Chapter,  Paragraph, Number

  1 Inl, 0,1 |                 Joh 3,16). Den viser hen til den salige time, da «Ordet»,
  2 Inl, 0,1 |                frelst og endegyldig blir til «frelsestid» ved at Den
  3 Inl, 0,2 |                med Sønnen uten svik helt til korset». ~~~~~~Jeg vil gjerne
  4 Inl, 0,3 |           omstendighet som nå driver meg til å gripe ordet vedrørende
  5 Inl, 0,3 |             samtidig leder våre øyne hen til hans Mor. I de senere år
  6 Inl, 0,3 |         forskjellige røster som har vist til den gode anledning dette
  7 Inl, 0,3 |                 gode anledning dette gir til å la dette minnet foregås
  8 Inl, 0,3 |               fra evighet av var bestemt til å være hans Mor, allerede
  9 Inl, 0,3 |            Kristi komme, kommer hvert år til uttrykk i Adventsliturgien.
 10 Inl, 0,3 |                 Redningsmannen, blir det til fulle forståelig at vi i
 11 Inl, 0,3 |                  oss på en særskilt måte til henne som i Adventsforventningens «
 12 Inl, 0,4 |                  guddommelige moderskap, til de kristnes store glede,
 13 Inl, 0,4 |                Jesus Kristus, Guds Sønn, til verden, han som er av samme
 14 Inl, 0,5 |             Kirken, som Herren har gjort til sitt legeme.» Konsilteksten
 15 Inl, 0,5 |                 eller modell referer seg til Kirkens innerste hemmelighet.
 16 Inl, 0,6 |              Maria allerede er nådd frem til den fullkommenhet som gjør
 17 Inl, 0,6 |             mellom å tro og å se «ansikt til ansikt» (l. Kor. 13,12).
 18 Inl, 0,6 |           eksistens løfter sine øyne opp til henne, gjør de det fordi «
 19 Inl, 0,6 |             fødte en Sønn som Gud gjorde til den førstefødte blant mange
 20 Inl, 0,6 |              moderlige kjærlighet bidrar til å føde og oppdra» mange
 21 1, 1,7   |             holdent må åpenbare seg frem til «tidens fylde» da Kristus
 22 1, 1,7   |               verdens grunnvoll ble lagt til å stå hellige og plettfrie
 23 1, 1,7   |            Kristus, hans nådes herlighet til lov og pris - den nåde som
 24 1, 1,7   |                 ved Kristi komme, består til evig tid. Den er også ifølge
 25 1, 1,7   |         Efeserbrevet og andre Paulusbrev til evig tid forbundet med Kristus.
 26 1, 1,7   |                særskilt plass som er Mor til ham som Faderen overgav
 27 1, 1,7   |                 4,4-5). Guds Sønns komme til verden er den begivenhet
 28 1, 1,8   |              gjelder. Guds sendebud sier til jomfruen: «Vær hilset, du
 29 1, 1,8   |           menneskeslektens historie like til dens ende, og over alle
 30 1, 1,8   |           fremfor alle kvinner».~Grunnen til denne dobbelte hilsen er
 31 1, 1,8   |                  derfor den, at i sjelen til denne «Sions datter» har
 32 1, 1,8   |              kaller ikke henne han taler til ved det navn som hun eier
 33 1, 1,8   |             utvelgelse» hans evige vilje til i Kristus å redde menneskene
 34 1, 1,8   |                 oppfyllelse, og blir det til virkelighet som sies, at
 35 1, 1,8   |                 vi leser at engelen sier til Maria: «Du nådefylte», da
 36 1, 1,9   |                Marias utvelgelse som Mor til Guds Sønn. Men samtidig
 37 1, 1,9   |                hun er utvalgt og bestemt til å være Kristi Mor. Når denne
 38 1, 1,9   |                  evighet av og kallelsen til barnekårets verdighet gjelder
 39 1, 1,9   |          hemmelighet.~Guds budbærer sier til henne: «Frykt ikke, Maria.
