| Table of Contents | Words: Alphabetical - Frequency - Inverse - Length - Statistics | Help | IntraText Library | ||
| Alphabetical [« »] deltagende 1 deltar 1 dem 45 den 561 denne 184 dens 21 der 42 | Frequency [« »] 776 og 756 i 734 som 561 den 428 det 428 til 413 er | Ioannes Paulus PP. II Redemptoris Mater IntraText - Concordances den |
Chapter, Paragraph, Number
1 Inl, 0,1 | Ånd i våre hjerter, hvor den roper: «Abba! Far!» (Gal 2 Inl, 0,1 | begynnelsen av sin fremstilling av Den Salige Jomfru Maria vil 3 Inl, 0,1 | evige liv i eie» (Joh 3,16). Den viser hen til den salige 4 Inl, 0,1 | 3,16). Den viser hen til den salige time, da «Ordet», 5 Inl, 0,1 | 1.14), og ble vår bror. Den betegner det moment, da 6 Inl, 0,1 | betegner det moment, da Den Hellige Ånd, som allerede 7 Inl, 0,1 | hennes jomfruelige skjød. Den bestemmer det tidspunkt 8 Inl, 0,1 | til «frelsestid» ved at Den Evige trer inn i tiden, 9 Inl, 0,1 | Evige trer inn i tiden, idet den tar fullt inn i seg Kristi 10 Inl, 0,1 | som sin begynnelse fordi den i den hemmelighet at hun 11 Inl, 0,1 | sin begynnelse fordi den i den hemmelighet at hun ble unnfanget 12 Inl, 0,1 | medlem, og fremfor alt fordi den i inkarnasjonens hendelse 13 Inl, 0,1 | meg ...», Luk 1,38) innen Den nye pakt er et forbilde 14 Inl, 0,2 | med en gang - går Kirken den samme vei som også Jomfru 15 Inl, 0,2 | temaet Kristi Mor, henne den dyrker som sin elskede mor 16 Inl, 0,2 | ny gripe ordet angående den hellige Jomfru Maria, idet 17 Inl, 0,2 | grunnlaget og kriteriene for den spesielle dyrkelse som Kristi 18 Inl, 0,3 | 3. Den omstendighet som nå driver 19 Inl, 0,3 | røster som har vist til den gode anledning dette gir 20 Inl, 0,3 | en kjensgjerning at idet den endegyldige «tidens fylde» 21 Inl, 0,3 | fulle forståelig at vi i den nærværende tid gjerne vil 22 Inl, 0,3 | natt» begynte å lyse som den sanne «morgenstjerne» (Stella 23 Inl, 0,3 | Israel - så uanselig at den forble nesten aldeles skjult 24 Inl, 0,3 | strålende klart frem for den evige Gud som hadde forenet 25 Inl, 0,3 | Sef. 3,14; Sak 2,14) med den frelsesplan som omfatter 26 Inl, 0,3 | sentrale virkelighet er selve den plan som Den Guddommelige 27 Inl, 0,3 | virkelighet er selve den plan som Den Guddommelige Treenighets 28 Inl, 0,4 | hemmelighet har tillatt den å stadig dypere gjennomtrenge 29 Inl, 0,4 | Theotokos) fordi hun ved Den Hellige Ånds virke i sitt 30 Inl, 0,4 | persons enhet i sannhet antar den menneskelige natur, uten 31 Inl, 0,4 | menneskelige natur, uten å utslette den.~ 32 Inl, 0,5 | finner det på denne måte også den vei, der den kan utdype 33 Inl, 0,5 | denne måte også den vei, der den kan utdype erkjennelsen 34 Inl, 0,5 | lære) nært ved siden av den sannhet, at Guds Sønn «er 35 Inl, 0,5 | Sønn «er blitt kjød ved Den Hellige Ånd av jomfru Maria». 36 Inl, 0,5 | hemmelighet. Og man kan på den annen side heller ikke tenke 37 Inl, 0,5 | troens pilegrimsvei» som den salige Jomfru gikk, og der 38 Inl, 0,5 | Det gjelder her ikke bare den jomfruelige Mors livshistorie, 39 Inl, 0,5 | hennes personlige trosvei og den «beste del» (kfr. Luk 10, 40 Inl, 0,5 | deres historie som tar del i den samme vandring langs «troens 41 Inl, 0,5 | gjelder troen, håpet og den fullkomne forening med Kristus» 42 Inl, 0,5 | Kirkens innerste hemmelighet. Den virkeliggjør og fullfører 43 Inl, 0,5 | egen frelsessendelse idet den - slik Maria - forener i 44 Inl, 0,5 | og Jomfruens egenskaper. Den er Jomfru, fordi den bevarer 45 Inl, 0,5 | egenskaper. Den er Jomfru, fordi den bevarer det troskapsord « 46 Inl, 0,5 | bevarer det troskapsord «den har lovet sin Brudgom» « 47 Inl, 0,5 | Brudgom» «purt og rent»; den blir også «selv mor: Ved 48 Inl, 0,5 | forkynnelsen og dåpen skjenker den de sønner den har unnfanget 49 Inl, 0,5 | dåpen skjenker den de sønner den har unnfanget ved Den Hellige 50 Inl, 0,5 | sønner den har unnfanget ved Den Hellige Ånd, og som er født 51 Inl, 0,6 | pilegrimsvei» viser hen på den indre historie, så å si 52 Inl, 0,6 | sjelenes historie». Men den er også menneskenes historie, 53 Inl, 0,6 | og føyet sammen innenfor den historiske prosess. I de 54 Inl, 0,6 | samle oss først og fremst om den nåværende tid, den som i 55 Inl, 0,6 | fremst om den nåværende tid, den som i og for seg ennå ikke 56 Inl, 0,6 | desto mindre uavbrutt former den, også i frelseshistoriens 57 Inl, 0,6 | allerede er nådd frem til den fullkommenhet som gjør den 58 Inl, 0,6 | den fullkommenhet som gjør den fri for enhver plett eller 59 Inl, 0,6 | Sønn som Gud gjorde til den førstefødte blant