Chapter,  Paragraph

 504 III,15|                    omsorgen for menneskets fremtid på jorden og dermed for
 505 III,13|                  århundrer, og det er også fremtidens vei. Kristus Herren anviste
 506 II,10 |                   hellener, om slave eller fribåren, om man eller kvinne, for
 507 IV,21 |                   oss» og fortsetter han å frigjøre oss. Her er kilden hvor
 508 IV,21 |                   liv i frihet har Kristus frigjort oss» og fortsetter han å
 509 IV,21 |                bilde, etter sin lignelse». Frihetens gave blir fullt ut virkeliggjort
 510 IV,21 |                  Man mener at mennesket er fritt når det bruker friheten
 511 III,16|                 enkeltpersoner og folk som frivillig arbeider sammen i solidaritet.
 512 IV,20 |                    liv og den eukaristiske fromhet og vokse åndelig i en eukaristisk
 513 IV,18 |                  er blitt,~tin opp det som frøs så tidt,~led hver den som
 514 IV,19 |                  er nødvendig for at de på fruktbar måte, som klart tenkende
 515 III,16|                 råder, hurtig kunne gjøres fruktbare dersom de kjempeinvesteringer
 516 IV,20 |                    adgang til forsoningens frukter. Han selv har som Guds sønn
 517 III,16|                   uten stans, med lidelse, frustrasjon og bitterhet som følge. ~~~~~~
 518 III,17|                    førte diktaturet til en fryktelig krig og katastrofe. Tilsynelatende
 519 III,17|                   bare å ta avstand fra de fryktelige erfaringer fra siste verdenskrig.
 520  I,3  |              smertet ham, lærte han oss en fryktløs kjærlighet til den. Kirken
 521 II,10 |                 skulle skje at frelsen ble fullbyrdet i påskemysteriet, gjennom
 522 IV,19 |                 crede, ut intellegas». Det fungerer riktig når teologene søker
 523 II,7  |               Fader til alle tider», Pater futuri saeculi? Dette er det hovedspørsmål
 524  I,4  |          utømmelige skattkammer «både nytt gammelt» mer fordypet i sitt eget
 525 III,17|                stater. Dette burde være en garanti for at menneskerettighetene
 526 III,16|                   slutt fanget i sine egne garn av spenninger og overdrivelser.~
 527 IV,18 |          oppfyllelse til tross for alt det gåtefulle, alle de uløste problemer,
 528 IV,21 |           apostelen Paulus lærer. Selv om «gaven» er et personlig kall og
 529 IV,18 |                    da Åndens kraft, Åndens gaver og Åndens frukt åpenbart
 530  I,4  |          institusjoner og strukturer, dens geistlighet og dens virksomhet. Det
 531 III,16|                  trussel?~16. Vår tid, vår generasjons tid som nærmer seg slutten
 532 IV,21 |                     Man må særlig fremheve gifte menneskers troskap mot sitt
 533 IV,21 |           perspektiv må det også bli gjort gjeldende for hele menneskeslekten
 534 II,12 |                 nådens hjelp kan mennesket gjenfinne seg selv fullt ut.~Alt som
 535 IV,20 |                   tok imot offeret, og til gjengjeld for dette totale offer fra
 536 IV,20 |                  opphør forbereder Herrens gjenkomst, må være eukaristiens og
 537 III   |                                   III: Det gjenløste menneske og dets situasjon
 538 III,16|               mange anledninger har funnet gjenlyd i uttalelser fra paver,
 539 III,16|                Snarest mulig må man søke å gjennomføre en omfattende ny fordeling
 540 III,16|                    må stadig planlegges og gjennomføres, og drives slik at alle
 541 IV,18 |                  ære og herlighet. ~~~~~~Ved å gjennomtenke alt dette stadig på nytt,
 542 IV,21 |               kongelige misjon, det vil si gjenoppdagelsen av den spesielle verdighet
 543 II,7  |              Kirken holder aldri opp med å gjenoppleve hans død på korset og hans
 544 IV,20 |              enestående og uforstanderlige gjenopprettelse av menneskets og verdens
 545 II,9  |           mysterium hvorved skapningen ble gjenskapt er i sin dypeste rot et
 546 II,11 |         konsilfedrene med rette like mange gjenskinn av den ene sannhet, «spirer
 547 IV,18 |            mennesket. Dagens Kirke synes å gjenta med stadig større glød og
 548 IV,20 |                    formaner oss til bot og gjentar sitt «vend om» Dersom vi
 549 IV,19 |                    det 1. Vatikankonsil og gjentatt av det 2. Vatikankonsil.
 550 II,7  |                   den befaling som Kristus gjentok flere ganger til Peter: «
 551 II,7  |                   liv som taler, hans gode gjerninger, hans troskap mot sannheten,
 552 III,16|                   sult råder, hurtig kunne gjøres fruktbare dersom de kjempeinvesteringer
 553 II,10 |            verdighet heter evangelium, det glade budskap. Den blir også kalt
 554 III,17|          internasjonalt plan. Kirken deler gleden ved denne erobring sammen
 555 IV,18 |                   gjenta med stadig større glød og styrke:~ «Kom, hellige
 556 III,16|                   rike land samles det opp gods i overflod, og misbruk av
 557 III,17|                  er det derfor vanskelig å godta en holdning som gir gudløsheten
 558 III,17|                menneskerettserklæringen og godtagelsen av dens «bokstav» betyr
 559 II,9  |                     forlot denne verden på Golgatas kors. Ved Kristi kors gir
 560 II,7  |                  av konsilet. Gjennom alle grader av denne selvforståelse,
 561 IV,18 |                   ble korsfestet og lagt i graven og deretter oppstod igjen, «
 562 IV,22 |                    har hennes sønn utvidet grensene for hennes moderskap. Da
 563 IV,20 |                 terskelen. For vi kan ikke gripe og omsette i ord hva eukaristien
 564 IV,21 |                sanne lys som er Kristus må grunnes på full bevissthet om den
 565 IV,21 |                  legeme. Dette prinsipp er grunnloven for all kristen praksis,
 566 IV,19 |                   gjerning. Vi begynner på grunnplanet, med familiekatekesen, altså
