Chapter,  Paragraph, Number

 1 Inl, 0,1 |        kvinne, og fra sin fødsel av selv underkastet Loven, for å
 2 Inl, 0,5 |            og rent»; den blir også «selv mor: Ved forkynnelsen og
 3 1, 1,9   |       hengivelse, hvori Gud gir seg selv, sitt guddommelige liv,
 4 1, 1,10  |        dermed livet fra Ham som hun selv, på det jordiske plan, har
 5 1, 2,12  |              betyr den gave som Gud selv er; Marias tro, hun som
 6 1, 2,13  |      forkynner Maria, gjelder henne selv: «Du skal unnfange og føde
 7 1, 2,14  |          ordet fra den levende Gud, selv om man vet og ydmykt bekjenner
 8 1, 2,15  |           som «aldri skal ta ende»?~Selv om hun også gjennom sin
 9 1, 2,15  | hemmelighetsfulle betydning som Gud selv hadde gitt disse ordene
10 1, 2,15  |            henne; de kom jo fra Ham selv.~
11 1, 2,18  |             i hans fornedrelse. For selv om Jesus Kristus var Gud
12 1, 3,20  |              i den ubemerkethet hun selv har valgt? Selv om det også
13 1, 3,20  |    ubemerkethet hun selv har valgt? Selv om det også kunne synes
14 1, 3,20  |            kvinnen i folkemengden», selv om det synes å være så,
15 1, 3,20  |             storhet», Luk. l,46) og selv åpner århundrenes Magnifikat.~
16 1, 3,20  |           hennes ånd, åpnet hun seg selv som Mor stadig mer for dette «
17 1, 3,21  |             27; 13,1; 17,1; 19,27). Selv om Jesu ord til sin Mor
18 1, 3,21  |        åndelige enhet? Begivenheten selv er imidlertid tydelig. Det
19 2, 1,25  |      Hellige ånd stadig fornyer seg selv, inntil den gjennom korset
20 2, 1,26  |       overgitt den sendelse som han selv hadde mottatt av Faderen: «
21 2, 1,26  |       folkeslag til disipler ... Og selv er jeg med dere alle dager,
22 2, 1,27  |            av, like fra den dag den selv ble født. Med til grunnlaget
23 2, 1,28  |            hvorledes hun ser på seg selv, som «det ene Guds folk»
24 2, 2,29  |            glede og trøst at mange, selv blant våre adskilte brødre,
25 2, 2,30  |            pilegrimsgang» som Maria selv er det vedvarende eksempel
26 2, 3,35  |      Hellige Ånd stadig fornyer seg selv, inntil den gjennom korset
27 2, 3,35  |           når man ber alene for seg selv eller sammen med andre,
28 2, 3,37  |          ord sammen med Maria, blir selv styrket av den mektige sannhet
29 2, 3,37  |            følger ham som sa om seg selv: «Herren har sendt meg med
30 3, 1,38  |      Kristus Jesus, han som gav seg selv som løsepenger for alle» (
31 3, 1,38  |            gjerning som mellommann, selv om også Marias formidleroppgave
32 3, 1,39  |             fulle hengivelse av seg selv, hennes person, til tjeneste
33 3, 1,39  |            Man må jo betenke at Gud selv som den første, den evige
34 3, 1,39  |          formidlergjerning. Når hun selv som den første erfarte de
35 3, 1,41  |           vil ? tilintetgjøre døden selv» (1. Kor. 15,26). ~~~~~~Med
36 3, 1,41  |             å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv som
37 3, 1,41  |           underlagt ham, inntil han selv gir seg og hele skapningen
38 3, 1,41  |           er underlagt, «inntil han selv gir seg og hele skapningen
39 3, 2,43  |         motta Guds ord, blir Kirken selv mor» Liksom Maria, som var
40 3, 2,43  |               da har denne troskap, selv om den i apostelens undervisning
41 3, 2,45  |       rettet til sin Mor og til ham selv fra korset, dessuten tilføyer: «
42 3, 2,46  |          fullt ut mennesket for det selv og viser det dets herlige
43 3, 3,50  |            glede og trøst at mange, selv blant våre adskilte brødre,
44 3, 3,50  |            Guds mor alltid jomfru». Selv om vi fremdeles erfarer
45 Avs, 0,51|            gått for å «åpenbare seg selv» for menneskene! Hvor tydelig
46 Avs, 0,51|              Når han allerede i seg selv er uutsigelig og uransakelig,