| Table of Contents | Words: Alphabetical - Frequency - Inverse - Length - Statistics | Help | IntraText Library | ||
| Alphabetical [« »] derpå 1 dessuten 4 desto 4 det 428 dets 11 dette 135 di 1 | Frequency [« »] 756 i 734 som 561 den 428 det 428 til 413 er 373 av | Ioannes Paulus PP. II Redemptoris Mater IntraText - Concordances det |
Chapter, Paragraph, Number
1 Inl, 0,1 | av apostelen Paulus som Det 2. Vatikankonsil tar frem 2 Inl, 0,1 | Denne «fylde» angir det fra all evighet av bestemte 3 Inl, 0,1 | som tror på ham, og gi dem det evige liv i eie» (Joh 3, 4 Inl, 0,1 | ble vår bror. Den betegner det moment, da Den Hellige Ånd, 5 Inl, 0,1 | jomfruelige skjød. Den bestemmer det tidspunkt da selve tiden 6 Inl, 0,1 | Kol 1,18), og hun som ved det første «Fiat» («Det skje 7 Inl, 0,1 | ved det første «Fiat» («Det skje meg ...», Luk 1,38) 8 Inl, 0,2 | langs denne pilegrimsvei - det vil jeg gjerne fremheve 9 Inl, 0,3 | er blikket fremover mot det allerede nære år 2000, hvor 10 Inl, 0,3 | Mor. I de senere år har det meldt seg forskjellige røster 11 Inl, 0,3 | Marias fødsel.~Og faktisk er det jo så, at om det enn ikke 12 Inl, 0,3 | faktisk er det jo så, at om det enn ikke er mulig å fastslå 13 Inl, 0,3 | horisont forut for Kristus. Det er jo en kjensgjerning at 14 Inl, 0,3 | bringer oss nærmere slutten av det annet årtusen etter Kristus 15 Inl, 0,3 | Kristus og begynnelsen av det tredje, med hin gamle historiske 16 Inl, 0,3 | på Redningsmannen, blir det til fulle forståelig at 17 Inl, 0,3 | for Frelserens komme, og det betyr: Forut for «rettferdighetens 18 Inl, 0,3 | fornemmer derfor mot slutten av det annet årtusen med rette 19 Inl, 0,4 | 4. Alt dette forbereder Det 2. Vatikankonsil oss på 20 Inl, 0,4 | Vatikankonsil oss på når det i sin lære presenterer Guds 21 Inl, 0,4 | og Kirkens mysterium». Er det nemlig så at «menneskets 22 Inl, 0,4 | betydning annetsteds enn i det menneskevordne Ords mysterium» - 23 Inl, 0,4 | hennes egen hemmelighet. Og det er forøvrig slik Kirken 24 Inl, 0,4 | begynnelsen av har forsøkt å se det. Inkarnasjonens hemmelighet 25 Inl, 0,4 | klargjøre hemmeligheten om det inkarnerte Ords Mor. Konsilet 26 Inl, 0,4 | betydning for denne utdypelse. Det var jo i løpet av dette 27 Inl, 0,4 | konsilet i Efesus, og er det stadig for Kirken, et tegn 28 Inl, 0,4 | dogmet om inkarnasjonen, hvor det evige Ord i sin persons 29 Inl, 0,5 | 5. Når Det 2. Vatikankonsil fremstiller 30 Inl, 0,5 | Kristi hemmelighet, finner det på denne måte også den vei, 31 Inl, 0,5 | uten med henblikk på Maria, det menneskevordne Ords Mor.~ 32 Inl, 0,5 | svik» På denne måte får det «dobbelte bånd» som forbinder 33 Inl, 0,5 | betydning for hele historien. Det gjelder her ikke bare den 34 Inl, 0,5 | uttrykker Konsilet, idet det i et annet avsnitt slår 35 Inl, 0,5 | forbilde ... , både når det gjelder troen, håpet og 36 Inl, 0,5 | Jomfru, fordi den bevarer det troskapsord «den har lovet 37 Inl, 0,5 | og som er født av Gud, det nye og uforgjengelige liv». ~~~~~~ 38 Inl, 0,6 | historisk prosess og - for å si det slik - «langs en vei». « 39 Inl, 0,6 | frelseshistoriens betydning. Her åpner det seg et vidt rom, og midt 40 Inl, 0,6 | for hele menneskeheten. Det er i sannhet vanskelig å 41 Inl, 0,6 | øyne opp til henne, gjør de det fordi «hun fødte en Sønn 42 1, 1,7 | for menneskene i Kristus. Det er en universell plan som 43 1, 1,7 | Faderen overgav frelsesverket. Det 2. Vatikankonsil skriver: « 44 1, 1,7 | allerede på profetisk vis i det løfte som ble gitt våre 45 1, 1,7 | På denne måte forbereder Det gamle testamente den «tidens 46 1, 1,8 | historisk situasjon for Israel, det folk som Guds løfter fremfor 47 1, 1,8 | givende tilknytningspunkt for det nettopp i Efeserbrevet på 48 1, 1,8 | nettopp i Efeserbrevet på det ovenfor anførte sted. Når 49 1, 1,8 | jomfruen fra Nasaret etter det himmelske sendebuds budskap 50 1, 1,8 | kfr. Luk. 