 567 III,17|                 menneskerettighetene er et grunnprinsipp i arbeidet for menneskets
 568 II,7  |             frelsesmysteriet, som er blitt grunnprinsippet for dens liv og misjon.~
 569  I,1  |                  vekke og fremkalle troens grunnsannhet i våre sinn, den som St.
 570  I,5  |                   skapt, ofte med helt nye grunntrekk og utmerket dynamikk. Legfolk
 571 III,17|                    vitne til at en bestemt gruppe hersker over alle andre
 572 III,16|               eller der i det minste store grupper gjør det, og hvor mange
 573 III,16|              misbruk av frihet fra den ene gruppes side går begrensning av
 574 IV,18 |                   deretter oppstod igjen, «grydde vårt håp om oppstandelse -
 575  I,6  |                    forringer de skatter av guddommelig sannhet som Kirken alltid
 576 III,17|                  godta en holdning som gir gudløsheten alene livets rett i samfunnsliv
 577 IV,20 |               bygger Kirken bygger den som Gudsfolkets virkelige samfunn, som de
 578 IV,20 |                   Gjennom den eukaristiske gudstjeneste må Kristus få igjen «kjærlighet
 579 IV,20 |                vise omhu i alt som gjelder gudstjenesten. Og det blir desto mer en
 580 III,17|                    i flere stater i første halvdel av vårt århundre, gav Kirken
 581 III,15|                   sitt arbeid. Det gjelder håndens og enda mer tankens arbeid
 582 III,17|                  lært at det er en plikt å handle til fellesskapets beste,
 583 IV,19 |                   å understreke dette. Han handler i full troskap mot sannhetens
 584 II,8  |                tenkte med et menneskesinn, handlet med en menneskevilje. Født
 585 III,16|                   rettesnor for menneskets handlinger, som regel for samvittighetsransakning
 586 IV,22 |            mystiske legeme. Ved denne bønn håper jeg at vi skal kunne motta
 587 IV,18 |                 salve mild.~Bøy du det som hardt er blitt,~tin opp det som
 588 IV,19 |          holdninger bestemt av «lydighet i harmoni med fornuften». Av omsorg
 589 III,17|                  som er en trussel mot det harmoniske forhold nasjonene imellom.
 590  I,4  |                  som er meddelt av Kristus hel og uforfalsket. Men åpenhet
 591 IV,19 |                   hånd i hånd, som Kirkens helgener bekrefter det i sin livshistorie.
 592 II,12 |                   vokte og lære den i dens helhet og renhet er Kirken blitt
 593 II,10 |                 mer spørsmål om jøde eller hellener, om slave eller fribåren,
 594 II,7  |                Kirken en «kilde til liv og hellighet» et sikkert tegn på nåde
 595  I,1  |                 for å kunne forutse en del hendelser. For Kirken, Guds folk som
 596 III,17|             borgerrettigheter, noe som har hendt.~Selv om det her blir i
 597 III,16|                 førstes misbruk. Misbruket henger sammen med en forbrukerholdning
 598 IV,22 |                    ønsker jeg at Kirken må hengi seg i bønn sammen med Maria,
 599 IV,20 |               desto mer en plikt fordi Gud hengir seg til oss med grenseløs
 600 II,7  |                  om igjen. Med den største hengivenhet rekonstruerer den hver detalj
 601  I,4  |          kjærlighet til Kirken. En av dens hensikter var uten tvil å overvinne
 602 IV,19 |            spesielt pavelig dokument etter henstilling fra deltagerne i synoden.
 603 III,15|                    naturen, og ikke som en hensynsløs utbytter og ødelegger.~Den
 604  I,4  |                 samtale med. Når jeg i dag henviser til dette dokument som inneholder
 605  I,2  |                  til dere. Går jeg derimot herifra, da skal jeg sende ham til
 606 II,8  |          skaperverket åpenbart på en ny og herlig måte. Om denne sannhet vitner
 607 II,8  |                   fullt ut, og belyse dets herlige kall.» Og konsilet fortsetter: «
 608 IV,20 |                  også i likhet med ham «et herskerfolk og prester» og «et kongelig
 609 IV,18 |                   ble viet stor oppmerksom het av det 2. Vatikankonsil,
 610 II,10 |              menneskets verdi og verdighet heter evangelium, det glade budskap.
 611 IV,18 |                    på flere måter. Kan man hevde at Kirken ikke er alene
 612 IV,21 |                   vår tid blir det stundom hevdet, om ikke med rette, at frihet
 613 IV,21 |                 men også om legfolkets, om hierarkiets stilling, foruten om ordenssamfunnenes.
 614 IV,19 |                 betrodd biskopene, som med hierarkiske bånd er forenet med Peters
 615  I    |                  og kjære sønner og døtre! Hilsen og den apostoliske velsignelse.~
 616  I,5  |               Evangelii nuntiandi» Den ble hilst velkommen med glede som
 617 II,11 |                   sa at «det øves vold mot himlenes rike, der er voldsmenn som
 618 III,14|                    og alt som ser ut til å hindre bestrebelsene for «å gjøre
 619 II,11 |                  hverandre og for å fjerne hindringer som blokkerer veien til
 620 IV,18 |                   legeme, øyner vi Kristus hinsides denne grense. «Jeg er oppstandelsen
 621  I,5  |                  holdning i bispekollegiet hjalp til å drive bort tvil og
 622 IV,22 |                  tatt denne mor inn i sitt hjem. Slik ble hun delaktig i
 623  I,6  |              sammen med oss, noe vi er dem hjertelig takknemlig for. Det er også
 624 IV,22 |           frelsesmysteriet fikk form under hjertet til en jomfru i Nasaret
 625 II,7  |                   har som mål, han «som er hodet». Han «ved hvem alt er skapt
 626  I,3  |              anledning til å følge på nært hold. Til stadighet undret jeg
 627 IV,22 |                øyner de vanskeligheter som hoper seg opp, og når vi ser alle
 628 IV,18 |           umettelig. Appellen eller bønnen høres fra mange kanter og synes
 629 III,15|                 hvor dette synes å utgjøre hovedkapitlet. Derfor lever mennesket