 40 1, 1,9   |             foregående ord. Gabriel sier til henne: «Den hellige Ånd
 41 1, 1,9   |                 dette i en viss forstand til hele skaperverket og umiddelbart
 42 1, 1,9   |              skaperverket og umiddelbart til mennesket, når i inkarnasjonens
 43 1, 1,9   |                  sier det, er Maria «mor til Guds Sønn og dermed Faderens
 44 1, 1,10  |                 om «hans nådes herlighet til lov og pris», den nåde som
 45 1, 1,10  |                  rike nåde og «av hensyn til Sønnens (frelsende) fortjeneste» -
 46 1, 1,10  |              jordiske plan, har gitt liv til som Mor. Liturgien nøler
 47 1, 1,10  |               liv» i en fylde som svarer til Sønnens kjærlighet til sin
 48 1, 1,10  |            svarer til Sønnens kjærlighet til sin Mor og følgelig til
 49 1, 1,10  |                  til sin Mor og følgelig til det guddommelige moderskaps
 50 1, 1,11  |               oppfyllelsen av Guds løfte til menneskene etter syndefallet,
 51 1, 1,11  |                  det: det kommer en Sønn til verden, kvinnens «ætt»,
 52 1, 2,12  |                   sin slektning. Grunnen til dette besøket ligger også
 53 1, 2,12  |              guddommelige budbærer viste til det som hadde hendt i Elisabet
 54 1, 2,12  |              altså av kjærlighet av sted til sin slektnings hjem. Da
 55 1, 2,12  |             Elisabet skulle senere komme til å følge som fortsettelse
 56 1, 2,12  |                 at min Herres mor kommer til meg?» (Luk. l,43). Elisabet
 57 1, 2,12  |                 senere ved Jordan kommer til å vise hen på Jesus.~Hvert
 58 1, 2,12  |                  det å være som hun sier til slutt: «Og salig er hun
 59 1, 2,12  |                trodde! For Herrens løfte til henne skal gå i oppfyllelse» (
 60 1, 2,12  |                  når hun kommer på besøk til Elisabet, viser hvordan
 61 1, 2,13  |                                     13. «Til Gud som åpenbarer seg, skylder
 62 1, 2,13  |              frivillig helliger seg helt til Gud», lærer Konsilet. Denne
 63 1, 2,13  |                 fullkomment overgitt seg til Gud, idet hun kom Ham i
 64 1, 2,13  |               troens lydighet» som talte til henne gjennom sin budbærer,
 65 1, 2,13  |            Ifølge Hebreerbrevet sier Han til Faderen idet Han (Sønnen)
 66 1, 2,13  |           overgav hun seg uten forbehold til Gud og «henga seg totalt
 67 1, 2,13  |                som en Herrens tjenerinne til sin Sønns person og verk»,
 68 1, 2,13  |                trodde! For Herrens løfte til henne skal gå i oppfyllelse».
 69 1, 2,13  |             Maria trer over dørtreskelen til Elisabets og Sakarias' hus
 70 1, 2,13  |                 og Sakarias' hus som Mor til Guds Sønn. Dette er Elisabets
 71 1, 2,13  |                    Min Herres mor kommer til meg»!~
 72 1, 2,14  |                 Abrahams tro begynnelsen til Den gamle pakt. Marias tro
 73 1, 2,14  |                  ved sin tro ble han far til en mengde folkeslag», og
 74 1, 2,14  |                  hva angår Marias tillit til Kristi komme; men det er
 75 1, 2,14  |          utgangspunktet hvor hennes «vei til Gud» tar fatt, hele hennes
 76 1, 2,14  |                  Å tro er å «overgi seg» til sannheten i ordet fra den
 77 1, 2,15  |                Sønn som hun skal bli mor til og «skal kalle Jesus» (=
 78 1, 2,15  |                  herske over Jakobs folk til evig tid; aldri skal hans
 79 1, 2,15  |               øyeblikk følte seg som mor til «Messias-kongen», svarte
 80 1, 2,15  |          lydighet», idet hun overgav seg til den hemmelighetsfulle betydning
 81 1, 2,15  |                 disse ordene i budskapet til henne; de kom jo fra Ham
 82 1, 2,16  |            mosaiske lov «tok ham med opp til Jerusalem for å fremstille
 83 1, 2,16  |              sammen med Josef begitt seg til Betlehem, og der «var det
 84 1, 2,16  |                  der «var det ikke plass til dem» i herberget.~En rettskaffen
 85 1, 2,16  |                gitt. Simeons tale svarer til innholdet av dette navn,
 86 1, 2,16  |                 Gud er frelse». Henvendt til Gud, sa han: «Mine øyne
 87 1, 2,16  |             andre vender Simeon seg også til Maria med de følgende ord: «
 88 1, 2,16  |                    Dette barnet skal bli til fall og til oppreisning
 89 1, 2,16  |              barnet skal bli til fall og til oppreisning for mange i
 90 1, 2,16  |               dag». Og deretter henvendt til Maria sier han dessuten: «
 91 1, 2,16  |              Julenatten, da gjeterne kom til stallen? (kfr. Luk. 2,8-
 92 1, 2,16  |                  34). Dette ordet ser ut til å være som enda en Bebudelse
