Chapter,  Paragraph, Number

 1 Inl, 0,1|                Hellige Ånd, som allerede hadde skjenket Maria fra Nasaret
 2 Inl, 0,3|               frem for den evige Gud som hadde forenet denne skjulte «Sions
 3 Inl, 0,4|           Konsilet i Efesus (431 e. Kr.) hadde en avgjørende betydning
 4 1, 2,12 |        Bebudelsen på betydningsfull måte hadde omtalt Elisabet. I langt
 5 1, 2,12 |                  langt fremskreden alder hadde hun ved Guds mektige gjerning
 6 1, 2,12 |               budbærer viste til det som hadde hendt i Elisabet for å svare
 7 1, 2,13 |    menneskevordelsen». Og etter at Maria hadde hørt alle disse ord fra
 8 1, 2,14 |               hun i Bebudelsens øyeblikk hadde bekjent sin jomfruelighet («
 9 1, 2,15 | hemmelighetsfulle betydning som Gud selv hadde gitt disse ordene i budskapet
10 1, 2,16 |                av den romerske øvrighet, hadde hun sammen med Josef begitt
11 1, 2,16 |                  med det oppdrag engelen hadde gitt. Simeons tale svarer
12 1, 2,16 |       stjernetydernes besøk, etter at de hadde båret frem gaver til ham (
13 1, 2,17 |             særskilte kjærlighet som Gud hadde til ham, åpenbarte seg stadig
14 1, 2,18 |          oppofrelsen av det offerlam hun hadde født; slik «bevarte (hun)
15 1, 2,18 |                 troen, den samme tro som hadde gjort det mulig for henne
16 1, 2,18 |                bebudelsen. Også den gang hadde hun fornemmet disse ord: «
17 1, 2,18 |               stå strid om», slik Simeon hadde forutsagt det. Og samtidig
18 1, 2,18 |                ord i oppfyllelse som han hadde sagt til Maria: «Ja, også
19 1, 2,19 |                 knute som Evas ulydighet hadde laget, ble løst ved Marias
20 1, 3,20 |                 Sønnens side (Ef. 1,11). Hadde hun ikke like fra første
21 1, 3,21 |                 slik som profeten Jesaja hadde forutsagt det om Messias
22 1, 3,24 |               der står din sønn». I Kana hadde han jo også talt til henne
23 1, 3,24 |            menneskehetens frelse før Han hadde utgytt den ånd som Kristus
24 1, 3,24 |               utgytt den ånd som Kristus hadde lovet, ser vi apostlene
25 1, 3,24 |                  allerede ved bebudelsen hadde senket seg over henne». ~~~~~~
26 2, 1,26 |             innsatt som apostler, og dem hadde Jesus overgitt den sendelse
27 2, 1,26 |                den sendelse som han selv hadde mottatt av Faderen: «Som
28 2, 1,26 |                dere». (Joh. 20,21) Dette hadde han sagt apostlene etter
29 2, 1,26 |              vendte tilbake til Faderen, hadde han tilføyet: «Men den hellige
30 2, 1,26 |           mysterium, den hemmelighet som hadde tatt form og ble bekreftet
31 2, 1,26 |                 ord, bekreftet. Den gang hadde engelen sagt til henne: «
32 2, 1,26 |                  Golgata ('Hodeskallen') hadde skjult dette løftet i et
33 2, 1,26 |                 her: etter oppstandelsen hadde håpet avdekket sitt sanne
34 2, 1,26 |                 å bli virkelighet. Jesus hadde jo faktisk, før han vendte
35 2, 1,26 |                kfr. Mt. 28,19.20 ). Slik hadde han talt, han som ved sin
36 2, 1,26 |                 som ved sin oppstandelse hadde vist at han er seierherre
37 2, 3,36 |                 Magnifikat. I sin hilsen hadde Elisabet allerede prist
38 3, 1,39 |                brennende kjærlighet» som hadde som mål sammen med Kristus
39 3, 1,40 |              tjenerinne» som hennes Sønn hadde etterlatt midt i den Kirke
40 3, 1,40 |            begynnelsen av uten forbehold hadde stillet seg til disposisjon
41 3, 1,41 |                den rene jomfru, som helt hadde vært beskyttet mot arvesyndens
42 3, 1,41 |         beskyttet mot arvesyndens plett, hadde endt sitt jordiske liv,
43 3, 1,41 |                   Hun som ved Bebudelsen hadde kalt seg «Herrens tjenerinne»,
44 3, 2,47 |            gentium» som konsilet nettopp hadde godkjent: «Kjennskapet til