Chapter,  Paragraph, Number

  1 Inl, 0,1 |       sønner. Og beviset på at dere er hans sønner, er at Gud har
  2 Inl, 0,1 |             at dere er hans sønner, er at Gud har inngydt sin Sønns
  3 Inl, 0,1 |    forbundet med hverandre: Han som er hennes Herre og hode (kfr.
  4 Inl, 0,1 |            1,38) innen Den nye pakt er et forbilde på Kirkens oppgave
  5 Inl, 0,3 |        ordet vedrørende dette tema, er blikket fremover mot det
  6 Inl, 0,3 |           Marias fødsel.~Og faktisk er det jo så, at om det enn
  7 Inl, 0,3 |           jo så, at om det enn ikke er mulig å fastslå et nøyaktig
  8 Inl, 0,3 |             for når Maria ble født, er Kirken likevel alltid klar
  9 Inl, 0,3 |     horisont forut for Kristus. Det er jo en kjensgjerning at idet
 10 Inl, 0,3 |         troens sentrale virkelighet er selve den plan som Den Guddommelige
 11 Inl, 0,4 |       Kristi og Kirkens mysterium». Er det nemlig så at «menneskets
 12 Inl, 0,4 |            egen hemmelighet. Og det er forøvrig slik Kirken fra
 13 Inl, 0,4 |          Kirkens trossannhet. Maria er Guds Mor (=Theotokos) fordi
 14 Inl, 0,4 |           Sønn, til verden, han som er av samme vesen som Faderen.
 15 Inl, 0,4 |           for konsilet i Efesus, og er det stadig for Kirken, et
 16 Inl, 0,5 |          Kirkens hemmelighet. Maria er jo som Kristi Mor forbundet
 17 Inl, 0,5 |          den sannhet, at Guds Sønn «er blitt kjød ved Den Hellige
 18 Inl, 0,5 |         avsnitt slår fast at Maria «er gått foran» fordi hun ble»
 19 Inl, 0,5 |           Jomfruens egenskaper. Den er Jomfru, fordi den bevarer
 20 Inl, 0,5 |             Den Hellige Ånd, og som er født av Gud, det nye og
 21 Inl, 0,6 |         sjelenes historie». Men den er også menneskenes historie,
 22 Inl, 0,6 |            forgjengeligheten som de er på denne jord, og føyet
 23 Inl, 0,6 |          som i og for seg ennå ikke er historie, men som ikke desto
 24 Inl, 0,6 |       uvanlige pilegrimsvei i troen er Kirkens faste holdepunkt,
 25 Inl, 0,6 |             hele menneskeheten. Det er i sannhet vanskelig å fatte
 26 Inl, 0,6 |   understreker at Guds Mor allerede er Kirkens eskatologiske fullendelse: «
 27 Inl, 0,6 |             Kirken i Maria allerede er nådd frem til den fullkommenhet
 28 1, 1,7   |           menneskene i Kristus. Det er en universell plan som gjelder
 29 1, 1,7   |             mennesker, skapt som de er i overensstemmelse med Guds
 30 1, 1,7   |           kfr. l. Mos 1,1; Ef. l,4) er omfattet av Guds skapende
 31 1, 1,7   |      Efeserbrevet - har den Gud som er «vår Herre Jesu Kristi Far» «
 32 1, 1,7   |             han har kjær, for i ham er vi frikjøpt, gjennom hans
 33 1, 1,7   |      gjennom hans blod, gjennom ham er våre misgjerninger tilgitt». (
 34 1, 1,7   |        guddommelige frelsesplan som er blitt åpenbart oss ved Kristi
 35 1, 1,7   |            består til evig tid. Den er også ifølge Efeserbrevet
 36 1, 1,7   |             helt særskilt plass som er Mor til ham som Faderen
 37 1, 1,7   |             kfr. 1. Mos. 3,15). Hun er likeledes den jomfru som
 38 1, 1,7   |         Guds Sønns komme til verden er den begivenhet som blir
 39 1, 1,8   |        hilset, du nådefylte! Herren er med deg!» (Luk. 1,28) Maria «
 40 1, 1,8   |         tilmed blir kalt «Velsignet er du fremfor alle kvinner» (
 41 1, 1,8   |             Ånd forener Sønnen, som er av samme vesen som Faderen,
 42 1, 1,8   |           med sin Far. På samme tid er det en velsignelse som gjennom
 43 1, 1,8   |           henne jo slik: «Velsignet er du fremfor alle kvinner».~
 44 1, 1,8   |           til denne dobbelte hilsen er derfor den, at i sjelen
 45 1, 1,8   |            Han kaller henne så, som er dette hennes sanne navn.
 46 1, 1,8   |     trefoldige liv, hos den Gud som er kjærlighet (kfr. 1. Joh.
