Kristusmysteriet som grunnlag for Kirkens misjon og for kristendommen.

11. Det 2. Vatikankonsil la ned et veldig arbeid i å utdype og fremme forståelsen av Kirken, den fulle og altomfattende forståelse som pave Paul VI skrev om i sin første encyklika. Denne Kirkens forståelse, eller snarere selvforståelse, er blitt til «i dialog». Før en dialog blir en samtale, må oppmerksomheten rettes mot «den andre», det vil si mot den person vi ønsker en samtale med. Det økumeniske konsil gav en kraftig spore til arbeidet med å fremme Kirkens selvforståelse ved et effektivt og velvalgt middel, nemlig ved å vise til et kart som gav oversikt over verden med dens forskjellige religioner. Kartet viste et fenomen som i tidligere tider var ukjent, men som er typisk for vår tid, nemlig ateisme i ulike former, først og fremst ateisme programmert, organisert og strukturert som et politisk system.

Hva religion angår behandlet man først religion som allment fenomen forbundet med menneskenes historie fra begynnelsen, dernest de ikke-kristne religioner, og til slutt kristendommen selv. Konsildokumentet om de ikke-kristne religioner er fullt av dyp aktelse for de åndelige verdier og den åndens forrang i menneskeslektens liv som finner uttrykk i religion og dernest i moral, med direkte virkning på hele kulturen. I de mange religioner så konsilfedrene med rette like mange gjenskinn av den ene sannhet, «spirer fra Ordet» ^[67] Dette bekrefter at det bare finnes et eneste mål for menneskeåndens dypeste higen, selv om veiene kan være forskjellige. Mennesket søker Gud, og gjennom Gud også sin fulle dimensjon som menneske, med andre ord den fulle mening med sitt liv. Jødenes religion ble viet særlig oppmerksomhet av konsilet på grunn av den store åndelige arv som er felles for kristne og jøder. Man gav også uttrykk for respekt for Islams troende. Også til deres tro har man tilknytning gjennom Abraham. ^[68]

Fra den begynnelse som ble gjort av det 2. Vatikankonsil har Kirken og alle kristne nådd frem til en mer fullstendig forståelse av Kristusmysteriet, «det mysterium som har vært skjult fra tidenes opphav av» ^[69] i Gud, for å bli åpenbart i tidens fylde ved mennesket Jesus Kristus, og for å bli åpenbart fortløpende gjennom alle tider. I Kristus og gjennom Kristus har Gud åpenbart seg fullt ut for menneskeslekten og er kommet den nær. I og gjennom Kristus har mennesket vunnet full forståelse for sin egen verdighet, den høye stand det er opphøyet til, den umåtelige verdi det representerer som menneske. Og det har funnet meningen med sin eksistens.

Alle vi som er Kristi disipler, må derfor møtes og forenes rundt ham. Effektivt arbeid er nødvendig for å bli kjent med hverandre og for å fjerne hindringer som blokkerer veien til full enhet, som må omfatte enkeltkirkenes og kirkesamfunnenes liv, tradisjon, struktur og disiplin på forskjellige områder. Men vi kan og må straks stå samlet og vise verden vår enighet når det gjelder å forkynne Kristusmysteriet og frelsens guddommelige og menneskelige dimensjon. Vi må kjempe sammen med utrettelig utholdenhet for den verdighet som hvert menneske har fått og vedvarende kan få i Kristus, nemlig nåde til å bli Guds barn og evne til å erkjenne sannheten om seg selv. Sannheten om mennesket blir tillagt stor betydning i vår moderne verden, men for oss blir den bare klarere i lyset av den realitet som er Jesus Kristus.

Jesus Kristus er det faste punkt og sentrum i den misjon som Gud selv har betrodd menneskene. Vi må alle ta del i denne misjon og samle all vår kraft om den, siden den er mer nødvendig enn noen gang før for dagens menneskehet. Om denne misjon ser ut til å møte mer motstand i vår tid enn noen gang tidligere, da viser dette at den er mer nødvendig enn noensinne, og til tross for motstanden er den imøtesett med større forventning. Her berører vi indirekte den guddommelige «økonomis» mysterium som forbinder frelse og nåde med korset. Det var ikke uten grunn at Kristus sa at «det øves vold mot himlenes rike, der er voldsmenn som vil røve det til seg» ^[70]. Og et annet sted: «Blant sine egne vet verdens barn å opptre klokere enn lysets barn» ^[71]. Vi tar gjerne til oss denne kritikk. Vi ønsker imidlertid å ligne «Guds voldsmenn» som vi har sett så mange av i Kirkens historie og fremdeles ser i dag. Vi vil bevisst være med i den store misjon å gjøre Kristus kjent for verden og hjelpe hver enkelt til å finne seg selv i Kristus. Vi vil hjelpe nålevende slektledd, våre brødre og søstre, folkeslagene, nasjonene, statene, menneskeheten, utviklingsland og rike land, kort sagt, vi vil hjelpe alle å bli kjent med Kristus og «Kristi uuttømmelige rikdom» ^[72], siden denne rikdom er for alle og er alles eiendom.