Chapter,  Paragraph, Number

501 2, 3,36  |               henne som ble gitt fedrene, og fremfor alt «Abraham og
502 2, 3,36  |                   og fremfor alt «Abraham og hans ætt, for evig tid»;
503 2, 3,36  |               åpenbart som er paktens Gud og er «tro mot sitt løfte om
504 2, 3,37  |               etter hennes forbilde på ny og på ny Magnifikats ord. I
505 2, 3,37  |             engelen forkynte sitt budskap og da hun besøkte Elisabet,
506 2, 3,37  |                   om Gud som er allmektig og gjør «store ting» mot mennesket;
507 2, 3,37  |                ved begynnelsen av mannens og kvinnens jordiske historie,
508 2, 3,37  |                 ofte kaller «den nye Eva» og «de levendes sanne Mor»
509 2, 3,37  |            sannhet om Gud: om den hellige og allmektige Gud, som fra
510 2, 3,37  |                  kilde (kfr. 1. Kor. 12), og som har gjort «store ting» (
511 2, 3,37  |                det verd å være hans bilde og lignelse, og dette på særskilt
512 2, 3,37  |                   hans bilde og lignelse, og dette på særskilt vis, sammenlignet
513 2, 3,37  |                jordens skapninger ellers. Og til tross for menneskets
514 2, 3,37  |                   hennes Sønns gjerninger og ord (kfr. Ap.gj. 1,1), og
515 2, 3,37  |                 og ord (kfr. Ap.gj. 1,1), og endegyldig ved hans kors
516 2, 3,37  |                  endegyldig ved hans kors og ved hans oppstandelse.~Kirken
517 2, 3,37  |                 som også under «prøvelser og trengsler» uten opphør gjentar
518 2, 3,37  |                  så gjennomført enkelhet, og den vil gjerne ved hjelp
519 2, 3,37  |              kaste lys over de vanskelige og ofte så innfløkte veier
520 2, 3,37  |                inneholder et nytt oppdrag og et nytt kall. Kirken følger
521 2, 3,37  |                fattige» (kfr. Luk. 4,18), og den har fra slekt til slekt
522 2, 3,37  |             virkeliggjøre denne sendelse, og gjør det den dag i dag.~
523 2, 3,37  |                  Kirkens kjærlighet først og fremst til de fattige kommer
524 2, 3,37  |                 han støtt ned fra tronen, og opphøyet de ringe», og: «
525 2, 3,37  |                    og opphøyet de ringe», og: «De sultne har han mettet
526 2, 3,37  |                 har han mettet med goder, og sendt tomhendte fra seg
527 2, 3,37  |               hovmodige for alle vinder», og viser «miskunn mot dem som
528 2, 3,37  |                  av hans kjærlighet først og fremst til de fattige og
529 2, 3,37  |                  og fremst til de fattige og lavtstilte. Denne sannhet
530 2, 3,37  |                  får skikkelse i Jesu ord og gjerninger.~Kirken vet altså -
531 2, 3,37  |            gjerninger.~Kirken vet altså - og i vår tid øker bevisstheten
532 2, 3,37  |                betydning som de «fattige» og «prioriteringen av de fattige»
533 2, 3,37  |                  dreier det seg om temaer og problemer som er nært knyttet
534 2, 3,37  |              kristne forståelse av frihet og av befrielse. Helt og holdent
535 2, 3,37  |              frihet og av befrielse. Helt og holdent avhengig av Gud
536 2, 3,37  |               avhengig av Gud som hun er, og ved sin tro helt og holdent
537 2, 3,37  |                   er, og ved sin tro helt og holdent innsiktet mot Ham,
538 2, 3,37  |                   bilde på menneskehetens og kosmosets frihet og befrielse.
539 2, 3,37  |        menneskehetens og kosmosets frihet og befrielse. Kirken må skue
540 2, 3,37  |                  på Maria som er dens Mor og forbilde, for i fullt omfang
541 3, 1,38  |                            38. Kirken vet og lærer med den hl. Paulus
542 3, 1,38  |           mellommann: «For der er én Gud, og én midler mellom Gud og
543 3, 1,38  |                   og én midler mellom Gud og mennesker, nemlig mennesket
544 3, 1,38  |          formidling i Kristus.~Kirken vet og lærer at «hver saliggjørende
545 3, 1,38  |                  formidling, som den helt og fullt er avhengig av i det
546 3, 1,38  |                forening mellom de troende og Kristus blir dermed ikke
547 3, 1,38  |                Jomfru Maria med sin kraft og lot det guddommelige Moderskap
548 3, 1,38  |              forenet med hennes Moderskap og eier en utpreget moderlig
549 3, 1,38  |                   skapningen en medvirken og en delaktighet i forskjellige
550 3, 1,38  |                 Den erfarer det jo stadig og anbefaler de troendes hjerter
551 3, 1,38  |                 forenes med sin Formidler og Frelser». Denne oppgaven
552 3, 1,38  |                   Denne oppgaven er på én og samme tid særegen og usedvanlig.