 630 IV,19 |             enkelte menneske, og det er et hovedkrav, avgjørende for menneskets
 631  I,5  |                  over hele verden. Det var hovedsakelig gjennom synoden at biskopenes
 632 II,7  |               futuri saeculi? Dette er det hovedspørsmål den nye pave må stille seg
 633 III,14|         medmenneske, dette menneske er den hovedvei som Kirken må ta når den
 634 III,13|               virksomhet.~Jesus Kristus er hovedveien for Kirken. Han selv er
 635  I,1  |                Guds kjærlige plan markerer høydepunktet i menneskenes historie.
 636 IV,21 |                     fra dem som innehar de høyeste stillinger i samfunnet til
 637 IV,20 |               utillatelig å redusere dette høyhellige sakraments storhet og betydning
 638 III,15|                  Med dette bilde levende i hukommelsen skal vi igjen prøve å tilpasse
 639 III,16|                 virker. For at en virkelig human økonomi skal være mulig,
 640 III,17|                  som blir kalt «Dignitatis Humanae» Her behandles spørsmålet
 641 IV,19 |       representanter for naturvitenskap og humanistisk vitenskap, doktorer, jurister,
 642 IV,19 |              gjelder både de eksakte og de humanistiske vitenskaper, så vel som
 643 III,13|                   er vår vei «til Faderens hus» og veien til hvert menneske.
 644 III,16|                  seg om å gi en mening til hverdagslivets mange ulike tiltak. Og det
 645  I,6  |                  kristen forstand. Men det hverken betyr eller kan bety at
 646 IV,18 |                   urolig inntil det finner hvile i deg.» Det er en skapende
 647 III,17|                angjeldende tilhører, eller hvilke ideer de har om verden.
 648 II,9  |                    kjærlighetens mysterium hvorved skapningen ble gjenskapt
 649 II,8  |         selvødeleggelse ved bruk av atom-, hydrogen- eller neutronbomber eller
 650  I,4  |                  triumfalisme, som det var hyppige diskusjoner om under konsilet.
 651 IV,19 |            profetembedet tilfaller Kirkens hyrder, de som stadig og på ulike
 652 IV,20 |                levende og virksom realitet iblant oss gjennom Kirkens tjeneste.~
 653 II,12 |                   har svart til dette høye ideal. Og vi vet at den omvendelse
 654 IV,21 |             evangeliske råd. Her finner vi idealet for det religiøse liv, praktisert
 655 III,17|                    og at partiet var blitt identifisert med staten. I virkeligheten
 656  I,5  |                   i bevissthet om sin egen identitet. Slike strukturer og former
 657 III,16|                 gjerne under påskudd av en ideologi av en eller annen farve.
 658 III,13|                 felter som angår systemer, ideologiske forestillinger om verden
 659 IV,21 |                  så tjener den også andre, idet den bygger Kirken og de
 660 IV,21 |                   særlig «kall» nødvendig. Ifølge apostelen Paulus' lære som
 661 III   |                                            III: Det gjenløste menneske
 662  I,6  |               etisk ettergivenhet. Også de ikke-kristnes tro er en virkning av sannhetens
 663 II,12 |                 mot all frihet som bare er illusorisk, overfladisk og ensidig,
 664 II,10 |       ufullstendige, overfladiske og endog illusoriske normer eller mål, han må
 665 III,17|               harmoniske forhold nasjonene imellom. Det er et talende faktum,
 666 II,9  |                  og han alene som virkelig imøtekom Faderen og hans evige kjærlighet,
 667 II,11 |                tross for motstanden er den imøtesett med større forventning.
 668  I,5  |               annet opphav til den viktige impuls til evangelisering som fant
 669 IV,20 |                   fremtrer den som Kirken «in statu missionis», den guddommelige
 670 III,16|                  trangen til å fremme egne individuelle eller kollektive interesser,
 671 II,8  |                 miljø i områder med hurtig industrialisering; de væpnede konflikter som
 672 III,15|                   av jorden, ikke bare for industrielle, men også for militære formål,
 673 III,16|                    I tillegg kan man nevne inflasjonens feber og arbeidsiøshetens
 674  I,6  |                 Hva skal jeg si om alle de initiativer som er sprunget frem av
 675 III,15|               mennesket som opphavsmann og initiativtaker, gjør det alle sider ved
 676  I,1  |                 samme tid den Ene. Gjennom inkarnasjonen gav Gud den dimensjon til
 677 II,8  |           mysterium bare kan belyses i det inkarnerte Ords mysterium. For Adam,
 678 IV,20 |           evangeliets ånd. Den Kristus som innbyr oss til eukaristiens feiring
 679 II,12 |                 skal komme, ja, den er alt inne, da de sanne tilbedere skal
 680 IV,21 |                   ulike yrker, fra dem som innehar de høyeste stillinger i
 681 III,17|             overfor urettferdighet mot det innerste i mennesket, mot det sant
 682 III,17|                   emnet tas med, fordi det inngår i menneskets innviklede
 683 IV,19 |                helt egen overnaturlig dyd, inngydt i menneskets ånd, gjør oss
 684  I,3  |            dokument som i en viss forstand innleder det nåværende pontifikat.
 685 IV,20 |             begynte sin forkynnergjerning, innledningen til hans evangelium, var
 686  I,3  |                  sin viktige encyklika med innledningsordene «Ecclesiam Suam». La meg
 687 III,16|                  slags høyere kategori som innordner hele den menneskelige tilværelse
 688 III,17|                 aller mest moralsk. Det må innrømmes at det ikke er lett å sammenligne
 689 III,17|                    nasjoners organisasjon. Innsatsen har ført til at menneskets
 690 IV,22 |                 enkelt menneske.~Dersom vi innser at dette er vår oppgave,
 691 III,17|             virkeligheten hadde diktaturet innskrenket borgernes rettigheter, og
 692 III,17|                 den menneskelige erfaring. Innskrenkning av religionsfriheten for
