Chapter,  Paragraph, Number

 1 Inl, 0,3 |            rykket nærmere, hva jo vil si: ved Immanuels frelsende
 2 Inl, 0,6 |          historisk prosess og - for å si det slik - «langs en vei». «
 3 Inl, 0,6 |              den indre historie, så å si på «sjelenes historie».
 4 1, 2,13  |          ulike måter. o.a.)), det vil si at mennesket frivillig helliger
 5 1, 2,14  |        Allerhøyestes evige vilje så å si befinner seg i midtpunktet
 6 1, 2,17  |              om hvem Jesus en dag vil si: «Far, ... du har skjult
 7 1, 2,18  |          mulig for henne å ta imot og si ja til den åpenbaring engelen
 8 1, 2,19  |        overveldende. Fra korset, så å si fra selve hjerteroten av
 9 1, 3,20  |          værende i Nasaret. Man kunne si at disse ordene som denne
10 1, 3,20  |       betegnende måte: «La oss heller si: Lykkelige de som hører
11 1, 3,20  |               sitt liv. Derfor kan vi si at den saligprisning som
12 1, 3,20  |          salig»(Luk. 138), da kan man si at denne ukjente «kvinne
13 1, 3,20  |          messianske sendelse. Man kan si at denne dimensjon ved moderskapet
14 1, 3,20  |                den første han synes å si «Følg meg!» til, ennå før
15 1, 3,21  |            som får evangelisten til å si: Jesus «åpenbarte sin herlighet;
16 1, 3,22  |                   22. Vi kan følgelig si at vi i dette avsnitt av
17 1, 3,23  |            blir det nå - slik kan man si det - klart presisert og
18 2, 1,28  |            Hellige ånd» så at man kan si at Pinsehemmeligheten stadig
19 2, 1,28  |            som et sakramente, det vil si både et tegn på og et redskap
20 2, 2,30  | inkarnasjonens hemmelighet, da må man si det samme vedrørende hemmeligheten
21 3, 1,39  |              Den Hellige ånd. Man kan si at dette hennes Ja til moderskapet
22 3, 1,39  |            full av nåde» -, da må man si at hun på en særskilt måte
23 3, 2,42  |           forbilde». Man kan følgelig si at Maria, fremfor alt under
24 3, 2,43  |               Maria lærer Kirken så å si sitt eget moderskap. Den
25 3, 2,43  |              rikes skyld», og det vil si: et urbilde på den gudviede
26 3, 2,45  |       oppdragelse og modning.~Man kan si at det å være «vår mor i
27 3, 2,45  |             din sønn!»~Videre kan man si at i disse ord blir motivet
28 3, 2,46  |             Kristus, men man kan også si at det til syvende og sist
29 3, 2,46  |            egentlige innhold. Man kan si det slik, at Maria fortsetter
30 3, 2,46  |              tjeneste. Derfor kan man si at når kvinnen ser hen til
31 3, 2,47  |               er Kirkens Mor, det vil si at hun er «hele det kristne
32 3, 2,47  |             solen» (Åp. 12,1) kan man si at «Kirken i den saligste
33 3, 3,48  |               og anvisninger. Man kan si at både Konsil og Synode
34 3, 3,48  |             avsnitt av historien vil «si til Kirken» (kfr. Åpenb.
35 3, 3,50  |            året 1054), kan vi likevel si at vi hos Kristi Mor føler
36 Avs, 0,51|            kfr. 2. Pet. 1,4), kan man si at han samtidig har båret
37 Avs, 0,52|               den seneste tid kan man si at det tilmed er lykkes