si erfaring, for
79 IV,22 |         ord han sa: «Skilt fra meg kan dere ingenting gjøre.» Vi
80 IV,22 |            nødvendighet. Bare bønn kan forhindre at de mange og
81 IV,22 |          fører til kriser. Isteden kan de bli anledning og grunnlag
82 IV,22 |          jeg Maria så inderlig jeg kan, at hun, Kirkens mor i himmelen,