Chapter,  Paragraph, Number

501 2, 3,37  |                   bunns. Imot den mistanken som «løgnens far» (kfr. Joh.
502 2, 3,37  |                    hjerte, forkynner Maria, som tradisjonen ofte kaller «
503 2, 3,37  |                  hellige og allmektige Gud, som fra begynnelsen av er enhver
504 2, 3,37  |                 kilde (kfr. 1. Kor. 12), og som har gjort «store ting» (
505 2, 3,37  |                   gave, å være til, til alt som er. Idet han skaper mennesket,
506 2, 3,37  |            villighet til å gi ; han gir seg som gave i sin Sønn: «Ja, så
507 2, 3,37  |                   enbårne Sønn». Maria står som det første vitnet om denne
508 2, 3,37  |                 denne vidunderlige sannhet, som kommer til å vise sin virkelighet
509 2, 3,37  |                   hans oppstandelse.~Kirken som også under «prøvelser og
510 2, 3,37  |                     ofte så innfløkte veier som kjennetegner menneskets
511 2, 3,37  |                     kall. Kirken følger ham som sa om seg selv: «Herren
512 2, 3,37  |                     Magnifikat. Paktens Gud som Jomfruen fra Nasaret besynger
513 2, 3,37  |                   og viser «miskunn mot dem som frykter ham». Maria er dypt
514 2, 3,37  |                ånden fra «Herrens fattige», som i salmenes bønn venter sin
515 2, 3,37  |                   venter sin frelse hos Gud som de setter sitt håp til (
516 2, 3,37  |  frelseshemmelighetens ankomst - hans komme som er de fattiges Messias (
517 2, 3,37  |                     skille sannheten om Gud som Frelser, om Gud som er enhver
518 2, 3,37  |                     Gud som Frelser, om Gud som er enhver gaves kilde, fra
519 2, 3,37  |                      at disse to elementene som allerede er til stede i
520 2, 3,37  |                   understreke den betydning som de «fattige» og «prioriteringen
521 2, 3,37  |                  seg om temaer og problemer som er nært knyttet til den
522 2, 3,37  |                     holdent avhengig av Gud som hun er, og ved sin tro helt
523 2, 3,37  |                 Kirken må skue hen på Maria som er dens Mor og forbilde,
524 3, 1,38  |                mennesket Kristus Jesus, han som gav seg selv som løsepenger
525 3, 1,38  |                 Jesus, han som gav seg selv som løsepenger for alle» (1.
526 3, 1,38  |                    2,5-6). «Men det oppdrag som Maria har fått som menneskenes
527 3, 1,38  |                  oppdrag som Maria har fått som menneskenes mor, hverken
528 3, 1,38  |                 minste grad Kristi stilling som den ene formidler: Det manifesterer
529 3, 1,38  |                   saliggjørende innflytelse som Maria øver på menneskene, (
530 3, 1,38  |                    seg til hans formidling, som den helt og fullt er avhengig
531 3, 1,38  |                   båret av Den Hellige ånd, som på samme måte som den overskygget
532 3, 1,38  |              Hellige ånd, som på samme måte som den overskygget Jomfru Maria
533 3, 1,38  |                  utpreget moderlig karakter som skiller den fra andre skapningers
534 3, 1,38  |                   del i Kristi ene gjerning som mellommann, selv om også
535 3, 1,38  |                  Kristi enestående stilling som formidler seg forene med,
536 3, 1,38  |           delaktighet i forskjellige former som alltid har sitt utspring
537 3, 1,38  |                  ene kilde». «På samme måte som Guds fullkommenhet, uten
538 3, 1,38  |                     Marias formidleroppdrag som delaktighet i denne ene
539 3, 1,38  |                  ene kilde: Kristi gjerning som den ene formidler. Slik
540 3, 1,38  |                utvelgelse er Mor til Sønnen som er av samme vesen som Faderen, «
541 3, 1,38  |                Sønnen som er av samme vesen som Faderen, «er hun (også)
542 3, 1,39  |                    tjenerinne. Det skje meg som du har sagt». (Luk. l,38)
543 3, 1,39  |                    en bruds kjærlighet, den som «vier» et menneske som person
544 3, 1,39  |                  den som «vier» et menneske som person fullt og helt til
545 3, 1,39  |                    til Gud», idet hun levde som jomfru. Ordene: «Jeg er
546 3, 1,39  |                     forstått sitt moderskap som den fulle hengivelse av
547 3, 1,39  |                    10,22; 24,13) på en måte som svarte til hennes kall til
548 3, 1,39  |             jomfruelighet.~Marias moderskap som helt er gjennomtrengt av
549 3, 1,39  |                 hennes jomfruelige holdning som «Herrens tjenerinne», fremstiller
550 3, 1,39  |           bekjennelse og forkynnelse har og som den uten opphør legger de
551 3, 1,39  |                   må jo betenke at Gud selv som den første, den evige Far,
552 3, 1,39  |                 karakteristiske kjærlighet, som på den måte begge to er
553 3, 1,39  |                 Menneskesønnens «mor og den som nærte ham», men hun tok «
554 3, 1,39  |                Messias' og Frelserens verk. Som allerede nevnt, vandret
555 3, 1,39  |                    kjærlighet» til alle dem som Kristi sendelse gjaldt.