mange 60 1, 1,7 | omfattes de også i evighet av den guddommelige frelsesplan 61 1, 1,7 | ord i Efeserbrevet - har den Gud som er «vår Herre Jesu 62 1, 1,7 | herlighet til lov og pris - den nåde som han har skjenket 63 1, 1,7 | misgjerninger tilgitt». (Ef. 1,4-7)~Den guddommelige frelsesplan 64 1, 1,7 | komme, består til evig tid. Den er også ifølge Efeserbrevet 65 1, 1,7 | tid forbundet med Kristus. Den omfatter alle mennesker, 66 1, 1,7 | mennesker, men tildeler likevel den «kvinne» en helt særskilt 67 1, 1,7 | 3,15). Hun er likeledes den jomfru som skulle bli fruktsommelig 68 1, 1,7 | forbereder Det gamle testamente den «tidens fylde», da Gud vil 69 1, 1,7 | Sønns komme til verden er den begivenhet som blir skildret 70 1, 1,8 | har det sin forklaring i den velsignelse som «Gud vår 71 1, 1,8 | mennesker og inneholder hele den altomfattende «fylde» (« 72 1, 1,8 | enhver velsignelse»), slik den springer frem av den kjærlighet 73 1, 1,8 | slik den springer frem av den kjærlighet som i Den Hellige 74 1, 1,8 | av den kjærlighet som i Den Hellige Ånd forener Sønnen, 75 1, 1,8 | dobbelte hilsen er derfor den, at i sjelen til denne « 76 1, 1,8 | forstand hele fylden av den «herlige nåde» tilkjennegitt 77 1, 1,8 | eget trefoldige liv, hos den Gud som er kjærlighet (kfr. 78 1, 1,8 | Denne kjærlighets frukt er den «utvelgelse» som Efeserbrevet 79 1, 1,8 | kfr. 2. Pet. 1,4): det er den redning å få del i det overnaturlige 80 1, 1,8 | velsignelser i Kristus». Hun, den «nådefylte», er i Kristi 81 1, 1,8 | ble lagt», nærværende som den som Faderen har «utvalgt» 82 1, 1,8 | Faderen, og i hvem hele den samlede, «herlige nåde» 83 1, 1,9 | viser nådefylden hen på den samlede overnaturlige nådegave 84 1, 1,9 | Han skal være stor, ja, 'den Allerhøyestes sønn' skal 85 1, 1,9 | Gabriel sier til henne: «Den hellige Ånd skal komme over 86 1, 1,9 | komme over deg, og kraft fra den Allerhøyeste skal senke 87 1, 1,9 | jordiske virkeliggjørelse. Den frelsende hengivelse, hvori 88 1, 1,9 | hemmelighet er jo i sannhet den høyeste av alle nådegaver 89 1, 1,9 | høyest elskede datter og Den Hellige Ånds tempel, og 90 1, 1,10 | herlighet til lov og pris», den nåde som Gud Faderen «har 91 1, 1,10 | blod» (Ef. 1,7). Ifølge den lære som Kirken har formulert 92 1, 1,10 | nåde» seg overfor Guds Mor den, at hun «ble løskjøpt på 93 1, 1,10 | opphøyet vis» I kraft av den elskede Sønns rike nåde 94 1, 1,10 | Kristus; hun har andel i den frelsende og helliggjørende 95 1, 1,10 | helliggjørende nåde og i den kjærlighet som utgår fra 96 1, 1,10 | kjærlighet som utgår fra den «elskede Sønn», den evige 97 1, 1,10 | fra den «elskede Sønn», den evige Faders Sønn, som ved 98 1, 1,10 | nådens plan mottar Maria ved Den Hellige Ånd del i den guddommelige 99 1, 1,10 | ved Den Hellige Ånd del i den guddommelige natur (kfr. 100 1, 1,10 | som Dante Alighieri legger den hl. Bernhard i munnen: « 101 1, 1,11 | 11. Innenfor Den Helligste Treenighets frelsesplan 102 1, 1,11 | inkarnasjonens mysterium den overstrømmende oppfyllelsen 103 1, 1,11 | etter syndefallet, etter den første synd hvis virkninger 104 1, 1,11 | onde i selve dens rot: «Den skal knuse ditt (det er: 105 1, 1,11 | Og denne nåde bestemmer den ekstraordinære storhet og 106 1, 1,11 | urokkelige og ukrenkelige tegn på den utvelgelse Gud foretar ifølge 107 1, 2,12 | for Gud» (Luk. 1,36-37). Den guddommelige budbærer viste 108 1, 2,12 | blir mulig ved «kraft fra den Allerhøyeste»; akkurat slik, - 109 1, 2,12 | seg, og «hun ble fylt med den hellige Ånd» og hilser Maria 110 1, 2,12 | hilsen i Ave Maria, og på den måte bli med blant de oftest 111 1, 2,12 | Luk. l,44) Barnet er den fremtidige Johannes Døperen, 112 1, 2,12 | nettopp fordi hun «trodde». Den fylde av nåde som engelen 113 1, 2,12 | engelen forkynner, betyr den gave som Gud selv er; Marias 114 1, 2,13 | menneskets innsats og ledsager den», og en fullkommen tjenestevillighet 115 1, 2,13 | tjenestevillighet overfor Den Hellige Ånds gjerning, Ham 116 1, 2,13 | troen ved sine gaver». ~~~~~~Den levende Guds ord som engelen 117 1, 2,13 | skulle fullbyrdes i henne: «Den miskunnsrike Fader har villet 118 1, 2,13 | miskunnsrike Fader har villet la den forutbestemte mors samtykke 119 1, 2,13 | meg ...» - har, sett fra den menneskelige side, avgjort 120 1, 2,13 | avgjort virkeliggjørelsen av den guddommelige hemmelighet. 