 93 1, 2,16  |               være som enda en Bebudelse til Maria; for det viser henne
 94 1, 2,16  |         situasjon som hennes Sønn kommer til å utføre sin gjerning i,
 95 1, 2,16  |                  hennes moderskap kommer til å være omgitt av mørke og
 96 1, 2,16  |                de hadde båret frem gaver til ham (kfr. Mt. 2,11), må
 97 1, 2,16  |          omsorgsfulle beskyttelse flykte til Egypt; for «Herodes ettersøkte
 98 1, 2,17  |              Herodes' død vender tilbake til Nasaret, begynner den lange
 99 1, 2,17  |                  trodde at Herrens løfte til henne skulle gå i oppfyllelse» (
100 1, 2,17  |                  sønn for å være «sønnen til tømmermannen» (Mt. 13,55).~
101 1, 2,17  |             vedble å være vis og å vokse til, og å nyte yndest både hos
102 1, 2,17  |                 kjærlighet som Gud hadde til ham, åpenbarte seg stadig
103 1, 2,17  |             disse mennesker som fikk lov til å erkjenne Kristus dypere
104 1, 2,17  |            Visste dere ikke at jeg hører til der hvor min far er?» Men
105 1, 2,18  |                 saligprisningen når frem til sin fulle betydning mens
106 1, 2,18  |              kjærlighet gi sitt samtykke til oppofrelsen av det offerlam
107 1, 2,18  |                med Sønnen uten svik helt til korset» foreningen ved troen,
108 1, 2,18  |                 henne å ta imot og si ja til den åpenbaring engelen brakte
109 1, 2,18  |                  herske over Jakobs folk til evig tid; aldri skal hans
110 1, 2,18  |                  menneskelig talt, vitne til en fullstendig fornektelse
111 1, 2,18  |                  seg ikke uten forbehold til Gud, idet hun skjenket Gud «
112 1, 2,18  |                 fornuft som i sin vilje» til Ham, hvis «veier» er «umulige
113 1, 2,18  |          fornedret han seg og ble «lydig til døden - ja, døden på et
114 1, 2,18  |              frelsende død. I motsetning til de flyktende disiplers tro
115 1, 2,18  |           oppfyllelse som han hadde sagt til Maria: «Ja, også ditt hjerte
116 1, 2,19  |            Saligprisningen lyser tilbake til «begynnelsen», og Marias
117 1, 2,19  |                blir på en måte motvekten til den ulydighet og vantro
118 1, 3,20  |              kvinne i mengden som ropte» til Jesus: «Lykkelig det liv
119 1, 3,20  |                  evangeliet der Maria er til stede som den mor som unnfanger
120 1, 3,20  |                 i folkemengden viser hen til. Gjennom dette moderskap
121 1, 3,20  |                det.~Den samme henvisning til de åndelige verdiers område
122 1, 3,20  |                tar med. Da det ble meldt til Jesus at «din mor og dine
123 1, 3,20  |             brødre, det er de som lytter til Guds ord og handler deretter» (
124 1, 3,20  |                 Disse uttalelsene ser ut til å ligge på linje med det
125 1, 3,20  |               som den tolvårige Jesus sa til Maria og Josef, da de etter
126 1, 3,20  |                 opptatt av «at jeg hører til der hvor min far er» (kfr.
127 1, 3,20  |                    det som hører min Far til; No 1978: «at jeg må være
128 1, 3,20  |              moderskapet som Jesus taler til sine disipler om, på en
129 1, 3,20  |        bebudelsens øyeblikk tok Guds ord til seg, og fordi hun trodde
130 1, 3,20  |                   ikke står i motsetning til den saligprisningen som
131 1, 3,20  |              Maria ble den legemlige Mor til Guds evige Sønn, til ham
132 1, 3,20  |                 Mor til Guds evige Sønn, til ham som ble gitt henne av
133 1, 3,20  |               han synes å si «Følg meg!» til, ennå før han rettet dette
134 1, 3,20  |                 før han rettet dette ord til apostlene eller til noen
135 1, 3,20  |                  ord til apostlene eller til noen annen (kfr. Joh. 1,
136 1, 3,21  |                og også Jesus ble innbudt til bryllupet sammen med sine
137 1, 3,21  |                av at det var hun som var til stede ved denne festen:
138 1, 3,21  |              denne festen: sønnen ser ut til å være invitert på grunn
139 1, 3,21  |                     vannet som var blitt til vin -, det som får evangelisten
140 1, 3,21  |                 det som får evangelisten til å si: Jesus «åpenbarte sin
141 1, 3,21  |          herlighet; og hans disipler kom til tro på ham» (Joh. 2,11).~
142 1, 3,21  |                Maria er i Kana i Galilea til stede som Jesu Mor og hun
143 1, 3,21  |          medvirker på en betegnende måte til dette «første jærtegn» som
144 1, 3,21  |               opp for vin, sier Jesu mor til ham: «De har ikke mer vin».