556 3, 1,39  |                 slik «brennende kjærlighet» som hadde som mål sammen med
557 3, 1,39  |             brennende kjærlighet» som hadde som mål sammen med Kristus å
558 3, 1,39  |             formidlergjerning. Når hun selv som den første erfarte de overnaturlige
559 3, 1,39  |             Bebudelsen var hun blitt hilset som «full av nåde» -, da må
560 3, 1,39  |                    nettopp denne formidling som Maria utfører, underordnet
561 3, 1,39  |               underordnet Kristi formidling som den er.~Når det gjelder
562 3, 1,39  |                  her om en formidleroppgave som utføres utenfor all annen
563 3, 1,39  |                 beror på hennes «nådefylde» som gjorde henne fullkomment
564 3, 1,39  |                  fullkomment tjenestevillig som «Herrens tjenerinne». Som
565 3, 1,39  |                   som «Herrens tjenerinne». Som svar på denne indre tjenestevillighet
566 3, 1,39  |                   har fremhevet det. De ord som Jesus på korset sa til Maria
567 3, 1,40  |          Pinsefesten, var hun til stede der som den herliggjorte Herres
568 3, 1,40  |                  Mor. Hun var ikke bare den som «vandret troens pilegrimsvei»
569 3, 1,40  |                     troens pilegrimsvei» og som trofast bevarte sin enhet
570 3, 1,40  |                tillike «Herrens tjenerinne» som hennes Sønn hadde etterlatt
571 3, 1,40  |                  etterlatt midt i den Kirke som nettopp nå var i ferd med
572 3, 1,40  |                     og oppstandelse: Maria, som like fra begynnelsen av
573 3, 1,40  |                 moderskap å bestå i Kirken, som moderlig formidling: idet
574 3, 1,40  |               moderlig formidling: idet hun som Mor går i forbønn for alle
575 3, 1,40  |                Sønnens frelsesgjerning, han som er verdens Frelser. Konsilet
576 3, 1,40  |                     og universelle gjerning som formidler «mellom Gud og
577 3, 1,40  |                     ved Frelserens gjerning som formidler, den ene mellommanns
578 3, 1,40  |               tydelig hen på dette i de ord som nettopp ble sitert.~«Hun
579 3, 1,40  |                      forberedende» karakter som første gang viste seg i
580 3, 1,40  |                    omfatter Sønnens brødre, som under sin jordiske valfart
581 3, 1,40  |                 Marias moderskap uten stans som en forbønnens formidlertjeneste,
582 3, 1,40  |                     idet den anroper Maria «som de kristnes talsmann, deres
583 3, 1,41  |                  Ved sin formidlergjerning, som er innordnet under Kristi,
584 3, 1,41  |               Marias opptagelse i himmelen, som ble definert av Pius XII,
585 3, 1,41  |                     av Det 2. Vatikankonsil som uttrykker Kirkens tro på
586 3, 1,41  |                      Og da den rene jomfru, som helt hadde vært beskyttet
587 3, 1,41  |                   XII seg til den tradisjon som innenfor Kirkens historie,
588 3, 1,41  |                  ene formidlergjerning, han som er verdens Frelser og den
589 3, 1,41  |                   ved hans komme, følger de som hører Kristus til» (1. Kor.