121 1, 2,13 | hun, så langt det ifølge den guddommelige plan kom an 122 1, 2,14 | Abrahams tro begynnelsen til Den gamle pakt. Marias tro ved 123 1, 2,14 | tro ved bebudelsen åpner Den nye pakt. Det heter om Abraham: « 124 1, 2,14 | hun at hun ved kraft fra den Allerhøyeste, ved Den Hellige 125 1, 2,14 | fra den Allerhøyeste, ved Den Hellige Ånd, skulle bli 126 1, 2,14 | bli Guds Sønns Mor ifølge den åpenbaring engelen gav: « 127 1, 2,14 | gav uttrykk for overfor den guddommelige åpenbarings 128 1, 2,14 | til sannheten i ordet fra den levende Gud, selv om man 129 1, 2,14 | 11,33). Maria, som etter den Allerhøyestes evige vilje 130 1, 2,15 | bebudelsen hører tale om den Sønn som hun skal bli mor 131 1, 2,15 | retning gikk hele Israels håp. Den lovede Messias skulle være « 132 1, 2,15 | skulle være «stor»; og også den himmelske budbærer forkynner 133 1, 2,15 | det være seg ved navnet 'den Allerhøyestes sønn', det 134 1, 2,15 | Bebudelsens øyeblikk fatte den vesentlige betydning i disse 135 1, 2,15 | idet hun overgav seg til den hemmelighetsfulle betydning 136 1, 2,16 | Jerusalem. Det skjedde på den førtiende dag etter Jesu 137 1, 2,16 | Josef i overensstemmelse med den mosaiske lov «tok ham med 138 1, 2,16 | folketellingen som var forordnet av den romerske øvrighet, hadde 139 1, 2,16 | er blitt inngitt ham av Den Hellige Ånd (kfr. Luk. 2, 140 1, 2,16 | Maria; for det viser henne den konkrete historiske situasjon 141 1, 2,16 | Om nå et slikt varsel på den ene side bekrefter hennes 142 1, 2,16 | oppfyllelse, så åpenbarer de på den annen side også at Maria 143 1, 2,16 | troslydighet under lidelse, ved den lidende Frelsers side, og 144 1, 2,17 | 17. Når så den hellige familie etter Herodes' 145 1, 2,17 | tilbake til Nasaret, begynner den lange periode av deres skjulte 146 1, 2,17 | navnet Jesus er blitt kalt «den Allerhøyestes sønn» av engelen ( 147 1, 2,17 | har jo ingen mann», ved Den Hellige Ånd, ved den Allerhøyestes 148 1, 2,17 | ved Den Hellige Ånd, ved den Allerhøyestes kraft som 149 1, 2,17 | 12). Maria vet altså at den Sønn som på denne måte er 150 1, 2,17 | alt det som er åpenbart i Den gamle pakt. Etter Bebudelsens 151 1, 2,17 | mysterium bevisst. Hun er den første blant disse «små», 152 1, 2,17 | ikke desto mindre er hun den første blant dem som Faderen « 153 1, 2,17 | som alene Faderen kjenner den fulle sannhet om siden han 154 1, 2,17 | og helt «nye» ved troen: Den nye pakts begynnelse. Dette 155 1, 2,17 | for å benytte et ord av den hl. Johannes av Korset - 156 1, 2,17 | et «slør» man nærmer seg den Usynlige gjennom, og må 157 1, 2,17 | og mennesker (Luk. 2,52). Den særskilte kjærlighet som 158 1, 2,17 | mer for menneskenes øyne. Den første av disse mennesker 159 1, 2,17 | Nasaret.~Da foreldrene fant den tolvårige Jesus i templet 160 1, 2,17 | og slik gikk dag for dag den saligprisning i oppfyllelse 161 1, 2,18 | korset» foreningen ved troen, den samme tro som hadde gjort 162 1, 2,18 | henne å ta imot og si ja til den åpenbaring engelen brakte 163 1, 2,18 | brakte ved bebudelsen. Også den gang hadde hun fornemmet 164 1, 2,18 | gjennomtrengende er ikke Den Hellige Ånds innflytelse, 165 1, 2,18 | tok Maria ved troen del i den rystende hemmelighet ved 166 1, 2,19 | meningsfylte betydning, og den kraft som ligger i dem blir 167 1, 2,19 | på en måte motvekten til den ulydighet og vantro som 168 1, 2,19 | Kirken) siterer ham slik: «Den knute som Evas ulydighet 169 1, 2,19 | virkelighet for oss: det er den som engelen i bebudelsens 170 1, 2,19 | i Kristi hemmelighet, er den «nådefylte», da får hun 171 1, 3,20 | Lukasevangeliet beretter om den gang det var «en kvinne 172 1, 3,20 | der Maria er til stede som den mor som unnfanger Jesus, 173 1, 3,20 | dette moderskap er Jesus - den Allerhøyestes Sønn (kfr. 174 1, 3,20 | forbindelse, for så å lede den henimot de hemmelighetsfulle 175 1, 3,20 | ord og tar vare på det.~Den samme henvisning til de 176 1, 3,20 | ligge på linje med det som den tolvårige Jesus sa til Maria 177 1, 3,20 | blod», hva jo er bestemt av den felles avstamning fra de 178 1, 3,20 | henne leve i skyggen, i den ubemerkethet hun selv har 179 1, 3,20 | Maria. Er ikke nettopp Maria den første blant dem «som hører 180 1, 3,20 | er det ikke nettopp henne den saligprisning gjelder som 181 1, 3,20 | verdig allerede på grunn av den kjensgjerning, at hun er 182 1, 3,20 | liv. Derfor kan vi si at den saligprisning som Jesus 183 1, 3,20 | ikke står i motsetning til den saligprisningen som ble 184 1, 3,20 | ukjente «kvinne i mengden» var den første som uten å vite det, 185 1, 3,20 | det ved troen Maria ble den legemlige Mor til Guds evige 186 1, 3,20 | gitt henne av Faderen ved Den Hellige Ånds kraft, og idet 187 1, 3,20 | jomfruelighet