| Table of Contents | Words: Alphabetical - Frequency - Inverse - Length - Statistics | Help | IntraText Library | ||
| Alphabetical [« »] offerlam 1 ofte 6 oftest 1 og 776 også 113 økende 1 øker 1 | Frequency [« »] ----- ----- ----- 776 og 756 i 734 som 561 den | Ioannes Paulus PP. II Redemptoris Mater IntraText - Concordances og |
Chapter, Paragraph, Number
1 Inl | Ærede brødre, kjære sønner og døtre, hilsen og apostolisk 2 Inl | sønner og døtre, hilsen og apostolisk velsignelse!~ 3 Inl, 0,1 | Sønn, født av en kvinne, og fra sin fødsel av selv underkastet 4 Inl, 0,1 | oss en plass som sønner. Og beviset på at dere er hans 5 Inl, 0,1 | betydning i Kristi hemmelighet og om hennes aktive og forbilledlige 6 Inl, 0,1 | hemmelighet og om hennes aktive og forbilledlige nærvær i Kirkens 7 Inl, 0,1 | guddommelige barnekår - og alt dette innenfor hemmeligheten « 8 Inl, 0,1 | undergang alle som tror på ham, og gi dem det evige liv i eie» ( 9 Inl, 0,1 | ble menneske av kjøtt og blod, og oppslo sin bolig 10 Inl, 0,1 | menneske av kjøtt og blod, og oppslo sin bolig blant oss» ( 11 Inl, 0,1 | blant oss» (Joh 1,1.14), og ble vår bror. Den betegner 12 Inl, 0,1 | selve tiden blir frelst og endegyldig blir til «frelsestid» 13 Inl, 0,1 | mest fremragende medlem, og fremfor alt fordi den i 14 Inl, 0,1 | hendelse finner Kristus og Maria uadskillelig forbundet 15 Inl, 0,1 | Han som er hennes Herre og hode (kfr. Kol 1,18), og 16 Inl, 0,1 | og hode (kfr. Kol 1,18), og hun som ved det første « 17 Inl, 0,1 | Kirkens oppgave som Brud og Mor.~ 18 Inl, 0,2 | historiens fullendelse, og går sin Herre, som kommer, 19 Inl, 0,2 | vandret således frem i tro og bevarte sin forening med 20 Inl, 0,2 | gjerne ta frem disse tette og tankevekkende ord fra konstitusjonen « 21 Inl, 0,2 | dyrker som sin elskede mor og som sitt forbilde i troen, 22 Inl, 0,2 | forbilde i troen, i håpet, og i kjærligheten.~Få år etter 23 Inl, 0,2 | encyklikaen «Kristi Mor» og deretter i de apostoliske 24 Inl, 0,2 | apostoliske brev «Signum magnum» og «Marialis cultus» la frem 25 Inl, 0,2 | cultus» la frem grunnlaget og kriteriene for den spesielle 26 Inl, 0,2 | Kristi Mor mottar i Kirken, og dessuten de forskjellige 27 Inl, 0,3 | feiringen av Marias fødsel.~Og faktisk er det jo så, at 28 Inl, 0,3 | annet årtusen etter Kristus og begynnelsen av det tredje, 29 Inl, 0,3 | forut for Frelserens komme, og det betyr: Forut for «rettferdighetens 30 Inl, 0,3 | som vet at Åpenbaringens og troens sentrale virkelighet 31 Inl, 0,4 | presenterer Guds Mor «i Kristi og Kirkens mysterium». Er det 32 Inl, 0,4 | hemmelighet avklares fullt og helt hennes egen hemmelighet. 33 Inl, 0,4 | hennes egen hemmelighet. Og det er forøvrig slik Kirken 34 Inl, 0,4 | stadig dypere gjennomtrenge og klargjøre hemmeligheten 35 Inl, 0,4 | jomfruelige skjød unnfanget og gav Jesus Kristus, Guds 36 Inl, 0,4 | fødtes av jomfru Maria, (og) ble ? virkelig en av oss» 37 Inl, 0,4 | tid for konsilet i Efesus, og er det stadig for Kirken, 38 Inl, 0,5 | Kristi legemes hemmelighet. Og man kan på den annen side 39 Inl, 0,5 | den salige Jomfru gikk, og der hun «bevarte sin forening 40 Inl, 0,5 | forbinder Guds Mor med Kristus og med Kirken en betydning 41 Inl, 0,5 | hennes personlige trosvei og den «beste del» (kfr. Luk 42 Inl, 0,5 | det gjelder troen, håpet og den fullkomne forening med 43 Inl, 0,5 | hemmelighet. Den virkeliggjør og fullfører sin egen frelsessendelse 44 Inl, 0,5 | Maria - forener i seg Morens og Jomfruens egenskaper. Den 45 Inl, 0,5 | lovet sin Brudgom» «purt og rent»; den blir også «selv 46 Inl, 0,5 | selv mor: Ved forkynnelsen og dåpen skjenker den de sønner 47 Inl, 0,5 | unnfanget ved Den Hellige Ånd, og som er født av Gud, det 48 Inl, 0,5 | er født av Gud, det nye og uforgjengelige liv». ~~~~~~ 49 Inl, 0,6 | omfattende historisk prosess og - for å si det slik - «langs 50 Inl, 0,6 | som de er på denne jord, og føyet sammen innenfor den 51 Inl, 0,6 | ønsker vi å samle oss først og fremst om den nåværende 52 Inl, 0,6 | nåværende tid, den som i og for seg ennå ikke er historie, 53 Inl, 0,6 | åpner det seg et vidt rom, og midt i dette rom fortsetter 54 Inl, 0,6 | fellesskapet, for folkene og nasjonene, og i en viss 55 Inl, 0,6 | for folkene og nasjonene, og i en viss forstand for hele 56 Inl, 0,6 | sannhet vanskelig å fatte og å måle dens fulle omfang.