 693 IV,20 |                 ble brukt ved eukaristiens innstiftelse, er de ord som stadig om
 694 IV,20 |                  legeme og blod, som selve innstiftelsesordene er et vitnesbyrd om. De
 695 II,10 |                  lede menneskenes blikk, å innstille hele menneskehetens bevissthet
 696  I,6  |                   det som er rett. En slik innstilling betyr på ingen måte at man
 697 III,17|                    det inngår i menneskets innviklede situasjon i verden av i
 698 IV,21 |                krevende som i høy grad har innvirkning på vår nestes liv og på
 699 IV,21 |                hvor Kirken uavbrutt henter inspirasjonen, kallet og drivkraften for
 700 III,16|              Solidaritet i vid forstand må inspirere oss til å søke nye og mer
 701 IV,22 |               hennes sønn. Den hellige Ånd inspirerte henne til å forbli sammen
 702 IV,20 |              omvendelseshandlingen i siste instans være en beslutning hos den
 703 III,16|                  skal være mulig, må disse instinktene bli kontrollert, ledet og
 704 III,16|               farve. Det er klart at slike instinkter eksisterer og virker. For
 705 III,16|           kollektive interesser, eller med instinktet til å kjempe og herske,
 706 III,13|                   med Guds bilde og likhet intakt. Konsilet peker på dette
 707 IV,19 |                 det er uttrykt i begrepet «intellectus fidei». Dette begrep uttrykker
 708 IV,19 |           Intellege, ut credas - crede, ut intellegas». Det fungerer riktig når
 709 IV,19 |                 sitatet fra St. Augustin: «Intellege, ut credas - crede, ut intellegas».
 710  I,1  |                  på deres villfarelser med intellekt, vilje og hjerte, da kan
 711 III,16|              individuelle eller kollektive interesser, eller med instinktet til
 712 III,17|               århundre ble formulert på et internasjonalt plan. Kirken deler gleden
 713  I,2  |                   frem til hele sannheten. Intet skal han forkynne på egne
 714 II,9  |                     svakhet og«skapningens intethet». Den er sterkere enn døden.
 715  I,4  |                    har angrepet Kirken «ab intra», innenfra, - angrepet dens
 716 III,14|                  den.» Det er tale om hver især, for hver enkelt er et enestående
 717 II,11 |                    uttrykk for respekt for Islams troende. Også til deres
 718 IV,22 |           vanskeligheter fører til kriser. Isteden kan de bli anledning og
 719 III,15|                    overdreven nasjonalisme istedenfor fedrelandskjærlighet? Er
 720  I,1  |                  og hjerte, da kan vi bare istemme liturgiens ord i undring
 721 III,17|             ukrenkelige rettigheter, «Opus iustitiae pax». Krig oppstår når menneskerettighetene
 722 IV    |                                            IV: Kirkens misjon og menneskets
 723 II,10 |                   der ikke mer spørsmål om jøde eller hellener, om slave
 724 II,11 |                 fulle mening med sitt liv. Jødenes religion ble viet særlig
 725 II,11 |                   er felles for kristne og jøder. Man gav også uttrykk for
 726 IV,22 |                  Dette hjerte, samtidig en jomfrus og en mors hjerte, har alltid
 727 II,9  |                Maria og regnet som sønn av Josef fra Nasaret, forlot denne
 728  I,1  |                  det bli året for et stort jubileum. Bortsett fra alle rettelser
 729 IV,19 |           humanistisk vitenskap, doktorer, jurister, kunstnere og teknikere,
 730 IV,20 |                    av brødet og drikker av kalken». ~~~~~~Apostelens oppfordring
 731 IV,21 |             uavbrutt henter inspirasjonen, kallet og drivkraften for sin misjon
 732 IV,21 |                    det krav om en lignende kallstroskap, på grunn av det uutslettelige
 733  I,2  |                    jeg ble spurt etter det kanoniske valg: «Aksepterer du?» Jeg
 734 III,16|                   Vi har dristet oss til å karakterisere menneskets situasjon i verden
 735 III,17|               avkall på retten til en slik karakteristikk? Vi er fast overbevist om
 736 IV,22 |                    utrettelighet. Det mest karakteristiske ved den morskjærlighet som
 737  I,2  |                   26. august 1978 meddelte kardinalkollegiet at han ønsket å bli kalt
 738 II,11 |                   nemlig ved å vise til et kart som gav oversikt over verden
 739 II,11 |                   forskjellige religioner. Kartet viste et fenomen som i tidligere
 740 II,9  |                   som mennesket på en måte kastet vrak på ved å bryte den
 741 III,17|                   til en fryktelig krig og katastrofe. Tilsynelatende arbeidet
 742 III,17|                    århundre med ulykker og katastrofer for mennesket, med store
 743 III,16|                 fremskritt en slags høyere kategori som innordner hele den menneskelige
 744 IV,19 |                  ordener som ofrer seg for kateketisk virksomhet av kjærlighet
 745 IV,19 |                   i liturgien til minne om kirkelæreren St. Albert. Det er en oppgave
 746 IV,19 |               permanent og viktig form for kirkelig virksomhet, hvor Kirkens
 747 IV,20 |                    blitt gjort meget i den kirkelige praksis for å fremheve fellesskapsaspektet
 748 II,11 |                  omfatte enkeltkirkenes og kirkesamfunnenes liv, tradisjon, struktur
 749  I,1  |                 frelseshandling etter Guds kjærlige plan markerer høydepunktet
 750 II,10 |           kjærlighet selv, får leve i nære kjærlighetsforhold, da står det uforstående
 751 III,16|                 gjøres fruktbare dersom de kjempeinvesteringer som går til rustning for
 752 III,14|             virkelighet: «I mennesket selv kjemper mange krefter med hverandre.
 753 III,16|                  av forbrukerkulturen, som kjennetegnes ved en overflod av varer
 754 II,12 |                 som siden aposteltiden har kjennetegnet den misjonerende holdning,