1,42), så har det sin forklaring i den velsignelse 51 1, 1,8 | sin Far. På samme tid er det en velsignelse som gjennom 52 1, 1,8 | henne han taler til ved det navn som hun eier blant 53 1, 1,8 | særlig gave, som ifølge Det nye testamente har sin kilde 54 1, 1,8 | liv (kfr. 2. Pet. 1,4): det er den redning å få del 55 1, 1,8 | er den redning å få del i det overnaturlige liv. Virkningen 56 1, 1,8 | i oppfyllelse, og blir det til virkelighet som sies, 57 1, 1,8 | og løfter flyter sammen i det, at det her er tale om en 58 1, 1,8 | flyter sammen i det, at det her er tale om en helt særskilt « 59 1, 1,9 | alle. Herav følger da også det enestående ved hennes stilling 60 1, 1,9 | over deg. Derfor skal også det hellige barn du føder, kalles 61 1, 1,9 | er «full av nåde», fordi det guddommelige Ords inkarnasjon, 62 1, 1,9 | henne. Som Konsilet sier det, er Maria «mor til Guds 63 1, 1,10 | han har kjær», tilføyer det: «for i ham er vi frikjøpt, 64 1, 1,10 | hennes egen Sønn. Derfor er det fullstendig sant at på nådens 65 1, 1,10 | fra Ham som hun selv, på det jordiske plan, har gitt 66 1, 1,10 | sin Mor og følgelig til det guddommelige moderskaps 67 1, 1,11 | Mos. 3,15). Men så skjer det: det kommer en Sønn til 68 1, 1,11 | 3,15). Men så skjer det: det kommer en Sønn til verden, 69 1, 1,11 | rot: «Den skal knuse ditt (det er: slangens) hode». Som 70 1, 1,11 | er: slangens) hode». Som det går frem av protoevangeliets 71 1, 1,11 | Joh.åp. 12,1).~Maria, det menneskevordne Ords Mor, 72 1, 1,11 | hele menneskeheten, som det urokkelige og ukrenkelige 73 1, 1,11 | mektigere enn enhver erfaring av det onde og av synden, enn av 74 1, 2,12 | dette besøket ligger også i det at Gabriel ved Bebudelsen 75 1, 2,12 | guddommelige budbærer viste til det som hadde hendt i Elisabet 76 1, 2,12 | mann?» (Luk. 1,34). Jo - det blir mulig ved «kraft fra 77 1, 2,12 | betydningsfullere er Elisabets ord ved det spørsmålet som så følger: « 78 1, 2,12 | grunnleggende viktighet synes det å være som hun sier til 79 1, 2,13 | på ulike måter. o.a.)), det vil si at mennesket frivillig 80 1, 2,13 | fullkomne virkeliggjørelse. Det «avgjørende» øyeblikk var 81 1, 2,13 | I dette trossvar fant det sted et fullstendig samvirke 82 1, 2,13 | Jeg er Herrens tjenerinne. Det skje meg som du har sagt» ( 83 1, 2,13 | 38). Dette Marias Fiat - «Det skje meg ...» - har, sett 84 1, 2,13 | da Maria sa sitt Fiat: «Det skje meg som du har sagt», 85 1, 2,13 | sagt», idet hun, så langt det ifølge den guddommelige 86 1, 2,13 | nettopp gjennom troen! Det er altså med rette at Elisabet 87 1, 2,14 | bebudelsen åpner Den nye pakt. Det heter om Abraham: «Mot alt 88 1, 2,14 | folkeslag», og slik var det med Maria også: etter at 89 1, 2,14 | engelen gav: «Derfor skal også det hellige barn du føder, kalles 90 1, 2,14 | tillit til Kristi komme; men det er også utgangspunktet hvor 91 1, 2,14 | Og langs denne veien er det at «lydigheten» som hun 92 1, 2,14 | virkelig heltemodig måte - og det med en stadig økende tapperhet. 93 1, 2,14 | og moderlige Fiats vei: «Det skje meg som du har sagt», 94 1, 2,14 | fullt og helt tar imot alt det som er fastsatt i Guds plan.~ 95 1, 2,15 | skal være stor», - stor, det være seg ved navnet 'den 96 1, 2,15 | den Allerhøyestes sønn', det være seg ved at han overtar 97 1, 2,15 | Jeg er Herrens tjenerinne. Det skje meg som du har sagt» ( 98 1, 2,16 | sagt i templet i Jerusalem. Det skjedde på den førtiende 99 1, 2,16 | til Betlehem, og der «var det ikke plass til dem» i herberget.~ 100 1, 2,16 | 2,25-27), bekrefter for det første sannheten i bebudelsesbudskapet. 101 1, 2,16 | i overensstemmelse med det oppdrag engelen hadde gitt. 102 1, 2,16 | Luk. 2,30.32). Men for det andre vender Simeon seg 103 1, 2,16 | mange i Israel, - et tegn det skal stå strid om. ... Og 104 1, 2,16 | opplyser» menneskene. Er det ikke dette som på en viss 105 1, 2,16 | kfr. Luk. 2,8-20). Er det ikke dette som skulle kunngjøres 106 1, 2,16 | Simeons øvrige ord: «Et tegn det skal stå strid om» (Luk. 107 1, 2,16 | Bebudelse til Maria; for det viser henne den konkrete 108 1, 2,16 | smerte. Og faktisk - slik går det. Allerede etter stjernetydernes 109 1, 2,16 | ettersøkte barnet for å slå det i hjel» (kfr. Mt. 2,13). 110 1, 2,17 | hun var sammen med ham. Det kunne ikke forbause noen, 111 1, 2,17 | forbause noen, ettersom det fra gammelt av var et vanlig 112 1, 2,17 | engelen talte om.~I løpet av det skjulte livs år i hjemmet 113 1, 2,17 | hemmelighet som overskrider alt det som er åpenbart i Den gamle 114 1, 2,17 | ikke slik som Faderen gjør det. Og ikke desto mindre er 115 1, 2,17 | om siden han føder ham i det evige «i dag» (kfr. Salme 116 1, 2,17 | løpet av årene han levde det skjulte liv i Nasaret, og 117 1, 2,17 | begynnelse; her begynner det gode, glade budskap. Likevel 118 1, 2,17 | glade budskap. Likevel er det ikke vanskelig i denne begynnelse 119 1, 2,18 | 25). Konsilet betoner: «Det var ikke uten hensikt at 120 1, 2,18 | hans offer som en mor kan det, i kjærlighet gi sitt samtykke 121 1, 2,18 | samtykke til oppofrelsen av det offerlam hun hadde født; 122 1, 2,18 | samme tro som hadde gjort det mulig for henne å ta imot 123 1, 2,18 | Golgata endegyldig at han er det «tegn det skal stå strid 124 1, 2,18 | endegyldig at han er det «tegn det skal stå strid om», slik 125 1, 2,18 | slik Simeon hadde forutsagt det. Og samtidig gikk også de 126 1, 2,19 | frelsens hemmelighet, går det ut en lysstråle som utvider 127 1, 2,19 | løst ved Marias lydighet; det som jomfruen Eva bandt ved 128 1, 2,19 | Konsilet fortsatt uttrykker det - Maria «de levendes mor» 129 1, 2,19 | innerste virkelighet for oss: det er den som engelen i bebudelsens 130 1, 2,19 | menneskene. Og hun gjør det fremdeles, og hun er, også 131 1, 3,20 | Lukasevangeliet beretter om den gang det var «en kvinne i mengden 132 1, 3,20 | ropte» til Jesus: «Lykkelig det liv som bar deg, og det 133 1, 3,20 | det liv som bar deg, og det bryst du diet!» (Luk. 11, 134 1, 3,20 | Gjennom disse ord lyste, i det minste for et øyeblikk, 135 1, 3,20 | folkemengden som var der. Det er evangeliet der Maria 136 1, 3,20 | dier ham slik en mor gjør det: moren som gir bryst, og 137 1, 3,20 | ord og retter seg etter det!» (Luk. 11,28) Han vil ta 138 1, 3,20 | Guds ord og tar vare på det.~Den samme henvisning til 139 1, 3,20 | Mk., Luk.) tar med. Da det ble meldt til Jesus at « 140 1, 3,20 | Min mor og mine brødre, det er de som lytter til Guds 141 1, 3,20 | deretter» (Luk. 8,20-21). Det sa han, «med et blikk rundt 142 1, 3,20 | sitter der», slik vi leser det hos Markus (3,34), og ifølge 143 1, 3,20 | til å ligge på linje med det som den tolvårige Jesus 144 1, 3,20 | Luk. 2,49; annen overs.: det som hører min Far til; No 145 1, 3,20 | selv har valgt? Selv om det også kunne synes slik, etter 146 1, 3,20 | man likevel slå fast at det nye og annerledesartede 147 1, 3,20 | ord og retter seg etter det»? Og er det ikke nettopp 148 1, 3,20 | retter seg etter det»? Og er det ikke nettopp henne den saligprisning 149 1, 3,20 | Jesus uttaler som svar på det som «kvinnen i folkemengden» 150 1, 3,20 | kjødelige mor («Lykkelig det liv som bar deg, og det 151 1, 3,20 | det liv som bar deg, og det bryst du diet!»), men også, 152 1, 3,20 | alt sammen» og «grunnet på det i sitt hjerte» (kfr. Luk. 153 1, 3,20 | 19.51), og virkeliggjorde det med hele sitt liv. Derfor 154 1, 3,20 | i folkemengden», selv om det synes å være så, men tvert 155 1, 3,20 | men tvert imot forholder det seg slik at disse to saligprisningene 156 1, 3,20 | tjenerinne» (Luk. l,38). Er det sant, dette: «og fra nå 157 1, 3,20 | den første som uten å vite det, stadfester dette profetiske 158 1, 3,20 | århundrenes Magnifikat.