ukrenket, da har hun i den samme tro oppdaget og tatt 188 1, 3,20 | tro oppdaget og tatt imot den andre dimensjon ved det 189 1, 3,20 | dimensjon ved det å være mor, den dimensjon som ble åpenbart 190 1, 3,20 | og å tenke på det, idet den levende Guds selvåpenbaring 191 1, 3,20 | Sønns første «disippel», den første han synes å si «Følg 192 1, 3,21 | Johannesevangeliets tekst, der hvor den viser oss Maria ved bryllupet 193 1, 3,21 | på hans spørsmål enn på den avgjorte konstatering: « 194 1, 3,21 | blir til vin, bedre enn den som var blitt servert bryllupsgjestene 195 1, 3,21 | tydelig. Det står fast at den nye dimensjon, den nye betydning 196 1, 3,21 | fast at den nye dimensjon, den nye betydning av Marias 197 1, 3,21 | frelsesriket hvor Gud er Far. I den johanneiske tekst avtegner 198 1, 3,21 | og ikke bare i kraft av den menneskelige natur, nemlig 199 1, 3,21 | forutsagt det om Messias i den berømte teksten som Jesus 200 1, 3,21 | viser seg for menneskene som den som taler til beste for 201 1, 3,22 | grad Kristi stilling som den ene formidler: Det manifesterer 202 1, 3,22 | til hans formidling, som den helt og fullt er avhengig 203 1, 3,22 | fullt er avhengig av, i det den her henter hele sin kraft». 204 1, 3,22 | frelsesmakt.~Det fremgår av den johanneiske tekst at det 205 1, 3,22 | vilje var Frelserens Mor og den som gav ham ernæring, ble 206 1, 3,22 | uopphørlig vår mor, ... inntil den siste utvalgte har nådd 207 1, 3,23 | sin mor stå der sammen med den disippel han holdt så meget 208 1, 3,23 | Der står din mor». Og fra den stund av tok disippelen 209 1, 3,23 | det har sitt utspring fra den endegyldige fullendelse 210 1, 3,23 | Påskehemmelighet. Kristi Mor som står i den umiddelbare rekkevidde av 211 1, 3,23 | korsets fot er Johannes, «den disippel som Jesus holdt 212 1, 3,23 | troen, er altså en frukt av den «nye» kjærlighet, som nådde 213 1, 3,24 | hemmeligheten om Maria og berører den enestående stilling som 214 1, 3,24 | følger tidens fylde etter den lange ventetid, og en ny 215 1, 3,24 | Sønn hos henne tilegner seg den menneskelige natur, for 216 1, 3,24 | fortsetter i Kirken og ved den Kirke som blir symbolisert 217 1, 3,24 | som i egenskap av å være den «nådefylte» ble ført inn 218 1, 3,24 | å bli hans Mor og for på den måte å være hellig Gudeføderske, 219 1, 3,24 | Guds Sønn. ~~~~~~Allerede selve den stund da Kirken blir født 220 1, 3,24 | frelse før Han hadde utgytt den ånd som Kristus hadde lovet, 221 1, 3,24 | nådesordningen som fullbyrdes under Den Hellige ånds virke et egenartet 222 1, 3,24 | øyeblikk da Kirken ble født. Den person som forener de to 223 1, 3,24 | nærvær en henvisning til den vei å bli «født av ånden» ( 224 1, 3,24 | ved Sønnens vilje og ved Den Hellige ånds virksomhet - 225 2, 1,25 | og Guds fortrøstning», og den «forkynner Herrens kors 226 2, 1,25 | Mt. 16,18). Kristus vant den jo ved sitt eget blod (kfr. 227 2, 1,25 | kfr. Ap.gj. 20,28), fylte den med sin ånd, og utstyrte 228 2, 1,25 | med sin ånd, og utstyrte den med det som skulle tjene 229 2, 1,25 | stiller opp en analogi med Den gamle pakts Israels folk 230 2, 1,25 | synlig frem i tid og rom, der den blir historisk virkelighet. « 231 2, 1,25 | ikke desto mindre hever den seg samtidig over århundrene 232 2, 1,25 | pilegrimsliv i troen, i «den oppstandne Herres kraft», 233 2, 1,25 | kraft», om et pilegrimsliv i Den Hellige ånd som er gitt 234 2, 1,25 | kraft som Herren har lovet den, så den ... under innflytelse 235 2, 1,25 | Herren har lovet den, så den ... under innflytelse av 236 2, 1,25 | under innflytelse av Den Hellige ånd stadig fornyer 237 2, 1,25 | fornyer seg selv, inntil den gjennom korset har nådd 238 2, 1,25 | er Maria til stede som den om hvem det heter: «Og salig 239 2, 1,25 | hun som trodde!», og som den som vandrer «troens pilegrimsvei», 240 2, 1,26 | nattverdssalen «ble fylt av den hellige ånd, og ? begynte 241 2, 1,26 | hennes trosvei enda lenger. Den Hellige ånd var jo allerede 242 2, 1,26 | brud. Hun tok opp i seg den sanne Guds evige Ord, og 243 2, 1,26 | 20,21), etterat de mottok Den Hellige ånd, var det noen 244 2, 1,26 | dem hadde Jesus overgitt den sendelse som han selv hadde 245 2, 1,26 | hadde han tilføyet: «Men den hellige ånd skal komme over 246 2, 1,26 | apostlene avlegger om Kristus den korsfestede og oppstandne ( 247 2, 1,26 | og det betyr: som Mor til den korsfestede og oppstandne 248 2, 1,26 | vitne om Jesu mysterium, den hemmelighet som hadde tatt 249 2, 1,26 | Maria med Jesu øyne, slik den «skuet» Jesus med Marias 250 2, 1,26 | øyne. Maria ble for Kirken den gang og for alltid et enestående 251 2, 1,26 | 2,51).