| Table of Contents | Words: Alphabetical - Frequency - Inverse - Length - Statistics | Help | IntraText Library | ||
| Alphabetical [« »] solen 2 soloppgangen 1 sols 1 som 734 sønn 80 sønneforhold 1 sønnen 25 | Frequency [« »] ----- 776 og 756 i 734 som 561 den 428 det 428 til | Ioannes Paulus PP. II Redemptoris Mater IntraText - Concordances som |
Chapter, Paragraph, Number
1 Inl, 0,1 | Loven, for å løskjøpe dem som levde bundet av Loven, ja, 2 Inl, 0,1 | ja, for å gi oss en plass som sønner. Og beviset på at 3 Inl, 0,1 | ord av apostelen Paulus som Det 2. Vatikankonsil tar 4 Inl, 0,1 | sendelse, Åndens gave, kvinnen som fødte Frelseren, vårt guddommelige 5 Inl, 0,1 | frelse fra undergang alle som tror på ham, og gi dem det 6 Inl, 0,1 | salige time, da «Ordet», som «var hos Gud», «ble menneske 7 Inl, 0,1 | moment, da Den Hellige Ånd, som allerede hadde skjenket 8 Inl, 0,1 | Kirken Maria fra Nasaret som sin begynnelse fordi den 9 Inl, 0,1 | forbundet med hverandre: Han som er hennes Herre og hode ( 10 Inl, 0,1 | kfr. Kol 1,18), og hun som ved det første «Fiat» (« 11 Inl, 0,1 | forbilde på Kirkens oppgave som Brud og Mor.~ 12 Inl, 0,2 | fullendelse, og går sin Herre, som kommer, i møte. Men langs 13 Inl, 0,2 | går Kirken den samme vei som også Jomfru Maria tilbakela, 14 Inl, 0,2 | Jomfru Maria tilbakela, hun som «vandret således frem i 15 Inl, 0,2 | konstitusjonen «Lumen gentium», som i sin avsluttende del legger 16 Inl, 0,2 | Kristi Mor, henne den dyrker som sin elskede mor og som sitt 17 Inl, 0,2 | dyrker som sin elskede mor og som sitt forbilde i troen, i 18 Inl, 0,2 | for den spesielle dyrkelse som Kristi Mor mottar i Kirken, 19 Inl, 0,3 | 3. Den omstendighet som nå driver meg til å gripe 20 Inl, 0,3 | seg forskjellige røster som har vist til den gode anledning 21 Inl, 0,3 | frelsende komme, levde hun som fra evighet av var bestemt 22 Inl, 0,3 | altså sammenligner de år som bringer oss nærmere slutten 23 Inl, 0,3 | særskilt måte til henne som i Adventsforventningens « 24 Inl, 0,3 | Adventsforventningens «natt» begynte å lyse som den sanne «morgenstjerne» ( 25 Inl, 0,3 | morgenstjerne» (Stella matutina). Som kjent stiger morgenstjernen 26 Inl, 0,3 | klart frem for den evige Gud som hadde forenet denne skjulte « 27 Inl, 0,3 | 14) med den frelsesplan som omfatter menneskehetens 28 Inl, 0,3 | samlede historie. Vi kristne som vet at Åpenbaringens og 29 Inl, 0,3 | virkelighet er selve den plan som Den Guddommelige Treenighets 30 Inl, 0,4 | hin usedvanlige «kvinne» som ble Kristi Mor. Bare i Kristi 31 Inl, 0,4 | høytidelig ble bekreftet som Kirkens trossannhet. Maria 32 Inl, 0,4 | Guds Sønn, til verden, han som er av samme vesen som Faderen. 33 Inl, 0,4 | han som er av samme vesen som Faderen. For «han, Guds 34 Inl, 0,4 | Faderen. For «han, Guds Sønn, (som) fødtes av jomfru Maria, ( 35 Inl, 0,4 | Med Kristi hemmelighet som hjelp lyser altså hemmeligheten 36 Inl, 0,4 | stadig for Kirken, et tegn som bekrefter dogmet om inkarnasjonen, 37 Inl, 0,5 | hemmelighet. Maria er jo som Kristi Mor forbundet med 38 Inl, 0,5 | særskilt måte, «Kirken, som Herren har gjort til sitt 39 Inl, 0,5 | denne sannhet om Kirken som Kristi legeme (ifølge Paulusbrevenes 40 Inl, 0,5 | denne «troens pilegrimsvei» som den salige Jomfru gikk, 41 Inl, 0,5 | får det «dobbelte bånd» som forbinder Guds Mor med Kristus 42 Inl, 0,5 | historie, alle deres historie som tar del i den samme vandring 43 Inl, 0,5 | Dette at hun «gikk foran» som forbilde eller modell referer 44 Inl, 0,5 | ved Den Hellige Ånd, og som er født av Gud, det nye 45 Inl, 0,6 | underlagt forgjengeligheten som de er på denne jord, og 46 Inl, 0,6 | om den nåværende tid, den som i og for seg ennå ikke er 47 Inl, 0,6 | ennå ikke er historie, men som ikke desto mindre uavbrutt 48 Inl, 0,6 | holdepunkt, for de enkelte som for fellesskapet, for folkene 49 Inl, 0,6 | frem til den fullkommenhet som gjør den fri for enhver 50 Inl, 0,6 | de sitt blikk mot Maria, som for hele de utvalgtes samfunn 51 Inl, 0,6 | utvalgtes samfunn lyser som et forbilde på alle dyder». 52 Inl, 0,6 | Maris Stella) for alle dem som fremdeles vandrer troens 53 Inl, 0,6 | fordi «hun fødte en Sønn som Gud gjorde til den førstefødte 54 1, 1,7 | Det er en universell plan som gjelder alle mennesker, 55 1, 1,7 | gjelder alle mennesker, skapt som de er i overensstemmelse 56 1, 1,7 | guddommelige frelsesplan som helt og holdent må åpenbare 57 1, 1,7 | Efeserbrevet - har den Gud som er «vår Herre Jesu Kristi 58 1, 1,7 | besluttet å gi oss en plass som sønner hos seg, ved Jesus 59 1, 1,7 | til lov og pris - den nåde som han har skjenket oss, gjennom 60 1, 1,7 | skjenket oss, gjennom ham som han har kjær, for i ham 61 1, 1,7 | guddommelige frelsesplan som er blitt åpenbart oss ved 62 1, 1,7 | en helt særskilt plass som er Mor til ham som Faderen 63 1, 1,7 | plass som er Mor til ham som Faderen overgav frelsesverket. 