Chapter,  Paragraph

1507 III,16|                  for å slippe de viktigste tøylene i sitt maktområde. På forskjellige
1508 IV,19 |                 som menneske i evangeliet, tradisjonen og teologien. I dag trenger
1509 III,16|                 blir frihet forvekslet med trangen til å fremme egne individuelle
1510 IV,21 |                   konsildokumenter. Men et trekk som synes å skille seg ut,
1511 III,14|                  mange slags dragelser som trekker i forskjellige retninger,
1512 III,15|                  for andre, særlig de mest trengende og de svakeste? Blir det
1513 IV,20 |             himmelen og på jorden, han som trer frem som vår hjelper for
1514  I,4  |                    å overvinne den såkalte triumfalisme, som det var hyppige diskusjoner
1515  I,6  |                 motsatt fall ville vi være troløse mot Kristi ord, vi ville
1516 IV,19 |                   spesiell sans, et særlig trosinstinkt. ~~~~~~Vi er altså delaktige
1517 IV,19 |              dertil differensiert, må også troslæren bli gjenstand for grundig
1518 III,15|            Mennesket av i dag synes å være truet av hva det selv produserer,
1519 III,14|                 for Kirken, den vei som er trukket opp av Kristus selv, den
1520 II,8  |                   å nevne enkelte forhold: Trusselen om forurensing av natur
1521 III,15|                  ikke bare forsikringer og trygghet, men også spørsmål og synspunkter
1522 III,17|                     En slik tilstand er en tung byrde for de samfunn det
1523 III,17|                    samfunn det gjelder. Et tungt ansvar overfor vedkommende
1524 IV,21 |                  menn og kvinner som i sin tur er villige til å vie hele
1525  I,1  |                   historien. Han ble en av tusener av millioner mennesker,
1526 II,12 |                   i situasjoner under ytre tvang. Hvilken storslått bekreftelse
1527 III,15|                   hvert folk? Eller er det tvert om blitt mer egoisme, og
1528 IV,18 |                   hellige Ånd!» Kom! Kom!~«Tvett bort urenhetens spor,~lesk
1529  I,6  |                 Kristne mennesker kan ofte tvile på de sannheter som Gud
1530 IV,22 |                     vi føler bønnen som en tvingende nødvendighet. Bare bønn
1531 III,14|              høyere liv. Det er hele tiden tvunget til å velge mellom mange
1532 III,17|             hvilken grad dets situasjon er tynget av fordommer og urettferdighet.
1533 II,11 |               tider var ukjent, men som er typisk for vår tid, nemlig ateisme
1534 IV,21 |                  Her er kilden hvor Kirken uavbrutt henter inspirasjonen, kallet
1535 III,16|             mennesker av god vilje, den må uavlatelig føre en slik dialog. Menneskets
1536 III,17|       fremskrittets synspunkt betyr det et ubegripelig anslag mot mennesket, som
1537 III,15|                tilstand av uro, bevisst og ubevisst angst og trussel. Uroen
1538 III,14|                   fortapelse, er så nær og ubrytelig forbundet med Kristus. Det
1539 II,7  |              korset taler, det vil si hans ufattelige lidelse og ensomhet. Kirken
1540 IV,19 |                    sannhetens Ånd. Han gav ufeilbarlighetens gave til dem som han betrodde
1541 II,8  |                  mangel på respekt for det ufødte liv. Den nye tidsalders
1542 III,13|                    på, kan ikke Kirken stå ufølsom overfor noe av det som tjener
1543  I,4  |                  meddelt av Kristus hel og uforfalsket. Men åpenhet mot verden
1544 IV,18 |                     det strålende løfte om uforgjengelighet». På veien mot oppstandelsen
1545 IV,18 |                 veien mot oppstandelsen og uforgjengeligheten deler mennesket den lodd
1546  I,6  |           evangelisk klarhet fremsatte den uforglemmelige pave Johannes XXIII problemet
1547 II,8  |                   er blitt opphøyet til en uforlignelig verdighet også i oss, ved
1548 II,10 |            kjærlighetsforhold, da står det uforstående overfor seg selv og dets
1549 IV,20 |                    del i den enestående og uforstanderlige gjenopprettelse av menneskets
1550 IV,19 |                    mål. Følgelig er det et ufravikelig krav at teologien samarbeider
1551 IV,21 |               dimensjon. Men tross alt det ufullkomne i dette fellesskaps liv
1552 II,10 |                 bare ut fra tids bestemte, ufullstendige, overfladiske og endog illusoriske
1553  I,1  |                 folk som lever spredt, men ujevnt fordelt helt ut til jordens
1554 III,15|                    for militære formål, og ukontrollert teknologi som sprenger rammene
1555 III,16|                 ved å bli påført skader og ulemper på den annen, denne person