~Men innen Kirken den gang og alltid senere var 252 2, 1,26 | som trodde»: hun var den første som trodde, som den 253 2, 1,26 | den første som trodde, som den første av alle. Fra bebudelsens 254 2, 1,26 | hun fulgte ham også da den tid kom da de ytre sett 255 2, 1,26 | levde adskilt fra hverandre, den gang han begynte å arbeide 256 2, 1,26 | bebudelsens ord, bekreftet. Den gang hadde engelen sagt 257 2, 1,26 | Også der var hun stadig den som (lik Abraham) holdt 258 2, 1,27 | opphøyede mysterium», tenker den jo da i dyp ærbødighet og 259 2, 1,27 | Kristi hemmelighet, og på den måten hører hun også med 260 2, 1,27 | begynnelsen av, like fra den dag den selv ble født. Med 261 2, 1,27 | begynnelsen av, like fra den dag den selv ble født. Med til grunnlaget 262 2, 1,27 | fra begynnelsen av, og som den fra generasjon til generasjon 263 2, 1,27 | salig. Ja, store ting har den Mektige gjort mot meg - 264 2, 1,28 | alltid på ny finner man den eller når frem til den gjennom 265 2, 1,28 | man den eller når frem til den gjennom bønnen. «Kristus 266 2, 1,28 | Kristus ble unnfanget av Den Hellige ånd og født av jomfru 267 2, 1,28 | med rette sitt blikk mot den mor som har født Kristus». ~~~~~~ 268 2, 1,28 | nasjoner»; hun minner om den sannhet at «alle troende 269 2, 1,28 | fellesskap med hverandre i Den Hellige ånd» så at man kan 270 2, 1,28 | verden må samle seg omkring den Konge som har fått folkene 271 2, 1,28 | bispedømmer, eller gjennom den kraft som stråler ut og 272 2, 1,28 | fordi hun trodde, og som er den første blant de troende 273 2, 1,28 | fra så mange kirker som den kristne tro gjennom århundrene 274 2, 1,28 | har reist i Roma og over den ganske jord. Dette er også 275 2, 1,28 | tale om en egen troens og den marianske fromhets «geograf 276 2, 1,28 | gjenåpnet for mennesket, hvor den evige Far kan velsigne oss « 277 2, 1,28 | åndelige gaver» (Ef. 1,3): «den nye og evige pakts» bolig. 278 2, 1,28 | tegn på og et redskap for den nære forening med Gud og 279 2, 1,28 | menneskeslektens innbyrdes enhet». ~~~~~~I den tro som Maria ved Bebudelsen 280 2, 2,29 | hjord under én hyrde, ad den vei som Kristus har bestemt». 281 2, 2,29 | tidsepoke kjennetegnet av den økumeniske bevegelse; de 282 2, 2,29 | frem til og gjenopprette den enhet som Kristus bad til 283 2, 2,29 | mellom alle kristne, har den økumeniske bevegelse fra 284 2, 2,29 | økumeniske bevegelse fra den katolske Kirkes side fått 285 2, 2,29 | sitt fellesskap, utdype den «troslydighet» (kfr. Rom. 286 2, 2,29 | Herrens og Frelserens mor den ære som tilkommer henne, 287 2, 2,30 | sannferdig måte når de baserer den på enhet i den tro de har. 288 2, 2,30 | de baserer den på enhet i den tro de har. Derfor har de 289 2, 2,30 | forskjellige samtaler som fra den katolske Kirkes side er 290 2, 2,30 | om disse to aspekter ved den ene og samme frelseshemmelighet, 291 2, 2,30 | føre dem til enheten, slik den er villet av den ene, alles 292 2, 2,30 | enheten, slik den er villet av den ene, alles felles Herre, 293 2, 2,30 | alles felles Herre, og slik den blir inderlig etterlengtet 294 2, 2,30 | fellesskap stemmer overens med den katolske Kirke angående 295 2, 2,30 | grunnleggende punkter av den kristne tro, også hva angår 296 2, 2,30 | til vår tro på Kristus, den sanne Gud og det sanne menneske. 297 2, 2,30 | det lange tog av vitner om den ene Herre, han som er Guds 298 2, 2,30 | hennes jomfruelige skjød ved Den Hellige ånd?~ 299 2, 2,31 | 31. På den annen side vil jeg gjerne 300 2, 2,31 | gjerne understreke hvor fast den katolske Kirke, den ortodokse 301 2, 2,31 | fast den katolske Kirke, den ortodokse Kirke og de gammelorientalske 302 2, 2,31 | Gudefødersken. Ikke alene er «den kristne tros grunnleggende 303 2, 2,31 | Faderen før alle tider, er som den samme i disse siste dager 304 2, 2,31 | Idet de greske Fedre og den bysantinske tradisjon betrakter 305 2, 2,31 | forsøkt å fatte dybden av den åndelige forening som forbinder 306 2, 2,31 | etiopiske tradisjoner er gjennom den hl. Kyrill fra Alexandria 307 2, 2,31 | i rike poetiske verker. Den hl. Efraem Syrerens diktekunst - 308 2, 2,31 | han som er blitt kalt «Den Hellige Ånds sitar» - har 309 2, 2,31 | utrettelig besunget Maria, og i den syriske kirkes tradisjon 310 2, 2,31 | etterlatt et spor som sees den dag i dag. I sin lovsang 311 2, 2,31 | henne som Theotokos, utdyper den hl. Gregor fra Narek, en 312 2, 2,32 | 32. I den bysantinske liturgi er under 313 2, 2,32 | lovprisningen av Sønnen, og med den lovprisning som gjennom 314 2, 2,32 | lovprisning som gjennom Sønnen i Den Hellige ånd stiger opp til 315 2, 2,32 | til Faderen. I Anafora, den eukaristiske bønn hos Johannes 316 2, 2,32 | Johannes Krysostomos, besynger den samlede menighet straks 317 2, 2,32 | som ved hver feiring av den eukaristiske liturgi løfter 318 2, 2,32 | hos dem en dyp hyldest til den «Høyhellige Guds Mor».