553 3, 1,38  |                   én og samme tid særegen og usedvanlig. Den springer
554 3, 1,38  |             hennes guddommelige Moderskap og kan bare da bli forstått
555 3, 1,38  |                  kan bare da bli forstått og levet i troen såfremt man
556 3, 1,38  |                for hennes nærvær i Kristi og i Kirkens frelseshemmelighet.~
557 3, 1,39  |              erkjenner Den Høyestes vilje og underkaster seg hans makt,
558 3, 1,39  |                ene formidling «mellom Gud og mennesker» Jesu Kristi fomidlergjerning,
559 3, 1,39  |                 menneske som person fullt og helt til Gud. Styrket av
560 3, 1,39  |                   øyeblikk av har mottatt og forstått sitt moderskap
561 3, 1,39  |            Høyestes frelsesrådslutninger. Og hele hennes moderlige deltagelse
562 3, 1,39  |                    fremstiller den første og grunnleggende dimensjon
563 3, 1,39  |                ifølge Kirkens bekjennelse og forkynnelse har og som den
564 3, 1,39  |            bekjennelse og forkynnelse har og som den uten opphør legger
565 3, 1,39  |                   til den høyeste oppgave og verdighet, å være Mor til
566 3, 1,39  |     jomfruelighetens fullendte kjærlighet og moderskapets karakteristiske
567 3, 1,39  |                måte begge to er forbundet og liksom smeltet sammen med
568 3, 1,39  |                 bare Menneskesønnens «mor og den som nærte ham», men
569 3, 1,39  |                 enestående del»i Messias' og Frelserens verk. Som allerede
570 3, 1,39  |                  hun troens pilegrimsvei, og under denne hennes pilegrimsferd
571 3, 1,39  |           fullbyrdet, med dens gjerninger og lidelser. Langs denne vei
572 3, 1,39  |                idet hun lot seg fylle mer og mer av en «brennende kjærlighet»
573 3, 1,39  |             gyldige formidling mellom Gud og menneskene, nemlig i mennesket
574 3, 1,39  |               gjennom denne fylde av nåde og overnaturlig liv var forberedt
575 3, 1,39  |          formidler av menneskenes frelse. Og en slik medvirkning er jo
576 3, 1,39  |                all annen ordnet tjeneste, og den beror på hennes «nådefylde»
577 3, 1,39  |                Jesus Kristus henne dypere og dypere på å bli «vår mor
578 3, 1,39  |                   3,32-34; Mt. 12,47-49), og enda mer Johannesevangeliet (
579 3, 1,39  |              Jesus på korset sa til Maria og Johannes, taler i denne
580 3, 1,40  |                Maria etter oppstandelses- og himmelfartshendelsene trådte
581 3, 1,40  |              vandret troens pilegrimsvei» og som trofast bevarte sin
582 3, 1,40  |            særskilt bånd mellom denne Mor og Kirken. Den vordende Kirke
583 3, 1,40  |              frukten av hennes Sønns kors og oppstandelse: Maria, som
584 3, 1,40  |          disposisjon for sin Sønns person og verk, måtte fra første stund
585 3, 1,40  |               moderlige formidling har, i og med hennes Sønns frelsende
586 3, 1,40  |                 på særlig måte Kristi ene og universelle gjerning som
587 3, 1,40  |                 som formidler «mellom Gud og mennesker» (1. Tim. 2,5)
588 3, 1,40  |              formidlingsoppgave i Kirkens og verdens historie. Vi leser
589 3, 1,40  |                valfart er omgitt av farer og trengsler, inntil de har
590 3, 1,40  |             forbønnens formidlertjeneste, og Kirken kunngjør sin tro
591 3, 1,40  |             talsmann, deres hjelp, støtte og formidler». ~~~~~~
592 3, 1,41  |              jorden med den eskatologiske og himmelske virkelighet til
593 3, 1,41  |            Kirkens tro på følgende måte: «Og da den rene jomfru, som
594 3, 1,41  |                   liv, ble hun med legeme og sjel opptatt i den himmelske
595 3, 1,41  |                   den himmelske herlighet og av Herren opphøyet til universets
596 3, 1,41  |                 Herre (kfr. Åpenb. 19,16) og seierherren over synden