 755 IV,20 |                 frelst oss, slik at vi «er kjøpt, og prisen betalt». Prisen
 756 III,16|               naken, men dere gav meg ikke klær - i fengsel, men dere kom
 757 III,14|                     kanskje fremdeles hans klan eller stamme) og hele menneskeheten.
 758 IV,22 |                  er Maria Kirkens mor. Med klare ord og på en måte som er
 759 IV,20 |                   og fortsatt vil være det klareste tegn på søskenforholdet
 760  I,6  |                orientering? Med evangelisk klarhet fremsatte den uforglemmelige
 761 III,15|                    dag er redd for~15. Med klarsyn og myndighet har det 2.
 762 III,16|                    man finner privilegerte klasser og rike land side om side
 763  I,3  |                alltid vil stå støtt som en klippe. Det som Ånden sa til Kirken
 764 III,16|                  alle at de områder på vår klode hvor fattigdom og sult råder,
 765 III,15|             mennesket skulle opptre som en klok og edel herre og vokter
 766 II,11 |                  vet verdens barn å opptre klokere enn lysets barn» Vi tar
 767 III,15|                 til en selvødeleggelse man knapt kan forestille seg, som
 768 III,17|              rettigheter. For mennesket er knyttet til sin nasjon med organiske
 769 II,8  |                  den usynlige Guds bilde» (Kol. 1, 15), han er selv det
 770 IV,20 |           avgjørelser må fattes i pastoral kollegial ånd og med respekt både
 771  I,5  |                 Kirken over hele verden og kollegiale strukturer av internasjonal
 772  I,5  |          etterfølger, helt fra første dag.~Kollegialitetsprinsippet viste seg å være særlig
 773  I,5  |                   strukturer og former for kollegialt samarbeid mellom biskoper
 774 III,16|                    egne individuelle eller kollektive interesser, eller med instinktet
 775 III,16|      pengepolitiske, produksjonsmessige og kommersielle strukturer som hele verdensøkonomien
 776 IV,21 |                  vi kan nå frem til å «bli konger» ved å bygge på Kristi eksempel
 777 IV,21 |                   praktisert av ordener og kongregasjoner i fortid og nåtid, og av
 778 III,16|                   må tillate loven om sunn konkurranse å virke. Snarest mulig må
 779 III,17|                    krenket. Vi ser for oss konsentrasjonsleire, vold, tortur og diskriminering
 780 IV,18 |                 verdighet Kirken må derfor konsentrere og samle seg om frelsesmysteriet
 781 III,13|               gjelder hele mennesket og er konsentrert om mennesket på en helt
 782 III,17|                    rettigheter. Det nevnte konsildokument definerer klart nok hva
 783 IV,21 |                    Gentium» og mange andre konsildokumenter. Men et trekk som synes
 784 II,11 |                  slutt kristendommen selv. Konsildokumentet om de ikke-kristne religioner
 785 II,11 |                   I de mange religioner så konsilfedrene med rette like mange gjenskinn
 786 II,9  |                   vi tar opp denne vektige konsiltekst til ettertanke, glemmer
 787  I,6  |                     Vatikankonsil reagerte konsist på dette krav med sitt dekret
 788 IV,20 |              stadig modnere måte og ved en konstant og stadig dypere omvendelse.~
 789  I,4  |               Ellers holder den opp å være konstruktiv og sann, og viser ikke kjærlighet
 790 IV,19 |            sannheten er et av de viktigste kontaktpunkter mellom Kirken og det enkelte
 791  I,1  |               enkelt folk, nasjon, land og kontinent, selv om det alt blir gjort
 792  I,5  |          strukturer av internasjonal eller kontinental karakter. Under henvisning
 793 III,16|                     Dette mønster og denne kontrast som vi kjenner så godt,
 794 III,17|                   mål som kan brukes for å kontrollere om politiske organer øver
 795 III,16|                   må disse instinktene bli kontrollert, ledet og behersket av de
 796 IV,18 |                   I Jesus Kristus, som ble korsfestet og lagt i graven og deretter
 797 III,13|                 åpenbart i ham, tross hans korte liv på jorden og hans enda
 798 III,13|                 liv på jorden og hans enda kortere offentlige virksomhet.~Jesus
 799 III,17|                     Selv om det her blir i korthet, må dette emnet tas med,
 800 II,11 |                   økumeniske konsil gav en kraftig spore til arbeidet med å
 801 II,12 |              absolutt krav og en advarsel: Kravet om et ærlig forhold til
 802 III,17|                  medfører enda alvorligere krenkelser. Når de krenkes i fredstid,
 803 III,17|             alvorligere krenkelser. Når de krenkes i fredstid, er det særlig
 804  I,4  |                nøye mellom de forskjellige kretser som Kirken bør føre en samtale
 805 IV,21 |                   følge Kristi eksempel og kreve av seg selv nøyaktig det
 806 IV,21 |                    oppgaver, særlig de mer krevende som i høy grad har innvirkning
 807 III,16|              moralske uorden i verden. Det kreves derfor dristige beslutninger
 808 III,16|                    i væpnede konflikter og kriger som ikke er nødvendige for
 809  I,5  |                    på tvil, sammenbrudd og krise.~
 810 IV,22 |                   vanskeligheter fører til kriser. Isteden kan de bli anledning
 811  I,6  |                   For i den situasjon hvor kristenheten og verden nå befinner seg,
 812 IV,20 |                   to dimensjoner i et sant kristenliv i samsvar med evangeliets
 813 IV,21 |            konkrete former ved hver enkelt kristens troskap mot sitt kall. Dette
 814  I,1  |              rettelser når det gjelder den kronologiske nøyaktighet, nærmer vi oss
 815 III,16|                 som er avgjørende for sann kultur. Fra disse krefter kommer
 816 III,16|              overflod i steden for brød og kulturell hjelp. De får våpen til
