Chapter,  Paragraph, Number

 1 Inl, 0,1 |            tidens fylde kom, sendte Gud sin Sønn, født av en kvinne,
 2 Inl, 0,1 |          dere er hans sønner, er at Gud har inngydt sin Sønns Ånd
 3 Inl, 0,1 |            da «Ordet», som «var hos Gud», «ble menneske av kjøtt
 4 Inl, 0,3 |            klart frem for den evige Gud som hadde forenet denne
 5 Inl, 0,5 |      Hellige Ånd, og som er født av Gud, det nye og uforgjengelige
 6 Inl, 0,6 |        fordi «hun fødte en Sønn som Gud gjorde til den førstefødte
 7 1, 1,7   |          han, vår Herre Jesu Kristi Gud og Far! Gjennom Kristus
 8 1, 1,7   |            i Efeserbrevet - har den Gud som er «vår Herre Jesu Kristi
 9 1, 1,7   |   testamente den «tidens fylde», da Gud vil sende sin sønn «født
10 1, 1,8   |   forklaring i den velsignelse som «Gud vår Far» «gjennom Kristus ..
11 1, 1,8   |             trefoldige liv, hos den Gud som er kjærlighet (kfr.
12 1, 1,8   |           mennesket blir utvalgt av Gud, er som en kime av hellighet
13 1, 1,8   |            virkelighet som sies, at Gud har «velsignet oss med alle
14 1, 1,9   |          For du har funnet nåde hos Gud. Du skal unnfange og føde
15 1, 1,9   |         frelsende hengivelse, hvori Gud gir seg selv, sitt guddommelige
16 1, 1,10  |          lov og pris», den nåde som Gud Faderen «har skjenket oss,
17 1, 1,11  |  ukrenkelige tegn på den utvelgelse Gud foretar ifølge Paulus' brev: «
18 1, 2,12  |             ingenting er umulig for Gud» (Luk. 1,36-37). Den guddommelige
19 1, 2,12  |       forkynner, betyr den gave som Gud selv er; Marias tro, hun
20 1, 2,13  |                            13. «Til Gud som åpenbarer seg, skylder
21 1, 2,13  |     frivillig helliger seg helt til Gud», lærer Konsilet. Denne
22 1, 2,13  |        fullkomment overgitt seg til Gud, idet hun kom Ham i møte
23 1, 2,13  |              for å gjøre din vilje, Gud» (Heb. 10,5-7). Menneskevordelsens
24 1, 2,13  |          hun seg uten forbehold til Gud og «henga seg totalt som
25 1, 2,14  | utgangspunktet hvor hennes «vei til Gud» tar fatt, hele hennes trosvei.
26 1, 2,14  |             i ordet fra den levende Gud, selv om man vet og ydmykt
27 1, 2,15  |               får hun også vite at «Gud Herren vil gi ham hans far
28 1, 2,15  |     hemmelighetsfulle betydning som Gud selv hadde gitt disse ordene
29 1, 2,16  |           av dette navn, som betyr «Gud er frelse». Henvendt til
30 1, 2,16  |            er frelse». Henvendt til Gud, sa han: «Mine øyne har
31 1, 2,17  |           liv «skjult med Kristus i Gud» (kfr. Kol. 3,3) gjennom
32 1, 2,17  |           og å nyte yndest både hos Gud og mennesker (Luk. 2,52).
33 1, 2,17  |            særskilte kjærlighet som Gud hadde til ham, åpenbarte
34 1, 2,18  |            var ikke uten hensikt at Gud lot henne stå ved korset
35 1, 2,18  |              Han skal være stor ... Gud Herren vil gi ham hans far
36 1, 2,18  |             ikke uten forbehold til Gud, idet hun skjenket Gud «
37 1, 2,18  |          til Gud, idet hun skjenket Gud «full underkastelse såvel
38 1, 2,18  |           selv om Jesus Kristus var Gud lik, «voktet (han) dog ikke .