~ 57 Inl, 0,6 | over grensen mellom å tro og å se «ansikt til ansikt» ( 58 Inl, 0,6 | mange brødre» (Rom. 8,29), og også fordi hun «ved sin 59 Inl, 0,6 | kjærlighet bidrar til å føde og oppdra» mange brødre og 60 Inl, 0,6 | og oppdra» mange brødre og søstre. ~~~~~~ 61 1, 1,7 | vår Herre Jesu Kristi Gud og Far! Gjennom Kristus har 62 1, 1,7 | overensstemmelse med Guds bilde og slik at de ligner ham (kfr. 63 1, 1,7 | guddommelige frelsesplan som helt og holdent må åpenbare seg 64 1, 1,7 | ble lagt til å stå hellige og plettfrie for hans åsyn. 65 1, 1,7 | fra første ferd bestemt og fritt besluttet å gi oss 66 1, 1,7 | nådes herlighet til lov og pris - den nåde som han 67 1, 1,7 | også ifølge Efeserbrevet og andre Paulusbrev til evig 68 1, 1,7 | skulle bli fruktsommelig og føde en sønn med navn «Immanuel», 69 1, 1,7 | første kapitler av Lukas- og Matteusevangeliet.~ 70 1, 1,8 | forskrekket ved hans ord, og undret seg på hva dette 71 1, 1,8 | tenke over disse ordene og fremfor alt over uttrykket « 72 1, 1,8 | med alle åndelige gaver», og dette tar sikte på alle 73 1, 1,8 | sikte på alle mennesker og inneholder hele den altomfattende « 74 1, 1,8 | historie like til dens ende, og over alle mennesker. Men 75 1, 1,8 | velsignelse i et helt særskilt og enestående omfang. Elisabet 76 1, 1,8 | sjel som selve Guds gave, og som beliver og helliger 77 1, 1,8 | Guds gave, og som beliver og helliger de utvalgtes liv 78 1, 1,8 | velsignelse» i oppfyllelse, og blir det til virkelighet 79 1, 1,8 | fordi gamle åpenbaringer og løfter flyter sammen i det, 80 1, 1,8 | utvalgt» som sin Sønns Mor og som også Sønnen har utvalgt 81 1, 1,8 | Ånd.~Maria er på en særlig og egenartet måte forbundet 82 1, 1,8 | forbundet med Kristus. På særlig og egenartet måte er hun samtidig 83 1, 1,8 | samme vesen som Faderen, og i hvem hele den samlede, « 84 1, 1,8 | sammenfattet. Samtidig er og forblir hun fullkomment 85 1, 1,8 | Maria) blant Herrens ydmyke og fattige som med tillit venter 86 1, 1,8 | fattige som med tillit venter og mottar frelsen av Ham». ~~~~~~ 87 1, 1,9 | 9. Om nå også hilsenen og tiltalen «Du nådefylte» 88 1, 1,9 | av fordi hun er utvalgt og bestemt til å være Kristi 89 1, 1,9 | i Kristus fra evighet av og kallelsen til barnekårets 90 1, 1,9 | Maria fullkomment egenartet og en hendelse én gang for 91 1, 1,9 | hos Gud. Du skal unnfange og føde en sønn, og ham skal 92 1, 1,9 | unnfange og føde en sønn, og ham skal du kalle Jesus. 93 1, 1,9 | sønn' skal han kalles». Og når Maria, fortumlet over 94 1, 1,9 | fra engelen en bekreftelse og en tydning av de foregående 95 1, 1,9 | Ånd skal komme over deg, og kraft fra den Allerhøyeste 96 1, 1,9 | sitt guddommelige liv, og dette i en viss forstand 97 1, 1,9 | forstand til hele skaperverket og umiddelbart til mennesket, 98 1, 1,9 | nådegaver innenfor menneskenes og kosmosets historie. Maria 99 1, 1,9 | hypostatica) virkeliggjøres og fullbyrdes nettopp i henne. 100 1, 1,9 | Maria «mor til Guds Sønn og dermed Faderens høyest elskede 101 1, 1,9 | Faderens høyest elskede datter og Den Hellige Ånds tempel, 102 1, 1,9 | Den Hellige Ånds tempel, og en så stor nådegave stiller 103 1, 1,9 | øvrige skapninger i himmelen og på jorden» ~~~~~~ 104 1, 1,10 | nådes herlighet til lov og pris», den nåde som Gud 105 1, 1,10 | elskede Sønns rike nåde og «av hensyn til Sønnens ( 106 1, 1,10 | har andel i den frelsende og helliggjørende nåde og i 107 1, 1,10 | frelsende og helliggjørende nåde og i den kjærlighet som utgår 108 1, 1,10 | natur (kfr. 2. Pet. 1,4) og dermed livet fra Ham som 109 1, 1,10 | guddommelige Sønns datter», og å hilse henne med de ord 110 1, 1,10 | munnen: «Din Sønns datter». Og fordi Maria mottar dette « 111 1, 1,10 | Sønnens kjærlighet til sin Mor og følgelig til det guddommelige 112 1, 1,11 | åpenbaring, boken om Kirkens og verdens ytterste forhold. 113 1, 1,11 | menneskehetens historie på jorden og selve frelseshistorien. 114 1, 1,11 | med blant «Herrens ydmyke og fattige, som ingen annen 115 1, 1,11 | gjennom ham som han har kjær». Og denne nåde bestemmer den 116 1, 1,11 | den ekstraordinære storhet og skjønnhet i hele hennes 117 1, 1,11 | skjønnhet i hele hennes liv og måte å være på. Slik står 118 1, 1,11 | står Maria for Guds åsyn, og også for hele menneskeheten, 119 1, 1,11 | menneskeheten, som det urokkelige og ukrenkelige tegn på den 120 1, 1,11 | fra første ferd bestemt og fritt besluttet å gi oss 121 1, 1,11 | enhver erfaring av det onde og av synden, enn av hele dette « 122 1, 2,12 | Allerhøyeste»; akkurat slik, - og enda meget mer -, som ved 123 1, 2,12 | hjem. Da hun trådte inn, og Elisabet så svarte på hennes 124 1, 2,12 | foster sparke inne i seg, og «hun ble fylt med den hellige 125 1, 2,12 | fylt med den hellige Ånd» og hilser Maria med høy røst: « 126 1, 2,12 | du fremfor alle kvinner, og velsignet er han du bærer 127 1, 2,12 | engelens hilsen i Ave Maria, og på den måte bli med blant 128 1, 2,12 | om Maria: Hun erkjenner og bekjenner at foran henne 129 1, 2,12 | som hun sier til slutt: «Og salig er hun som trodde! 