 817 III,16|      forutsetningene for oppleggene i vårt kulturelle, politiske, økonomiske,
 818 III,17|                   sosialt, økonomisk eller kulturelt program vil gi avkall på
 819 II,11 |                   direkte virkning på hele kulturen. I de mange religioner så
 820 II,12 |                 kan vi også nærme oss alle kulturer, alle ideologier, alle mennesker
 821 IV,19 |                    han som profet og lærer kunngjør denne. Kirken må vise den
 822 IV,19 |                  han betrodde det mandat å kunngjøre og lære denne sannhet et
 823 IV,19 |                  ånd, gjør oss delaktige i kunnskapen om Gud. Den er vårt svar
 824 II,7  |                 ham er «alle visdommens og kunnskapens skatter» og Kirken er hans
 825 III,15|               stemmer med den menneskelige kunnskaps dialektiske natur, og enda
 826 IV,19 |             tidligere er teologene og alle kunnskapsrike personer i Kirken kalt til
 827 IV,19 |             vitenskap, doktorer, jurister, kunstnere og teknikere, lærere på
 828 III,15|                   jorden og dermed for den kurs som blir valgt for hele
 829 II,12 |            beskjærer, reduserer og så å si kutter av denne frihet ved roten,
 830 II,7  |                 Vær hyrde for fårene i min kve. Og Kristus sa også til
 831 III,16|               under sine særlige krav. Det kveler mennesket, splitter samfunnet,
 832 II,10 |               eller fribåren, om man eller kvinne, for dere er alle ett, i
 833 III,14|             menneske. Han sa til mannen og kvinnen: «Legg den under dere og
 834  I,4  |                    og dens virksomhet. Det lå forskjellige årsaker til
 835 IV,20 |                   blitt uttrykt av Kirkens læreembede fra de eldste tider og frem
 836 IV,19 |                    kunstnere og teknikere, lærere på forskjellig nivå og innen
 837 IV,19 |                     forkynner og formidler læresetningene i kristen tro og moral.
 838 IV,19 |                kristen tro og moral. Deres lærevirksomhet, både dens misjonerende
 839  I,3  |                 ofte ting som smertet ham, lærte han oss en fryktløs kjærlighet
 840 II,7  |               ganger til Peter: «Vokt mine lam» Det betyr: Vær hyrde for
 841  I,6  |                dukker opp eller samler seg langs veien. I motsatt fall ville
 842 III,14|                  ofte det det ikke vil, og lar være å gjøre annet som det
 843 III,16|                   rike mann og den fattige Lasarus Så utbredte er misforholdet
 844 IV,21 |                    sakrament. Når vi i den latinske Kirke mottar dette sakrament,
 845 IV,18 |                   som dugg den tørre jord,~leg hvert sår som salve mild.~
 846 IV,18 |                    om mennesket, nemlig at legemet er gitt liv ved Ånden.~Kirken
 847 IV,21 |                plass i Kirken, men også om legfolkets, om hierarkiets stilling,
 848 III,14|                    til mannen og kvinnen: «Legg den under dere og ha herredømme
 849  I,5  |              styrket de organisasjoner for legmannsapostolat som allerede eksisterer,
 850  I,6  |                  og være tilbøyelige til å lempe på moralprinsippene og åpne
 851  I,6  |               usikker i sin egen tro eller lemper på moralprinsippene. Der
 852 II,7  |            apostelen: «Jeg besluttet at så lenge jeg var blant dere, skulle
 853 III,14|                 den annen side kjenner det lengsler uten grenser og kall til
 854 III,16|             rettferdighetens krav og aller lengst fra nestekjærlighetens krav.
 855 III,15|                  og fremskritt er på alles lepper, og det opptar spalteplass
 856 IV,18 |                Tvett bort urenhetens spor,~lesk som dugg den tørre jord,~
 857 IV,22 |                uttrykksformer som gjør den lettere å forstå og få del i for
 858 III,16|                  bevirker at noen andre må lide mangel i betydelig grad,
 859 IV,20 |                   evangeliet» (metanoeite) Lidelsens, korsets og oppstandelsens
 860 III,15|                 sistnevnte utvikling å bli liggende etter. Man kan vanskelig
 861 II,11 |                     Vi ønsker imidlertid å ligne «Guds voldsmenn» som vi
 862 II,8  |               Frelser, virkelig en av oss, lik oss i alle ting bortsett
 863 III,14|                 ved stadig ny orientering. Likeledes må den forstå det som truer
 864  I,3  |                 kilde til dens kjærlighet, likesom kjærligheten igjen på sin
 865  I,4  |                 bevarte han ved Guds hjelp likevekten som skipets rormann Kirken
 866 II,8  |                 menneske som gjenopprettet likheten med Gud i Adams barn, den
 867 IV,19 |                 dette leser vi i en bønn i liturgien til minne om kirkelæreren
 868  I,1  |                     da kan vi bare istemme liturgiens ord i undring over hans
 869 IV,20 |              selvfølgelig plikt å følge de liturgiske regler nøye og vise omhu
 870 IV,20 |                 opphav og den opprinnelige livgiver, skjenket menneskene et
 871 II,7  |                    er du som har det evige livs ord.» ~~~~~~Det må være ham
 872 IV,20 |                   menneskenes forskjellige livsforhold i dag. Men det er sikkert
 873 II,10 |                    hjerte, samvittighet og livsførsel.~
 874 IV,21 |                    har sitt virke på ulike livsområder her på jorden.~Troskap mot
 875 III,13|                   kan gå sammen med ham på livsveien. Den søker styrke til oppgaven
 876 IV,18 |     uforgjengeligheten deler mennesket den lodd som den materielle verden
 877  I,3  |                 styrket av den hellige Ånd lodder Kirken dypere og dypere
 878 II,12 |                  er aldri nedbrytende, den løfter opp og bygger videre, selv
 879 IV,22 |               hennes moderskap. Da han var løftet opp på korset, betegnet
 880 IV,22 |                    Guds folks vandring mot løftets land nå i denne sluttfase
 881 III,16|                 Det er ikke et problem som løses ved at man gir et abstrakt