~Var det ved troen Maria ble den 159 1, 3,20 | den andre dimensjon ved det å være mor, den dimensjon 160 1, 3,20 | tilhørte Maria, altså fra det øyeblikk av da hennes Sønn 161 1, 3,20 | dette «nye» ved moderskapet, det som skulle være hennes « 162 1, 3,20 | Jeg er Herrens tjenerinne. Det skje meg som du har sagt» ( 163 1, 3,20 | dette ordet og å tenke på det, idet den levende Guds selvåpenbaring 164 1, 3,20 | tydeliggjort for henne, og det på en måte «som går ut over 165 1, 3,21 | av hans offentlige liv: Det «stod et bryllup i Kana 166 1, 3,21 | Maria, liksom på grunn av at det var hun som var til stede 167 1, 3,21 | invitert på grunn av moren. Det som så hendte som følge 168 1, 3,21 | som var blitt til vin -, det som får evangelisten til 169 1, 3,21 | Johannesevangeliet betegner denne «time» det av Faderen bestemte øyeblikk 170 1, 3,21 | selv er imidlertid tydelig. Det står fast at den nye dimensjon, 171 1, 3,21 | stille opp mot hverandre det moderskap som gir seg av 172 1, 3,21 | av selve fødselen og så det, som dette «moderskap» ( 173 1, 3,21 | johanneiske tekst avtegner det seg derimot i fremstillingen 174 1, 3,21 | som konkret viser seg som det nye moderskap i kraft av 175 1, 3,21 | bare et konkret område av det menneskelige livs behov 176 1, 3,21 | har ikke mer vin»). Men det har symbolsk betydning: 177 1, 3,21 | savn og nød betyr samtidig det, at hun fører dem inn i 178 1, 3,21 | sendelse og frelsende makt. Det foreligger dermed en formidling: 179 1, 3,21 | stiller seg «imellom», og det betyr: hun er formidlersken, 180 1, 3,21 | og med har «retten» til det. Hennes formidling har altså 181 1, 3,21 | for» menneskene. Ikke bare det: som Mor ønsker hun også 182 1, 3,21 | er siktet inn mot å ile det nødstedte mennesket i møte 183 1, 3,21 | mennesket i møte for å hjelpe det, for å befri det fra det 184 1, 3,21 | hjelpe det, for å befri det fra det ondet som i forskjellige 185 1, 3,21 | det, for å befri det fra det ondet som i forskjellige 186 1, 3,21 | profeten Jesaja hadde forutsagt det om Messias i den berømte 187 1, 3,21 | Jesus: hennes tro fremkaller det første «tegn» og bidrar 188 1, 3,22 | sannhet fant også uttrykk i det seneste Konsils lære. Det 189 1, 3,22 | det seneste Konsils lære. Det er viktig å fastslå hvorledes 190 1, 3,22 | Vi leser nemlig der: «Men det oppdrag som Maria har fått 191 1, 3,22 | stilling som den ene formidler: Det manifesterer tvert om dens 192 1, 3,22 | fullt er avhengig av, i det den her henter hele sin 193 1, 3,22 | åpenbaringen av Jesu frelsesmakt.~Det fremgår av den johanneiske 194 1, 3,22 | den johanneiske tekst at det dreier seg om en moderlig 195 1, 3,22 | moderskap. Fordi hun etter det guddommelige forsyns vilje 196 1, 3,22 | Frelserens verk. Hun gjorde det ved sin lydighet, sin tro, 197 1, 3,23 | bekrefter et annet sted i det samme evangelium dette moderskap 198 1, 3,23 | tidligere er blitt antydet, blir det nå - slik kan man si det - 199 1, 3,23 | det nå - slik kan man si det - klart presisert og fastlagt: 200 1, 3,23 | klart presisert og fastlagt: det har sitt utspring fra den 201 1, 3,24 | dermed midt i oppfyllelsen av det løftet som er inneholdt 202 1, 3,24 | over synden og døden, og det i selve ondets rot. Det 203 1, 3,24 | det i selve ondets rot. Det er betegnende at han, idet 204 1, 3,24 | også talt til henne med det samme ord (kfr. Joh. 2,4). 205 1, 3,24 | mennesket fra synden ved det han virket i sitt kjød» ~~~~~~ 206 1, 3,24 | taler fra korset, betyr at det moderskap hun som fødte 207 1, 3,24 | til å gjelde Kirken, slik det antydes i utsagn fra Tradisjonen, 208 1, 3,24 | senket seg over henne». ~~~~~~Det gis altså i nådesordningen 209 1, 3,24 | egenartet samsvar mellom det øyeblikk da Ordet ble menneske 210 1, 3,24 | da Ordet ble menneske og det øyeblikk da Kirken ble født. 211 1, 3,24 | slik ordene fra korset sier det: «Kvinne, der står din sønn» - « 212 2, 1,25 | 1. Kor. 11,26). Allerede det gamle Israel blir under 213 2, 1,25 | ff.). På samme måte blir det nye Israel ... kalt Kristi 214 2, 1,25 | ånd, og utstyrte den med det som skulle tjene dens enhet 215 2, 1,25 | frelsesbringende enhet». Det 2. Vatikankonsil taler om 216 2, 1,25 | som er på vandring, idet det stiller opp en analogi med 217 2, 1,25 | likevel av en indre natur. Det dreier seg om et pilegrimsliv 218 2, 1,25 | korset har nådd frem til det lys som ikke kjenner noen 219 2, 1,25 | til stede som den om hvem det heter: «Og salig er hun 220 2, 1,26 | Jeg er Herrens tjenerinne. Det skje meg som du har sagt». 