~ 319 2, 2,33 | alminnelige tradisjon fattet man den gang en endelig avgjørelse 320 2, 2,33 | endelig avgjørelse angående den velkjente strid om man kunne 321 2, 2,33 | som bestandig ledsaget den trosvei folkeslagene innenfor 322 2, 2,33 | benevnelser blir ikonene ennå den dag i dag hedret i Ukraina, 323 2, 2,33 | frem som gjengivelse av den guddommelige skjønnhet, 324 2, 2,33 | skjønnhet, som sete for den evige visdom, som forbilde 325 2, 2,33 | bilde av herligheten: Hun er den som like siden sitt jordiske 326 2, 2,33 | som er utilgjengelig for den menneskelige tenkning, og 327 2, 2,33 | med apostlene og venter på Den Hellige ånd: Kunne hun ikke 328 2, 2,34 | rikdom av lovprisning, slik den er samlet i de forskjellige 329 2, 2,34 | tradisjon, kunne hjelpe den til på ny å ånde fullt ut 330 2, 2,34 | gjelder å komme fremover med den samtale som er igang mellom 331 2, 2,34 | samtale som er igang mellom den katolske Kirke og kirkene 332 2, 3,35 | bekjenner seg til Kristus, den enhet som er gått tapt i 333 2, 3,35 | løpet av århundrene; for den vil være tro mot sin Herre 334 2, 3,35 | Kirken «som en pilegrim den forkynner Herrens kors og 335 2, 3,35 | kraft som Herren har lovet den, så den, til tross for kjødets 336 2, 3,35 | Herren har lovet den, så den, til tross for kjødets skrøpelighet, 337 2, 3,35 | skrøpelighet, ikke frafaller den fullkomne troskap, men forblir 338 2, 3,35 | og under innflytelse av Den Hellige Ånd stadig fornyer 339 2, 3,35 | fornyer seg selv, inntil den gjennom korset har nådd 340 2, 3,35 | forkynner Herrens storhet»). Den er sprunget ut fra dypet 341 2, 3,35 | hennes besøk hos Elisabet, og den gjenlyder i Kirkens hjerte 342 2, 3,35 | Bevis for det er jo at den daglig blir gjentatt i vesperliturgien, 343 2, 3,35 | salig.~Ja, store ting har den Mektige gjort mot meg -~ 344 2, 3,36 | bevissthet om sin tro, og gir den et nytt uttrykk. Det som 345 2, 3,36 | Ånden, der hennes svar på den erfarte åpenbaring uttrykker 346 2, 3,36 | Israels hellige tekster viser den dype, personlige erfaring 347 2, 3,36 | ugjenkallelig gave.~Maria er den første som har del i denne 348 2, 3,36 | guddommelige åpenbaring og i den nye «selvmeddelelse» som 349 2, 3,36 | selvmeddelelse» som ligger i den. Derfor er det hun utbryter: « 350 2, 3,36 | utbryter: «Ja, store ting har den Mektige gjort mot meg - 351 2, 3,36 | Gud, min frelser». For «den innerste sannhet som dermed 352 2, 3,36 | på henne som Kristi Mor, den plan der den person «fra 353 2, 3,36 | Kristi Mor, den plan der den person «fra slekt til slekt» 354 2, 3,37 | veistreknings begynnelse følger den slik Guds Mor har gått den, 355 2, 3,37 | den slik Guds Mor har gått den, gjentar etter hennes forbilde 356 2, 3,37 | I Magnifikat erkjenner den at synden som står ved begynnelsen 357 2, 3,37 | historie, vantroens synd, den synd å ha så «lite tro» ( 358 2, 3,37 | beseiret like til bunns. Imot den mistanken som «løgnens far» ( 359 2, 3,37 | lot spire frem i Evas, den første kvinnes hjerte, forkynner 360 2, 3,37 | tradisjonen ofte kaller «den nye Eva» og «de levendes 361 2, 3,37 | levendes sanne Mor» med kraft den lysende sannhet om Gud: 362 2, 3,37 | lysende sannhet om Gud: om den hellige og allmektige Gud, 363 2, 3,37 | Maria, blir selv styrket av den mektige sannhet om Gud, 364 2, 3,37 | Gud, slik denne sannhet den gang ble forkynt av Maria 365 2, 3,37 | gjennomført enkelhet, og den vil gjerne ved hjelp av 366 2, 3,37 | fattige» (kfr. Luk. 4,18), og den har fra slekt til slekt 367 2, 3,37 | denne sendelse, og gjør det den dag i dag.~Kirkens kjærlighet 368 2, 3,37 | fra hennes dype tro slik den kommer til uttrykk i Magnifikats 369 2, 3,37 | i Magnifikats ord, blir den seg stadig på ny bedre bevisst, 370 2, 3,37 | Magnifikat besynger, hvorpå den får skikkelse i Jesu ord 371 2, 3,37 | skille fra hverandre; ja, den vet også at den omhyggelig 372 2, 3,37 | hverandre; ja, den vet også at den omhyggelig må sørge for 373 2, 3,37 | sørge for å understreke den betydning som de «fattige» 374 2, 3,37 | prioriteringen av de fattige» har i den levende Guds Ord. Her dreier 375 2, 3,37 | som er nært knyttet til den kristne forståelse av frihet 376 3, 1,38 | Kirken vet og lærer med den hl. Paulus at vi bare har 377 3, 1,38 | grad Kristi stilling som den ene formidler: Det manifesterer 378 3, 1,38 | sin rot i Guds frie vilje; den utgår fra Kristi overveldende 379 3, 1,38 | til hans formidling, som den helt og fullt er avhengig 380 3, 1,38 | fullt er avhengig av i det den her henter hele sin kraft. 