Chapter,  Paragraph, Number

 1 Inl, 0,4 | mysterium». Er det nemlig så at «menneskets mysterium (ikke) finner
 2 1, 1,8   |        kilde som sprudler frem i menneskets sjel som selve Guds gave,
 3 1, 1,11  |      hvis virkninger tynger hele menneskets historie på jorden (kfr.
 4 1, 1,11  |       hele dette «fiendskap» som menneskets historie er kjennetegnet
 5 1, 2,13  |           som både går forut for menneskets innsats og ledsager den»,
 6 2, 3,36  |        kjærlighet som trer inn i menneskets historie som en ugjenkallelig
 7 2, 3,36  |         blir åpenbaret om Gud og menneskets frelse, lyser for oss i
 8 2, 3,37  |         ellers. Og til tross for menneskets synd, lar Gud seg ikke stanse
 9 2, 3,37  | innfløkte veier som kjennetegner menneskets jordiske liv. Kirkens pilegrimsferd
10 3, 2,46  |        erkjenner de stadig bedre menneskets verdighet og den ytterste
11 Avs, 0,51|    samtidig har båret omsorg for menneskets «guddommeliggjørelse» i
12 Avs, 0,52|        om slektledd og epoker av menneskets historie, om vår tid, om
13 Avs, 0,52|        uopphørlig utfordring til menneskets samvittighet, en utfordring
14 Avs, 0,52|  samvittighet, en utfordring til menneskets samlede historiske bevissthet: