Chapter,  Paragraph, Number

 1 Inl, 0,3 |          det jo så, at om det enn ikke er mulig å fastslå et nøyaktig
 2 Inl, 0,4 |         at «menneskets mysterium (ikke) finner sin sanne betydning
 3 Inl, 0,5 |          på den annen side heller ikke tenke på inkarnasjonens
 4 Inl, 0,5 |        historien. Det gjelder her ikke bare den jomfruelige Mors
 5 Inl, 0,6 |         den som i og for seg ennå ikke er historie, men som ikke
 6 Inl, 0,6 |         ikke er historie, men som ikke desto mindre uavbrutt former
 7 Inl, 0,6 |            Guds Sønns Mor vandrer ikke lenger langs troens pilegrimsvei:
 8 1, 1,8   |     hennes sanne navn. Han kaller ikke henne han taler til ved
 9 1, 1,9   |   budbærer sier til henne: «Frykt ikke, Maria. For du har funnet
10 1, 1,10  |          som Mor. Liturgien nøler ikke med å kalle henne «Din guddommelige
11 1, 2,12  |           ligger mellom fjellene, ikke langt fra Jerusalem. Maria «
12 1, 2,13  |  Slaktoffer og gaveoffer ville du ikke ha, men et legeme formet
13 1, 2,14  |         Salig er hun som trodde!» ikke bare dette spesielle øyeblikk
14 1, 2,16  |         Betlehem, og der «var det ikke plass til dem» i herberget.~
15 1, 2,16  |      opplyser» menneskene. Er det ikke dette som på en viss måte
16 1, 2,16  |         kfr. Luk. 2,8-20). Er det ikke dette som skulle kunngjøres
17 1, 2,17  |         sammen med ham. Det kunne ikke forbause noen, ettersom
18 1, 2,17  |        med Guds mysterium som ord ikke kan gjengi, men som er blitt
19 1, 2,17  |       Naturligvis kjenner hun ham ikke slik som Faderen gjør det.
20 1, 2,17  |          som Faderen gjør det. Og ikke desto mindre er hun den
21 1, 2,17  |           budskap. Likevel er det ikke vanskelig i denne begynnelse
22 1, 2,17  |          svarte han: «Visste dere ikke at jeg hører til der hvor
23 1, 2,17  |           Maria og Josef) forstod ikke hva han mente» (Luk. 2,48-
24 1, 2,18  |        Konsilet betoner: «Det var ikke uten hensikt at Gud lot
25 1, 2,18  |           mann. ... vi regnet ham ikke for noe»: nesten helt tilintetgjort (
26 1, 2,18  |            hvor stor og tapper er ikke hennes «troslydighet» som
27 1, 2,18  |         Hvorledes overgav hun seg ikke uten forbehold til Gud,
28 1, 2,18  |          hvor gjennomtrengende er ikke Den Hellige Ånds innflytelse,
29 1, 2,18  |        Gud lik, «voktet (han) dog ikke . skinnsykt over sin stilling
30 1, 3,20  |     messianske virksomhet, fulgte ikke Maria med ham, men ble værende
31 1, 3,20  |           stikk overfor Maria. Er ikke nettopp Maria den første
32 1, 3,20  |         seg etter det»? Og er det ikke nettopp henne den saligprisning
33 1, 3,20  |  saligprisning som Jesus uttaler, ikke står i motsetning til den
34 1, 3,20  |        side (Ef. 1,11). Hadde hun ikke like fra første stund av
35 1, 3,21  |         Jesu mor til ham: «De har ikke mer vin». Jesus svarer henne
36 1, 3,21  |          meg om? Min time er ennå ikke kommet» (Joh. 2,3-4). I
37 1, 3,21  |   konstatering: «Min time er ennå ikke kommet»), vender likevel
38 1, 3,21  |    moderskap har en betydning som ikke uttømmende bare er til stede
39 1, 3,21  |    moderskap i kraft av Ånden, og ikke bare i kraft av den menneskelige
40 1, 3,21  |         mindre betydning («De har ikke mer vin»). Men det har symbolsk
41 1, 3,21  |      betyr: hun er formidlersken, ikke som en fremmed, men i sin
42 1, 3,21  |          forbønn for» menneskene. Ikke bare det: som Mor ønsker
43 1, 3,23  |        meget av» (Joh. 21,7). Men ikke han alene. I tilslutning
44 1, 3,23  | tilslutning til tradisjonen nøler ikke Konsilet med å kalle Maria «
45 1, 3,24  |          tydelig frem: «Fordi Gud ikke ville gi høytidelige tegn
46 2, 1,25  |        til alle verdens deler, og ikke desto mindre hever den seg
47 2, 1,25  |         nådd frem til det lys som ikke kjenner noen skumring». ~~~~~~
48 2, 1,26  |      Jerusalem er blitt forberedt ikke alene ved korset, men tillike
49 2, 1,26  |           12; 5,30-32).~Maria har ikke mottatt direkte denne apostoliske
50 2, 1,26  |          sendelse. Hun befant seg ikke blant dem Jesus sendte ut
51 2, 1,26  |         mørke; og likevel sluknet ikke Marias tro under korset.