130 1, 2,13 | øyeblikk var Bebudelsen, og Elisabets ord: «Salig er 131 1, 2,13 | forut for menneskets innsats og ledsager den», og en fullkommen 132 1, 2,13 | innsats og ledsager den», og en fullkommen tjenestevillighet 133 1, 2,13 | selv: «Du skal unnfange og føde en sønn» (Luk. 1,31). 134 1, 2,13 | skulle hun bli «Herrens Mor» og inkarnasjonens guddommelige 135 1, 2,13 | selve menneskevordelsen». Og etter at Maria hadde hørt 136 1, 2,13 | inn i verden: «Slaktoffer og gaveoffer ville du ikke 137 1, 2,13 | seg uten forbehold til Gud og «henga seg totalt som en 138 1, 2,13 | tjenerinne til sin Sønns person og verk», Og denne Sønn - slik 139 1, 2,13 | sin Sønns person og verk», Og denne Sønn - slik lærer 140 1, 2,13 | dørtreskelen til Elisabets og Sakarias' hus som Mor til 141 1, 2,14 | håp satte han sitt håp, og ved sin tro ble han far 142 1, 2,14 | til en mengde folkeslag», og slik var det med Maria også: 143 1, 2,14 | fatt, hele hennes trosvei. Og langs denne veien er det 144 1, 2,14 | trer frem på en enestående og virkelig heltemodig måte - 145 1, 2,14 | virkelig heltemodig måte - og det med en stadig økende 146 1, 2,14 | mens hun gikk sitt barnlige og moderlige Fiats vei: «Det 147 1, 2,14 | levende Gud, selv om man vet og ydmykt bekjenner at Guds 148 1, 2,14 | disse Guds «usporlige» veier og «uransakelige dommer», forholder 149 1, 2,14 | hun med åpent hjerte fullt og helt tar imot alt det som 150 1, 2,15 | som hun skal bli mor til og «skal kalle Jesus» (=Frelser), 151 1, 2,15 | ham hans far Davids trone, og han skal herske over Jakobs 152 1, 2,15 | Messias skulle være «stor»; og også den himmelske budbærer 153 1, 2,15 | Han skal altså være konge og herske «over Jakobs folk». 154 1, 2,16 | Jesu fødsel, mens Maria og Josef i overensstemmelse 155 1, 2,16 | fødte sin Sønn i en stall «og la ham i en krybbe» (kfr. 156 1, 2,16 | begitt seg til Betlehem, og der «var det ikke plass 157 1, 2,16 | herberget.~En rettskaffen og gudfryktig mann ved navn 158 1, 2,16 | barnet skal bli til fall og til oppreisning for mange 159 1, 2,16 | det skal stå strid om. ... Og hva menneskene bærer i sitt 160 1, 2,16 | skal da komme for en dag». Og deretter henvendt til Maria 161 1, 2,16 | begynnelsen av sitt liv - og hans Mor med ham - på sin 162 1, 2,16 | under manglende forståelse og i lidelse. Om nå et slikt 163 1, 2,16 | den lidende Frelsers side, og at hennes moderskap kommer 164 1, 2,16 | til å være omgitt av mørke og være rikt på smerte. Og 165 1, 2,16 | og være rikt på smerte. Og faktisk - slik går det. 166 1, 2,16 | Maria sammen med barnet og under Josefs omsorgsfulle 167 1, 2,16 | i hjel» (kfr. Mt. 2,13). Og de må bli der inntil Herodes 168 1, 2,17 | vet at hun har unnfanget og født ham uten noen mann: « - 169 1, 2,17 | omhyllet Guds nærvær på Mose og fedrenes tid (kfr. 2. Mos. 170 1, 2,17 | Bebudelsens øyeblikk er jomfruens og morens ånd ført inn i dette 171 1, 2,17 | nye i Guds selvåpenbaring, og hun er blitt seg dette mysterium 172 1, 2,17 | disse ting for de kloke og forstandige, mens du åpenbarte 173 1, 2,17 | slik som Faderen gjør det. Og ikke desto mindre er hun 174 1, 2,17 | hans Mor, alene i troen og gjennom troen i berøring 175 1, 2,17 | salig fordi hun «trodde», og hver dag tror hun, midt 176 1, 2,17 | tror hun, midt i prøvelsene og viderverdighetene mens Jesus 177 1, 2,17 | viderverdighetene mens Jesus var liten, og så i løpet av årene han 178 1, 2,17 | det skjulte liv i Nasaret, og hvor Jesus «levde som en 179 1, 2,17 | 2,51): lydig mot Maria, og også mot Josef, fordi Josef 180 1, 2,17 | sagt henne ved Bebudelsen og ved de følgende begivenheter, 181 1, 2,17 | altså i seg dette fullt og helt «nye» ved troen: Den 182 1, 2,17 | seg den Usynlige gjennom, og må leve gjennom i fortrolighet 183 1, 2,17 | hemmeligheten om hennes Sønn, og vandret fremover sin «trosvei», 184 1, 2,17 | Jesus vedble å være vis og å vokse til, og å nyte yndest 185 1, 2,17 | være vis og å vokse til, og å nyte yndest både hos Gud 186 1, 2,17 | nyte yndest både hos Gud og mennesker (Luk. 2,52). Den 187 1, 2,17 | erkjenne Kristus dypere og dypere, var Maria, som levde 188 1, 2,17 | tolvårige Jesus i templet og hans mor spurte ham:»Bern 189 1, 2,17 | tilføyer: «Men de (Maria og Josef) forstod ikke hva 190 1, 2,17 | forening med Sønnen uten svik» og vandret frem «på troens 191 1, 2,17 | liv (kfr. Mk. 3,21-35), og slik gikk dag for dag den 192 1, 2,18 | mulig for henne å ta imot og si ja til den åpenbaring 193 1, 2,18 | ham hans far Davids trone, og han skal herske over Jakobs 194 1, 2,18 | ta ende» (Luk. l,32-33).