Chapter,  Paragraph, Number

 1 Inl, 0,1 |                 38) innen Den nye pakt er et forbilde på Kirkens oppgave
 2 Inl, 0,3 |                   dette minnet foregås av et lignende jubileum viet feiringen
 3 Inl, 0,3 |                   ikke er mulig å fastslå et nøyaktig tidspunkt for når
 4 Inl, 0,4 |                 er det stadig for Kirken, et tegn som bekrefter dogmet
 5 Inl, 0,5 |            uttrykker Konsilet, idet det i et annet avsnitt slår fast
 6 Inl, 0,6 |              betydning. Her åpner det seg et vidt rom, og midt i dette
 7 Inl, 0,6 |               utvalgtes samfunn lyser som et forbilde på alle dyder».
 8 1, 1,7   |                             7. «Velsignet et han, vår Herre Jesu Kristi
 9 1, 1,8   |                   av nåde»), kan vi finne et svært givende tilknytningspunkt
10 1, 1,8   |               fylt av denne velsignelse i et helt særskilt og enestående
11 1, 1,9   |                inkarnasjonens hemmelighet et høydepunkt. Denne hemmelighet
12 1, 1,11  |              denne historie forblir Maria et tegn på levende håp.~
13 1, 2,13  |              dette trossvar fant det sted et fullstendig samvirke med «
14 1, 2,13  |           gaveoffer ville du ikke ha, men et legeme formet du for meg ...
15 1, 2,16  |                  rede for alle folkeslag: Et lys som åpenbarer seg for
16 1, 2,16  |         oppreisning for mange i Israel, - et tegn det skal stå strid
17 1, 2,16  |                 hjerte skal bli rammet av et sverd!» (Luk. 2,34.35).
18 1, 2,16  |                   35). Simeons ord kaster et nytt lys over budskapet
19 1, 2,16  |          sannheten i Simeons øvrige ord: «Et tegn det skal stå strid
20 1, 2,16  |            forståelse og i lidelse. Om nå et slikt varsel på den ene
21 1, 2,17  |           ettersom det fra gammelt av var et vanlig navn i Israel. Likevel
22 1, 2,17  |              troens natt» - for å benytte et ord av den hl. Johannes
23 1, 2,17  |               Johannes av Korset - liksom et «slør» man nærmer seg den
24 1, 2,18  |                  inn i slavens kår og ble et menneske som vi». Nettopp
25 1, 2,18  |                  til døden - ja, døden på et kors!» (Kfr. Fil. 2,5-8).
26 1, 2,18  |                 hjerte skal bli rammet av et sverd». ~~~~~~
27 1, 2,19  |               korsets fot, å gjenlyde som et ekko i sin mest meningsfylte
28 1, 3,20  |                   lyste, i det minste for et øyeblikk, evangeliet om
29 1, 3,20  |                  oppmerksomheten bort fra et moderskap bare forstått
30 1, 3,20  |               viser seg enda tydeligere i et annet svar av Jesus som
31 1, 3,20  |                  20-21). Det sa han, «med et blikk rundt på dem som sitter
32 1, 3,20  |                   også en ny dimensjon og et nytt meningsinnhold for
33 1, 3,21  |                 offentlige liv: Det «stod et bryllup i Kana i Galilea.
34 1, 3,21  |                  Kana i Galilea blir bare et konkret område av det menneskelige
35 1, 3,21  |                 se ...» (kfr. Luk. 4,18).~Et annet vesentlig element
36 1, 3,22  |          Johannesevangeliet liksom finner et første glimt av sannheten
37 1, 3,22  |                   i Kana i Galilea liksom et første glimt av Marias stilling
38 1, 3,23  |               messianske virke, bekrefter et annet sted i det samme evangelium
39 1, 3,23  |                 ser man i denne hendelsen et uttrykk for Sønnens særlige
40 1, 3,23  |                   mer. Jesus tilkjennegir et nytt bånd mellom Mor og
41 1, 3,24  |              under Den Hellige ånds virke et egenartet samsvar mellom
42 2, 1,25  |                  Han oppretter Kirken som et hellig tegn (egtl.: sakrament;
43 2, 1,25  |                  natur. Det dreier seg om et pilegrimsliv i troen, i «
44 2, 1,25  |              oppstandne Herres kraft», om et pilegrimsliv i Den Hellige
45 2, 1,25  |                   i seg og gjenspeiler på et vis troens største grunnsannheter».