590 3, 1,41  |                    har derfor denne oppgave som mor og som nådens formidlerske
591 3, 1,41  |                    denne oppgave som mor og som nådens formidlerske også
592 3, 1,41  |              endegyldige komme, når alle de som hører Kristus til, blir
593 3, 1,41  |                 vekket opp til liv, og han «som sin siste fiende vil ? tilintetgjøre
594 3, 1,41  |                    nemlig blitt herliggjort som «universets dronning» Hun
595 3, 1,41  |                    universets dronning» Hun som ved Bebudelsen hadde kalt
596 3, 1,41  |                  slutt forblitt tro mot det som denne betegnelse bringer
597 3, 1,41  |                 selv å tjene og gi sitt liv som løsepenger for de mange» (
598 3, 1,41  |                  Maria den første blant dem som skulle «tjene Kristus også
599 3, 1,41  |                tilstand av kongelig frihet» som er egen for Kristi disipler:
600 3, 1,41  |                     mål». Slik forblir hun, som her på jorden «bevarte sin
601 3, 1,41  |                formidling «underordnet» ham som er den eneste mellommann
602 3, 2,42  |                    gaver ... Maria har fått som Guds Mor, og som knytter
603 3, 2,42  |                   har fått som Guds Mor, og som knytter henne til hennes
604 3, 2,42  |                    ventet på Pinsedagen, og som Den Salige, «hun som trodde»,
605 3, 2,42  |                     og som Den Salige, «hun som trodde», fra slekt til slekt
606 3, 2,42  |                slekt nærværende i den Kirke som vandrer sin pilegrimsvei
607 3, 2,42  |                   hun er modell for det håp som ikke skuffer (kfr. Rom.
608 3, 2,42  |                     Maria: «Og salig er hun som trodde! For Herrens løfte
609 3, 2,42  |                     skal gå i oppfyllelse». Som jomfru trodde hun at hun
610 3, 2,42  |                     en Sønn»: den «hellige» som svarer til navnet «Guds
611 3, 2,42  |                      Jesus» (=Gud frelser). Som Herrens tjenerinne forble
612 3, 2,42  |             overskygget av Den Hellige Ånd» som mor gjorde hun det.~Av denne
613 3, 2,42  |              kunngjør den dype forbundethet som består mellom Kristi Mor
614 3, 2,42  |                mellom Kristi Mor og Kirken. Som Jomfru og Mor forblir Maria
615 3, 2,42  |                under denne synsvinkel, dvs. som forbilde, eller enda mer:
616 3, 2,42  |                   forbilde, eller enda mer: som «urbilde», nærværende i
617 3, 2,42  |                    hemmeligheten om Kristus som hun er, også vedblir å være
618 3, 2,43  |                     selv mor» Liksom Maria, som var den første som trodde
619 3, 2,43  |                   Maria, som var den første som trodde tok til seg det Guds
620 3, 2,43  |                    tok til seg det Guds Ord som ble åpenbart henne ved Bebudelsen
621 3, 2,43  |                     ved Den Hellige Ånd, og som er født av Gud, det nye
622 3, 2,43  |                       Mine små barn! Det er som jeg på ny har fødselsveer
623 3, 2,43  |                   og ved sin sendelse, gitt som forbilde av Mor for den
624 3, 2,43  |                forbilde av Mor for den Sønn som er «den førstefødte blant
625 3, 2,43  |            dimensjon i det kall den har, og som helt vesentlig er forbundet
626 3, 2,43  |              Kristus. For liksom Maria står som tjenerinne for inkarnasjonens
627 3, 2,43  |               samtidig er Kirken den jomfru som purt og rent verner om den
628 3, 2,43  |                    Åpenb. 21,9). Når Kirken som brud «verner om den troskap
629 3, 2,43  |                     30), samtidig sin verdi som urbilde på den fulle og
630 3, 2,43  |                    med Marias eksempel, hun som gjemte alt og grunnet i
631 3, 2,43  |                grunnet i sitt hjerte på det som angikk hennes guddommelige
632 3, 2,44  |                  sin Herres mor bevarer hun som en ukrenket jomfru den hele
633 3, 2,44  |                   Maria er altså nærværende som forbilde i hemmeligheten
634 3, 2,44  |                     Kirkens sønner og døtre som Mor til den Sønn «som Gud
635 3, 2,44  |                 døtre som Mor til den Sønn «som Gud gjorde til den førstefødte
636 3, 2,44  |                   sanne betydning av de ord som Jesus sa sin mor i korsets
637 3, 2,44  |                     19,26-27). Dette er ord som avgjør Marias stilling i
638 3, 2,44  |               disiplers liv. De uttrykker - som allerede nevnt - det nye