~Og nå, ved korsets fot, er 195 1, 2,18 | 5). Hvor stor, hvor stor og tapper er ikke hennes «troslydighet» 196 1, 2,18 | spore» (kfr. Rom. 11,33)! Og hvor mektig er samtidig 197 1, 2,18 | Ånds innflytelse, hans lys og hans kraft.~Ved denne tro 198 1, 2,18 | gikk inn i slavens kår og ble et menneske som vi». 199 1, 2,18 | korset fornedret han seg og ble «lydig til døden - ja, 200 1, 2,18 | kors!» (Kfr. Fil. 2,5-8). Og ved korsets fot tok Maria 201 1, 2,18 | Simeon hadde forutsagt det. Og samtidig gikk også de ord 202 1, 2,19 | meningsfylte betydning, og den kraft som ligger i dem 203 1, 2,19 | tilbake til «begynnelsen», og Marias tro blir på en måte 204 1, 2,19 | motvekten til den ulydighet og vantro som ligger i de første 205 1, 2,19 | Dette lærer kirkefedrene og fremfor alt Ireneus. Konstitusjonen « 206 1, 2,19 | Maria «de levendes mor» og gjentar ofte: «Døden ved 207 1, 2,19 | kan vi altså i setningen: «Og salig er hun som trodde», 208 1, 2,19 | nærværende for menneskene. Og hun gjør det fremdeles, 209 1, 2,19 | hun gjør det fremdeles, og hun er, også hun, nærværende 210 1, 3,20 | Lykkelig det liv som bar deg, og det bryst du diet!» (Luk. 211 1, 3,20 | unnfanger Jesus, bærer ham frem og føder ham, og dier ham slik 212 1, 3,20 | bærer ham frem og føder ham, og dier ham slik en mor gjør 213 1, 3,20 | det: moren som gir bryst, og som kvinnen i folkemengden 214 1, 3,20 | er som ethvert menneske: «Og Ordet ble menneske» (kfr. 215 1, 3,20 | 14) Han er Marias kjøtt og blod! ~~~~~~Jesus besvarer imidlertid 216 1, 3,20 | Lykkelige de som hører Guds ord og retter seg etter det!» ( 217 1, 3,20 | dannes når man hører Guds ord og tar vare på det.~Den samme 218 1, 3,20 | meldt til Jesus at «din mor og dine brødre står utenfor 219 1, 3,20 | dine brødre står utenfor og spør etter deg», svarte 220 1, 3,20 | deg», svarte han: «Min mor og mine brødre, det er de som 221 1, 3,20 | som lytter til Guds ord og handler deretter» (Luk. 222 1, 3,20 | leser det hos Markus (3,34), og ifølge Matteus (12,49), 223 1, 3,20 | tolvårige Jesus sa til Maria og Josef, da de etter tre dagers 224 1, 3,20 | da Jesus forlot Nasaret og begynte sitt offentlige 225 1, 3,20 | han allerede fullkomment og utelukkende opptatt av « 226 1, 3,20 | forkynte Guds rike: «Guds rike» og «der hvor min far er» er 227 1, 3,20 | er også en ny dimensjon og et nytt meningsinnhold for 228 1, 3,20 | alt som er menneskelig, og dermed også for enhver menneskelig 229 1, 3,20 | binding angående de mål og oppgaver som ethvert menneske 230 1, 3,20 | brorskap ut fra felles kjøtt og blod», hva jo er bestemt 231 1, 3,20 | avstamning fra de samme foreldre. Og i Guds rikes dimensjon får 232 1, 3,20 | likevel slå fast at det nye og annerledesartede moderskapet 233 1, 3,20 | dem «som hører Guds ord og retter seg etter det»? Og 234 1, 3,20 | og retter seg etter det»? Og er det ikke nettopp henne 235 1, 3,20 | Lykkelig det liv som bar deg, og det bryst du diet!»), men 236 1, 3,20 | bryst du diet!»), men også, og fremfor alt fordi hun allerede 237 1, 3,20 | øyeblikk tok Guds ord til seg, og fordi hun trodde på ham, 238 1, 3,20 | fordi hun trodde på ham, og fordi hun var lydig mot 239 1, 3,20 | fordi hun var lydig mot Gud, og fordi hun «gjemte på alt 240 1, 3,20 | hun «gjemte på alt sammen» og «grunnet på det i sitt hjerte» ( 241 1, 3,20 | Luk. l,38.45; 2,19.51), og virkeliggjorde det med hele 242 1, 3,20 | denne person som er Mor og Jomfru, hun som bare kalte 243 1, 3,20 | 38). Er det sant, dette: «og fra nå av skal alle slekter 244 1, 3,20 | Herrens storhet», Luk. l,46) og selv åpner århundrenes Magnifikat.