 47 1, 1,8   |             Denne kjærlighets frukt er den «utvelgelse» som Efeserbrevet
 48 1, 1,8   |             taler om. Fra Guds side er denne «utvelgelse» hans
 49 1, 1,8   |              kfr. 2. Pet. 1,4): det er den redning å få del i det
 50 1, 1,8   |      mennesket blir utvalgt av Gud, er som en kime av hellighet
 51 1, 1,8   |            i ham som fra evighet av er Faderens «elskede Sønn» (
 52 1, 1,8   |            sammen i det, at det her er tale om en helt særskilt «
 53 1, 1,8   |               Hun, den «nådefylte», er i Kristi hemmelighet tilstede
 54 1, 1,8   |             hellighetens Ånd.~Maria er på en særlig og egenartet
 55 1, 1,8   |            særlig og egenartet måte er hun samtidig elsket i denne
 56 1, 1,8   |             Sønn», i denne Sønn som er av samme vesen som Faderen,
 57 1, 1,8   |             samlede, «herlige nåde» er sammenfattet. Samtidig er
 58 1, 1,8   |           er sammenfattet. Samtidig er og forblir hun fullkomment
 59 1, 1,9   |    overnaturlige nådegave som Maria er i besittelse av fordi hun
 60 1, 1,9   |             besittelse av fordi hun er utvalgt og bestemt til å
 61 1, 1,9   |          Mor. Når denne utvelgelsen er grunnleggende for virkeliggjørelsen
 62 1, 1,9   |          gjelder alle mennesker, da er utvelgelsen av Maria fullkomment
 63 1, 1,9   |              Luk. 1,35).~Bebudelsen er altså åpenbaringen av inkarnasjonens
 64 1, 1,9   |       høydepunkt. Denne hemmelighet er jo i sannhet den høyeste
 65 1, 1,9   |           kosmosets historie. Maria er «full av nåde», fordi det
 66 1, 1,9   |              Som Konsilet sier det, er Maria «mor til Guds Sønn
 67 1, 1,10  |            tilføyer det: «for i ham er vi frikjøpt, gjennom hans
 68 1, 1,10  |       ønsket jo å bli hennes Sønn - er Maria blitt bevart for ursyndens
 69 1, 1,10  |           som ved menneskevordelsen er blitt hennes egen Sønn.
 70 1, 1,10  |            hennes egen Sønn. Derfor er det fullstendig sant at
 71 1, 1,11  |            Den skal knuse ditt (det er: slangens) hode». Som det
 72 1, 1,11  |          kvinnens» tegn; denne gang er hun «kledd i solen» (Joh.å
 73 1, 1,11  |  frelseshistorien. I denne stilling er hun, som hører med blant «
 74 1, 1,11  |             1,4.5) Denne utvelgelse er mektigere enn enhver erfaring
 75 1, 1,11  |             som menneskets historie er kjennetegnet av. I denne
 76 1, 2     |                            2. Salig er hun som trodde~
 77 1, 2,12  |             sønn, så gammel som hun er; hun er alt i sjette måned,
 78 1, 2,12  |           så gammel som hun er; hun er alt i sjette måned, hun
 79 1, 2,12  |            ufruktbar. For ingenting er umulig for Gud» (Luk. 1,
 80 1, 2,12  |            med høy røst: «Velsignet er du fremfor alle kvinner,
 81 1, 2,12  |          alle kvinner, og velsignet er han du bærer i ditt skjød.» (
 82 1, 2,12  |          Men enda betydningsfullere er Elisabets ord ved det spørsmålet
 83 1, 2,12  |            som så følger: «Men hvem er vel jeg, at min Herres mor
 84 1, 2,12  |           fryd!» (Luk. l,44) Barnet er den fremtidige Johannes
 85 1, 2,12  |        Hvert ord i Elisabets hilsen er fullt av betydning. Men
 86 1, 2,12  |           sier til slutt: «Og salig er hun som trodde! For Herrens
 87 1, 2,12  |    sannheten om Maria, om henne som er blitt nærværende i Kristi
 88 1, 2,12  |         betyr den gave som Gud selv er; Marias tro, hun som blir
 89 1, 2,13  |            og Elisabets ord: «Salig er hun som trodde!» gjelder
 90 1, 2,13  |           samtykket. Hun sier: «Jeg er Herrens tjenerinne. Det
 91 1, 2,13  |           formet du for meg ... Her er jeg, for å gjøre din vilje,
 92 1, 2,13  |      Menneskevordelsens hemmelighet er altså skjedd da Maria sa
 93 1, 2,13  |          nettopp gjennom troen! Det er altså med rette at Elisabet
 94 1, 2,13  |             lovpriser Maria: «Salig er hun som trodde! For Herrens
 95 1, 2,13  |          oppfyllelse». Disse ordene er allerede gått i oppfyllelse:
 96 1, 2,13  |            Mor til Guds Sønn. Dette er Elisabets gledesfylte oppdagelse: «
 97 1, 2,14  |       gjelder Elisabets ord: «Salig er hun som trodde!» ikke bare
 98 1, 2,14  |            Bebudelsen. Ganske visst er dette høydepunktet, hva
 99 1, 2,14  |           til Kristi komme; men det er også utgangspunktet hvor
100 1, 2,14  |       trosvei. Og langs denne veien er det at «lydigheten» som
101 1, 2,14  |         veien særlig tydelig. Å tro er å «overgi seg» til sannheten
102 1, 2,14  |             bekjenner at Guds veier er «umulige å spore» (Rom.