221 2, 1,26 | mottok Den Hellige ånd, var det noen som var blitt kalt 222 2, 1,26 | til apostlene begynner med det øyeblikk da de forlater 223 2, 1,26 | blir født og vokser nå ved det vitnesbyrd som Peter og 224 2, 1,26 | hele verden da han gav dem det oppdrag å gjøre alle folkeslag 225 2, 1,26 | mor» (Ap.gj. 1,13-14), og det betyr: som Mor til den korsfestede 226 2, 1,26 | Nasaret, fordi hun «gjemte på det alt sammen og grunnet på 227 2, 1,26 | alt sammen og grunnet på det i sitt hjerte» (Luk. 2,19; 228 2, 1,26 | og har herredømmet over det riket som ifølge engelens 229 2, 1,27 | dem som dannet kimen til det «nye Israel». Hun var midt 230 2, 1,27 | var midt blant dem, som det enestående vitne om Kristi 231 2, 1,27 | henne» samtidig «i lys av det menneskevordne Guds ord». 232 2, 1,27 | Guds ord». Og slik skulle det vedbli for bestandig. Når 233 2, 1,27 | Med til grunnlaget for alt det som Kirken er fra begynnelsen 234 2, 1,27 | frelseshemmelighet utbrer seg ved det apostoliske vitnesbyrd og 235 2, 1,27 | hemmeligheten om Kristus, han som er det menneskevordne Ord og verdens 236 2, 1,27 | deltagelse i Marias tro er det som kjennetegner hennes 237 2, 1,27 | Kirkens pilegrimsliv som det nye Guds folk på hele jorden.~ 238 2, 1,28 | forefinnes innen Kirken. Det er en tro som blir formidlet 239 2, 1,28 | pilegrimsliv nærmer oss slutten av det annet kristne årtusen, minner 240 2, 1,28 | årtusen, minner Kirken gjennom Det 2. Vatikankonsils lære om, 241 2, 1,28 | hun ser på seg selv, som «det ene Guds folk» som «har 242 2, 1,28 | mangfoldige uttrykksformer. Det har også et mangesidig virkningsområde: 243 2, 1,28 | åndelige hjemland, fordi det er verdens Frelsers og hans 244 2, 1,28 | jeg kunne unngå å tenke på det! - befinner også Jasna Gora 245 2, 1,28 | Kristus er «som et sakramente, det vil si både et tegn på og 246 2, 1,28 | Kirken uten opphold mot det mål å «samle hele menneskeheten ... 247 2, 2,29 | oss, så verden kan tro at det er du som har sendt meg» ( 248 2, 2,29 | vekke verden til tro, mens det at de er splittet er en 249 2, 2,29 | utbredt bevissthet om at det er om å gjøre å virkeliggjøre 250 2, 2,29 | fått sitt høyeste uttrykk i det arbeid som er gjort av Det 251 2, 2,29 | det arbeid som er gjort av Det 2. Vatikankonsil: de kristne 252 2, 2,29 | 1,5; 16,26) som Maria er det første og mest lysende eksempel 253 2, 2,29 | landflyktige folk», «bringer (det) kirkemøtet stor glede og 254 2, 2,30 | forbundet med hverandre. Når det menneskevordne guddommelige 255 2, 2,30 | hemmelighet også lar oss erkjenne det guddommelige Moderskaps 256 2, 2,30 | hemmelighet, da må man si det samme vedrørende hemmeligheten 257 2, 2,30 | dypere forståelse av såvel det ene som av det andre, og 258 2, 2,30 | av såvel det ene som av det andre, og belyser det ene 259 2, 2,30 | av det andre, og belyser det ene ved hjelp av det andre, 260 2, 2,30 | belyser det ene ved hjelp av det andre, vil de som har til 261 2, 2,30 | pilegrimsgang» som Maria selv er det vedvarende eksempel på: 262 2, 2,30 | 7.11.17).