Chapter,  Paragraph, Number

 1 1, 1,8 |           fremheves (Maria) blant Herrens ydmyke og fattige som med
 2 1, 1,11|         hun, som hører med blant «Herrens ydmyke og fattige, som ingen
 3 1, 2,12|     bekjenner at foran henne står Herrens Mor, Messias' Mor. I dette
 4 1, 2,12|      salig er hun som trodde! For Herrens løfte til henne skal gå
 5 1, 2,13|      meddelelsen, skulle hun bli «Herrens Mor» og inkarnasjonens guddommelige
 6 1, 2,13|      samtykket. Hun sier: «Jeg er Herrens tjenerinne. Det skje meg
 7 1, 2,13|           henga seg totalt som en Herrens tjenerinne til sin Sønns
 8 1, 2,13|      Salig er hun som trodde! For Herrens løfte til henne skal gå
 9 1, 2,15|       svarte hun likevel: «Jeg er Herrens tjenerinne. Det skje meg
10 1, 2,17|           liv. Hun «som trodde at Herrens løfte til henne skulle gå
11 1, 3,20|           hun som bare kalte seg «Herrens tjenerinne» (Luk. l,38).
12 1, 3,20|  Magnifikat (=«Min sjel forkynner Herrens storhet», Luk. l,46) og
13 1, 3,20|     første stund av sagt: «Jeg er Herrens tjenerinne. Det skje meg
14 1, 3,22|          også «mer enn noen annen Herrens villige medarbeider og ydmyke
15 2, 1,25|  fortrøstning», og den «forkynner Herrens kors og død, inntil han
16 2, 1,26|       svarte hun engelen: «Jeg er Herrens tjenerinne. Det skje meg
17 2, 1,27|        hører hun «som trodde! For Herrens løfte til henne skal gå
18 2, 1,28|     Samtidig vedblir apostlene og Herrens disipler, blant alle jordens
19 2, 1,28| kontinenter, søker hen for å møte Herrens Mor, møte henne som er salig
20 2, 1,28|          Bebudelsen bekjente som «Herrens tjenerinne» og som hun stadig «
21 2, 2,29|         våre adskilte brødre, gir Herrens og Frelserens mor den ære
22 2, 2,30|          anerkjenner henne jo som Herrens Mor, og er overbevist om
23 2, 2,31|    grenseløs tillit skuet hen til Herrens Mor, feiret henne med sanger,
24 2, 2,33|      troendes pilegrimsvei inntil Herrens dag (Deisis), eller som
25 2, 3,35|         en pilegrim den forkynner Herrens kors og død, inntil han
26 2, 3,35|           46: «Min sjel forkynner Herrens storhet»). Den er sprunget
27 2, 3,35| fromhetsliv.~ «Min sjel forkynner Herrens storhet,~og mitt hjerte
28 2, 3,37|       gjennomtrengt av ånden fra «Herrens fattige», som i salmenes
29 3, 1   |                         1. Maria, Herrens tjenerinne~
30 3, 1,39|          hans makt, sier: «Jeg er Herrens tjenerinne. Det skje meg
31 3, 1,39|           jomfru. Ordene: «Jeg er Herrens tjenerinne», utsier at hun
32 3, 1,39|         jomfruelige holdning som «Herrens tjenerinne», fremstiller
33 3, 1,39|       bestemmelse. Ordene «Jeg er Herrens tjenerinne», bevitner Marias
34 3, 1,39|   fullkomment tjenestevillig som «Herrens tjenerinne». Som svar på
35 3, 1,40|     korset», men hun var tillike «Herrens tjenerinne» som hennes Sønn
36 3, 1,40|         har nådd sitt evige mål». Herrens tjenerinnes moderlige formidling
37 3, 1,41|        Bebudelsen hadde kalt seg «Herrens tjenerinne», er like til
38 3, 1,41|            Kor. 15,27-28)» Maria, Herrens tjenerinne, deltar i dette
39 3, 2,42|      salig er hun som trodde! For Herrens løfte til henne skal gå
40 3, 2,42|        Jesus» (=Gud frelser). Som Herrens tjenerinne forble hun denne
41 3, 3,49|         også hun som nettopp som «Herrens tjenerinne» hele tiden medvirker
42 3, 3,50|       mange av de adskilte brødre Herrens Mor, særlig innen de gamle
43 3, 3,50|         våre adskilte brødre, gir Herrens og Frelserens mor den ære