597 3, 1,41  |                   seierherren over synden og døden». Med denne lære sluttet
598 3, 1,41  |                han som er verdens Frelser og den oppstandne Herre, på
599 3, 1,41  |               gjennom Kristus, - men hver og en i sin orden: Førstegrøden
600 3, 1,41  |              hvoretter Maria «med et nært og uløselig bånd» er forenet
601 3, 1,41  |                  til Sønnens fortjeneste» og har derfor denne oppgave
602 3, 1,41  |              derfor denne oppgave som mor og som nådens formidlerske
603 3, 1,41  |                  blir vekket opp til liv, og han «som sin siste fiende
604 3, 1,41  |               tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv som løsepenger
605 3, 1,41  |                  en kongelig ære å tjene» og hun eide fullkomment den «
606 3, 1,41  |                   var lydig inntil døden, og derfor ble han opphøyet
607 3, 1,41  |                 Faderen (kfr. Fil. 2,8-9) og trådte inn i sitt rikes
608 3, 1,41  |                   inntil han selv gir seg og hele skapningen under Faderen,
609 3, 1,41  |                   inntil han selv gir seg og hele skapningen under Faderen».
610 3, 1,41  |                samfunns hele virkelighet, og hennes egen enhet med Sønnen
611 3, 1,41  |              eneste mellommann mellom Gud og menneskene inntil den endegyldige
612 3, 2     |                        2. Maria i Kirkens og i enhver kristens liv~
613 3, 2,42  |              Maria har fått som Guds Mor, og som knytter henne til hennes
614 3, 2,42  |                  hennes Sønn, Forløseren, og likeledes i kraft av sine
615 3, 2,42  |               sine andre enestående nåder og oppgaver, er hun også intimt
616 3, 2,42  |                  det gjelder troen, håpet og den fullkomne forening med
617 3, 2,42  |                  de ventet på Pinsedagen, og som Den Salige, «hun som
618 3, 2,42  |                  5).~Det heter om Maria: «Og salig er hun som trodde!
619 3, 2,42  |                   at hun skulle «unnfange og føde en Sønn»: den «hellige»
620 3, 2,42  |             forble hun denne Sønns person og sendelse tro. «I tro og
621 3, 2,42  |                   og sendelse tro. «I tro og lydighet fødte hun Faderens
622 3, 2,42  |                  dyrkelse ærer Maria. ... Og fra de aller første tider
623 3, 2,42  |                anbefaler seg i alle farer og trengsler» Denne dyrkelse
624 3, 2,42  |                  egen art: den inneholder og kunngjør den dype forbundethet
625 3, 2,42  |                  består mellom Kristi Mor og Kirken. Som Jomfru og Mor
626 3, 2,42  |                 Mor og Kirken. Som Jomfru og Mor forblir Maria Kirkens «
627 3, 2,42  |                  Kirken blir jo kalt «mor og jomfru», og dette navn har
628 3, 2,42  |                  jo kalt «mor og jomfru», og dette navn har en dyp bibelsk
629 3, 2,42  |                   navn har en dyp bibelsk og teologisk berettigelse. ~~~~~~
630 3, 2,43  |             åpenbart henne ved Bebudelsen og forble det tro i alle de
631 3, 2,43  |             trofast tar til seg Guds Ord, og «ved forkynnelsen og dåpen
632 3, 2,43  |                 Ord, og «ved forkynnelsen og dåpen skjenker den de sønner
633 3, 2,43  |            unnfanget ved Den Hellige Ånd, og som er født av Gud, det
634 3, 2,43  |                   er født av Gud, det nye og uforgjengelige liv». Denne
635 3, 2,43  |                   Denne bevissthet tillot og tillater alltid Kirken å
636 3, 2,43  |                hemmeligheten ved sitt liv og ved sin sendelse, gitt som
637 3, 2,43  |             dimensjon i det kall den har, og som helt vesentlig er forbundet
638 3, 2,43  |               Marias) skjulte hellighet, (og) ved å etterligne hennes
639 3, 2,43  |                 Når Kirken er «et tegn på og et redskap for den nære
640 3, 2,43  |              menneskehetsfamiliens sønner og døtre til et nytt liv i
641 3, 2,43  |                Brudgoms trofaste Jomfru: «Og samtidig er Kirken den jomfru