1556 III,17|             motstridende ideologier med en ulik tolkning av verden.~På tross
1557 IV,18 |                 alt det gåtefulle, alle de uløste problemer, tross alle svingninger
1558 IV,21 |                    tankene, så stort og så umåtelig mangeartet, må vi derfor
1559 IV,18 |                   som gjør menneskehjertet umettelig. Appellen eller bønnen høres
1560 IV,18 |                  søking etter sannhet, det umettelige behov for det gode, hunger
1561 III,16|                    En slik oppgave er ikke umulig. Solidaritet i vid forstand
1562 III,16|                  mennesker dør hver dag av underernæring og feilernæring. Hånd i
1563 III,17|                    av andre premisser, som underminerer og ofte opphever virkningen
1564  I,6  |                    å forstå enhver person, undersøke ethvert system, og anerkjenne
1565 IV,21 |                 som vitenskapen bruker ved undersøkelsen av et hvilket som helst
1566 IV,21 |                   samfunn kan selvfølgelig undersøkes og beskrives ved hjelp av
1567 IV,19 |                     finner det nødvendig å understreke dette. Han handler i full
1568 IV,18 |             sannhet om Kirken som konsilet understreket så sterkt i den dogmatiske
1569 III,17|                 til en situasjon preget av undertrykkelse, trusler, vold og terror,
1570 IV,22 |                  når vi ser alle oppgavene underveis, da føler vi alle desto
1571 III,15|                 menneskets storhet i dette underverk av fremskritt, tegn som
1572 IV,19 |                     uansett område. Når de underviser andre, kan de gjøre det
1573 II,10 |                    bare lovpriser Gud, han undrer seg også stort over seg
1574  I,3  |                   nært hold. Til stadighet undret jeg meg over hans dype visdom
1575 IV,22 |          delaktighet i frelsesmysteriet er unik, både i dybde og rekkevidde.~
1576  I,1  |                 Frelser, Jesus Kristus, er universets og historiens sentrum. Til
1577 III,14|               første øyeblikk på jord, fra unnfangelsens og fødselens øyeblikk. Hans
1578 III,15|                   etter. Man kan vanskelig unngå å se ekte tegn på menneskets
1579 IV,21 |                    mot sitt kall, slik det uoppløselige sakramentale ekteskap krever.
1580 IV,22 |              Kristus har omsluttet med sin uoppslitelige kjærlighet. Derfor må hennes
1581 III,16|                  symptomer på den moralske uorden i verden. Det kreves derfor
1582 IV,18 |                      Kom! Kom!~«Tvett bort urenhetens spor,~lesk som dugg den
1583 III,16|                    stand til å rette på de urettferdige sosiale forhold som er en
1584 III,15|                 ubevisst angst og trussel. Uroen forplanter seg på forskjellig
1585 IV,18 |                   Herre, og vårt hjerte er urolig inntil det finner hvile
1586 IV,22 |                 inn i Kirkens liv, er dens usedvanlige nærhet til mennesket og
1587  I,6  |                  på ingen måte at man blir usikker i sin egen tro eller lemper
1588 II,10 |                   Kristus med sin uro, sin usikkerhet og endog sin svakhet og
1589 II,8  |                  de væpnede konflikter som ustanselig bryter ut; muligheten for
1590 II,8  |               fortsetter: «Han som er «den usynlige Guds bilde» (Kol. 1, 15),
1591 III,17|                  som viktig og nødvendig å utarbeide en lang erklæring om emnet.
1592 III,14|                    Da det 2. Vatikankonsil utarbeidet sin oversikt over menneskets
1593 IV,21 |                   i Kirken og hjelpe til å utbre det sanne lys som er Kristus
1594  I,5  |               siden konsilet. Denne ånd er utbredt også blant legfolk, og har
1595 III,16|                  og den fattige Lasarus Så utbredte er misforholdet at det vekker
1596 III,15|                  og ikke som en hensynsløs utbytter og ødelegger.~Den teknologiske
1597  I,3  |                 side fremmer og styrker og utdyper dens selvforståelse. Paul
1598 III,16|                  det har vist seg at de er ute av stand til å rette på
1599  I,4  |              visste å vise «ad extra», til utenverdenen, det som er Kirkens sanne
1600 III,16|                 ikke å møte de påtrengende utfordringer og etiske krav i nåtiden.
1601 III,14|                  Kirken må ta når den skal utføre sin misjon. Det er dette
1602 II,12 |                   fra den hellige Ånd. Ved utførelsen av dette oppdrag ser vi
1603 IV,20 |               Kirken. Det er et emne vi må utforske grundig og tenke gjennom
1604  I,5  |           takknemlighet det arbeid som ble utført av det annet Vatikankonsil
1605 III,16|                    en ting er sikkert: Som utgangspunkt og grunnlag for en slik