~Imidlertid er det et godt tegn at disse kirker 263 2, 2,30 | Kristus, den sanne Gud og det sanne menneske. De fester 264 2, 2,30 | går foran, i spissen for det lange tog av vitner om den 265 2, 2,31 | under blodige forfølgelser. Det er en historie om troskap 266 2, 2,31 | troslæren fra Efesos (kfr. Det 2. Vatikankonsils: De Ecclesia, = 267 2, 2,31 | betrakter Jomfruen i lys av det menneskevordne Ord, har 268 2, 2,31 | skjønnhet, hun som er Mor til det menneskevordne Ord. ~~~~~~Det 269 2, 2,31 | det menneskevordne Ord. ~~~~~~Det forundrer derfor ikke at 270 2, 2,32 | følgende ord: «I sannhet er det rett å prise deg, O Gudeføderske, 271 2, 2,33 | 33. I år er det 1200 år siden Det 2. økumeniske 272 2, 2,33 | år er det 1200 år siden Det 2. økumeniske konsil i Nikea ( 273 2, 2,33 | religiøse bilder. Utenom det hellige kors, skulle man 274 2, 2,33 | Åp. 5,9-14). ~~~~~~Her passer det å minne om ikonen «Vår Frue 275 2, 2,33 | trosvei folkeslagene innenfor det gamle Rus gikk. Tusenårsfesten 276 2, 2,33 | Hviterussland og i Rusland. Det er bilder som vitner om 277 2, 2,33 | er bilder som vitner om det enkle folks tro og trosånd, 278 2, 2,33 | visdom, som forbilde på det bedende menneske, som urbilde 279 2, 2,34 | allerede ofte har betont, er det i dag mer nødvendig enn 280 2, 2,34 | ville bety en ekte hjelp når det gjelder å komme fremover 281 2, 2,34 | For Pilegrimskirken ville det også være veien henimot 282 2, 3,35 | 35. Kirken søker innenfor det nåværende veistykke av sin 283 2, 3,35 | korset har nådd frem til det lys som ikke kjenner noen 284 2, 3,35 | århundrene igjennom. Bevis for det er jo at den daglig blir 285 2, 3,35 | mot sitt løfte om miskunn:~Det som han gav våre fedre,~ 286 2, 3,36 | gir den et nytt uttrykk. Det som under Bebudelsen forble 287 2, 3,36 | ligger i den. Derfor er det hun utbryter: «Ja, store 288 2, 3,36 | Maria at hun er kommet inn i det aller innerste midte av 289 2, 3,36 | er. Hun er seg bevisst at det løftet oppfylles på henne 290 2, 3,37 | skaper mennesket, gir han det det verd å være hans bilde 291 2, 3,37 | skaper mennesket, gir han det det verd å være hans bilde og 292 2, 3,37 | Gud seg ikke stanse når det gjelder dette: hans villighet 293 2, 3,37 | enbårne Sønn». Maria står som det første vitnet om denne vidunderlige 294 2, 3,37 | pilegrimsferd mot slutten av det annet kristne årtusen, inneholder 295 2, 3,37 | denne sendelse, og gjør det den dag i dag.~Kirkens kjærlighet 296 2, 3,37 | lavtstilte. Denne sannhet er det Magnifikat besynger, hvorpå 297 2, 3,37 | levende Guds Ord. Her dreier det seg om temaer og problemer 298 2, 3,37 | Maria ved sin Sønns side det mest fullkomne bilde på 299 3, 1,38 | alle» (1. Tim. 2,5-6). «Men det oppdrag som Maria har fått 300 3, 1,38 | stilling som den ene formidler: Det manifesterer tvert om dens 301 3, 1,38 | manifesterer tvert om dens kraft» det er en formidling i Kristus.~ 302 3, 1,38 | og fullt er avhengig av i det den her henter hele sin 303 3, 1,38 | Maria med sin kraft og lot det guddommelige Moderskap begynne 304 3, 1,38 | noensinne (kan) sidestilles med det menneskevordne Ord, vår 305 3, 1,38 | vis til skapningene». ~~~~~~Det 2. Vatikankonsils lære fremstiller 306 3, 1,38 | underordnet funksjon. Den erfarer det jo stadig og anbefaler de 307 3, 1,39 | inkarnasjon ved Bebudelsen. Det er betydningsfullt at Maria, 308 3, 1,39 | Jeg er Herrens tjenerinne. Det skje meg som du har sagt». ( 309 3, 1,39 | den setter stort håp til det. Man må jo betenke at Gud 310 3, 1,39 | virkelighet at de to naturer i det evige Ords person er forenet 311 3, 1,39 | formidling som den er.~Når det gjelder Maria, dreier det 312 3, 1,39 | det gjelder Maria, dreier det seg her om en formidleroppgave 313 3, 1,39 | Mt., Mk., Luk) peker i det minste indirekte hen på 314 3, 1,39 | jeg allerede har fremhevet det. De ord som Jesus på korset 315 3, 1,40 | står din mor». Slik begynte det å danne seg et særskilt 316 3, 1,41 | Pius XII, ble bekreftet av Det 2. Vatikankonsil som uttrykker 317 3, 1,41 | innenfor Kirkens historie, det være i Østen eller i Vesten, 318 3, 1,41 | medvirkning med ham være det også i forventningen om 319 3, 1,41 | siste slutt forblitt tro mot det som denne betegnelse bringer 320 3, 1,41 | sine brødre til den Konge det er en kongelig ære å tjene» 321 3, 2,42 | 42. Det 2. Vatikankonsil har i nær 322 3, 2,42 | Kirkens forbilde, ... både når det gjelder troen, håpet og 323 3, 2,42 | troen: hun er modell for det håp som ikke skuffer (kfr. 324 3, 2,42 | skuffer (kfr. Rom. 5,5).