145 1, 3,21  |                 19,27). Selv om Jesu ord til sin Mor tilsynelatende lyder
146 1, 3,21  |                 vender likevel Maria seg til tjenerne og sier til dem: «
147 1, 3,21  |                 seg til tjenerne og sier til dem: «Gjør bare alt han
148 1, 3,21  |                   Gjør bare alt han sier til dere» (Joh. 2,5). Derpå
149 1, 3,21  |                 med vann, og vannet blir til vin, bedre enn den som var
150 1, 3,21  |                 servert bryllupsgjestene til å begynne med.~Hvilken dyp
151 1, 3,21  |                  ikke uttømmende bare er til stede i de ord av Jesus
152 1, 3,21  |                 hun vender seg hjelpende til dem innenfor hele omfanget
153 1, 3,21  |                  nød og bekymringer, ja, til og med har «retten» til
154 1, 3,21  |                  til og med har «retten» til det. Hennes formidling har
155 1, 3,21  |                  sendt meg med gledesbud til de fattige, for å forkynne
156 1, 3,21  |               oppgaven Maria har, kommer til uttrykk i hennes ord til
157 1, 3,21  |                 til uttrykk i hennes ord til tjenerne: «Gjør bare alt
158 1, 3,21  |               Gjør bare alt hva han sier til dere». Kristi Mor viser
159 1, 3,21  |             menneskene som den som taler til beste for Sønnens vilje;
160 1, 3,21  |             Sønnens vilje; hun viser vei til de forutsetninger som må
161 1, 3,21  |                  første «tegn» og bidrar til å vekke disiplenes tro.~
162 1, 3,22  |                fortjenester, støtter seg til hans formidling, som den
163 1, 3,22  |                helt og holdent viser hen til og er innsiktet mot åpenbaringen
164 1, 3,23  |              holdt så meget av, sier han til henne: «Kvinne, der står
165 1, 3,23  |               din sønn». Og så, henvendt til disippelen: «Der står din
166 1, 3,23  |                  av tok disippelen henne til seg» (Joh. 19,25-27).~Uten
167 1, 3,23  |              enkelt og alle -, blir gitt til mennesket - hver enkelt
168 1, 3,23  |                 han alene. I tilslutning til tradisjonen nøler ikke Konsilet
169 1, 3,23  |               bidradd med sin kjærlighet til at de troende, som hører
170 1, 3,23  |                 at de troende, som hører til ham som lemmer til sitt
171 1, 3,23  |                 hører til ham som lemmer til sitt hode, ble født i Kirken». ~~~~~~
172 1, 3,23  |               kjærlighet, som nådde frem til full modenhet i henne under
173 1, 3,24  |                fra korset vender seg ned til sin Mor, kaller henne «kvinne»
174 1, 3,24  |            kaller henne «kvinne» og sier til henne: «Kvinne, der står
175 1, 3,24  |              Kana hadde han jo også talt til henne med det samme ord (
176 1, 3,24  |                  man stille seg tvilende til at nettopp nå, På Golgata,
177 1, 3,24  |             trenger denne setningen frem til dypet av hemmeligheten om
178 1, 3,24  |                  Moderskap utstrekke seg til å gjelde Kirken, slik det
179 1, 3,24  |          vesentlige nærvær en henvisning til den vei å bli «født av ånden» (
180 1, 3,24  |              Kirken forblir hun moderlig til stede, slik ordene fra korset
181 2, 1,25  |              historie for så å utbre seg til alle verdens deler, og ikke
182 2, 1,25  |             gjennom korset har nådd frem til det lys som ikke kjenner
183 2, 1,25  |              sjelenes historie, er Maria til stede som den om hvem det
184 2, 1,26  |            historie. Man vet at Maria er til stede nå når denne vei begynner.
185 2, 1,26  |               sin personlige tilslutning til hans åpenbaring. Ja, hun
186 2, 1,26  |                lydighet» helt og holdent til Gud. Derfor svarte hun engelen: «
187 2, 1,26  |         nattverdssalen og forberedte seg til å gå ut «verden over» (Mk.
188 2, 1,26  |                   før han vendte tilbake til Faderen, hadde han tilføyet: «
189 2, 1,26  |                 være mine vitner, ? like til jordens grenser» (kfr. Ap.
190 2, 1,26  |                  gj. 1,8). Dette oppdrag til apostlene begynner med det
191 2, 1,26  |           oppdrag å gjøre alle folkeslag til disipler (kfr. Mt. 28,19).
192 2, 1,26  |                  28,19). Derimot var hun til stede i nattverdssalen,
193 2, 1,26  |                 apostlene forberedte seg til å overta dette oppdrag i
194 2, 1,26  |                    og det betyr: som Mor til den korsfestede og oppstandne
195 2, 1,26  |                  gang hadde engelen sagt til henne: «Du skal unnfange
196 2, 1,26  |                  herske over Jakobs folk til evig tid; aldri skal hans
197 2, 1,26  |                   før han vendte tilbake til Faderen, sagt til apostlene: «
198 2, 1,26  |                tilbake til Faderen, sagt til apostlene: «Dra ut og gjør
199 2, 1,26  |                ut og gjør alle folkeslag til disipler ... Og selv er
200 2, 1,26  |                med dere alle dager, frem til verdens ende» (kfr. Mt.
201 2, 1,27  |               dens lange trosvei som tok til i og med Pinsebegivenheten
202 2, 1,27  |                alle dem som dannet kimen til det «nye Israel». Hun var
203 2, 1,27  |                hører da uadskillelig med til Kristi hemmelighet, og på
204 2, 1,27  |                 måten hører hun også med til Kirkens hemmelighet fra
205 2, 1,27  |               dag den selv ble født. Med til grunnlaget for alt det som
206 2, 1,27  |                og som den fra generasjon til generasjon blant alle jordens
207 2, 1,27  |                trodde! For Herrens løfte til henne skal gå i oppfyllelse» (
208 2, 1,27  |                  Maria har, og som viser til at nå begynner Guds nye
209 2, 1,27  |                 i Kirkens hjerte, skjult til stede som en særlig arv
210 2, 1,27  |                  Alle som fra generasjon til generasjon tar imot Kirkens
211 2, 1,27  |             overalt dit hvor kjennskapet til Kristi frelseshemmelighet
212 2, 1,27  |        hemmeligheten om Kristus leder jo til lovprisningen av hans Mor
213 2, 1,27  |                ikke alene med ærbødighet til Maria og går tillitsfullt
214 2, 1,27  |                Maria og går tillitsfullt til henne som til en Mor, men
215 2, 1,27  |               tillitsfullt til henne som til en Mor, men de søker tillike
216 2, 1,28  |                 at hun kaller de troende til sin Sønn, til hans offer
217 2, 1,28  |                 de troende til sin Sønn, til hans offer og Faderens kjærlighet».