52 2, 1,27  |       verdens Frelser, vender seg ikke alene med ærbødighet til
53 2, 1,28  |         er Kristi rikes tegn, som ikke er av denne verden, er de
54 2, 1,28  |          store helligdommer, hvor ikke bare enkelte grupper fra
55 2, 2,30  |         tro de har. Derfor har de ikke ubetydelige læreforskjeller
56 2, 2,30  |      henne som Mor.~Hvorfor altså ikke alle sammen feste våre øyne
57 2, 2,31  |         Theotokos, Gudefødersken. Ikke alene er «den kristne tros
58 2, 2,31  |              Det forundrer derfor ikke at Maria i de gammelorientalske
59 2, 2,31  |           av fester og hymner som ikke finner sin like.~
60 2, 2,33  |        Den Hellige ånd: Kunne hun ikke liksom bli et håpets tegn
61 2, 3,35  |         for kjødets skrøpelighet, ikke frafaller den fullkomne
62 2, 3,35  |         nådd frem til det lys som ikke kjenner noen skumring». ~~~~~~
63 2, 3,37  |      menneskets synd, lar Gud seg ikke stanse når det gjelder dette:
64 2, 3,37  |          ny bedre bevisst, at man ikke kan skille sannheten om
65 2, 3,37  |           til stede i Magnifikat, ikke lar seg skille fra hverandre;
66 3, 1,38  |    troende og Kristus blir dermed ikke på noen måte forhindret,
67 3, 1,38  |           der: «Kirken vegrer seg ikke for å bekjenne at Maria
68 3, 1,39  |       hverandre.~Derfor ble Maria ikke bare Menneskesønnens «mor
69 3, 1,40  |  herliggjorte Herres Mor. Hun var ikke bare den som «vandret troens
70 3, 1,40  |       nettopp ble sitert.~«Hun ga ikke fra seg dette frelsebringende
71 3, 1,41  |         Menneskesønnen er kommet «ikke for å la seg tjene, men
72 3, 1,41  |       opptagelse i himmelen ender ikke denne frelsens tjeneste,
73 3, 2,42  |         er modell for det håp som ikke skuffer (kfr. Rom. 5,5).~
74 3, 2,44  |           Ånd. Og her er da Maria ikke alene Kirkens forbilde og
75 3, 2,44  |        moderskap virkeliggjør seg ikke bare etter Guds Mors forbilde
76 3, 2,45  |    disiplers liv, tydelig angitt: ikke bare i Johannes' liv, han
77 3, 2,46  |   fortrolighet overfor moren, har ikke bare sin begynnelse i Kristus,
78 3, 3,48  |           til. Det gjelder da her ikke alene troslæren, men også
79 3, 3,49  |         juni 1987. Det gjelder jo ikke bare å minne om at Maria,
80 3, 3,49  |           gjennom dette Mariaår å ikke bare huske på alt det som
81 Avs, 0,52|             Mt. 28,20), som Jesus ikke har åpenbart «hverken dagen
82 Avs, 0,52|    utfordringen til å gå den vei «ikke å falle», på en alltid samtidig
83 Avs, 0,52|           og det onde, for at det ikke skal «falle», eller, om