~Det heter om Maria: «Og salig 325 3, 2,42 | Ånd» som mor gjorde hun det.~Av denne grunn «er (det) 326 3, 2,42 | det.~Av denne grunn «er (det) med rette at Kirken med 327 3, 2,43 | første som trodde tok til seg det Guds Ord som ble åpenbart 328 3, 2,43 | ved Bebudelsen og forble det tro i alle de prøvelser 329 3, 2,43 | og som er født av Gud, det nye og uforgjengelige liv». 330 3, 2,43 | skriver: «Mine små barn! Det er som jeg på ny har fødselsveer 331 3, 2,43 | den moderlige dimensjon i det kall den har, og som helt 332 3, 2,43 | Lumen gentium, nr. 1), da er det på grunn av dens moderskap: 333 3, 2,43 | er jo Kristi brud, slik det fremgår av de paulinske 334 3, 2,43 | himlenes rikes skyld», og det vil si: et urbilde på den 335 3, 2,43 | grunnet i sitt hjerte på det som angikk hennes guddommelige 336 3, 2,43 | mennesker vitnesbyrd om det på trofast måte. ~~~~~~ 337 3, 2,44 | ukrenket jomfru den hele tro, det faste håp og den oppriktige 338 3, 2,44 | til nytt, udødelig liv: det er et moderskap i Den Hellige 339 3, 2,44 | moderlig kjærlighet var det hun medvirket, slik Det 340 3, 2,44 | det hun medvirket, slik Det 2. Vatikankonsil lærer. 341 3, 2,44 | uttrykker - som allerede nevnt - det nye moderskap som Frelserens 342 3, 2,44 | som Frelserens Mor mottar: det åndelige moderskap som springer 343 3, 2,44 | Frelsers Påskehemmelighet. Det er et moderskap i nådens 344 3, 2,44 | moderskap i nådens verden, fordi det bønnfaller om Den Hellige 345 3, 2,44 | opplevet som sannhet av det kristne folk under Den Hellige 346 3, 2,44 | Jomfru Maria.~Med rette har det kristne folk i sin fromhet 347 3, 2,45 | 45. Det hører til moderskapets natur 348 3, 2,45 | til moderskapets natur at det har med personer å gjøre. 349 3, 2,45 | og modning.~Man kan si at det å være «vår mor i nådens 350 3, 2,45 | innebærer en likhet med det som kjennetegner forbindelsen 351 3, 2,45 | verden». I lys av dette blir det mer forståelig at i Kristi 352 3, 2,45 | entall, med henblikk på det ene menneske: «Kvinne, der 353 3, 2,45 | disippelen dermed ble overdratt det oppdrag å være sønn, og 354 3, 2,45 | apostelen Johannes gjorde det, tar man Kristi Mor «til 355 3, 2,45 | moderskapet seg ifølge Ånden, slik det ble Marias oppgave under 356 3, 2,46 | men man kan også si at det til syvende og sist har 357 3, 2,46 | egentlige innhold. Man kan si det slik, at Maria fortsetter 358 3, 2,46 | sannheten og livet» (Joh. 14,6); det er han Faderen gav til verden, « 359 3, 2,46 | som tror på ham, og gi dem det evige liv i eie» (Joh. 3, 360 3, 2,46 | Jomfruen fra Nasaret ble det første «vitne» om Faderens 361 3, 2,46 | seg som barn til henne. Det er på det rene at jo mer 362 3, 2,46 | barn til henne. Det er på det rene at jo mer disse barna 363 3, 2,46 | den ytterste mening med det kall man fikk, i dets hele 364 3, 2,46 | fullt ut mennesket for det selv og viser det dets herlige 365 3, 2,46 | mennesket for det selv og viser det dets herlige kall» ~~~~~~Denne 366 3, 2,46 | Denne marianske dimensjon i det kristne liv, får en egen 367 3, 2,46 | skikkelse allerede alene ved det stiller kvinnen som kvinne 368 3, 2,47 | at Maria er Kirkens Mor, det vil si at hun er «hele det 369 3, 2,47 | det vil si at hun er «hele det kristne folks mor, såvel 370 3, 2,47 | Gudsfolkets Credo», og han gjorde det med følgende ord: «Vi tror 371 3, 2,47 | fødselen og oppdragelsen av det guddommelige liv i de frelstes 372 3, 2,47 | Paul VI ønsker og krever det - «overta fra Jomfruen og 373 3, 2,47 | og hun tar moderlig del i det hårde «oppgjør med mørkets 374 3, 3,48 | 48. Det er