Chapter,  Paragraph, Number

 1 1, 1,8 |   særskilt og enestående omfang. Elisabet hilser henne jo slik: «Velsignet
 2 1, 2,12|    skyndte seg» dit for å besøke Elisabet, sin slektning. Grunnen
 3 1, 2,12| betydningsfull måte hadde omtalt Elisabet. I langt fremskreden alder
 4 1, 2,12|          med Sakarias: «Se, også Elisabet, din frende, har unnfanget
 5 1, 2,12|        til det som hadde hendt i Elisabet for å svare på Marias spørsmål: «
 6 1, 2,12|        enda meget mer -, som ved Elisabet.~Maria begir seg altså av
 7 1, 2,12|      hjem. Da hun trådte inn, og Elisabet så svarte på hennes hilsen,
 8 1, 2,12|         på hennes hilsen, kjente Elisabet sitt foster sparke inne
 9 1, 2,12|         Dette prisende utrop fra Elisabet skulle senere komme til
10 1, 2,12|    kommer til meg?» (Luk. l,43). Elisabet avlegger vitnesbyrd om Maria:
11 1, 2,12|          tar også sønnen del som Elisabet bærer i sitt skjød: «...
12 1, 2,12|          hun kommer på besøk til Elisabet, viser hvordan jomfruen
13 1, 2,13|        Det er altså med rette at Elisabet lovpriser Maria: «Salig
14 1, 2,17|        sagt henne da hun besøkte Elisabet: «Salig er hun som trodde».~
15 1, 2,19|          Disse opphøyede ord som Elisabet talte etter Bebudelsen,
16 2, 3,35|       tro under hennes besøk hos Elisabet, og den gjenlyder i Kirkens
17 2, 3,36|                           36. Da Elisabet hilste sin unge slektning
18 2, 3,36|   Magnifikat. I sin hilsen hadde Elisabet allerede prist Maria salig:
19 2, 3,37|        budskap og da hun besøkte Elisabet, øser Kirken sannheten om