218 2, 1,28  |                  en viss måte uopphørlig til Gudsfolkets tro på dets
219 2, 1,28  |               tro på dets pilegrimsferd: til personers og menigheters
220 2, 1,28  |            personers og menigheters tro, til kretsers og fellesskapers
221 2, 1,28  |           kretsers og fellesskapers tro, til alle de forskjellige gruppers
222 2, 1,28  |         formidlet med forstand og hjerte til samme tid; alltid på ny
223 2, 1,28  |            finner man den eller når frem til den gjennom bønnen. «Kristus
224 2, 1,28  |                 1,14). Idet de fra slekt til slekt er Kristi rikes tegn,
225 2, 1,28  |               Konge som har fått folkene til arv (Salme 2,8), ham som
226 2, 1,28  |                  herske over Jakobs folk til evig tid; aldri skal hans
227 2, 1,28  |                 denne forventningens tid til stede i Kirkens sendelse,
228 2, 1,28  |                stede i Kirkens sendelse, til stede i Kirkens gjerning
229 2, 2,29  |              disipler lengsler og sporer til handlinger som tar sikte
230 2, 2,29  |                etter veier for å nå frem til og gjenopprette den enhet
231 2, 2,29  |                den enhet som Kristus bad til Faderen om for sine disipler
232 2, 2,29  |                  tegn for å vekke verden til tro, mens det at de er splittet
233 2, 2,30  |                Mor på sin side fører oss til en dypere forståelse av
234 2, 2,30  |                det andre, vil de som har til hensikt å gjøre hva Jesus
235 2, 2,30  |                 slik deres Mor råder dem til å gjøre - (kfr. Joh. 2,5),
236 2, 2,30  |           eksempel på: hun skal føre dem til enheten, slik den er villet
237 2, 2,30  |               dem som oppmerksomt lytter til «hva ånden sier til kirkene» (
238 2, 2,30  |               lytter til «hva ånden sier til kirkene» (kfr. Åp. 2,7.11.
239 2, 2,30  |         overbevist om at dette hører med til vår tro på Kristus, den
240 2, 2,31  | gammelorientalske Kirker vet seg knyttet til hverandre i kjærligheten
241 2, 2,31  |                 hverandre i kjærligheten til og dyrkelsen av henne som
242 2, 2,31  |               grenseløs tillit skuet hen til Herrens Mor, feiret henne
243 2, 2,31  |                 kirker som bekjenner seg til troslæren fra Efesos (kfr.
244 2, 2,31  |                 dag i dag. I sin lovsang til henne som Theotokos, utdyper
245 2, 2,31  |                  er for ham en anledning til å besynge og å prise Jomfru
246 2, 2,31  |                skjønnhet, hun som er Mor til det menneskevordne Ord. ~~~~~~
247 2, 2,32  |               Den Hellige ånd stiger opp til Faderen. I Anafora, den
248 2, 2,32  |           Jomfruelighet, brakte Guds Ord til verden, du som i sannhet
249 2, 2,32  |          fremkalt hos dem en dyp hyldest til den «Høyhellige Guds Mor».~
250 2, 2,33  |                  kors, skulle man ha lov til å stille opp i kirkene,
251 2, 2,33  |             bærer Herren og skjenker ham til menneskene (Theotokos),
252 2, 2,33  |               eller som en vei som fører til Kristus og som viser hen
253 2, 2,33  |                 Kristus og som viser hen til Ham (Odigitria). Eller hun
254 2, 2,33  |                 på armen: hennes forhold til Sønnen forherliger jo Moderen.
255 2, 2,33  |                  landskapenes omvendelse til kristendommen nærmer seg:
256 2, 2,33  |                  ved troen har nådd frem til en enda dypere erkjennelse.
257 2, 2,34  |              tradisjon, kunne hjelpe den til på ny å ånde fullt ut med
258 2, 3,35  |                  i sin tro bekjenner seg til Kristus, den enhet som er
259 2, 3,35  |            Herren har lovet den, så den, til tross for kjødets skrøpelighet,
260 2, 3,35  |             gjennom korset har nådd frem til det lys som ikke kjenner
261 2, 3,35  |               Jomfruen og Moderen alltid til stede for å opplyse troen.
