Frelsesmysteriets menneskelige dimensjon

10. Mennesket kan ikke leve uten kjærlighet. Hvis det ikke får lære kjærligheten å kjenne, får møte den, oppleve den, får gi kjærlighet selv, får leve i nære kjærlighetsforhold, da står det uforstående overfor seg selv og dets liv blir uten mening. Her ligger grunnen til at Kristus Frelseren «viser mennesket hvordan det selv er fullt ut» som vi allerede har sagt. Dette er frelsesmysteriets menneskelige dimensjon, om vi kan bruke et slikt uttrykk. I denne dimensjon gjenfinner mennesket den storhet, verdighet og verdi som hører til dets natur. I frelsesmysteriet fremtrer mennesket på en ny måte og blir i en viss forstand skapt på ny. «Så er der ikke mer spørsmål om jøde eller hellener, om slave eller fribåren, om man eller kvinne, for dere er alle ett, i Kristus. Jesus.» ^[64] Den som vil forstå seg selv fullt ut, ikke bare ut fra tids bestemte, ufullstendige, overfladiske og endog illusoriske normer eller mål, han må komme Kristus nær. Han må komme til Kristus med sin uro, sin usikkerhet og endog sin svakhet og synd, med sitt liv og sin død. Det betyr også at han må gå opp i Kristus med hele sitt eget jeg, han må tilegne seg og oppta i seg inkarnasjonens og frelsens hele virkelighet for å finne seg selv. Om denne dyptgripende prosess skjer i ham, så bærer han frukt. Han ikke bare lovpriser Gud, han undrer seg også stort over seg selv. Hvor dyrebart mennesket må være i sin Skapers øyne, når det «vant så stor en frelse» ^[65], og når Gud «gav sin enbårne sønn» for at det ikke skulle gå fortapt, men få «det evige liv i eie»! ^[66]

Denne dype undring over menneskets verdi og verdighet heter evangelium, det glade budskap. Den blir også kalt kristendom. Denne undring er bestemmende for Kirkens misjon i verden og kanskje særlig i verden av i dag. Denne undring, som også er en overbevisning og en visshet, er nær forbundet med Kristus. I sin dypeste rot er den troens visshet, men på en skjult og mysteriøs måte gir den liv til all sann menneskelighet. Den stadfester også Kristi plass i menneskehetens historie, med andre ord hans rett til borgerskap i verdens liv. Uten opphør betrakter Kirken hele Kristusmysteriet. Den vet med troens visshet at den frelse som ble vunnet ved korset, har gitt mennesket dets fulle verdighet tilbake.

Og dets liv i verden har fått mening, en mening som i betraktelig grad var gått tapt på grunn av synden. Det var for at dette skulle skje at frelsen ble fullbyrdet i påskemysteriet, gjennom korset og døden frem til oppstandelsen.

Kirkens fremste oppgave til alle tider og særlig i vår tid er å lede menneskenes blikk, å innstille hele menneskehetens bevissthet og liv mot Guds mysterium. Kirken skal hjelpe alle mennesker til å bli fortrolig med frelsen i Kristus Jesus i hele dens dybde. Det rører ved menneskets dypeste vesen, dets hjerte, samvittighet og livsførsel.