381 3, 1,38 | her henter hele sin kraft. Den umiddelbare forening mellom 382 3, 1,38 | innflytelse er båret av Den Hellige ånd, som på samme 383 3, 1,38 | ånd, som på samme måte som den overskygget Jomfru Maria 384 3, 1,38 | moderlig karakter som skiller den fra andre skapningers formidleroppgave. 385 3, 1,38 | formidler seg forene med, ja, den fremkaller hos skapningen 386 3, 1,38 | kilde: Kristi gjerning som den ene formidler. Slik leser 387 3, 1,38 | skjønt underordnet funksjon. Den erfarer det jo stadig og 388 3, 1,38 | tid særegen og usedvanlig. Den springer frem av hennes 389 3, 1,38 | troen såfremt man legger den fulle sannhet om dette Moderskap 390 3, 1,39 | vi enda engang betrakte den grunnleggende hendelse i 391 3, 1,39 | Guds engels ord erkjenner Den Høyestes vilje og underkaster 392 3, 1,39 | du har sagt». (Luk. l,38) Den første underkastelsesakt 393 3, 1,39 | bli Mor til Guds Sønn ved Den Hellige ånd. Man kan si 394 3, 1,39 | av en bruds kjærlighet, den som «vier» et menneske som 395 3, 1,39 | forstått sitt moderskap som den fulle hengivelse av seg 396 3, 1,39 | person, til tjeneste for Den Høyestes frelsesrådslutninger. 397 3, 1,39 | tjenerinne», fremstiller den første og grunnleggende 398 3, 1,39 | grunnleggende dimensjon i den formidlings tjeneste hun 399 3, 1,39 | og forkynnelse har og som den uten opphør legger de troende 400 3, 1,39 | troende på hjerte, fordi den setter stort håp til det. 401 3, 1,39 | betenke at Gud selv som den første, den evige Far, betrodde 402 3, 1,39 | Gud selv som den første, den evige Far, betrodde seg 403 3, 1,39 | Denne hennes utvelgelse til den høyeste oppgave og verdighet, 404 3, 1,39 | gjelder på værensområdet den virkelighet at de to naturer 405 3, 1,39 | forenet med hverandre (=den hypostatiske union). Denne 406 3, 1,39 | karakteristiske kjærlighet, som på den måte begge to er forbundet 407 3, 1,39 | Menneskesønnens «mor og den som nærte ham», men hun 408 3, 1,39 | personlig måte trått inn i den eneste gyldige formidling 409 3, 1,39 | formidlergjerning. Når hun selv som den første erfarte de overnaturlige 410 3, 1,39 | samarbeidet med Kristus, den eneste formidler av menneskenes 411 3, 1,39 | underordnet Kristi formidling som den er.~Når det gjelder Maria, 412 3, 1,39 | annen ordnet tjeneste, og den beror på hennes «nådefylde» 413 3, 1,40 | var hun til stede der som den herliggjorte Herres Mor. 414 3, 1,40 | Herres Mor. Hun var ikke bare den som «vandret troens pilegrimsvei» 415 3, 1,40 | Sønn hadde etterlatt midt i den Kirke som nettopp nå var 416 3, 1,40 | mellom denne Mor og Kirken. Den vordende Kirke var jo frukten 417 3, 1,40 | uopphørlig vår mor .. inntil den siste utvalgte har nådd 418 3, 1,40 | underordnede måte del i den altomfattende karakter ved 419 3, 1,40 | gjerning som formidler, den ene mellommanns verk. Konsilet 420 3, 1,40 | måter i forbønn for å oppnå den evige frelses nådegaver 421 3, 1,40 | tro på denne sannhet idet den anroper Maria «som de kristnes 422 3, 1,41 | pilegrimskirken på jorden med den eskatologiske og himmelske 423 3, 1,41 | på følgende måte: «Og da den rene jomfru, som helt hadde 424 3, 1,41 | legeme og sjel opptatt i den himmelske herlighet og av 425 3, 1,41 | sluttet Pius XII seg til den tradisjon som innenfor Kirkens 426 3, 1,41 | som er verdens Frelser og den oppstandne Herre, på en 427 3, 1,41 | forenet med Kristus. For når den jomfruelige Mor på enestående 428 3, 1,41 | 28), Slik ble også Maria den første blant dem som skulle « 429 3, 1,41 | neste, føre sine brødre til den Konge det er en kongelig 430 3, 1,41 | og hun eide fullkomment den «tilstand av kongelig frihet» 431 3, 1,41 | dette Sønnens herrevelde. ~~~~~~Den herlighet å tjene forblir 432 3, 1,41 | formidling uttrykker seg «inntil den siste utvalgte har nådd 433 3, 1,41 | underordnet» ham som er den eneste mellommann mellom 434 3, 1,41 | Gud og menneskene inntil den endegyldige virkeliggjørelse 435 3, 2,42 | gjelder troen, håpet og den fullkomne forening med Kristus». 