262 2, 3,35  |                frelser.~For han har sett til sin ringe tjenerinne,~og
263 2, 3,35  |              frykter ham~varer fra slekt til slekt.~Storverk har han
264 2, 3,36  |               sin unge slektning som kom til henne fra Nasaret, svarte
265 2, 3,36  |               Elisabets hilsen viser hen til dette altoverskyggende øyeblikk,
266 2, 3,36  |               kommer Maria på en ny måte til bevissthet om sin tro, og
267 2, 3,36  |                 stiger over dørtreskelen til Elisabets hus, er uttrykk
268 2, 3,36  |            løftelse av hele hennes vesen til Gud. Hennes utvalgte ord,
269 2, 3,36  |                der den person «fra slekt til slekt» blir åpenbart som
270 2, 3,37  |               lite tro» (kfr. Mt. 14,31) til Gud, er beseiret like til
271 2, 3,37  |                til Gud, er beseiret like til bunns. Imot den mistanken
272 2, 3,37  |               nettopp denne gave, å være til, til alt som er. Idet han
273 2, 3,37  |                  denne gave, å være til, til alt som er. Idet han skaper
274 2, 3,37  |            jordens skapninger ellers. Og til tross for menneskets synd,
275 2, 3,37  |            gjelder dette: hans villighet til å gi ; han gir seg som gave
276 2, 3,37  |         vidunderlige sannhet, som kommer til å vise sin virkelighet i
277 2, 3,37  |                  sendt meg med gledesbud til de fattige» (kfr. Luk. 4,
278 2, 3,37  |                18), og den har fra slekt til slekt søkt å virkeliggjøre
279 2, 3,37  |               kjærlighet først og fremst til de fattige kommer på en
280 2, 3,37  |               Gud som de setter sitt håp til (kfr. Salmene 25; 31; 35;
281 2, 3,37  |                 dype tro slik den kommer til uttrykk i Magnifikats ord,
282 2, 3,37  |               kjærlighet først og fremst til de fattige og lavtstilte.
283 2, 3,37  |               elementene som allerede er til stede i Magnifikat, ikke
284 2, 3,37  |            problemer som er nært knyttet til den kristne forståelse av
285 3, 1,38  |                fortjenester, støtter seg til hans formidling, som den
286 3, 1,38  |               virkelig på mangfoldig vis til skapningene». ~~~~~~Det 2. Vatikankonsils
287 3, 1,38  |            troendes hjerter å støtte seg til denne moderlige hjelp, for
288 3, 1,38  |               sannhet om dette Moderskap til grunn. Idet Maria i kraft
289 3, 1,38  |            guddommelig utvelgelse er Mor til Sønnen som er av samme vesen
290 3, 1,39  |                Maria gir sin tilslutning til Guds valg, for så å bli
291 3, 1,39  |              Guds valg, for så å bli Mor til Guds Sønn ved Den Hellige
292 3, 1,39  |                kan si at dette hennes Ja til moderskapet fremfor alt
293 3, 1,39  |                  hennes fulle hengivelse til Gud i jomfrueligheten. Maria
294 3, 1,39  |             jomfrueligheten. Maria sa Ja til utvelgelsen å bli Mor til
295 3, 1,39  |                til utvelgelsen å bli Mor til Guds Sønn, fordi hun var
296 3, 1,39  |                 som person fullt og helt til Gud. Styrket av kraften
297 3, 1,39  |                  alle forhold være «viet til Gud», idet hun levde som
298 3, 1,39  |                 seg selv, hennes person, til tjeneste for Den Høyestes
299 3, 1,39  |                13) på en måte som svarte til hennes kall til å leve i
300 3, 1,39  |               som svarte til hennes kall til å leve i jomfruelighet.~
301 3, 1,39  |               fordi den setter stort håp til det. Man må jo betenke at
302 3, 1,39  |                  evige Far, betrodde seg til Jomfruen fra Nasaret, idet
303 3, 1,39  |                  Denne hennes utvelgelse til den høyeste oppgave og verdighet,
304 3, 1,39  |                 og verdighet, å være Mor til Guds Sønn, gjelder på værensområdet
305 3, 1,39  |                 kjensgjerning å være Mor til Guds Sønn, betyr fra begynnelsen
306 3, 1,39  |              pilegrimsferd fremover like til hun stod under korset, ble
307 3, 1,39  |                en «brennende kjærlighet» til alle dem som Kristi sendelse
308 3, 1,39  |           overnaturlig liv var forberedt til samarbeidet med Kristus,
309 3, 1,39  |               ord som Jesus på korset sa til Maria og Johannes, taler
310 3, 1,40  |                  av Pinsefesten, var hun til stede der som den herliggjorte
311 3, 1,40  |               sin enhet med Sønnen «like til korset», men hun var tillike «
312 3, 1,40  |                  nå var i ferd med å bli til: «Der står din mor». Slik
313 3, 1,40  |              forbehold hadde stillet seg til disposisjon for sin Sønns
314 3, 1,40  |                  inntil de har nådd frem til salighetens fedreland».