642 3, 2,43  |                Kirken den jomfru som purt og rent verner om den troskap
643 3, 2,43  |                   Kor. 11,2; Åpenb. 19,7) og av Johannes' betegnelse: «
644 3, 2,43  |                  som urbilde på den fulle og hele hengivelse til Gud
645 3, 2,43  |                for himlenes rikes skyld», og det vil si: et urbilde på
646 3, 2,43  |              eksempel, hun som gjemte alt og grunnet i sitt hjerte på
647 3, 2,43  |                  sjel i å bevare Guds ord og å utforske dets indre rikdom
648 3, 2,43  |                   indre rikdom skjønnsomt og med evne til å skjelne,
649 3, 2,43  |                   med evne til å skjelne, og i enhver tidsepoke å gi
650 3, 2,44  |     forbildekarakter, møter Kirken Maria, og søker å bli henne lik: «
651 3, 2,44  |                   hele tro, det faste håp og den oppriktige kjærlighet»
652 3, 2,44  |              moderskap i Den Hellige Ånd. Og her er da Maria ikke alene
653 3, 2,44  |               ikke alene Kirkens forbilde og urbilde, men noe langt mer.
654 3, 2,44  |                   bidrar (hun) til å føde og oppdra» den moderlige Kirkes
655 3, 2,44  |                   moderlige Kirkes sønner og døtre. Kirkens moderskap
656 3, 2,44  |                  etter Guds Mors forbilde og urbilde, men også ved hennes «
657 3, 2,44  |                 mål av denne medvirkning, og altså av denne særlige moderlige
658 3, 2,44  |                  liv medvirket med å føde og oppdra Kirkens sønner og
659 3, 2,44  |                  og oppdra Kirkens sønner og døtre som Mor til den Sønn «
660 3, 2,44  |               Kvinne, der står din sønn», og til disippelen: «Der står
661 3, 2,44  |                helt spesiell måte mottatt og opplevet som sannhet av
662 3, 2,44  |           dyrkelsen av Den Hellige Jomfru og Eukaristiens kultus: dette
663 3, 2,44  |              dagens religiøse bevegelser, og også blant de unge, såvel
664 3, 2,45  |                  alltid til et enestående og ugjenkallelig forhold mellom
665 3, 2,45  |                morens forhold til barnet, og barnets forhold til moren.
666 3, 2,45  |                   moren. Også når den ene og samme kvinne er mor til
667 3, 2,45  |                 blitt til i ett enkelt nå og på en ugjenkallelig måte,
668 3, 2,45  |                 på en ugjenkallelig måte, og dette gjelder for moren
669 3, 2,45  |           grunnlaget for dets oppdragelse og modning.~Man kan si at det
670 3, 2,45  |                   forbindelsen mellom mor og barn «i naturens verden».
671 3, 2,45  |                 Mor i disippelens omsorg, og han gir henne samtidig som
672 3, 2,45  |                 måter er blitt fullbyrdet og har funnet sitt uttrykk
673 3, 2,45  |           historie. Når den samme apostel og evangelist, etter å ha anført
674 3, 2,45  |                  Jesus rettet til sin Mor og til ham selv fra korset,
675 3, 2,45  |               korset, dessuten tilføyer: «og fra den stund av tok disippelen
676 3, 2,45  |                  det oppdrag å være sønn, og at han overtok omsorgen
677 3, 2,45  |                 på en persons kjærlighet, og helt spesielt på morens
678 3, 2,45  |                  man Kristi Mor «til seg» og fører henne inn i hele ens
679 3, 2,45  |                   inn i mitt menneskelige og kristne «Jeg»: «Han tok
680 3, 2,45  |              kjærlighet bidrar til å føde og oppdra» alt etter omfanget
681 3, 2,45  |               Marias oppgave under korset og i nattverdssalen.~
682 3, 2,46  |                også si at det til syvende og sist har ham som sitt egentlige
683 3, 2,46  |              eneste mellommann mellom Gud og menneskene; han er «veien,
684 3, 2,46  |                  han er «veien, sannheten og livet» (Joh. 14,6); det
685 3, 2,46  |           undergang alle som tror på ham, og gi dem det evige liv i eie» (
686 3, 2,46  |            Faderens frelsende kjærlighet, og hun ønsker også alltid og