~ 245 1, 3,20 | Den Hellige Ånds kraft, og idet hun bevarte sin jomfruelighet 246 1, 3,20 | i den samme tro oppdaget og tatt imot den andre dimensjon 247 1, 3,20 | hennes Sønn ble unnfanget og født. Fra da av var hun 248 1, 3,20 | avdekket seg for hennes øyne og for hennes ånd, åpnet hun 249 1, 3,20 | fortsatte hun å høre dette ordet og å tenke på det, idet den 250 1, 3,20 | selvåpenbaring ble alltid mer og mer tydeliggjort for henne, 251 1, 3,20 | tydeliggjort for henne, og det på en måte «som går 252 1, 3,21 | Galilea. Jesu mor var der; og også Jesus ble innbudt til 253 1, 3,21 | teksten slutte at Jesus og hans disipler var innbudt 254 1, 3,21 | åpenbarte sin herlighet; og hans disipler kom til tro 255 1, 3,21 | Galilea til stede som Jesu Mor og hun medvirker på en betegnende 256 1, 3,21 | Sønnen fullfører sin gjerning og skal vises frem i sin herlighet ( 257 1, 3,21 | likevel Maria seg til tjenerne og sier til dem: «Gjør bare 258 1, 3,21 | fylle krukkene med vann, og vannet blir til vin, bedre 259 1, 3,21 | forståelse var der mellom Jesus og hans Mor? Hvordan skal man 260 1, 3,21 | stede i de ord av Jesus og i de forskjellige hendelser 261 1, 3,21 | gir seg av selve fødselen og så det, som dette «moderskap» ( 262 1, 3,21 | moderskap i kraft av Ånden, og ikke bare i kraft av den 263 1, 3,21 | hele omfanget av deres savn og bekymringer. I Kana i Galilea 264 1, 3,21 | tilsynelatende bare som noe smått og av mindre betydning («De 265 1, 3,21 | overfor menneskenes savn og nød betyr samtidig det, 266 1, 3,21 | Kristi messianske sendelse og frelsende makt. Det foreligger 267 1, 3,21 | stiller seg mellom sin Sønn og menneskene når deres situasjon 268 1, 3,21 | kjennetegnet av savn, livsbehov og lidelse. Hun stiller seg « 269 1, 3,21 | Hun stiller seg «imellom», og det betyr: hun er formidlersken, 270 1, 3,21 | sin Sønn menneskenes nød og bekymringer, ja, til og 271 1, 3,21 | og bekymringer, ja, til og med har «retten» til det. 272 1, 3,21 | som i forskjellige former og av ulikt omfang tynger dets 273 1, 3,21 | forkynne frihet for de fangne og for de blinde, at de igjen 274 1, 3,21 | grunn av Marias forbønn og tjenernes lydighet, lar 275 1, 3,21 | fremkaller det første «tegn» og bidrar til å vekke disiplenes 276 1, 3,22 | kraft»; for «der er én Gud, og én midler mellom Gud og 277 1, 3,22 | og én midler mellom Gud og mennesker, nemlig mennesket 278 1, 3,22 | formidling, som den helt og fullt er avhengig av, i 279 1, 3,22 | som formidler, som helt og holdent viser hen til og 280 1, 3,22 | og holdent viser hen til og er innsiktet mot åpenbaringen 281 1, 3,22 | vilje var Frelserens Mor og den som gav ham ernæring, 282 1, 3,22 | Herrens villige medarbeider og ydmyke tjenerinne», og « 283 1, 3,22 | medarbeider og ydmyke tjenerinne», og «tok ? en enestående del 284 1, 3,22 | lydighet, sin tro, sitt håp og sin brennende kjærlighet, 285 1, 3,23 | Johannes' fremstilling er kort og knapp: «Men ved Jesu kors 286 1, 3,23 | kors stod også hans mor og hennes søster, Maria, Klopas' 287 1, 3,23 | Maria, Klopas' hustru, og Maria fra Magdala. Da Jesus 288 1, 3,23 | Kvinne, der står din sønn». Og så, henvendt til disippelen: « 289 1, 3,23 | disippelen: «Der står din mor». Og fra den stund av tok disippelen 290 1, 3,23 | et nytt bånd mellom Mor og Sønn, hvis fulle og hele 291 1, 3,23 | Mor og Sønn, hvis fulle og hele sannhet og virkelighet 292 1, 3,23 | hvis fulle og hele sannhet og virkelighet han høytidelig 293 1, 3,23 | si det - klart presisert og fastlagt: det har sitt utspring 294 1, 3,23 | mennesket - hver enkelt og alle -, blir gitt til mennesket - 295 1, 3,23 | mennesket - hver enkelt og alle - som Mor. Dette mennesket 296 1, 3,23 | kalle Maria «Kristi mor» og «menneskenes mor». Faktisk « 297 1, 3,24 | frelsende død over synden og døden, og det i selve ondets 298 1, 3,24 | død over synden og døden, og det i selve ondets rot. 299 1, 3,24 | Mor, kaller henne «kvinne» og sier til henne: «Kvinne, 300 1, 3,24 | av hemmeligheten om Maria og berører den enestående stilling 301 1, 3,24 | Konsilet lærer om dette: «Og endelig, med denne opphøyede 302 1, 3,24 | etter den lange ventetid, og en ny frelsesordning innføres 303 1, 3,24 | ny» fortsetter i Kirken og ved den Kirke som blir symbolisert 304 1, 3,24 | som blir symbolisert ved og fremstilt av Johannes. Hun 305 1, 3,24 | hemmelighet for å bli hans Mor og for på den måte å være hellig 306 1, 3,24 | 15) ved begynnelsen av, og i Johannes' åpenbaring ( 307 1, 3,24 | over Kirken er avglansen og fortsettelsen av hennes 308 1, 3,24 | stund da Kirken blir født og trer frem for verden helt 309 1, 3,24 | kvinnene, Maria, Jesu mor, og hans brødre» (Ap.gj. 1,14) 310 1, 3,24 | hans brødre» (Ap.gj. 1,14) og Maria ved sine bønner nedkalle 311 1, 3,24 | øyeblikk da Ordet ble menneske og det øyeblikk da Kirken ble 