 882 III,16|          næringslivet, hvor man må tillate loven om sunn konkurranse å virke.
 883 II,10 |                   han frukt. Han ikke bare lovpriser Gud, han undrer seg også
 884 II,7  |                  til sitt kall i troens og lydighetens ånd. Hans kall svarer til
 885  I,1  |                 over hans generøsitet: «O, lykkelige synd, - som vant oss så
 886 II,11 |                  barn å opptre klokere enn lysets barn» Vi tar gjerne til
 887 II,7  |                   Kirken holder ikke opp å lytte til hans ord. Den leser
 888 III,16|                  person som prøver å oppnå maksimal profitt på den ene side,
 889 III,17|              Videre har den alltid lært at maktens første plikt er omsorg for
 890 III,16|                    en arv fra fortiden. De makter heller ikke å møte de påtrengende
 891 III,16|                   viktigste tøylene i sitt maktområde. På forskjellige måter kan
 892 IV,22 |                    utgytt i deres hjerter. Målet for all tjeneste i Kirken,
 893 III,17|          virkningen av de menneskevennlige målsetninger som moderne programmer og
 894 IV,20 |                    eukaristiens feiring og måltid, er alltid den samme Kristus
 895 IV,19 |                   dem som han betrodde det mandat å kunngjøre og lære denne
 896 IV,21 |                    så stort og så umåtelig mangeartet, må vi derfor først og fremst
 897 III,16|                 utvikling, ikke bare om en mangedoblet produksjon av ting som folk
 898 IV,19 |                   og høye opphav. Et visst mangfold hva metoder angår kan være
 899 III,16|                  og selv bli gjenstand for manipulasjon, selv om manipulasjonen
 900 III,16|                  for manipulasjon, selv om manipulasjonen ofte ikke er direkte merkbar.
 901 III,16|              Bibelens lignelse om den rike mann og den fattige Lasarus Så
 902 III,14|                første menneske. Han sa til mannen og kvinnen: «Legg den under
 903 IV,22 |                denne sannhet med dens rike mariologiske lære i konstitusjonen «Lumen
 904  I,1  |                   etter Guds kjærlige plan markerer høydepunktet i menneskenes
 905 IV,22 |                    St. Peters Stol, den 4. mars, første søndag i fasten,
 906 II,12 |                    også til hans apostler, martyrer og bekjennere. Når Kristus
 907 III,16|       produksjonssystemet og ved press fra massemediene i samfunnet. Mennesket må
 908 III,16|                   blitt brukt til å skaffe mat i livets tjeneste.~Denne
 909 III,16|                    En sivilisasjon av rent materialistisk karakter dømmer mennesket
 910 III,15|             tendensene til å ville utnytte materiell fremgang og produksjonsteknologi
 911 IV,18 |                 mennesket den lodd som den materielle verden er underlagt. Gjennom
 912 III,17|                     med store ødeleggelser materielt, men også moralsk, kanskje
 913 III,16|                   overhøyhet i forhold til materien.~Her er grunnen til at alle
 914 III,16|                    Kristus beskriver den i Matteusevangeliet. Den burde vi alltid ha
 915  I,2  |                    han den 26. august 1978 meddelte kardinalkollegiet at han
 916  I,6  |                   til at den faste tro hos medlemmer av ikke-kristne religionssamfunn
 917 IV,21 |                  det ikke bare spørsmål om medlemskap i et egenartet samfunn.
 918 III,17|                    definert og vedtatt, og medlemslandene forplikter hverandre til
 919 III,14|                også. som samfunnsmedlem og medmenneske, dette menneske er den hovedvei
 920  I,5  |             bispedømmeråd og pastoralråd i menigheter og bispedømmer.~Jeg må ha
 921  I,6  |                  bra at talsmenn for slike meninger gir uttrykk for sin frykt.
 922 II,11 |                   finnes et eneste mål for menneskeåndens dypeste higen, selv om veiene
 923 II,8  |              inkarnasjon. Han arbeidet med menneskehender, tenkte med et menneskesinn,
 924 II,9  |                    er i sin dypeste rot et menneskehjerte fylt av rettferdighet. Den
 925 II,9  |                  til rettferdighet i mange menneskehjerter, i mennesker som er bestemt
 926 IV,18 |                  forskjellig slag som gjør menneskehjertet umettelig. Appellen eller
 927 III,17|                    på fra diktaturstatene. Menneskerettighetsprinsippet er således i høy grad forbundet
 928 IV,21 |                   må særlig fremheve gifte menneskers troskap mot sitt kall, slik
 929 II,8  |              menneskehender, tenkte med et menneskesinn, handlet med en menneskevilje.
 930 IV,20 |               forsvarer Kirken den enkelte menneskesjels rettighet, menneskets rett
 931 II,9  |             barmhjertighet blitt ikledd en menneskeskikkelse og har antatt et navn: Jesus
 932 IV,18 |              kaller den til når han sier: «Menneskesønnen er ikke kommet for å la
 933 III,17|                    gjør krav på å bli kalt menneskevennlig. Og hvilket sosialt, økonomisk
 934 III,17|                  opphever virkningen av de menneskevennlige målsetninger som moderne
 935 III,15|                 Gjør det menneskelivet mer menneskeverdig? På mange måter utvilsomt
 936 II,8  |               menneskesinn, handlet med en menneskevilje. Født av jomfru Maria ble
 937  I,1  |                   historie. Gud gikk inn i menneskslektens historie, og som menneske
 938 III,15|                 dialektiske natur, og enda mere med menneskenes dype behov
 939 III,16|        manipulasjonen ofte ikke er direkte merkbar. Det kan skje gjennom organiseringen
 940  I,6  |    moralprinsippene går tapt, vil det fort merkes i hele samfunnets liv og
 941 III,15|                    Selvsagt ikke alt eller mesteparten, men en del av det kan slå
 942 IV,20 |                     og tro på evangeliet» (metanoeite) Lidelsens, korsets og oppstandelsens