64 1, 1,7 | profetisk vis i det løfte som ble gitt våre stamfedre 65 1, 1,7 | er likeledes den jomfru som skulle bli fruktsommelig 66 1, 1,7 | for å gi oss en plass som sønner» (Gal. 4,4-5). Guds 67 1, 1,7 | verden er den begivenhet som blir skildret i de første 68 1, 1,8 | situasjon for Israel, det folk som Guds løfter fremfor alt 69 1, 1,8 | nådefylte» (NO 1978: «du som har fått nåde»; lat. : « 70 1, 1,8 | forklaring i den velsignelse som «Gud vår Far» «gjennom Kristus .. 71 1, 1,8 | springer frem av den kjærlighet som i Den Hellige Ånd forener 72 1, 1,8 | Hellige Ånd forener Sønnen, som er av samme vesen som Faderen, 73 1, 1,8 | Sønnen, som er av samme vesen som Faderen, med sin Far. På 74 1, 1,8 | tid er det en velsignelse som gjennom Jesus Kristus blir 75 1, 1,8 | nåde» tilkjennegitt seg som Faderen «har skjenket oss, 76 1, 1,8 | skjenket oss, gjennom ham som han har kjær». Guds sendebud 77 1, 1,8 | sendebud hilser jo Maria som «Du nådefylte». Han kaller 78 1, 1,8 | nådefylte». Han kaller henne så, som er dette hennes sanne navn. 79 1, 1,8 | han taler til ved det navn som hun eier blant menneskene: « 80 1, 1,8 | betyr «nåde» en særlig gave, som ifølge Det nye testamente 81 1, 1,8 | trefoldige liv, hos den Gud som er kjærlighet (kfr. 1. Joh. 82 1, 1,8 | frukt er den «utvelgelse» som Efeserbrevet taler om. Fra 83 1, 1,8 | blir utvalgt av Gud, er som en kime av hellighet eller 84 1, 1,8 | hellighet eller liksom en kilde som sprudler frem i menneskets 85 1, 1,8 | sprudler frem i menneskets sjel som selve Guds gave, og som 86 1, 1,8 | som selve Guds gave, og som beliver og helliger de utvalgtes 87 1, 1,8 | blir det til virkelighet som sies, at Gud har «velsignet 88 1, 1,8 | dette «å gi oss en plass som sønner hos seg, ved Jesus 89 1, 1,8 | ved Jesus Kristus», i ham som fra evighet av er Faderens « 90 1, 1,8 | grunnvoll ble lagt», nærværende som den som Faderen har «utvalgt» 91 1, 1,8 | lagt», nærværende som den som Faderen har «utvalgt» som 92 1, 1,8 | som Faderen har «utvalgt» som sin Sønns Mor og som også 93 1, 1,8 | utvalgt» som sin Sønns Mor og som også Sønnen har utvalgt 94 1, 1,8 | elskede Sønn», i denne Sønn som er av samme vesen som Faderen, 95 1, 1,8 | Sønn som er av samme vesen som Faderen, og i hvem hele 96 1, 1,8 | ovenfra» (kfr. Jak. 1,17). Som Konsilet lærer, «fremheves ( 97 1, 1,8 | Herrens ydmyke og fattige som med tillit venter og mottar 98 1, 1,9 | fremfor alt Marias utvelgelse som Mor til Guds Sønn. Men samtidig 99 1, 1,9 | samlede overnaturlige nådegave som Maria er i besittelse av 100 1, 1,9 | fullbyrdes nettopp i henne. Som Konsilet sier det, er Maria « 101 1, 1,10 | til lov og pris», den nåde som Gud Faderen «har skjenket 102 1, 1,10 | skjenket oss, gjennom ham som han har kjær», tilføyer 103 1, 1,10 | Ef. 1,7). Ifølge den lære som Kirken har formulert i høytidelige 104 1, 1,10 | nåde og i den kjærlighet som utgår fra den «elskede Sønn», 105 1, 1,10 | den evige Faders Sønn, som ved menneskevordelsen er 106 1, 1,10 | og dermed livet fra Ham som hun selv, på det jordiske 107 1, 1,10 | jordiske plan, har gitt liv til som Mor. Liturgien nøler ikke 108 1, 1,10 | å hilse henne med de ord som Dante Alighieri legger den 109 1, 1,10 | dette «nye liv» i en fylde som svarer til Sønnens kjærlighet 110 1, 1,11 | verden, kvinnens «ætt», som skal beseire syndens onde 111 1, 1,11 | det er: slangens) hode». Som det går frem av protoevangeliets 112 1, 1,11 | seire etter en hård kamp som vil strekke seg over hele 113 1, 1,11 | historie. «Fiendskapet» som ble forkynt fra begynnelsen 114 1, 1,11 | fiendskap, av denne kamp som ledsager menneskehetens 115 1, 1,11 | I denne stilling er hun, som hører med blant «Herrens 116 1, 1,11 | Herrens ydmyke og fattige, som ingen annen innenfor menneskeslekten 117 1, 1,11 | denne «nådes herlighet» som Faderen «har skjenket oss, 118 1, 1,11 | skjenket oss, gjennom ham som han har kjær». Og denne 119 1, 1,11 | for hele menneskeheten, som det urokkelige og ukrenkelige 120 1, 1,11 | besluttet å gi oss en plass som sønner hos seg» (Ef. 1,4. 