312 1, 3,24 | er Maria: Maria i Nasaret og Maria i nattverdssalen i 313 1, 3,24 | måte - ved Sønnens vilje og ved Den Hellige ånds virksomhet - 314 2, 1,25 | mellom verdens forfølgelser og Guds fortrøstning», og den « 315 2, 1,25 | forfølgelser og Guds fortrøstning», og den «forkynner Herrens kors 316 2, 1,25 | forkynner Herrens kors og død, inntil han kommer» ( 317 2, 1,25 | fylte den med sin ånd, og utstyrte den med det som 318 2, 1,25 | frelsens stifter, enhetens og fredens opphav, og som tror 319 2, 1,25 | enhetens og fredens opphav, og som tror på ham, og Han 320 2, 1,25 | opphav, og som tror på ham, og Han oppretter Kirken som 321 2, 1,25 | vei viser seg også utad og trer synlig frem i tid og 322 2, 1,25 | og trer synlig frem i tid og rom, der den blir historisk 323 2, 1,25 | til alle verdens deler, og ikke desto mindre hever 324 2, 1,25 | samtidig over århundrene og nasjonenes grenser». Denne 325 2, 1,25 | skrider frem gjennom trengsler og prøvelser, men styrkes ved 326 2, 1,25 | pilegrimsvei gjennom tid og rom, og enda mer i sjelenes 327 2, 1,25 | pilegrimsvei gjennom tid og rom, og enda mer i sjelenes historie, 328 2, 1,25 | den om hvem det heter: «Og salig er hun som trodde!», 329 2, 1,25 | salig er hun som trodde!», og som den som vandrer «troens 330 2, 1,25 | frelseshistorien, forener i seg og gjenspeiler på et vis troens 331 2, 1,25 | Ap.gj. 2,11) på dypeste og reneste måte gjenspeiler 332 2, 1,26 | fylt av den hellige ånd, og ? begynte å tale i andre 333 2, 1,26 | pilegrimsliv gjennom menneskenes og folkeslagenes historie. 334 2, 1,26 | apostlene i nattverdssalen, og «ved sine bønner nedkalle 335 2, 1,26 | den sanne Guds evige Ord, og i sin fornuft som i sin 336 2, 1,26 | åpenbarte seg full underkastelse og gav sin personlige tilslutning 337 2, 1,26 | i «troens lydighet» helt og holdent til Gud. Derfor 338 2, 1,26 | der: Maria går «forut for» og også «foran» dem. Pinsedagen 339 2, 1,26 | nattverdssalen møtes Marias og Kirkens trosveier. På hvilken 340 2, 1,26 | for å be i nattverdssalen og forberedte seg til å gå 341 2, 1,26 | blitt innsatt som apostler, og dem hadde Jesus overgitt 342 2, 1,26 | ånd skal komme over dere og gi dere styrke; og så skal 343 2, 1,26 | dere og gi dere styrke; og så skal dere være mine vitner, ? 344 2, 1,26 | Jerusalem. Kirken blir født og vokser nå ved det vitnesbyrd 345 2, 1,26 | det vitnesbyrd som Peter og de andre apostlene avlegger 346 2, 1,26 | Kristus den korsfestede og oppstandne (kfr. Ap.gj. 347 2, 1,26 | å overta dette oppdrag i og med Sannhetens ånds komme: 348 2, 1,26 | Jesu mor» (Ap.gj. 1,13-14), og det betyr: som Mor til den 349 2, 1,26 | Mor til den korsfestede og oppstandne Kristus. Og denne 350 2, 1,26 | korsfestede og oppstandne Kristus. Og denne første kjerne av dem 351 2, 1,26 | at Jesus var Marias Sønn og hun hans Mor, og at hun 352 2, 1,26 | Marias Sønn og hun hans Mor, og at hun slik, like fra unnfangelsens 353 2, 1,26 | like fra unnfangelsens og fødselens øyeblikk av var 354 2, 1,26 | hemmelighet som hadde tatt form og ble bekreftet for deres 355 2, 1,26 | for deres øyne ved korset og ved oppstandelsen. Kirken « 356 2, 1,26 | ble for Kirken den gang og for alltid et enestående 357 2, 1,26 | vitne om Jesu barndomsår og om hans skjulte liv i Nasaret, 358 2, 1,26 | gjemte på det alt sammen og grunnet på det i sitt hjerte» ( 359 2, 1,26 | Men innen Kirken den gang og alltid senere var og er 360 2, 1,26 | gang og alltid senere var og er Maria fremfor alt «salig .. 361 2, 1,26 | av alle. Fra bebudelsens og unnfangelsens øyeblikk av, 362 2, 1,26 | gang han begynte å arbeide og undervise i Israel (kfr. 363 2, 1,26 | henne: «Du skal unnfange og føde en sønn, og han skal 364 2, 1,26 | unnfange og føde en sønn, og han skal du kalle Jesus. 365 2, 1,26 | Han skal være stor ... og han skal herske over Jakobs 366 2, 1,26 | dette løftet i et mørke; og likevel sluknet ikke Marias 367 2, 1,26 | han sitt håp» (Rom 4,18). Og se her: etter oppstandelsen 368 2, 1,26 | avdekket sitt sanne ansikt, og løftet var begynt å bli 369 2, 1,26 | sagt til apostlene: «Dra ut og gjør alle folkeslag til 370 2, 1,26 | folkeslag til disipler ... Og selv er jeg med dere alle 371 2, 1,26 | er seierherre over døden og har herredømmet over det 372 2, 1,27 | lange trosvei som tok til i og med Pinsebegivenheten i 373 2, 1,27 | vitne om Kristi mysterium. Og Kirken fortsatte med å være 374 2, 1,27 | være sammenmed henne i bønn og å «betrakte henne» samtidig « 375 2, 1,27 | menneskevordne Guds ord». Og slik skulle det vedbli for 376 2, 1,27 | den jo da i dyp ærbødighet og fromhet også på Kristi Mor. 377 2, 1,27 | til Kristi hemmelighet, og på den måten hører hun også 378 2, 1,27 | Kirken er fra begynnelsen av, og som den fra generasjon til 379 2, 1,27 | denne tro som Maria har, og som viser til at nå begynner 380 2, 1,27 | at nå begynner Guds nye og evige pakt med menneskeheten 381 2, 1,27 | Kirkens apostoliske vitnesbyrd og vedblir å være nærværende 382 2, 1,27 | denne hemmelighetsfulle arv og tar i en viss utstrekning 383 2, 1,27 | det apostoliske vitnesbyrd og Kirkens tjeneste. På denne 384 2, 1,27 | de forskjellige folkeslag og nasjoner på jorden i løpet 385 2, 1,27 | er det menneskevordne Ord og verdens Frelser, vender 386 2, 1,27 | med ærbødighet til Maria og går tillitsfullt til henne 387 2, 1,27 | kraft for sin egen tro. Og nettopp denne levende deltagelse 388 2, 1,28 | Derfor innebærer forkynnelsen og dyrkelsen av henne at hun 389 2, 1,28 | sin Sønn, til hans offer og Faderens kjærlighet». På 390 2, 1,28 | pilegrimsferd: til personers og menigheters tro, til kretsers 391 2, 1,28 | menigheters tro, til kretsers og fellesskapers tro, til alle 392 2, 1,28 | blir formidlet med forstand og hjerte til samme tid; alltid 393 2, 1,28 | unnfanget av Den Hellige ånd og født av jomfru Maria for 394 2, 1,28 | gjennom Kirken slik å fødes og vokse i de troendes hjerter, 395 2, 1,28 | vokse i de troendes hjerter, og derfor vender Kirken i sitt 396 2, 1,28 | Samtidig vedblir apostlene og Herrens disipler, blant 397 2, 1,28 | gjennom de enkeltes tro og fromhet, eller gjennom tradisjoner 398 2, 1,28 | huskirker», av sognemenigheter og misjonsforeninger, av ordensfellesskap 399 2, 1,28 | misjonsforeninger, av ordensfellesskap og bispedømmer, eller gjennom 400 2, 1,28 | den kraft som stråler ut og kaller fra de store helligdommer, 401 2, 1,28 | undertiden hele nasjoner og kontinenter, søker hen for 402 2, 1,28 | salig fordi hun trodde, og som er den første blant 403 2, 1,28 | første blant de troende og derfor er blitt Immanuels 404 2, 1,28 | det er verdens Frelsers og hans Mors hjemland. Dette 405 2, 1,28 | århundrene har reist i Roma og over den ganske jord. Dette 406 2, 1,28 | Guadalupe, Lourdes, Fatima, og fra alle de andre i de forskjellige 407 2, 1,28 | i de forskjellige land, og blant disse - hvordan skulle 408 2, 1,28 | kunne tale om en egen troens og den marianske fromhets « 409 2, 1,28 | hen for å møte Guds Mor og for i hennes moderlige nærvær 410 2, 1,28 | allerede ved Bebudelsen, og så endegyldig under korset, 411 2, 1,28 | gaver» (Ef. 1,3): «den nye og evige pakts» bolig. Denne 412 2, 1,28 | det vil si både et tegn på og et redskap for den nære 413 2, 1,28 | den nære forening med Gud og hele menneskeslektens innbyrdes 414 2, 1,28 | som «Herrens tjenerinne» og som hun stadig «går foran» 415 2, 2 | 2. Kirkens vei og de kristnes enhet~ 416 2, 2,29 | Kristi disipler lengsler og sporer til handlinger som 417 2, 2,29 | veier for å nå frem til og gjenopprette den enhet som 418 2, 2,29 | slik som du, Far, er i meg og jeg i deg, - la også dem 419 2, 2,29 | kristne skulle, hver for seg og innen hvert sitt fellesskap, 420 2, 2,29 | som Maria er det første og mest lysende eksempel på. 421 2, 2,29 | mest lysende eksempel på. Og fordi hun «lyser ... som 422 2, 2,29 | som et tegn på sikkert håp og fortrøstning for Guds landflyktige 423 2, 2,29 | det) kirkemøtet stor glede og trøst at mange, selv blant 424 2, 2,29 | adskilte brødre, gir Herrens og Frelserens mor den ære som 425 2, 2,30 | hemmeligheten ved Kirken og dens tjenesteembete, og 426 2, 2,30 | og dens tjenesteembete, og også mang en gang angående 427 2, 2,30 | påbegynt med Vestens kirker og kirkelige fellesskaper konsentrerer 428 2, 2,30 | to aspekter ved den ene og samme frelseshemmelighet, 429 2, 2,30 | samme frelseshemmelighet, og som er uadskillelig forbundet 430 2, 2,30 | Moderskaps hemmelighet, og betraktningen av Guds Mor 431 2, 2,30 | hemmeligheten om Kirken og om Marias oppgave innenfor 432 2, 2,30 | det ene som av det andre, og belyser det ene ved hjelp 433 2, 2,30 | ene, alles felles Herre, og slik den blir inderlig etterlengtet 434 2, 2,30 | godt tegn at disse kirker og kirkelige fellesskap stemmer 435 2, 2,30 | henne jo som Herrens Mor, og er overbevist om at dette 436 2, 2,30 | på Kristus, den sanne Gud og det sanne menneske. De fester 437 2, 2,30 | yndlingsdisippelen som sin sønn, og hvor han på