639 3, 2,44  |                   nevnt - det nye moderskap som Frelserens Mor mottar: det
640 3, 2,44  |                      det åndelige moderskap som springer frem fra dypet
641 3, 2,44  |               bønnfaller om Den Hellige Ånd som gave, han som vekker til
642 3, 2,44  |                   Hellige Ånd som gave, han som vekker til live de nye Guds
643 3, 2,44  |                    de nye Guds barn, frelst som de er ved Kristi offer:
644 3, 2,44  |                   ved Kristi offer: den ånd som også Maria mottok på Pinsedagen
645 3, 2,44  |                    måte mottatt og opplevet som sannhet av det kristne folk
646 3, 2,44  |                   dette er en kjensgjerning som trer synlig frem i den vestlige
647 3, 2,44  |                  synlig frem i den vestlige som i den østlige liturgi, i
648 3, 2,44  |                   også blant de unge, såvel som i den pastorale tjeneste
649 3, 2,45  |                     dette gjelder for moren som for barnet. Hvert enkelt
650 3, 2,45  |                    den moderlige kjærlighet som grunnlaget for dets oppdragelse
651 3, 2,45  |                 innebærer en likhet med det som kjennetegner forbindelsen
652 3, 2,45  |                   bare i Johannes' liv, han som stod her under korset sammen
653 3, 2,45  |                   og han gir henne samtidig som Mor til ham. Marias moderskap,
654 3, 2,45  |                  til ham. Marias moderskap, som blir en arv gitt til mennesket,
655 3, 2,45  |                   til mennesket, er en gave som Kristus personlig skjenker
656 3, 2,45  |                  Kristi Mor sin begynnelse, som da på forskjellige måter
657 3, 2,45  |                    etter å ha anført de ord som Jesus rettet til sin Mor
658 3, 2,45  |                    omfatter Sønnens brødre» som Maria ved sin moderlige
659 3, 2,45  |                    omfanget av den nådegave som enhver ved Kristi Ånds kraft
660 3, 2,46  |                     syvende og sist har ham som sitt egentlige innhold.
661 3, 2,46  |                   på våre vegne alle de ord som hun talte i Kana i Galilea: «
662 3, 2,46  |                   frelse fra undergang alle som tror på ham, og gi dem det
663 3, 2,46  |              ethvert menneske, er Maria den som først «trodde» (Luk. 1,45).
664 3, 2,46  |                    1,45). Med denne sin tro som Jomfru og Mor, vil hun innvirke
665 3, 2,46  |                    hun innvirke på alle dem som betror seg som barn til
666 3, 2,46  |                     alle dem som betror seg som barn til henne. Det er på
667 3, 2,46  |                   Frelserens Mor, - et tema som kunne utdypes enda mer i
668 3, 2,46  |                     ved det stiller kvinnen som kvinne frem i lyset, at
669 3, 2,46  |                  ved den opphøyede hendelse som hans Sønns inkarnasjon var,
670 3, 2,46  |               verdig måte kan leve sitt liv som kvinne og arbeide for sin
671 3, 2,46  |                   en glans av den skjønnhet som gjenspeiler de høyeste følelser
672 3, 2,46  |         forbeholdsløse hengivelse; en kraft som formår å utholde de største
673 3, 2,47  |                folks mor, såvel de troendes som også hyrdenes». Senere,
674 3, 2,47  |           uttrykkelig i den Trosbekjennelse som er kjent under navnet «Gudsfolkets
675 3, 2,47  |              konstitusjonen «Lumen gentium» som konsilet nettopp hadde godkjent: «
676 3, 2,47  |                Maria er nærværende i Kirken som Kristi Mor og på samme tid
677 3, 2,47  |                  Kristi Mor og på samme tid som den Mor Kristus i frelsens
678 3, 2,47  |                     være dette særlige bånd som forener Kristi Mor og Kirken,
679 3, 2,47  |              hemmeligheten ved den «kvinne» som ledsager åpenbaringen av
680 3, 2,47  |                  nemlig nærværende i Kirken som Frelserens Mor, og hun tar
681 3, 2,47  |                 oppgjør med mørkets makter» som «menneskenes historie viser
682 3, 2,47  |                  frem til den fullkommenhet som gjør den fri for enhver
683 3, 2,47  |                  med Kristi Mor med et bånd som i frelsens mysterium omslutter
684 3, 2,47  |                fremtid, og den dyrker Maria som menneskehetens åndelige
685 3, 2,47  |                 menneskehetens åndelige Mor som taler på vegne av nåden.~
686 3, 3,48  |               særlige forhold til denne Mor som har foranlediget meg til