1606 II,12 |                    enkeltpersoner anser og utgir for frihet. Derfor blir
1607 II,11 |               kjempe sammen med utrettelig utholdenhet for den verdighet som hvert
1608 III,16|                   budskapet - i tide som i utide» Derfor holder den frem
1609 IV,20 |              eukaristisk atmosfære.~Det er utillatelig å redusere dette høyhellige
1610 IV,21 |                    Men disse kategorier er utilstrekkelige. For hele samfunnet av Guds
1611  I,5  |                 med helt nye grunntrekk og utmerket dynamikk. Legfolk med bevissthet
1612 III,15|                 med tendensene til å ville utnytte materiell fremgang og produksjonsteknologi
1613  I,4  |                  kunne hente frem fra sitt utømmelige skattkammer «både nytt gammelt»
1614 III,17|                  steden for at makten blir utøvd ved faktisk deltagelse av
1615 III,15|                 ville bestemme over andre, utover det man har rett til og
1616 III,17|               århundre, gav Kirken en klar utredning om sin stilling til slike
1617 IV,22 |                   hennes hjerte ha en mors utrettelighet. Det mest karakteristiske
1618 IV,19 |              Vatikankonsil. Dertil har han utrustet hele Guds folk med en spesiell
1619 III,17|               sammen med alle dem som blir utsatt for diskriminering eller
1620 III,16|              Forbered ikke ødeleggelsen og utslettelsen av mennesket! Tenk på deres
1621 II,8  |                    godt» Det gode har sitt utspring i visdom og kjærlighet.
1622 III,13|                 kraft fra kjærligheten som utstråler fra denne sannhet. Den historiske
1623 IV,19 |              beveget hører vi Kristus selv uttale: «Det ord dere hører, er
1624 III,16|           anledninger har funnet gjenlyd i uttalelser fra paver, fra konsilet
1625 IV,20 |                   som stadig om igjen blir uttalt ved eukaristifeiringen av
1626 IV,22 |                    jomfru i Nasaret da hun uttalte sitt «Det skje -». Dette
1627  I,2  |              eksempel ønsker jeg som ham å uttrykke min kjærlighet til den enestående
1628 IV,18 |                  et mysterium som ikke kan uttrykkes i ord. I Guds enbårne sønn
1629 III,13|                  som «villet» av Gud, som «utvalgt» av ham fra evighet av og
1630 IV,22 |                   og mål» han som meddeler utvelgelsens nåde og verdighet til hele
1631 IV,21 |                    oss. Det vil si, vi kan utvikle vår natur og bli modne mennesker.
1632 III,16|                 samfunn i den rike og høyt utviklede del av verden. Mens andre
1633 III,15|                    under stadig endring og utvikler seg i bestemte retninger.~
1634 III,15|                   vitne til og deltagere i utviklingsprosessen, kan vi ikke bare overgi
1635 IV,18 |                 alt dette nødvendig vis og uunngåelig fører til dødens grense
1636 IV,18 |                   lys og den styrke som er uunnværlig for dens misjon. For hvis
1637 IV,22 |                  grunn av den evige Faders uutgrunnelige utvelgelse og ved spesielt
1638 IV,20 |                sannhet, eukaristien er det uutsigelige sakrament. For Kirken som
1639 IV,21 |             prentet i frelsesmysteriet med uutslettelig skrift. Kirken er en sann
1640 IV,20 |                  menneskelige svakhet, vår uverdighet, vanens makt, rutine, og
1641 II,7  |                  Vokt mine lam» Det betyr: Vær hyrde for fårene i min kve.
1642  I,3  |                    rystet innenfra. Uten å vakle holdt han fast ved det håp
1643 III,16|               nasjoner som er i ferd med å våkne til selvstendig liv, og
1644 IV,21 |                   oss sitt eksempel og det vakreste forbilde på. Hans Kirke
1645  I,2  |                  plikt ved at jeg tok imot valget som biskop av Roma og apostelen
1646 III,15|               dermed for den kurs som blir valgt for hele utviklingen og
1647 IV,22 |                   innsats under Guds folks vandring mot løftets land nå i denne
1648 IV,20 |                   svakhet, vår uverdighet, vanens makt, rutine, og endog muligheten
1649 IV,22 |                apostlene i den sal hvor de vanligvis holdt til. Her var hun fordypet
1650 III,17|                   sant menneskelige. Endog vantro, religiøs likegyldighet
1651 III,15|                   Kristus har gjort dem så vâre når det gjelder alle problemer
1652 III,15|                 kommer fra mange kanter og varierer i styrke. I økende grad
1653 IV,22 |                 disse betraktninger med en varm og ærbødig oppfordring til
1654  I,2  |            historie. Siden hans pontifikat varte bare i 33 dager, faller
1655 III,17|                    Et tungt ansvar overfor vedkommende samfunn og menneskets historie