121 1, 1,11 | av hele dette «fiendskap» som menneskets historie er kjennetegnet 122 1, 2 | 2. Salig er hun som trodde~ 123 1, 2,12 | byen være dagens Ain-Karim som ligger mellom fjellene, 124 1, 2,12 | unnfanget en sønn, så gammel som hun er; hun er alt i sjette 125 1, 2,12 | alt i sjette måned, hun som de kalte ufruktbar. For 126 1, 2,12 | guddommelige budbærer viste til det som hadde hendt i Elisabet for 127 1, 2,12 | og enda meget mer -, som ved Elisabet.~Maria begir 128 1, 2,12 | senere komme til å følge som fortsettelse av engelens 129 1, 2,12 | Elisabets ord ved det spørsmålet som så følger: «Men hvem er 130 1, 2,12 | vitnesbyrdet tar også sønnen del som Elisabet bærer i sitt skjød: «... 131 1, 2,12 | fremtidige Johannes Døperen, som senere ved Jordan kommer 132 1, 2,12 | viktighet synes det å være som hun sier til slutt: «Og 133 1, 2,12 | slutt: «Og salig er hun som trodde! For Herrens løfte 134 1, 2,12 | sannheten om Maria, om henne som er blitt nærværende i Kristi 135 1, 2,12 | trodde». Den fylde av nåde som engelen forkynner, betyr 136 1, 2,12 | forkynner, betyr den gave som Gud selv er; Marias tro, 137 1, 2,12 | selv er; Marias tro, hun som blir prist salig når hun 138 1, 2,13 | 13. «Til Gud som åpenbarer seg, skylder mennesket « 139 1, 2,13 | Elisabets ord: «Salig er hun som trodde!» gjelder i første 140 1, 2,13 | møte med «troens lydighet» som talte til henne gjennom 141 1, 2,13 | idet hun «i sin fornuft som i sin vilje» underkaster 142 1, 2,13 | samvirke med «Guds nåde, som både går forut for menneskets 143 1, 2,13 | Hellige Ånds gjerning, Ham som stadig «fullkommengjør ... 144 1, 2,13 | Den levende Guds ord som engelen forkynner Maria, 145 1, 2,13 | tjenerinne. Det skje meg som du har sagt» (Luk. l,38). 146 1, 2,13 | sitt Fiat: «Det skje meg som du har sagt», idet hun, 147 1, 2,13 | Gud og «henga seg totalt som en Herrens tjenerinne til 148 1, 2,13 | lovpriser Maria: «Salig er hun som trodde! For Herrens løfte 149 1, 2,13 | Elisabets og Sakarias' hus som Mor til Guds Sønn. Dette 150 1, 2,14 | sammenlignes med Abrahams, ham som apostelen kaller «vår far 151 1, 2,14 | Elisabets ord: «Salig er hun som trodde!» ikke bare dette 152 1, 2,14 | veien er det at «lydigheten» som hun gav uttrykk for overfor 153 1, 2,14 | Fiats vei: «Det skje meg som du har sagt», slik at hun « 154 1, 2,14 | saligprisningen av henne «som trodde» seg på bestemte 155 1, 2,14 | spore» (Rom. 11,33). Maria, som etter den Allerhøyestes 156 1, 2,14 | og helt tar imot alt det som er fastsatt i Guds plan.~ 157 1, 2,15 | bebudelsen hører tale om den Sønn som hun skal bli mor til og « 158 1, 2,15 | Jakobs folk». Kunne nå Maria, som er vokst opp midt blant 159 1, 2,15 | blant disse forventningene som levde i hennes folk, i Bebudelsens 160 1, 2,15 | forstå dette «herredømme» som «aldri skal ta ende»?~Selv 161 1, 2,15 | dette øyeblikk følte seg som mor til «Messias-kongen», 162 1, 2,15 | tjenerinne. Det skje meg som du har sagt» (Luk. l,38) 163 1, 2,15 | hemmelighetsfulle betydning som Gud selv hadde gitt disse 164 1, 2,16 | noe senere enda flere ord som blir sagt i templet i Jerusalem. 165 1, 2,16 | anledning folketellingen som var forordnet av den romerske 166 1, 2,16 | Marias trosvei. Hans ord, som er blitt inngitt ham av 167 1, 2,16 | i sine armer» - barnet som de gav navnet Jesus (kfr. 168 1, 2,16 | innholdet av dette navn, som betyr «Gud er frelse». Henvendt 169 1, 2,16 | øyne har sett din frelse, som du har gjort rede for alle 170 1, 2,16 | for alle folkeslag: Et lys som åpenbarer seg for hedningene, 171 1, 2,16 | nytt lys over budskapet som Maria hørte av engelen: 172 1, 2,16 | Frelseren, Han er «Lys» som «opplyser» menneskene. Er 173 1, 2,16 | menneskene. Er det ikke dette som på en viss måte åpenbarte 174 1, 2,16 | 8-20). Er det ikke dette som skulle kunngjøres enda tydeligere 175 1, 2,16 | ordet ser ut til å være som enda en Bebudelse til Maria; 176 1, 2,16 | konkrete historiske situasjon som hennes Sønn kommer til å 177 1, 2,17 | deres skjulte liv. Hun «som trodde at Herrens løfte 178 1, 2,17 | Likevel vet Maria at han som her bærer navnet Jesus er 179 1, 2,17 | den Allerhøyestes kraft som senket seg ned over henne ( 180 1, 2,17 | henne (kfr. Luk. 1,38), slik som skyen omhyllet Guds nærvær 181 1, 2,17 | Maria vet altså at den Sønn som på denne måte er blitt født 182 1, 2,17 | måte er blitt født av henne som jomfru, nettopp er denne « 183 1, 2,17 | hellige», «Guds Sønn», som engelen talte om.