46 2, 1,25  |                for alle de troende liksom et «speil» hvor «Guds storverk» (
47 2, 1,26  |                 fødselens øyeblikk av var et særlig vitne om Jesu mysterium,
48 2, 1,26  |             Kirken den gang og for alltid et enestående vitne om Jesu
49 2, 1,26  |               hadde skjult dette løftet i et mørke; og likevel sluknet
50 2, 1,28  |              uttrykksformer. Det har også et mangesidig virkningsområde:
51 2, 1,28  |                   Immanuels Mor. Dette er et kall som utgår fra Palestinas
52 2, 1,28  |             Kirken, som i Kristus er «som et sakramente, det vil si både
53 2, 1,28  |               sakramente, det vil si både et tegn på og et redskap for
54 2, 1,28  |                 vil si både et tegn på og et redskap for den nære forening
55 2, 2,29  |                  disiplers enhet er altså et stort tegn for å vekke verden
56 2, 2,29  |                splittet er en forargelse, et anstøt. ~~~~~~Som en tydeligere,
57 2, 2,29  |                  fordi hun «lyser ... som et tegn på sikkert håp og fortrøstning
58 2, 2,30  |                 11.17).~Imidlertid er det et godt tegn at disse kirker
59 2, 2,31  |                kirkes tradisjon etterlatt et spor som sees den dag i
60 2, 2,33  |               enkle folks tro og trosånd, et folk som har en vår følelse
61 2, 2,33  |                 Kunne hun ikke liksom bli et håpets tegn for alle dem
62 2, 3,35  |                 eller sammen med andre, i et personlig eller innen et
63 2, 3,35  |                  et personlig eller innen et fellesskaps fromhetsliv.~ «
64 2, 3,36  |         bevissthet om sin tro, og gir den et nytt uttrykk. Det som under
65 2, 3,37  |               kristne årtusen, inneholder et nytt oppdrag og et nytt
66 2, 3,37  |             inneholder et nytt oppdrag og et nytt kall. Kirken følger
67 3, 1,39  |                kjærlighet, den som «vier» et menneske som person fullt
68 3, 1,40  |                   begynte det å danne seg et særskilt bånd mellom denne
69 3, 1,41  |             uttrykk, hvoretter Maria «med et nært og uløselig bånd» er
70 3, 2,43  |           Faderens vilje». Når Kirken er «et tegn på og et redskap for
71 3, 2,43  |                  Kirken er «et tegn på og et redskap for den nære forening
72 3, 2,43  | menneskehetsfamiliens sønner og døtre til et nytt liv i Kristus. For
73 3, 2,43  |          apostelens undervisning er blitt et bilde på ekteskapet (kfr.
74 3, 2,43  |                 hele hengivelse til Gud i et avkall på ekteskap «for
75 3, 2,43  |              rikes skyld», og det vil si: et urbilde på den gudviede
76 3, 2,44  |                nytt, udødelig liv: det er et moderskap i Den Hellige
77 3, 2,44  |                  Påskehemmelighet. Det er et moderskap i nådens verden,
78 3, 2,45  |              Moderskapet fører alltid til et enestående og ugjenkallelig
79 3, 2,46  |                   barnlige forhold, dette et barns fortrolighet overfor
80 3, 2,46  |                  vesen inneholder faktisk et særlig bånd til Frelserens
81 3, 2,46  |                bånd til Frelserens Mor, - et tema som kunne utdypes enda
82 3, 2,46  |           gjenspeiler de høyeste følelser et menneskehjerte har evner
83 3, 2,47  |                forenet med Kristi Mor med et bånd som i frelsens mysterium
84 3, 3,48  |             foranlediget meg til å utrope et Mariaår i Kirken, nå i tiden
85 3, 3,48  |              årtusen etter Kristi fødsel. Et lignende initiativ fant
86 3, 3,49  |                årtusen åpner samtidig for et nytt utsyn innover i fremtiden.~
87 3, 3,50  |        oppfordring når det ser Maria «som et tegn på sikkert håp og fortrøstning
88 Avs, 0,52|                   kfr. Mt. 25,13). Det er et uopphørlig og stadig tidsskifte