315 3, 1,41  |                 og himmelske virkelighet til de helliges samfunn, fordi
316 3, 1,41  |          herlighet og av Herren opphøyet til universets dronning, for
317 3, 1,41  |                lære sluttet Pius XII seg til den tradisjon som innenfor
318 3, 1,41  |              følger de som hører Kristus til» (1. Kor. 15,22-23). I hemmeligheten
319 3, 1,41  |             himmelen, kommer Kirkens tro til uttrykk, hvoretter Maria «
320 3, 1,41  |            særlig opphøyet vis av hensyn til Sønnens fortjeneste» og
321 3, 1,41  |                alle de som hører Kristus til, blir vekket opp til liv,
322 3, 1,41  |             Kristus til, blir vekket opp til liv, og han «som sin siste
323 3, 1,41  |             Herrens tjenerinne», er like til siste slutt forblitt tro
324 3, 1,41  |                 denne betegnelse bringer til uttrykk. Derigjennom bekreftet
325 3, 1,41  |                  neste, føre sine brødre til den Konge det er en kongelig
326 3, 1,41  |                med Sønnen uten svik helt til korset», fortsatt forbundet
327 3, 2,42  |                Mor, og som knytter henne til hennes Sønn, Forløseren,
328 3, 2,42  |               hun som trodde», fra slekt til slekt nærværende i den Kirke
329 3, 2,42  |                trodde! For Herrens løfte til henne skal gå i oppfyllelse».
330 3, 2,42  |                 den «hellige» som svarer til navnet «Guds Sønn», til
331 3, 2,42  |                  til navnet «Guds Sønn», til navnet «Jesus» (=Gud frelser).
332 3, 2,42  |             fødte hun Faderens egen Sønn til verden, uten manns medvirken,
333 3, 2,43  |                den første som trodde tok til seg det Guds Ord som ble
334 3, 2,43  |            prøvelser hun fikk, like frem til korset, slik blir Kirken
335 3, 2,43  |                  Mor når den trofast tar til seg Guds Ord, og «ved forkynnelsen
336 3, 2,43  |                en interessant henvisning til urkirkens moderlige bevissthet,
337 3, 2,43  |    menneskehetsfamiliens sønner og døtre til et nytt liv i Kristus. For
338 3, 2,43  |                 fulle og hele hengivelse til Gud i et avkall på ekteskap «
339 3, 2,43  |           Jomfruen fra Nasaret, er kilde til en egen åndelig fruktbarhet:
340 3, 2,43  |                fruktbarhet: den er kilde til moderskapet i Den Hellige
341 3, 2,43  |            rikdom skjønnsomt og med evne til å skjelne, og i enhver tidsepoke
342 3, 2,44  |         hemmelighet består også i å føde til nytt, udødelig liv: det
343 3, 2,44  |                  kjærlighet bidrar (hun) til å føde og oppdra» den moderlige
344 3, 2,44  |                  sønner og døtre som Mor til den Sønn «som Gud gjorde
345 3, 2,44  |                 den Sønn «som Gud gjorde til den førstefødte blant mange
346 3, 2,44  |                   der står din sønn», og til disippelen: «Der står din
347 3, 2,44  |                 som gave, han som vekker til live de nye Guds barn, frelst
348 3, 2,44  |               Maria fører de troende hen til Eukaristien.~
349 3, 2,45  |                            45. Det hører til moderskapets natur at det
350 3, 2,45  |                 Moderskapet fører alltid til et enestående og ugjenkallelig
351 3, 2,45  |                 personer: morens forhold til barnet, og barnets forhold
352 3, 2,45  |               barnet, og barnets forhold til moren. Også når den ene
353 3, 2,45  |               ene og samme kvinne er mor til mange barn, preger hennes
354 3, 2,45  |                hennes personlige forhold til hvert av barna På en helt
355 3, 2,45  |               Hvert barn er nemlig blitt til i ett enkelt nå og på en
356 3, 2,45  |               gir henne samtidig som Mor til ham. Marias moderskap, som
357 3, 2,45  |          moderskap, som blir en arv gitt til mennesket, er en gave som
358 3, 2,45  |              Slik Frelseren betror Maria til Johannes, betror han samtidig
359 3, 2,45  |             betror han samtidig Johannes til Maria. Ved korsets fot har
360 3, 2,45  |                  hengivelse av mennesket til Kristi Mor sin begynnelse,
361 3, 2,45  |                  de ord som Jesus rettet til sin Mor og til ham selv
362 3, 2,45  |              Jesus rettet til sin Mor og til ham selv fra korset, dessuten
363 3, 2,45  |                  av tok disippelen henne til seg» (Joh. 19,27), betyr
364 3, 2,45  |             Kristi disippels liv, kommer til uttrykk på en særskilt måte
365 3, 2,45  |               kristne barnlig betror seg til Maria, slik apostelen Johannes
366 3, 2,45  |                 det, tar man Kristi Mor «til seg» og fører henne inn
367 3, 2,45  |            kristne «Jeg»: «Han tok henne til seg». Slik ønsker man å
368 3, 2,45  |              moderlige kjærlighet bidrar til å føde og oppdra» alt etter
369 3, 2,46  |               men man kan også si at det til syvende og sist har ham
370 3, 2,46  |               Gjør bare alt hva han sier til dere». For han, Kristus,
371 3, 2,46  |                   det er han Faderen gav til verden, «for å frelse fra
372 3, 2,46  |                  som betror seg som barn til henne. Det er på det rene
373 3, 2,46  |                  nærmere fører Maria dem til «Kristi uuttømmelige rikdom» (
374 3, 2,46  |        inneholder faktisk et særlig bånd til Frelserens Mor, - et tema
375 3, 2,46  |            inkarnasjon var, betrodde seg til en kvinnes frie og aktive
376 3, 2,46  |                si at når kvinnen ser hen til Maria, oppdager hun der
377 3, 2,46  |                 menneskehjerte har evner til: kjærlighetens forbeholdsløse
378 3, 2,46  |                  utrettelig innsats evne til å forene dype innsikter
379 3, 2,47  |             hadde godkjent: «Kjennskapet til den sanne katolske lære
380 3, 2,47  |                vil alltid være en nøkkel til den nøyaktige forståelse
381 3, 2,47  |                Første Mosebok av og frem til Johannes' åpenbaring. Maria
382 3, 2,47  |              Maria allerede er nådd frem til den fullkommenhet som gjør
383 3, 2,47  |          pilegrimsgang i troen sine øyne til Maria og kjemper for «å
384 3, 2,47  |                  i Kristus å finne veien til Faderens hus.~Slik vet Kirken
385 3, 3,48  |           menneskehetens særlige forhold til denne Mor som har foranlediget
386 3, 3,48  |                 som har foranlediget meg til å utrope et Mariaår i Kirken,
387 3, 3,48  |               hellighet, slik den kommer til uttrykk i mysteriet om hennes
388 3, 3,48  |                året 1985 oppfordret alle til trofast å følge Konsilets
389 3, 3,48  |             avsnitt av historien vil «si til Kirken» (kfr. Åpenb. 2,7.