~I løpet 184 1, 2,17 | berøring med Guds mysterium som ord ikke kan gjengi, men 185 1, 2,17 | ord ikke kan gjengi, men som er blitt menneske, en hemmelighet 186 1, 2,17 | menneske, en hemmelighet som overskrider alt det som 187 1, 2,17 | som overskrider alt det som er åpenbart i Den gamle 188 1, 2,17 | kjenner hun ham ikke slik som Faderen gjør det. Og ikke 189 1, 2,17 | hun den første blant dem som Faderen «har villet åpenbare 190 1, 2,17 | blitt åpenbart Maria, Sønnen som alene Faderen kjenner den 191 1, 2,17 | Nasaret, og hvor Jesus «levde som en lydig sønn» (Luk. 2,51): 192 1, 2,17 | om vi nå tenker på alt som ble sagt henne ved Bebudelsen 193 1, 2,17 | en særlig hjertets møye som er forbundet med en viss « 194 1, 2,17 | Den særskilte kjærlighet som Gud hadde til ham, åpenbarte 195 1, 2,17 | første av disse mennesker som fikk lov til å erkjenne 196 1, 2,17 | dypere og dypere, var Maria, som levde med Josef i samme 197 1, 2,17 | Mt. 11,27). Tilmed hun som enda dypere var blitt åpenbart 198 1, 2,17 | Sønnens side, under samme tak som han, «bevarte (hun) sin 199 1, 2,17 | saligprisning i oppfyllelse som var blitt sagt henne da 200 1, 2,17 | Elisabet: «Salig er hun som trodde».~ 201 1, 2,18 | forene seg med hans offer som en mor kan det, i kjærlighet 202 1, 2,18 | ved troen, den samme tro som hadde gjort det mulig for 203 1, 2,18 | her på dette staurverket som en utstøtt. «Han var ringeaktet, 204 1, 2,18 | ikke hennes «troslydighet» som hun viser her overfor Guds « 205 1, 2,18 | underkastelse såvel i sin fornuft som i sin vilje» til Ham, hvis « 206 1, 2,18 | skinnsykt over sin stilling som Guds like! Nei, han oppgav 207 1, 2,18 | slavens kår og ble et menneske som vi». Nettopp på korset fornedret 208 1, 2,18 | også de ord i oppfyllelse som han hadde sagt til Maria: « 209 1, 2,19 | Sannelig - «salig er hun som trodde!» Disse opphøyede 210 1, 2,19 | trodde!» Disse opphøyede ord som Elisabet talte etter Bebudelsen, 211 1, 2,19 | korsets fot, å gjenlyde som et ekko i sin mest meningsfylte 212 1, 2,19 | betydning, og den kraft som ligger i dem blir overveldende. 213 1, 2,19 | går det ut en lysstråle som utvider horisonten for Elisabets 214 1, 2,19 | den ulydighet og vantro som ligger i de første menneskers 215 1, 2,19 | siterer ham slik: «Den knute som Evas ulydighet hadde laget, 216 1, 2,19 | ved Marias lydighet; det som jomfruen Eva bandt ved sin 217 1, 2,19 | setningen: «Og salig er hun som trodde», finne liksom en 218 1, 2,19 | finne liksom en nøkkel som åpner Marias innerste virkelighet 219 1, 2,19 | virkelighet for oss: det er den som engelen i bebudelsens øyeblikk 220 1, 2,19 | du nådefylte». Når hun som fra evighet av har vært 221 1, 3,20 | var «en kvinne i mengden som ropte» til Jesus: «Lykkelig 222 1, 3,20 | Jesus: «Lykkelig det liv som bar deg, og det bryst du 223 1, 3,20 | Disse ord lovpriser Maria som Jesu menneskelige mor; for 224 1, 3,20 | kunne si at disse ordene som denne ukjente kvinnen kom 225 1, 3,20 | barndom frem for folkemengden som var der. Det er evangeliet 226 1, 3,20 | evangeliet der Maria er til stede som den mor som unnfanger Jesus, 227 1, 3,20 | er til stede som den mor som unnfanger Jesus, bærer ham 228 1, 3,20 | slik en mor gjør det: moren som gir bryst, og som kvinnen 229 1, 3,20 | moren som gir bryst, og som kvinnen i folkemengden viser 230 1, 3,20 | sann menneskesønn. Han er som ethvert menneske: «Og Ordet 231 1, 3,20 | imidlertid denne saligprisningen som kvinnen kom med overfor 232 1, 3,20 | heller si: Lykkelige de som hører Guds ord og retter 233 1, 3,20 | moderskap bare forstått som en kjødelig forbindelse, 234 1, 3,20 | hemmelighetsfulle åndelige bånd som dannes når man hører Guds 235 1, 3,20 | i et annet svar av Jesus som alle synoptikerne (=Mt., 236 1, 3,20 | og mine brødre, det er de som lytter til Guds ord og handler 237 1, 3,20 | med et blikk rundt på dem som sitter der», slik vi leser 238 1, 3,20 | å ligge på linje med det som den tolvårige Jesus sa til 239 1, 3,20 | 2,49; annen overs.: det som hører min Far til; No 1978: « 240 1, 3,20 | nytt meningsinnhold for alt som er menneskelig, og dermed 241 1, 3,20 | angående de mål og oppgaver som ethvert menneske blir stilt 242 1, 3,20 | dimensjon betyr også en binding som f.eks. «brorskap» noe annet 243 1, 3,20 | eget Faderskap. Med de ord som Lukas gjengir, lærer Jesus 244 1, 3,20 | han seg dermed fra henne som er hans Mor, hans kjødelige 245 1, 3,20 | annerledesartede moderskapet som Jesus taler til sine disipler 246 1, 3,20 | Maria den første blant dem «som hører Guds ord og retter 247 1, 3,20 | den saligprisning gjelder som Jesus uttaler som svar på 248 1, 3,20 | gjelder som Jesus uttaler som svar på det som «kvinnen 249 1, 3,20 | uttaler som svar på det som «kvinnen i folkemengden» 250 1, 3,20 | kjødelige mor («Lykkelig det liv som bar deg, og det bryst du 251 1, 3,20 | si at den saligprisning som Jesus uttaler, ikke står 252 1, 3,20 | til den saligprisningen som ble ropt av «kvinnen i folkemengden», 253 1, 3,20 | hverandre i denne person som er Mor og Jomfru, hun som 254 1, 3,20 | som er Mor og Jomfru, hun som bare kalte seg «Herrens 255 1, 3,20 | mengden» var den første som uten å vite det, stadfester 256 1, 3,20 | Guds evige Sønn, til ham som ble gitt henne av Faderen 257 1, 3,20 | være mor, den dimensjon som ble åpenbart av Jesus under 258 1, 3,20 | Fra da av var hun denne «som trodde». Men etterhvert 259 1, 3,20 | trodde». Men etterhvert som hennes Sønns messianske 260 1, 3,20 | ånd, åpnet hun seg selv som Mor stadig mer for dette « 261 1, 3,20 | nye» ved moderskapet, det som skulle være hennes «arvelodd» 262 1, 3,20 | tjenerinne. Det skje meg som du har sagt» (Luk. l,38)? 263 1, 3,20 | henne, og det på en måte «som går ut over all erkjennelse» ( 264 1, 3,21 | Maria trer her frem i lyset som Jesu Mor ved begynnelsen 265 1, 3,21 | grunn av at det var hun som var til stede ved denne 266 1, 3,21 | invitert på grunn av moren. Det som så hendte som følge av denne 267 1, 3,21 | moren. Det som så hendte som følge av denne innbydelsen, 268 1, 3,21 | gjorde Jesus ?», - vannet som var blitt til vin -, det 269 1, 3,21 | var blitt til vin -, det som får evangelisten til å si: 270 1, 3,21 | Kana i Galilea til stede som Jesu Mor og hun medvirker 271 1, 3,21 | til dette «første jærtegn» som åpenbarer hennes Sønns messianske 272 1, 3,21 | Mor tilsynelatende lyder som en avvisning (særlig såfremt 273 1, 3,21 | blir til vin, bedre enn den som var blitt servert bryllupsgjestene 274 1, 3,21 | moderskap har en betydning som ikke uttømmende bare er 275 1, 3,21 | de forskjellige hendelser som synoptikerne forteller om ( 276 1, 3,21 | hverandre det moderskap som gir seg av selve fødselen 277 1, 3,21 | selve fødselen og så det, som dette «moderskap» (liksom « 278 1, 3,21 | av hendelsen i Kana dette som konkret viser seg som det 279 1, 3,21 | dette som konkret viser seg som det nye moderskap i kraft 280 1, 3,21 | presentert, tilsynelatende bare som noe smått og av mindre betydning (« 281 1, 3,21 | hun er formidlersken, ikke som en fremmed, men i sin egenskap 282 1, 3,21 | fremmed, men i sin egenskap som Mor; hun er seg bevisst 283 1, 3,21 | hun er seg bevisst at hun som Mor kan fremføre for sin 284 1, 3,21 | menneskene. Ikke bare det: som Mor ønsker hun også at hennes 285 1, 3,21 | nemlig hans frelsende kraft, som er siktet inn mot å ile 286 1, 3,21 | befri det fra det ondet som i forskjellige former og 287 1, 3,21 | tynger dets liv. Aldeles slik som profeten Jesaja hadde forutsagt 288 1, 3,21 | Messias i den berømte teksten som Jesus påberopte seg overfor 289 1, 3,21 | viser seg for menneskene som den som taler til beste 290 1, 3,21 | seg for menneskene som den som taler til beste for Sønnens 291 1, 3,21 | vei til de forutsetninger som må være oppfylt for at Messias' 292 1, 3,22 | forbindelse med Kristi stilling som formidler. Vi leser nemlig 293 1, 3,22 | nemlig der: «Men det oppdrag som Maria har fått som menneskenes 294 1, 3,22 | oppdrag som Maria har fått som menneskenes mor, hverken 295 1, 3,22 | minste grad Kristi stilling som den ene formidler: Det manifesterer 296 1, 3,22 | seg til hans formidling, som den helt og fullt er avhengig 297 1, 3,22 | glimt av Marias stilling som formidler, som helt og holdent 298 1, 3,22 | stilling som formidler, som helt og holdent viser hen 299 1, 3,22 | var Frelserens Mor og den som gav ham ernæring, ble hun 300 1, 3,23 | særlige omsorg for sin Mor, som han etterlater i en så dyp 301 1, 3,23 | Påskehemmelighet. Kristi Mor som står i den umiddelbare rekkevidde 302 1, 3,23 | rekkevidde av denne hemmelighet som omfatter mennesket - hver 303 1, 3,23 | hver enkelt og alle - som Mor. Dette mennesket ved 304 1, 3,23 | Johannes, «den disippel som Jesus holdt så meget av» ( 305 1, 3,23 | kjærlighet til at de troende, som hører til ham som lemmer 306 1, 3,23 | troende, som hører til ham som lemmer til sitt hode, ble 307 1, 3,23 | Marias nye moderskap», som er født av troen, er altså 308 1, 3,23 | av den «nye» kjærlighet, som nådde frem til full modenhet 309 1, 3,24 | oppfyllelsen av det løftet som er inneholdt i Protoevangeliet (= 310 1, 3,24 | den enestående stilling som hun innehar i hele frelsesordningen? 