39 1, 3,20  |             fordi hun var lydig mot Gud, og fordi hun «gjemte på
40 1, 3,21  |      dimensjon, i frelsesriket hvor Gud er Far. I den johanneiske
41 1, 3,22  |         dens kraft»; for «der er én Gud, og én midler mellom Gud
42 1, 3,22  |            Gud, og én midler mellom Gud og mennesker, nemlig mennesket
43 1, 3,24  |            tre tydelig frem: «Fordi Gud ikke ville gi høytidelige
44 2, 1,25  |           enhet som synlig samfunn. Gud sammenkalte alle dem som
45 2, 1,26  |            i sin vilje skjenket hun Gud som åpenbarte seg full underkastelse
46 2, 1,26  |       lydighet» helt og holdent til Gud. Derfor svarte hun engelen: «
47 2, 1,28  |            arv (Salme 2,8), ham som Gud Herren har gitt «hans far
48 2, 1,28  |           for den nære forening med Gud og hele menneskeslektens
49 2, 2,30  |           tro på Kristus, den sanne Gud og det sanne menneske. De
50 2, 3,35  |             og mitt hjerte jubler i Gud, min frelser.~For han har
51 2, 3,36  |            av hele hennes vesen til Gud. Hennes utvalgte ord, som
52 2, 3,36  |     uttrykke: «Mitt hjerte jubler i Gud, min frelser». For «den
53 2, 3,36  |            dermed blir åpenbaret om Gud og menneskets frelse, lyser
54 2, 3,36  |             åpenbart som er paktens Gud og er «tro mot sitt løfte
55 2, 3,37  |         Kirken sannheten om paktens Gud: om Gud som er allmektig
56 2, 3,37  |        sannheten om paktens Gud: om Gud som er allmektig og gjør «
57 2, 3,37  |           tro» (kfr. Mt. 14,31) til Gud, er beseiret like til bunns.
58 2, 3,37  |        kraft den lysende sannhet om Gud: om den hellige og allmektige
59 2, 3,37  |           den hellige og allmektige Gud, som fra begynnelsen av
60 2, 3,37  |              Ved skapelsesakten gir Gud nettopp denne gave, å være
61 2, 3,37  |            for menneskets synd, lar Gud seg ikke stanse når det
62 2, 3,37  |           Sønn: «Ja, så høyt elsket Gud verden, at han gav sin enbårne
63 2, 3,37  |           av den mektige sannhet om Gud, slik denne sannhet den
64 2, 3,37  |           hjelp av denne sannhet om Gud samtidig kaste lys over
65 2, 3,37  |          Marias Magnifikat. Paktens Gud som Jomfruen fra Nasaret
66 2, 3,37  |          bønn venter sin frelse hos Gud som de setter sitt håp til (
67 2, 3,37  |             kan skille sannheten om Gud som Frelser, om Gud som
68 2, 3,37  |    sannheten om Gud som Frelser, om Gud som er enhver gaves kilde,
69 2, 3,37  |         Helt og holdent avhengig av Gud som hun er, og ved sin tro
70 3, 1,38  |          mellommann: «For der er én Gud, og én midler mellom Gud
71 3, 1,38  |            Gud, og én midler mellom Gud og mennesker, nemlig mennesket
72 3, 1,39  |        denne ene formidling «mellom Gud og mennesker» Jesu Kristi
73 3, 1,39  |         hennes fulle hengivelse til Gud i jomfrueligheten. Maria
74 3, 1,39  |            person fullt og helt til Gud. Styrket av kraften i denne
75 3, 1,39  |         alle forhold være «viet til Gud», idet hun levde som jomfru.
76 3, 1,39  |           det. Man må jo betenke at Gud selv som den første, den
77 3, 1,39  |           gyldige formidling mellom Gud og menneskene, nemlig i
78 3, 1,40  |      gjerning som formidler «mellom Gud og mennesker» (1. Tim. 2,
79 3, 1,41  |   skapningen under Faderen, slik at Gud blir alt i alle (kfr. 1.
80 3, 1,41  |             endegyldige fylde, når «Gud blir alt i alle».~Også i
81 3, 1,41  |            eneste mellommann mellom Gud og menneskene inntil den
82 3, 2,42  |         Sønn», til navnet «Jesus» (=Gud frelser). Som Herrens tjenerinne
83 3, 2,43  |      Hellige Ånd, og som er født av Gud, det nye og uforgjengelige
84 3, 2,43  |           for den nære forening med Gud» (Lumen gentium, nr. 1),
85 3, 2,43  |  hemmelighet å meddele barnekår hos Gud ved nåden.~Samtidig vedblir
86 3, 2,43  |        fulle og hele hengivelse til Gud i et avkall på ekteskap «
87 3, 2,44  |           som Mor til den Sønn «som Gud gjorde til den førstefødte
88 3, 2,46  |            eneste mellommann mellom Gud og menneskene; han er «veien,
89 3, 2,46  |             kvinne frem i lyset, at Gud ved den opphøyede hendelse
90 Avs, 0,51|           Hvor vidunderlig langt er Gud, alle tings Skaper og Herre,
91 Avs, 0,51|           Jomfruen fra Nasaret.~Når Gud fra evighet av ville kalle
92 Avs, 0,51|            Ånd: «Ja, så høyt elsket Gud verden, at han gav sin enbårne
93 Avs, 0,52|      mennesket, ifølge den plan som Gud i sitt forsyn fra evighet