sin side mottar 438 2, 2,30 | enheten innen Guds familie, og som går foran, i spissen 439 2, 2,30 | Herre, han som er Guds Sønn og som ble unnfanget i hennes 440 2, 2,31 | Kirke, den ortodokse Kirke og de gammelorientalske Kirker 441 2, 2,31 | hverandre i kjærligheten til og dyrkelsen av henne som er 442 2, 2,31 | grunnleggende dogmer om Treenigheten og Guds Ord blitt kjød av jomfru 443 2, 2,31 | lengsel etter kristen innsats og apostolisk utstråling, ofte 444 2, 2,31 | pilegrimsgang i troen» gjennom tider og steder, alt imens de orientalske 445 2, 2,31 | feiret henne med sanger, og uopphørlig anropte henne 446 2, 2,31 | menneskelighet blitt født for oss og for vår frelses skyld av 447 2, 2,31 | frelses skyld av Jomfru Maria og Guds Mor». Idet de greske 448 2, 2,31 | Mor». Idet de greske Fedre og den bysantinske tradisjon 449 2, 2,31 | som Guds Mor med Kristus og med Kirken: Jomfruen forblir 450 2, 2,31 | frelseshemmelighetens område.~De koptiske og etiopiske tradisjoner er 451 2, 2,31 | overfor Marias hemmelighet, og har på sin side feiret henne 452 2, 2,31 | utrettelig besunget Maria, og i den syriske kirkes tradisjon 453 2, 2,31 | inkarnasjonens hemmelighet, og hvert av dem er for ham 454 2, 2,31 | anledning til å besynge og å prise Jomfru Marias enestående 455 2, 2,31 | Marias enestående verdighet og herlige skjønnhet, hun som 456 2, 2,31 | med en fylde av fester og hymner som ikke finner sin 457 2, 2,32 | lovprisningen av Sønnen, og med den lovprisning som 458 2, 2,32 | som er vår Guds saligste og reneste Mor. Vi lovpriser 459 2, 2,32 | de troendes tro, fromhet og bønneliv. I århundrenes 460 2, 2,32 | deres åndelige innstilling og fremkalt hos dem en dyp 461 2, 2,33 | samsvar med Fedrenes lære og Kirkens alminnelige tradisjon 462 2, 2,33 | opp i kirkene, i hjemmene og på gatene bilder av Guds 463 2, 2,33 | av Guds Mor, av englene og av de hellige, for å la 464 2, 2,33 | dem bli religiøst hedret og æret blant de troende. Denne 465 2, 2,33 | har holdt seg i hele Østen og også i Vesten. Bildene av 466 2, 2,33 | inntar en æresplass i kirkene og i hjemmene. Der blir Maria 467 2, 2,33 | trone, som bærer Herren og skjenker ham til menneskene ( 468 2, 2,33 | vei som fører til Kristus og som viser hen til Ham (Odigitria). 469 2, 2,33 | bedende i forbedende holdning, og som tegn på Guds nærvær 470 2, 2,33 | eller som barmhjertig og medfølende Jomfru (Eleousa). 471 2, 2,33 | ofte sees hun alvorlig og opphøyet å hengivent betrakte 472 2, 2,33 | menneskers land, tenkeres og helliges land. Under ulike 473 2, 2,33 | Ukraina, i Hviterussland og i Rusland. Det er bilder 474 2, 2,33 | vitner om det enkle folks tro og trosånd, et folk som har 475 2, 2,33 | den menneskelige tenkning, og som ved troen har nådd frem 476 2, 2,33 | er sammen med apostlene og venter på Den Hellige ånd: 477 2, 2,34 | med to lunger: med Østen og med Vesten. Som jeg allerede 478 2, 2,34 | mellom den katolske Kirke og kirkene og de kirkelige 479 2, 2,34 | katolske Kirke og kirkene og de kirkelige fellesskap 480 2, 2,34 | mere fullkomment å synge og å leve dens Magnifikat.~ 481 2, 3,35 | den forkynner Herrens kors og død, inntil han kommer» 482 2, 3,35 | skrider frem gjennom trengsler og prøvelser, men styrkes ved 483 2, 3,35 | sin Herres verdige brud, og under innflytelse av Den 484 2, 3,35 | Guds folks vei er Jomfruen og Moderen alltid til stede 485 2, 3,35 | hennes besøk hos Elisabet, og den gjenlyder i Kirkens 486 2, 3,35 | gjentatt i vesperliturgien, og mang en gang når man ber 487 2, 3,35 | forkynner Herrens storhet,~og mitt hjerte jubler i Gud, 488 2, 3,35 | til sin ringe tjenerinne,~og fra nå av skal alle slekter 489 2, 3,35 | hellig er hans navn -~og hans miskunn mot dem som 490 2, 3,35 | han støtt ned fra tronen,~og opphøyet de ringe.~De sultne 491 2, 3,35 | har han mettet med goder,~og sendt tomhendte fra seg 492 2, 3,35 | gav våre fedre,~Abraham og hans ætt, for evig tid».~( 493 2, 3,36 | du bærer i ditt skjød», og så på grunn av hennes tro ( 494 2, 3,36 | til bevissthet om sin tro, og gir den et nytt uttrykk. 495 2, 3,36 | uttrykker seg i en from og poetisk løftelse av hele 496 2, 3,36 | utvalgte ord, som er så enkle og på samme tid så helt og 497 2, 3,36 | og på samme tid så helt og holdent inspirert av Israels 498 2, 3,36 | guddommelige åpenbaring og i den nye «selvmeddelelse» 499 2, 3,36 | dermed blir åpenbaret om Gud og menneskets frelse, lyser 500 2, 3,36 | som både er formidleren og fylden av hele åpenbaringen»