311 1, 3,24 | virket i sitt kjød» ~~~~~~De ord som Jesus taler fra korset, 312 1, 3,24 | betyr at det moderskap hun som fødte ham har, «på ny» fortsetter 313 1, 3,24 | Kirken og ved den Kirke som blir symbolisert ved og 314 1, 3,24 | fremstilt av Johannes. Hun som i egenskap av å være den « 315 1, 3,24 | nærværende i denne hemmelighet som «kvinnen», hun som blir 316 1, 3,24 | hemmelighet som «kvinnen», hun som blir omtalt i Første Mosebok ( 317 1, 3,24 | Han hadde utgytt den ånd som Kristus hadde lovet, ser 318 1, 3,24 | før Pinse «holde ved, alle som én, i bønn, med kvinnene, 319 1, 3,24 | sine bønner nedkalle ånden som allerede ved bebudelsen 320 1, 3,24 | gis altså i nådesordningen som fullbyrdes under Den Hellige 321 1, 3,24 | Kirken ble født. Den person som forener de to momenter, 322 1, 3,24 | av ånden» (Joh. 3,8). Hun som i hemmeligheten om Kristus 323 1, 3,24 | om Kristus er nærværende som Mor, blir på samme måte - 324 2, 1,25 | 25. Kirken «vandrer som en pilegrim mellom verdens 325 2, 1,25 | og utstyrte den med det som skulle tjene dens enhet 326 2, 1,25 | skulle tjene dens enhet som synlig samfunn. Gud sammenkalte 327 2, 1,25 | Gud sammenkalte alle dem som ser på Jesus som frelsens 328 2, 1,25 | alle dem som ser på Jesus som frelsens stifter, enhetens 329 2, 1,25 | enhetens og fredens opphav, og som tror på ham, og Han oppretter 330 2, 1,25 | og Han oppretter Kirken som et hellig tegn (egtl.: sakrament; 331 2, 1,25 | Vatikankonsil taler om Kirken som er på vandring, idet det 332 2, 1,25 | pilegrimsliv i Den Hellige ånd som er gitt Kirken som usynlig 333 2, 1,25 | Hellige ånd som er gitt Kirken som usynlig bistand (parakletos), ( 334 2, 1,25 | styrkes ved Guds nådes kraft som Herren har lovet den, så 335 2, 1,25 | har nådd frem til det lys som ikke kjenner noen skumring». ~~~~~~ 336 2, 1,25 | historie, er Maria til stede som den om hvem det heter: « 337 2, 1,25 | heter: «Og salig er hun som trodde!», og som den som 338 2, 1,25 | er hun som trodde!», og som den som vandrer «troens 339 2, 1,25 | som trodde!», og som den som vandrer «troens pilegrimsvei», 340 2, 1,25 | pilegrimsvei», idet hun som intet annet menneske tar 341 2, 1,25 | Videre sier Konsilet: «Maria, som har fått plass i hjertet 342 2, 1,26 | 26. Kirken, som er bygget av Kristus på 343 2, 1,26 | bevisst på Pinsedagen, da de som var samlet i nattverdssalen « 344 2, 1,26 | allerede kommet ned over henne som ved Bebudelsen er blitt 345 2, 1,26 | evige Ord, og i sin fornuft som i sin vilje skjenket hun 346 2, 1,26 | sin vilje skjenket hun Gud som åpenbarte seg full underkastelse 347 2, 1,26 | tjenerinne. Det skje meg som du har sagt». Marias trosvei, 348 2, 1,26 | vært lenger enn de øvriges som er samlet der: Maria går « 349 2, 1,26 | hvilken måte?~Blant dem som trofast kom sammen for å 350 2, 1,26 | Hellige ånd, var det noen som var blitt kalt av Jesus 351 2, 1,26 | av dem var blitt innsatt som apostler, og dem hadde Jesus 352 2, 1,26 | Jesus overgitt den sendelse som han selv hadde mottatt av 353 2, 1,26 | hadde mottatt av Faderen: «Som Faderen har sendt meg, sender 354 2, 1,26 | vokser nå ved det vitnesbyrd som Peter og de andre apostlene 355 2, 1,26 | var hun «trofast i bønn» som «Jesu mor» (Ap.gj. 1,13- 356 2, 1,26 | 1,13-14), og det betyr: som Mor til den korsfestede 357 2, 1,26 | denne første kjerne av dem som i troen så «på Jesus som 358 2, 1,26 | som i troen så «på Jesus som frelsens stifter» var seg 359 2, 1,26 | mysterium, den hemmelighet som hadde tatt form og ble bekreftet 360 2, 1,26 | Maria fremfor alt «salig .. som trodde»: hun var den første 361 2, 1,26 | trodde»: hun var den første som trodde, som den første av 362 2, 1,26 | var den første som trodde, som den første av alle. Fra 363 2, 1,26 | apostlene, ble hennes tro, som var født av bebudelsens 364 2, 1,26 | Også der var hun stadig den som (lik Abraham) holdt fast 365 2, 1,26 | Slik hadde han talt, han som ved sin oppstandelse hadde 366 2, 1,26 | herredømmet over det riket som ifølge engelens ord «aldri 367 2, 1,27 | begynnelsen av dens lange trosvei som tok til i og med Pinsebegivenheten 368 2, 1,27 | Maria sammen med alle dem som dannet kimen til det «nye 369 2, 1,27 | Hun var midt blant dem, som det enestående vitne om 370 2, 1,27 | til grunnlaget for alt det som Kirken er fra begynnelsen 371 2, 1,27 | er fra begynnelsen av, og som den fra generasjon til generasjon 372 2, 1,27 | folkeslag må bli, hører hun «som trodde! For Herrens løfte 373 2, 1,27 | 1,45). Nettopp denne tro som Maria har, og som viser 374 2, 1,27 | denne tro som Maria har, og som viser til at nå begynner 375 2, 1,27 | hjerte, skjult til stede som en særlig arv fra Guds åpenbaring. 