nettopp menneskehetens 375 3, 3,48 | tiden før avslutningen av det annet årtusen etter Kristi 376 3, 3,48 | Idet jeg følger den vei som Det 2. Vatikankonsil angav, 377 3, 3,48 | grunnleggende dimensjon, slik det fremgår av Konsilets lære 378 3, 3,48 | Konsil og Synode inneholder det som Den Hellige Ånd i det 379 3, 3,48 | det som Den Hellige Ånd i det nåværende avsnitt av historien 380 3, 3,48 | encyklikaen referer seg til. Det gjelder da her ikke alene 381 3, 3,48 | av tradisjonen, og særlig det åndelige liv som Konsilet 382 3, 3,48 | anbefalte han dem å ta i bruk det virksomme middel å vie sitt 383 3, 3,48 | til Kristus ved å legge det i Marias hender. Det er 384 3, 3,48 | legge det i Marias hender. Det er med glede jeg konstaterer 385 3, 3,48 | glede jeg konstaterer at det også i våre dager er nye 386 3, 3,49 | Pinsefest 7. juni 1987. Det gjelder jo ikke bare å minne 387 3, 3,49 | med evigheten som mål, og det begynte med Pinsedagen. 388 3, 3,49 | menneskehetens historie. Det er også hun som nettopp 389 3, 3,49 | å ikke bare huske på alt det som dens fortid har å vitne 390 3, 3,49 | fremtiden: for slutten av det annet årtusen åpner samtidig 391 3, 3,50 | 50. Som det allerede ble minnet om, 392 3, 3,50 | for kristendommen innen det tidligere Rus' landområder, 393 3, 3,50 | evangeliseringens vei, var det at kristendommen også bredte 394 3, 3,50 | til de nordlige områder av det asiatiske kontinent. Vi 395 3, 3,50 | bekrefter hva Konsilet skrev: «Det bringer kirkemøtet stor 396 3, 3,50 | brødre og søstre innenfor det messianske folk som er kallet 397 3, 3,50 | slik jeg allerede forkynte det ved årsskiftet: «Vi vil 398 3, 3,50 | likeens oppmerksom på at det vil bli avsluttet kommende 399 3, 3,50 | august), for å fremheve det store «tegn i himmelen» 400 3, 3,50 | Konsilets oppfordring når det ser Maria «som et tegn på 401 Avs, 0,51| Skaper,~- naturen skuer det med undring».~ «Naturen 402 Avs, 0,51| undring».~ «Naturen skuer det med undring» («natura mirante»)! 403 Avs, 0,51| dette mysterium inne i selve det universelle skaperverks 404 Avs, 0,51| uutsigelig og uransakelig i det guddommelige Ords inkarnasjon 405 Avs, 0,51| Skaper, - naturen skuer det med undring» («Tu quae genuisti, 406 Avs, 0,52| kommer også sannheten om «det store tidsskifte»til uttrykk, 407 Avs, 0,52| som gjelder mennesket når det fattes ut fra hemmeligheten 408 Avs, 0,52| Dette tidsskifte følger det gjennom historien fra den 409 Avs, 0,52| timen» til (kfr. Mt. 25,13). Det er et uopphørlig og stadig 410 Avs, 0,52| alt i Adventstiden, har det avgjørende punkt i dette 411 Avs, 0,52| vår tid, om de siste år av det inneværende årtusen som 412 Avs, 0,52| til Maria, og minner om det øyeblikk, da dette fullstendig 413 Avs, 0,52| seneste tid kan man si at det tilmed er lykkes den å skynde 414 Avs, 0,52| selve historiens gang. Men det grunnleggende tidsskiftet, 415 Avs, 0,52| grunnleggende tidsskiftet, det man med rette kan kalle « 416 Avs, 0,52| man med rette kan kalle «det originale», ledsager mennesket 417 Avs, 0,52| historiske hendelser ledsager det alle og hver enkelt person. 418 Avs, 0,52| alle og hver enkelt person. Det er tidsskiftet fra «fall» 419 Avs, 0,52| oppreisning», fra død til liv. Det er også en uopphørlig utfordring 420 Avs, 0,52| og denne bønn bekrefter det - Den Salige Guds Mor i 421 Avs, 0,52| menneskehetens historie, i det evige kall til mennesket, 422 Avs, 0,52| av forut har bestemt for det. Kirken ser henne til stede, 423 Avs, 0,52| liv. Kirken ser i henne det kristne folks hjelper i 424 Avs, 0,52| uopphørlige kamp mellom det gode og det onde, for at 425 Avs, 0,52| kamp mellom det gode og det onde, for at det ikke skal « 426 Avs, 0,52| gode og det onde, for at det ikke skal «falle», eller, 427 Avs, 0,52| skal «falle», eller, om det falt, for at det igjen skal « 428 Avs, 0,52| eller, om det falt, for at det igjen skal «reise seg».~