390 3, 3,48  |          sammenheng skal Mariaåret tjene til at man tar omhyggelig til
391 3, 3,48  |                til at man tar omhyggelig til seg hva Konsilet sa om Den
392 3, 3,48  |                  encyklikaen referer seg til. Det gjelder da her ikke
393 3, 3,48  |                 som Konsilet gir oss mot til å leve. Og ut over dette
394 3, 3,48  |          virksomme middel å vie sitt liv til Kristus ved å legge det
395 3, 3,48  |                 i våre dager er nye tegn til at denne form for spiritualitet
396 3, 3,48  |                 omhyggelig vil holde oss til i sammenheng med dette Mariaåret.~
397 3, 3,49  |               Pinsedagen. Kristi Mor var til stede da «Kirkens tid» begynte,
398 3, 3,49  |                  Slik kalles hele Kirken til gjennom dette Mariaår å
399 3, 3,49  |              måte moderlig har medvirket til i Kristi, vår Herres frelsesverk.
400 3, 3,49  |                Kirken på sin side kalles til å sørge for å åpne veier
401 3, 3,50  |                  vidt utover Europa like til de nordlige områder av det
402 3, 3,50  |            messianske folk som er kallet til å være en eneste Gudsfamilie
403 3, 3,50  |                 sine inntrengende bønner til Guds mor, som også er menneskenes
404 3, 3,50  |                  enighet i Guds ene folk til den hellige og udelelige
405 Avs, 0,51|               blant annet dette bønnerop til Maria: «Alma Redemptoris
406 Avs, 0,51|                 av ville kalle mennesket til å «få del i den guddommelige
407 Avs, 0,51|                etter syndefallet er rede til, til en høy pris, å gjenopprette
408 Avs, 0,51|                 syndefallet er rede til, til en høy pris, å gjenopprette
409 Avs, 0,51|                 han gav sin enbårne sønn til pris». (Joh. 3,16)~Maria
410 Avs, 0,52|                 om «det store tidsskifte»til uttrykk, som den sannhet
411 Avs, 0,52|               første kapitler, like frem til selve Avslutningen, nemlig
412 Avs, 0,52|               hverken dagen eller timen» til (kfr. Mt. 25,13). Det er
413 Avs, 0,52|               stadig tidsskifte fra fall til oppreisning (kfr. Luk. 2,
414 Avs, 0,52|                    fra mennesket i synd, til mennesket med nåde og rettferdighet.
415 Avs, 0,52|              populo»)!~Dette er vår bønn til Maria, «Frelserens opphøyede
416 Avs, 0,52|               Frelserens opphøyede Mor», til Kristus, som gjennom Maria
417 Avs, 0,52|                 stiger denne antifon opp til Maria, og minner om det
418 Avs, 0,52|                   tidsskiftet fra «fall» til «oppreisning» (kfr. Luk.
419 Avs, 0,52|                er tidsskiftet fra «fall» til «oppreisning», fra død til
420 Avs, 0,52|               til «oppreisning», fra død til liv. Det er også en uopphørlig
421 Avs, 0,52|                 en uopphørlig utfordring til menneskets samvittighet,
422 Avs, 0,52|              samvittighet, en utfordring til menneskets samlede historiske
423 Avs, 0,52|                 bevissthet: utfordringen til å gå den vei «ikke å falle»,
424 Avs, 0,52|               sitt fall». Den vender seg til Frelseren og hans Mor under
425 Avs, 0,52|               historie, i det evige kall til mennesket, ifølge den plan
426 Avs, 0,52|                for det. Kirken ser henne til stede, moderlig og full
427 Avs, 0,52|               denne encyklika, vil tjene til fornyelsen av denne visjon
428 Avs, 0,52|               overveielser henvender seg til, fredskyss med hilsen og