376 2, 1,27 | fra Guds åpenbaring. Alle som fra generasjon til generasjon 377 2, 1,27 | Elisabets ord: «Salig er hun som trodde», vedblir å være 378 2, 1,27 | ved denne sin tro. Alle de som blant de forskjellige folkeslag 379 2, 1,27 | hemmeligheten om Kristus, han som er det menneskevordne Ord 380 2, 1,27 | går tillitsfullt til henne som til en Mor, men de søker 381 2, 1,27 | deltagelse i Marias tro er det som kjennetegner hennes særlige 382 2, 1,27 | nærvær i Kirkens pilegrimsliv som det nye Guds folk på hele 383 2, 1,28 | innen Kirken. Det er en tro som blir formidlet med forstand 384 2, 1,28 | rette sitt blikk mot den mor som har født Kristus». ~~~~~~I dag 385 2, 1,28 | hvorledes hun ser på seg selv, som «det ene Guds folk» som « 386 2, 1,28 | som «det ene Guds folk» som «har sin plass i hver enkelt 387 2, 1,28 | slekt er Kristi rikes tegn, som ikke er av denne verden, 388 2, 1,28 | samle seg omkring den Konge som har fått folkene til arv ( 389 2, 1,28 | til arv (Salme 2,8), ham som Gud Herren har gitt «hans 390 2, 1,28 | l,32-33).~Med denne tro, som særlig fra Bebudelsen av 391 2, 1,28 | stede i Kirkens gjerning som innfører hennes Sønns Rike 392 2, 1,28 | Marias nærvær finner i dag som i hele Kirkens historie 393 2, 1,28 | eller gjennom tradisjoner som blir båret av de kristne 394 2, 1,28 | eller gjennom den kraft som stråler ut og kaller fra 395 2, 1,28 | Herrens Mor, møte henne som er salig fordi hun trodde, 396 2, 1,28 | salig fordi hun trodde, og som er den første blant de troende 397 2, 1,28 | Immanuels Mor. Dette er et kall som utgår fra Palestinas jord, 398 2, 1,28 | kallet fra så mange kirker som den kristne tro gjennom 399 2, 1,28 | også budskapet fra steder som Guadalupe, Lourdes, Fatima, 400 2, 1,28 | marianske fromhets «geograf i» som omfatter alle disse steder 401 2, 1,28 | sin egen tro - hos henne «som trodde». I Marias tro ble 402 2, 1,28 | forblir å finne i Kirken, som i Kristus er «som et sakramente, 403 2, 1,28 | Kirken, som i Kristus er «som et sakramente, det vil si 404 2, 1,28 | innbyrdes enhet». ~~~~~~I den tro som Maria ved Bebudelsen bekjente 405 2, 1,28 | ved Bebudelsen bekjente som «Herrens tjenerinne» og 406 2, 1,28 | Herrens tjenerinne» og som hun stadig «går foran» Guds 407 2, 2,29 | og sporer til handlinger som tar sikte på i fredens ånd 408 2, 2,29 | under én hyrde, ad den vei som Kristus har bestemt». Kirkens 409 2, 2,29 | og gjenopprette den enhet som Kristus bad til Faderen 410 2, 2,29 | La alle bli ett, slik som du, Far, er i meg og jeg 411 2, 2,29 | verden kan tro at det er du som har sendt meg» (Joh. 17, 412 2, 2,29 | forargelse, et anstøt. ~~~~~~Som en tydeligere, viden utbredt 413 2, 2,29 | høyeste uttrykk i det arbeid som er gjort av Det 2. Vatikankonsil: 414 2, 2,29 | kfr. Rom. 1,5; 16,26) som Maria er det første og mest 415 2, 2,29 | Og fordi hun «lyser ... som et tegn på sikkert håp og 416 2, 2,29 | og Frelserens mor den ære som tilkommer henne, særlig 417 2, 2,30 | De forskjellige samtaler som fra den katolske Kirkes 418 2, 2,30 | samme frelseshemmelighet, og som er uadskillelig forbundet 419 2, 2,30 | forståelse av såvel det ene som av det andre, og belyser 420 2, 2,30 | hjelp av det andre, vil de som har til hensikt å gjøre 421 2, 2,30 | denne «troens pilegrimsgang» som Maria selv er det vedvarende 422 2, 2,30 | inderlig etterlengtet av dem som oppmerksomt lytter til « 423 2, 2,30 | De anerkjenner henne jo som Herrens Mor, og er overbevist 424 2, 2,30 | fester sine øyne på henne som ved korsets fot mottar yndlingsdisippelen 425 2, 2,30 | mottar yndlingsdisippelen som sin sønn, og hvor han på 426 2, 2,30 | på sin side mottar henne som Mor.~Hvorfor altså ikke 427 2, 2,30 | feste våre øyne på henne som vår felles Mor, som ber 428 2, 2,30 | henne som vår felles Mor, som ber for enheten innen Guds 429 2, 2,30 | enheten innen Guds familie, og som går foran, i spissen for 430 2, 2,30 | vitner om den ene Herre, han som er Guds Sønn og som ble 431 2, 2,30 | han som er Guds Sønn og som ble unnfanget i hennes jomfruelige 432 2, 2,31 | til og dyrkelsen av henne som er Theotokos, Gudefødersken. 