1656 II,12 |                   til i dypet av sitt sinn vedrørende de alvorligste og viktigste
1657 III,17|           rettigheter er blitt definert og vedtatt, og medlemslandene forplikter
1658 II,11 |                 hvert menneske har fått og vedvarende kan få i Kristus, nemlig
1659 II,7  |                   døtre, krever et fast og vektig svar. Vårt svar må bli:
1660 II,9  |                    9. Når vi tar opp denne vektige konsiltekst til ettertanke,
1661 III,17|                    Det oppstår sannelig en velbegrunnet frykt for at vi fremdeles
1662 II,11 |                    Vatikankonsil la ned et veldig arbeid i å utdype og fremme
1663 III,16|                     Dette er bekreftet ved velkjente kjensgjerninger og eksempler
1664  I,5  |                   nuntiandi» Den ble hilst velkommen med glede som et program
1665 IV,20 |                  samvittighetens lengsel. «Velsignet er de som hungrer og tørster
1666 II,11 |         selvforståelse ved et effektivt og velvalgt middel, nemlig ved å vise
1667 III,15|           produserer det. Men det kan også vendes mot mennesket selv, ihvertfall
1668  I,2  |                    følelser og mine tanker vendte seg den 16. oktober i fjor,
1669 III,17|            fryktelige erfaringer fra siste verdenskrig. Den ville også legge grunnlaget
1670 III,16|           kommersielle strukturer som hele verdensøkonomien bygger på. Disse strukturer
1671 IV,20 |                 frelsende kraft fra Kristi verk. Det begynner med dåpens
1672 III,13|                  opphøyede verdighet og et vern om den.» ~~~~~~Det gjelder her
1673 III,16|                 ikke umulig. Solidaritet i vid forstand må inspirere oss
1674 IV,22 |                  tittel som er blitt kjent viden om. For hans uverdige etterfølger
1675 III,16|              hensikt. Men det må skje i et vidt perspektiv sammen med utviklingen
1676 II,9  |            skapelsens dag. Hans kjærlighet viker ikke tilbake for noe som
1677 III,14|                  som er dets egen, og enda viktigere: Dets sjel har en historie
1678 IV,20 |                Guds folk er det imidlertid viktigst å leve det eukaristiske
1679 III,15|                 enda mer tankens arbeid og viljens retning. Hva menneskets
1680 IV,18 |                  led hver den som gikk seg vill.» ~~~~~~Denne appell til Ånden
1681  I,1  |                     når vi tenker på deres villfarelser med intellekt, vilje og
1682 II,9  |                   kjærlighet som alltid er villig til å oppreise og tilgi,
1683 IV,21 |                   kvinner som i sin tur er villige til å vie hele sitt liv
1684 IV,21 |           verdighet kommer til uttrykk ved villigheten til å tjene, ved etterfølgelsen
1685 III,14|                 øyeblikk. Hans bakgrunn og virkefelt er hans egen familie, samfunnet
1686 III,16|                    egnede institusjoner og virkemåte på ulike områder, for eksempel
1687 IV,20 |               verdens forhold til Faderen, virket én gang for alle av ham
1688 III,17|              underminerer og ofte opphever virkningen av de menneskevennlige målsetninger
1689 IV,20 |              forsoningen til en levende og virksom realitet iblant oss gjennom
1690  I,5  |                   selv gjorde dette til et virksomt prinsipp i apostelkollegiet,
1691 III,16|                   omsorg for mennesket har visselig dette problemet å stri med.
1692 IV,19 |                    og visdom for at tro og viten skal kunne virke sammen.
1693 IV,21 |           sakrament, forplikter vi oss med vitende og vilje til å leve i sølibat.
1694 IV,19 |              naturvitenskap og humanistisk vitenskap, doktorer, jurister, kunstnere
1695 IV,21 |                 hjelp av de kategorier som vitenskapen bruker ved undersøkelsen
1696 II,8  |                    har gjort erobringer på vitenskapens og teknikkens områder i
1697 IV,19 |                 eksakte og de humanistiske vitenskaper, så vel som filosofien som
1698 IV,20 |                  enhet som litt etter litt vokser frem. I en slik situasjon
1699 II,7  |                   flere ganger til Peter: «Vokt mine lam» Det betyr: Vær
1700 II,12 |               vokter og lærer. For å kunne vokte og lære den i dens helhet
1701 II,9  |                mennesket på en måte kastet vrak på ved å bryte den første
1702 IV,21 |              allerede er nevnt og som Pius XII minnet oss om i så vakre
1703 IV,21 |            forskjellige forhold og i ulike yrker, fra dem som innehar de
1704 IV,20 |                 Prisen på vår frelse er et ytterligere bevis på menneskets verdi
1705  I,1  |                fordelt helt ut til jordens ytterste grenser, vil det bli året