687 3, 2,46  |                 og hun ønsker også alltid og overalt å forbli hans ydmyke
688 3, 2,46  |                  denne sin tro som Jomfru og Mor, vil hun innvirke på
689 3, 2,46  |               denne tillitsfulle holdning og utdyper den, desto nærmere
690 3, 2,46  |           uuttømmelige rikdom» (Ef. 3,8). Og likeens erkjenner de stadig
691 3, 2,46  |                bedre menneskets verdighet og den ytterste mening med
692 3, 2,46  |                 ut mennesket for det selv og viser det dets herlige kall» ~~~~~~
693 3, 2,46  |                   med henblikk på kvinnen og hennes livssituasjon. Kvinnens
694 3, 2,46  |                   seg til en kvinnes frie og aktive tjeneste. Derfor
695 3, 2,46  |                  leve sitt liv som kvinne og arbeide for sin egen sanne
696 3, 2,46  |             smerter; grenseløs trofasthet og utrettelig innsats evne
697 3, 2,46  |                  innsikter med trøsterike og oppmuntrende ord.~
698 3, 2,47  |               navnet «Gudsfolkets Credo», og han gjorde det med følgende
699 3, 2,47  |                hun medvirker ved fødselen og oppdragelsen av det guddommelige
700 3, 2,47  |            nøyaktige forståelse av Kristi og Kirkens hemmelighet». Maria
701 3, 2,47  |                   i Kirken som Kristi Mor og på samme tid som den Mor
702 3, 2,47  |                nye moderskap i Ånden alle og enhver i Kirken, og hun
703 3, 2,47  |                  alle og enhver i Kirken, og hun omslutter også alle
704 3, 2,47  |                   hun omslutter også alle og enhver gjennom Kirken. I
705 3, 2,47  |              nemlig - slik Paul VI ønsker og krever det - «overta fra
706 3, 2,47  |                det - «overta fra Jomfruen og Gudsmoderen den reneste
707 3, 2,47  |               bånd som forener Kristi Mor og Kirken, forstår man bedre
708 3, 2,47  |       menneskeheten fra Første Mosebok av og frem til Johannes' åpenbaring.
709 3, 2,47  |                Kirken som Frelserens Mor, og hun tar moderlig del i det
710 3, 2,47  |                 troen sine øyne til Maria og kjemper for «å vokse i hellighet».
711 3, 2,47  |                   omslutter fortid, nåtid og fremtid, og den dyrker Maria
712 3, 2,47  |                 fortid, nåtid og fremtid, og den dyrker Maria som menneskehetens
713 3, 3,48  |            nøyaktig hundre år tidligere), og om hennes opptagelse i himmelen. ~~~~~~
714 3, 3,48  |                   særlige nærvær i Kristi og hans Kirkes mysterium tre
715 3, 3,48  |                Konsilets ulike læreutsagn og anvisninger. Man kan si
716 3, 3,48  |                 Man kan si at både Konsil og Synode inneholder det som
717 3, 3,48  |                   sa om Den Salige Jomfru og Guds Mor Maria i Kristi
718 3, 3,48  |                   Guds Mor Maria i Kristi og Kirkens mysterium, og som
719 3, 3,48  |              Kristi og Kirkens mysterium, og som denne encyklikaen referer
720 3, 3,48  |             troslæren, men også troslivet og dermed følgelig den ekte «
721 3, 3,48  |                frem i lys av tradisjonen, og særlig det åndelige liv
722 3, 3,48  |                   gir oss mot til å leve. Og ut over dette finner Maria-ånden,
723 3, 3,48  |            overmåte rik kilde i personers og i de ulike kristne fellesskapers
724 3, 3,48  |                 de forskjellige folkeslag og nasjoner. I denne sammenheng
725 3, 3,48  |                  blant de mange vitner om og mestere i dette spesielle
726 3, 3,48  |              denne form for spiritualitet og fromhet vokser frem.~Vi
727 3, 3,49  |                  fylde,» (kfr. Gal. 4,4), og at Kirken er vitnesbyrdet
728 3, 3,49  |       pilegrimsgang, blant alle folkeslag og nasjoner, med evigheten
729 3, 3,49  |                    med evigheten som mål, og det begynte med Pinsedagen.
730 3, 3,49  |             sammen med sin Sønns apostler og disipler i utholdende bønn.