687 3, 3,48  |                  Pius XII utropte året 1954 som Mariaår for å fremheve Kristi
688 3, 3,48  |                     Idet jeg følger den vei som Det 2. Vatikankonsil angav,
689 3, 3,48  |                    og Synode inneholder det som Den Hellige Ånd i det nåværende
690 3, 3,48  |                    og Kirkens mysterium, og som denne encyklikaen referer
691 3, 3,48  |                     særlig det åndelige liv som Konsilet gir oss mot til
692 3, 3,48  |                 finner Maria-ånden, akkurat som den tilsvarende Mariadyrkelse,
693 3, 3,48  |                  derfor trygge holdepunkter som vi omhyggelig vil holde
694 3, 3,49  |                vitnesbyrdet om denne fylde. Som Guds folk vandrer Kirken
695 3, 3,49  |                     nasjoner, med evigheten som mål, og det begynte med
696 3, 3,49  |                   historie. Det er også hun som nettopp som «Herrens tjenerinne»
697 3, 3,49  |                     er også hun som nettopp som «Herrens tjenerinne» hele
698 3, 3,49  |                  ikke bare huske på alt det som dens fortid har å vitne
699 3, 3,50  |                                         50. Som det allerede ble minnet
700 3, 3,50  |                    988) sted, en begivenhet som innebar fotfeste for kristendommen
701 3, 3,50  |                     oss i bønn med alle dem som feirer Tusenårsfesten for
702 3, 3,50  |                   og Frelserens mor den ære som tilkommer henne, særlig
703 3, 3,50  |                  særlig blant Orientalerne, som med varme og inderlighet
704 3, 3,50  |                 virkning av den adskillelse som fant sted få årtier senere (
705 3, 3,50  |                    hos Kristi Mor føler oss som sanne brødre og søstre innenfor
706 3, 3,50  |                innenfor det messianske folk som er kallet til å være en
707 3, 3,50  |                     store «tegn i himmelen» som Johannes' åpenbaring taler
708 3, 3,50  |              oppfordring når det ser Maria «som et tegn på sikkert håp og
709 3, 3,50  |           inntrengende bønner til Guds mor, som også er menneskenes mor,
710 3, 3,50  |                 menneskenes mor, om at hun, som bisto Kirkens førstegrøde
711 Avs, 0,51|               stjerne:~Kom, hjelp ditt folk~som strever med å reise seg
712 Avs, 0,51|                 gjengir den troende undring som ledsager mysteriet om Marias
713 Avs, 0,51|                    den uendelige «distanse» som skiller Skaperen fra skapningen!
714 Avs, 0,51|          inkarnasjon og virkelighet - Ordet som ble menneske ved Jomfruen
715 Avs, 0,51|               Sønnen «ble menneske», Sønnen som er av samme vesen som Faderen.
716 Avs, 0,51|                Sønnen som er av samme vesen som Faderen. Hele skapningen,
717 Avs, 0,51|                     undring over denne gave som er gitt dem i Den Hellige
718 Avs, 0,51|               Frelserens opphøyede Mor har, som den første, erfart den: «
719 Avs, 0,52|                     tidsskifte»til uttrykk, som den sannhet som gjelder
720 Avs, 0,52|                    uttrykk, som den sannhet som gjelder mennesket når det
721 Avs, 0,52|             historien fra den begynnelse av som er åpenbart oss i Første
722 Avs, 0,52|                  verdens ende» (Mt. 28,20), som Jesus ikke har åpenbart «
723 Avs, 0,52|                   ut: «Kom, hjelp ditt folk som strever med å reise seg
724 Avs, 0,52|                     det inneværende årtusen som nærmer seg sin ende: «Kom,
725 Avs, 0,52|                       Kom, hjelp ditt folk, som faller» («Succurre cadenti ...
726 Avs, 0,52|                opphøyede Mor», til Kristus, som gjennom Maria er trått inn
727 Avs, 0,52|                    tidsskifte fant sted, og som i en viss forstand varer
728 Avs, 0,52|                    opp den store utfordring som inneholdes i disse ord fra
729 Avs, 0,52|                Maria-antifonen, om «folket, som strever med å reise seg
730 Avs, 0,52|                  mennesket, ifølge den plan som Gud i sitt forsyn fra evighet
731 Avs, 0,52|                     og vanskelige problemer som i dag ledsager den enkeltes,
732 Avs, 0,52|                ønsker jeg at også de tanker som her foreligger i denne encyklika,
733 Avs, 0,52|                    i alle troendes hjerter!~Som biskop av Roma sender jeg
734 Avs, 0,52|                     av Roma sender jeg alle som disse overveielser henvender