 943 IV,19 |              opphav. Et visst mangfold hva metoder angår kan være tillatt og
 944 IV,19 |                 nådd lenger i lærdom, både metodisk og hva angår kunnskaper
 945 IV,20 |                  sakrament er middel til å mette mennesket med rettferdighet
 946 III,17|                menneskerettigheter som ved midten av vårt århundre ble formulert
 947 IV,18 |                    leg hvert sår som salve mild.~Bøy du det som hardt er
 948 III,15|                 industrielle, men også for militære formål, og ukontrollert
 949  I,1  |                   Han ble en av tusener av millioner mennesker, men var på samme
 950 III,16|                årsak i de førstes misbruk. Misbruket henger sammen med en forbrukerholdning
 951 III,16|             fattige Lasarus Så utbredte er misforholdet at det vekker tvil med hensyn
 952 II,12 |                 den misjonerende holdning, misjonærens holdning. Det er tilstrekkelig
 953 II,12 |          forvandling som blir påbegynt ved misjonens arbeid, er nådens virke.
 954 IV,20 |               missionis», den guddommelige misjons Kirke, slik det 2. Vatikankonsil
 955 II,12 |              menneskets frihet~12. I dette misjonsfellesskap, som etter sitt vesen er
 956 IV,20 |                   den som Kirken «in statu missionis», den guddommelige misjons
 957 IV,22 |                utvidet grensene for hennes moderskap. Da han var løftet opp på
 958 IV,21 |                   utvikle vår natur og bli modne mennesker. Et modent menneske
 959 IV,20 |                   seg til Gud på en stadig modnere måte og ved en konstant
 960  I,4  |                 først og fremst og i fullt monn i og gjennom Kirken. En
 961 III,16|                    fattigdom og nød.~Dette mønster og denne kontrast som vi
 962 IV,22 |                  form, da den kom frem fra mørket. Alle senere generasjoner
 963 IV,22 |                    karakteristiske ved den morskjærlighet som Guds mor føyer inn i
 964 IV,22 |                  håp, ønsker å tilegne seg morsmysteriet på en stadig dypere måte.
 965 IV,22 |                 mennesket. Denne nærhet er morsmysteriets vesen. Kirken, som ser hen
 966 II,11 |                 Kristi disipler, må derfor møtes og forenes rundt ham. Effektivt
 967  I,6  |                    lært. Til alle, uansett motiv, som måtte ønske å tale
 968  I,6  |                    søke enheten uten å bli motløse når vi møter de vanskeligheter
 969 III,17|           rettigheter blir respektert. Det motsatte fører til en oppløsning
 970 III,17|                   religionsfriheten står i motsetning til menneskets verdighet
 971 III,14|                  kilden til mange og store motsetninger i samfunnet.» ~~~~~~Dette menneske
 972  I,6  |                 til hans nåde, da ville vi motsi sannheten om oss selv, den
 973 II,11 |                noensinne, og til tross for motstanden er den imøtesett med større
 974  I,4  |              overfor tankeløs kritikk, mer motstandsdyktig overfor nye påfunn, mer
 975 III,17|                   programmene kan bygge på motstridende ideologier med en ulik tolkning
 976 IV,20 |             omvendelse, da vil heller ikke mottagelsen av eukaristien ha sin fulle
 977 III,13|                    sin viktigste oppgave å muliggjøre at denne forening kan komme
 978  I,6  |                   seg, er dette den eneste mulighet vi kan se for å kunne oppfylle
 979 III,14|                betyr at den må forstå dets muligheter ved stadig ny orientering.
 980 III,15|                redd for~15. Med klarsyn og myndighet har det 2. Vatikankonsil
 981 III,17|            motstand fra borgernes side mot myndighetene, eller til en situasjon
 982 III,17|                   styrke hos de offentlige myndigheter. Vi har her spørsmål av
 983 IV,19 |                   Storheten i de åpenbarte mysterier må bli klarere fremstilt,
 984 II,10 |               visshet, men på en skjult og mysteriøs måte gir den liv til all
 985 IV,20 |                 med dyp tro, av asketer og mystikere, i full troskap mot det
 986 IV,21 |                 eksempel og samarbeide med nåden som han har vunnet for oss.
 987  I,2  |                    det straks som et klart nådetegn for det nye pontifikat.
 988 III,16|                    områder, for eksempel i næringslivet, hvor man må tillate loven
 989 IV,19 |                    virkelighet nær. For de nærmet seg denne sannhet med ærbødighet
 990  I,3  |                   anledning til å følge på nært hold. Til stadighet undret
 991 IV,22 |             daglige liv. Gjennom hans mors nærvær får Kirken visshet for at
 992 IV,20 |              fellesskapets sakrament og et nærværets sakrament. Selv om det er
 993 II,7  |                  tanke være Jesus Kristus, naglet til korset» Kirken lever
 994 III,16|                    meg ingenting å spise - naken, men dere gav meg ikke klær -
 995 III,17|                  angår forutsetningene for nasjonal og internasjonal fred, slik
 996  I,5  |                 også nevne opprettelsen av nasjonale bispekonferanser i Kirken
 997 III,15|                 mer egoisme, og overdreven nasjonalisme istedenfor fedrelandskjærlighet?
 998 IV,21 |                 kongregasjoner i fortid og nåtid, og av sekularinstituttene.~
 999 III,16|              utfordringer og etiske krav i nåtiden. Med stadig økende fart
1000  I,6  |              uttrykte han det i sin bønn i nattverdssalen natten før han døde: «Jeg
1001 III,15|                   seg, som får alle kjente naturkatastrofer og ulykker i historien til
1002 III,15|                   ofte en trussel mot dets naturlige miljø. Man blir fremmedgjort
1003 III,16|    råstoffressursene og energireservene og naturmiljøet blir satt på spill. Mennesket
1004 III,17|              teologiske side, men også fra naturrettens synspunkt, det vil si fra
1005 IV,19 |             disipliner, representanter for naturvitenskap og humanistisk vitenskap,