731 3, 3,50  |            allerede ble minnet om, dyrker og feirer også mange av de
732 3, 3,50  |               tidligere Rus' landområder, og deretter innenfor større
733 3, 3,50  |             større områder av Øst-Europa; og langs denne vei, evangeliseringens
734 3, 3,50  |                  for denne dåp, ortodokse og katolikker, idet vi gjentar
735 3, 3,50  |               katolikker, idet vi gjentar og bekrefter hva Konsilet skrev: «
736 3, 3,50  |             bringer kirkemøtet stor glede og trøst at mange, selv blant
737 3, 3,50  |              adskilte brødre, gir Herrens og Frelserens mor den ære som
738 3, 3,50  |               Orientalerne, som med varme og inderlighet ivrer for å
739 3, 3,50  |                føler oss som sanne brødre og søstre innenfor det messianske
740 3, 3,50  |                  arv for alle våre brødre og søstre på denne jord». ~~~~~~
741 3, 3,50  |                som et tegn på sikkert håp og fortrøstning for Guds landflyktige
742 3, 3,50  |                 himmelen over alle salige og engler, i alle de helliges
743 3, 3,50  |                   med glede samles i fred og enighet i Guds ene folk
744 3, 3,50  |                  ene folk til den hellige og udelelige Treenighets ære». ~~~~~~
745 Avs, 0,51|                himmelens alltid åpne port~og havets stjerne:~Kom, hjelp
746 Avs, 0,51|           universelle skaperverks hjerte, og umiddelbart inne i hele
747 Avs, 0,51|                 er Gud, alle tings Skaper og Herre, gått for å «åpenbare
748 Avs, 0,51|                  i seg selv er uutsigelig og uransakelig, så er han enda
749 Avs, 0,51|                   han enda mer uutsigelig og uransakelig i det guddommelige
750 Avs, 0,51|             guddommelige Ords inkarnasjon og virkelighet - Ordet som
751 Avs, 0,51|                 Faderen. Hele skapningen, og enda mer umiddelbart mennesket,
752 Avs, 0,52|                 13). Det er et uopphørlig og stadig tidsskifte fra fall
753 Avs, 0,52|                    til mennesket med nåde og rettferdighet. Liturgien,
754 Avs, 0,52|                 dette tidsskifte for øye, og omslutter dermed dets gjentatte «
755 Avs, 0,52|              dermed dets gjentatte «i dag og nå» når den roper ut: «Kom,
756 Avs, 0,52|                  om samfunnene, nasjonene og folkeslagene, om slektledd
757 Avs, 0,52|                folkeslagene, om slektledd og epoker av menneskets historie,
758 Avs, 0,52|              denne antifon opp til Maria, og minner om det øyeblikk,
759 Avs, 0,52|          vesentlige tidsskifte fant sted, og som i en viss forstand varer
760 Avs, 0,52|                  vidunderlige oppdagelser og oppnådd oppsiktsvekkende
761 Avs, 0,52|                resultater innen vitenskap og teknikk; den har utført
762 Avs, 0,52|                  ting langs fremskrittets og sivilisasjonens vei, og
763 Avs, 0,52|                   og sivilisasjonens vei, og i den seneste tid kan man
764 Avs, 0,52|                ledsager mennesket alltid, og gjennom alle historiske
765 Avs, 0,52|               hendelser ledsager det alle og hver enkelt person. Det
766 Avs, 0,52|                 en alltid samtidig gammel og ny måte, og å «stå opp»
767 Avs, 0,52|               samtidig gammel og ny måte, og å «stå opp» når man er «
768 Avs, 0,52|               hele de troendes fellesskap og i forening med ethvert menneske
769 Avs, 0,52|                  vender seg til Frelseren og hans Mor under ett, med
770 Avs, 0,52|                   oss bi!» Den skuer jo - og denne bønn bekrefter det -
771 Avs, 0,52|                Kristi frelsende mysterium og i dens eget mysterium; den
772 Avs, 0,52|                 henne til stede, moderlig og full av deltagelse, ved
773 Avs, 0,52|            deltagelse, ved de mangslungne og vanskelige problemer som
774 Avs, 0,52|                  den enkeltes, familienes og folkeslagenes liv. Kirken
775 Avs, 0,52|          uopphørlige kamp mellom det gode og det onde, for at det ikke
776 Avs, 0,52|                 til, fredskyss med hilsen og velsignelse i vår Herre