436 3, 2,42 | ventet på Pinsedagen, og som Den Salige, «hun som trodde», 437 3, 2,42 | slekt til slekt nærværende i den Kirke som vandrer sin pilegrimsvei 438 3, 2,42 | unnfange og føde en Sønn»: den «hellige» som svarer til 439 3, 2,42 | medvirken, men overskygget av Den Hellige Ånd» som mor gjorde 440 3, 2,42 | er av en helt egen art: den inneholder og kunngjør den 441 3, 2,42 | den inneholder og kunngjør den dype forbundethet som består 442 3, 2,43 | mor» Liksom Maria, som var den første som trodde tok til 443 3, 2,43 | slik blir Kirken Mor når den trofast tar til seg Guds 444 3, 2,43 | forkynnelsen og dåpen skjenker den de sønner den har unnfanget 445 3, 2,43 | dåpen skjenker den de sønner den har unnfanget ved Den Hellige 446 3, 2,43 | sønner den har unnfanget ved Den Hellige Ånd, og som er født 447 3, 2,43 | Gal. 4,19) Disse ord av den hl. Paulus inneholder en 448 3, 2,43 | som forbilde av Mor for den Sønn som er «den førstefødte 449 3, 2,43 | Mor for den Sønn som er «den førstefødte blant en mengde 450 3, 2,43 | si sitt eget moderskap. Den erkjenner den moderlige 451 3, 2,43 | moderskap. Den erkjenner den moderlige dimensjon i det 452 3, 2,43 | moderlige dimensjon i det kall den har, og som helt vesentlig 453 3, 2,43 | tegn på og et redskap for den nære forening med Gud» ( 454 3, 2,43 | av dens moderskap: fordi den, levendegjort av Ånden, « 455 3, 2,43 | hemmelighet, slik tjener Kirken den hemmelighet å meddele barnekår 456 3, 2,43 | Og samtidig er Kirken den jomfru som purt og rent 457 3, 2,43 | som purt og rent verner om den troskap den har lovet sin 458 3, 2,43 | rent verner om den troskap den har lovet sin Brudgom.» 459 3, 2,43 | Kirken som brud «verner om den troskap den har lovet sin 460 3, 2,43 | brud «verner om den troskap den har lovet sin Brudgom» ( 461 3, 2,43 | har denne troskap, selv om den i apostelens undervisning 462 3, 2,43 | sin verdi som urbilde på den fulle og hele hengivelse 463 3, 2,43 | det vil si: et urbilde på den gudviede jomfruelighet ( 464 3, 2,43 | egen åndelig fruktbarhet: den er kilde til moderskapet 465 3, 2,43 | kilde til moderskapet i Den Hellige Ånd.~Men Kirken 466 3, 2,43 | Men Kirken vokter også den tro den har mottatt av Kristus: 467 3, 2,43 | Kirken vokter også den tro den har mottatt av Kristus: 468 3, 2,43 | kfr. Luk. 2,19.51), legger den sin sjel i å bevare Guds 469 3, 2,44 | hun som en ukrenket jomfru den hele tro, det faste håp 470 3, 2,44 | hele tro, det faste håp og den oppriktige kjærlighet» Maria 471 3, 2,44 | liv: det er et moderskap i Den Hellige Ånd. Og her er da 472 3, 2,44 | hun) til å føde og oppdra» den moderlige Kirkes sønner 473 3, 2,44 | sønner og døtre som Mor til den Sønn «som Gud gjorde til 474 3, 2,44 | Sønn «som Gud gjorde til den førstefødte blant mange 475 3, 2,44 | lærer. Her erkjenner man den sanne betydning av de ord 476 3, 2,44 | fordi det bønnfaller om Den Hellige Ånd som gave, han 477 3, 2,44 | de er ved Kristi offer: den ånd som også Maria mottok 478 3, 2,44 | av det kristne folk under Den Hellige Eukaristi, ved den 479 3, 2,44 | Den Hellige Eukaristi, ved den liturgiske feiring av frelseshemmeligheten, 480 3, 2,44 | forbindelse mellom dyrkelsen av Den Hellige Jomfru og Eukaristiens 481 3, 2,44 | kjensgjerning som trer synlig frem i den vestlige som i den østlige 482 3, 2,44 | frem i den vestlige som i den østlige liturgi, i ordensfellesskapenes 483 3, 2,44 | ordensfellesskapenes tradisjoner, i den spiritualitet vi finner 484 3, 2,44 | blant de unge, såvel som i den pastorale tjeneste ved de 485 3, 2,45 | forhold til moren. Også når den ene og samme kvinne er mor 486 3, 2,45 | spesielle måte omgitt av den moderlige kjærlighet som 487 3, 2,45 | disse ord blir motivet for den marianske dimensjon i Kristi 488 3, 2,45 | av Kirkens historie. Når den samme apostel og evangelist, 489 3, 2,45 | dessuten tilføyer: «og fra den stund av tok disippelen 490 3, 2,45 | han overtok omsorgen for den elskede Mesters Mor. Alt 491 3, 2,45 | spesielt på morens kjærlighet.~Den marianske dimensjon i en 492 3, 2,45 | fortrolighet overfor Guds Mor, slik den har sin opprinnelse i Frelserens 493 3, 2,45 | testament på Golgata. Idet den kristne barnlig betror seg 494 3, 2,45 | s)» innflytelsesområde, den kjærlighet hvormed Frelserens 495 3, 2,45 | oppdra» alt etter omfanget av den nådegave som enhver ved 496 3, 2,46 | dere». For han, Kristus, er den eneste mellommann mellom 497 3, 2,46 | ethvert menneske, er Maria den som først «trodde» (Luk. 498 3, 2,46 | tillitsfulle holdning og utdyper den, desto nærmere fører Maria 499 3, 2,46 | menneskets verdighet og den ytterste mening med det 500 3, 2,46 | frem i lyset, at Gud ved den opphøyede hendelse som hans