433 2, 2,31 | på økumeniske kirkemøter som fant sted i Orienten» men 434 2, 2,31 | mektig beskytter. De kirker som bekjenner seg til troslæren 435 2, 2,31 | Faderen før alle tider, er som den samme i disse siste 436 2, 2,31 | av den åndelige forening som forbinder Maria som Guds 437 2, 2,31 | forening som forbinder Maria som Guds Mor med Kristus og 438 2, 2,31 | Syrerens diktekunst - han som er blitt kalt «Den Hellige 439 2, 2,31 | tradisjon etterlatt et spor som sees den dag i dag. I sin 440 2, 2,31 | I sin lovsang til henne som Theotokos, utdyper den hl. 441 2, 2,31 | og herlige skjønnhet, hun som er Mor til det menneskevordne 442 2, 2,31 | fylde av fester og hymner som ikke finner sin like.~ 443 2, 2,32 | og med den lovprisning som gjennom Sønnen i Den Hellige 444 2, 2,32 | Gudeføderske, salig, du som er vår Guds saligste og 445 2, 2,32 | Mor. Vi lovpriser deg, du som i ære overgår kjerubene, 446 2, 2,32 | høyt overgår serafene, du som, uten å miste din Jomfruelighet, 447 2, 2,32 | Guds Ord til verden, du som i sannhet er Guds Mor».~ 448 2, 2,32 | Mor».~Disse lovprisninger som ved hver feiring av den 449 2, 2,33 | Der blir Maria fremstilt som Guds trone, som bærer Herren 450 2, 2,33 | fremstilt som Guds trone, som bærer Herren og skjenker 451 2, 2,33 | menneskene (Theotokos), eller som en vei som fører til Kristus 452 2, 2,33 | Theotokos), eller som en vei som fører til Kristus og som 453 2, 2,33 | som fører til Kristus og som viser hen til Ham (Odigitria). 454 2, 2,33 | Eller hun blir fremstilt som bedende i forbedende holdning, 455 2, 2,33 | forbedende holdning, og som tegn på Guds nærvær på de 456 2, 2,33 | Herrens dag (Deisis), eller som beskyttende herskerinne 457 2, 2,33 | beskyttende herskerinne som omslutter folkeslagene med 458 2, 2,33 | sin kåpe (Prokov), eller som barmhjertig og medfølende 459 2, 2,33 | å hengivent betrakte Ham som er historiens Herre (kfr. 460 2, 2,33 | Vår Frue fra Wladimir», som bestandig ledsaget den trosvei 461 2, 2,33 | i Rusland. Det er bilder som vitner om det enkle folks 462 2, 2,33 | tro og trosånd, et folk som har en vår følelse for Guds 463 2, 2,33 | trer Jomfruen lysende frem som gjengivelse av den guddommelige 464 2, 2,33 | guddommelige skjønnhet, som sete for den evige visdom, 465 2, 2,33 | sete for den evige visdom, som forbilde på det bedende 466 2, 2,33 | på det bedende menneske, som urbilde på kontemplasjonen, 467 2, 2,33 | urbilde på kontemplasjonen, som bilde av herligheten: Hun 468 2, 2,33 | herligheten: Hun er den som like siden sitt jordiske 469 2, 2,33 | liv eide en åndelig viten som er utilgjengelig for den 470 2, 2,33 | menneskelige tenkning, og som ved troen har nådd frem 471 2, 2,33 | håpets tegn for alle dem som ønsker å utdype sin troslydighet 472 2, 2,34 | med Østen og med Vesten. Som jeg allerede ofte har betont, 473 2, 2,34 | fremover med den samtale som er igang mellom den katolske 474 2, 3,35 | gjenfinne enheten mellom dem som i sin tro bekjenner seg 475 2, 3,35 | seg til Kristus, den enhet som er gått tapt i løpet av 476 2, 3,35 | vil være tro mot sin Herre som bad for denne enhet før 477 2, 3,35 | Samtidig vandrer Kirken «som en pilegrim den forkynner 478 2, 3,35 | styrkes ved Guds nådes kraft som Herren har lovet den, så 479 2, 3,35 | har nådd frem til det lys som ikke kjenner noen skumring». ~~~~~~ 480 2, 3,35 | og hans miskunn mot dem som frykter ham~varer fra slekt 481 2, 3,35 | sitt løfte om miskunn:~Det som han gav våre fedre,~Abraham 482 2, 3,36 | hilste sin unge slektning som kom til henne fra Nasaret, 483 2, 3,36 | den et nytt uttrykk. Det som under Bebudelsen forble 484 2, 3,36 | dyp, bryter nå liksom frem som en klar, livgivende Åndens 485 2, 3,36 | livgivende Åndens flamme. De ord som Maria benytter idet hun 486 2, 3,36 | Gud. Hennes utvalgte ord, som er så enkle og på samme 487 2, 3,36 | hellighet, hans evige kjærlighet som trer inn i menneskets historie 488 2, 3,36 | inn i menneskets historie som en ugjenkallelig gave.~Maria 489 2, 3,36 | gave.~Maria er den første som har del i denne nye guddommelige 490 2, 3,36 | den nye «selvmeddelelse» som ligger i den. Derfor er 491 2, 3,36 | hennes ånds glede, en glede som bare vanskelig lar seg uttrykke: « 492 2, 3,36 | For «den innerste sannhet som dermed blir åpenbaret om 493 2, 3,36 | lyser for oss i Kristus som både er formidleren og fylden 494 2, 3,36 | innerste midte av denne fylde som Kristus er. Hun er seg bevisst 495 2, 3,36 | løftet oppfylles på henne som ble gitt fedrene, og fremfor 496 2, 3,36 | frelsesplanen tar sikte på henne som Kristi Mor, den plan der 497 2, 3,36 | til slekt» blir åpenbart som er paktens Gud og er «tro 498 2, 3,37 | 37. Kirken, som fra sin jordiske veistreknings 499 2, 3,37 | sannheten om paktens Gud: om Gud som er allmektig og gjør «store 500 2, 3,37 | erkjenner den at synden som står ved begynnelsen av