103 1, 2,14  |           helt tar imot alt det som er fastsatt i Guds plan.~
104 1, 2,15  |          folk». Kunne nå Maria, som er vokst opp midt blant disse
105 1, 2,15  |            svarte hun likevel: «Jeg er Herrens tjenerinne. Det
106 1, 2,16  |       Marias trosvei. Hans ord, som er blitt inngitt ham av Den
107 1, 2,16  |          dette navn, som betyr «Gud er frelse». Henvendt til Gud,
108 1, 2,16  |             hørte av engelen: Jesus er Frelseren, Han er «Lys»
109 1, 2,16  |             Jesus er Frelseren, Han er «Lys» som «opplyser» menneskene.
110 1, 2,16  |          som «opplyser» menneskene. Er det ikke dette som på en
111 1, 2,16  |        stallen? (kfr. Luk. 2,8-20). Er det ikke dette som skulle
112 1, 2,17  |          disse ords innhold. Daglig er hun ved sin Sønns side,
113 1, 2,17  |          som her bærer navnet Jesus er blitt kalt «den Allerhøyestes
114 1, 2,17  |          den Sønn som på denne måte er blitt født av henne som
115 1, 2,17  |           henne som jomfru, nettopp er denne «hellige», «Guds Sønn»,
116 1, 2,17  |         livs år i hjemmet i Nasaret er også Marias liv «skjult
117 1, 2,17  |             3) gjennom troen. Troen er nemlig en berøring med Guds
118 1, 2,17  |           med Guds mysterium. Maria er stadig, ja, daglig i berøring
119 1, 2,17  |            ikke kan gjengi, men som er blitt menneske, en hemmelighet
120 1, 2,17  |             overskrider alt det som er åpenbart i Den gamle pakt.
121 1, 2,17  |          Etter Bebudelsens øyeblikk er jomfruens og morens ånd
122 1, 2,17  |         Guds selvåpenbaring, og hun er blitt seg dette mysterium
123 1, 2,17  |        dette mysterium bevisst. Hun er den første blant disse «
124 1, 2,17  |           det. Og ikke desto mindre er hun den første blant dem
125 1, 2,17  |             Bebudelsens øyeblikk av er blitt åpenbart Maria, Sønnen
126 1, 2,17  |           dag» (kfr. Salme 2,7), da er hun, hans Mor, alene i troen
127 1, 2,17  |       sannheten om hennes Sønn! Hun er altså salig fordi hun «trodde»,
128 1, 2,17  |             pakts begynnelse. Dette er evangeliets begynnelse;
129 1, 2,17  |              glade budskap. Likevel er det ikke vanskelig i denne
130 1, 2,17  |            særlig hjertets møye som er forbundet med en viss «troens
131 1, 2,17  |          hører til der hvor min far er?» Men evangelisten tilføyer: «
132 1, 2,17  |            besøkte Elisabet: «Salig er hun som trodde».~
133 1, 2,18  |             Og nå, ved korsets fot, er Maria, menneskelig talt,
134 1, 2,18  |           stor, hvor stor og tapper er ikke hennes «troslydighet»
135 1, 2,18  |        vilje» til Ham, hvis «veier» er «umulige å spore» (kfr.
136 1, 2,18  |              11,33)! Og hvor mektig er samtidig nåden i hennes
137 1, 2,18  |         sjel, hvor gjennomtrengende er ikke Den Hellige Ånds innflytelse,
138 1, 2,18  |           hans kraft.~Ved denne tro er Maria fullkomment forenet
139 1, 2,18  |             ved dette avkall. Dette er kanskje troens dypeste «
140 1, 2,18  |           Golgata endegyldig at han er det «tegn det skal stå strid
141 1, 2,19  |               19. Sannelig - «salig er hun som trodde!» Disse opphøyede
142 1, 2,19  |        altså i setningen: «Og salig er hun som trodde», finne liksom
143 1, 2,19  |            virkelighet for oss: det er den som engelen i bebudelsens
144 1, 2,19  |    nærværende i Kristi hemmelighet, er den «nådefylte», da får
145 1, 2,19  |          gjør det fremdeles, og hun er, også hun, nærværende blant
146 1, 3,20  |       folkemengden som var der. Det er evangeliet der Maria er
147 1, 3,20  |             er evangeliet der Maria er til stede som den mor som
148 1, 3,20  |             Gjennom dette moderskap er Jesus - den Allerhøyestes
149 1, 3,20  |           en sann menneskesønn. Han er som ethvert menneske: «Og
150 1, 3,20  |      menneske» (kfr. Joh. 1,14) Han er Marias kjøtt og blod! ~~~~~~
151 1, 3,20  |             mor og mine brødre, det er de som lytter til Guds ord
152 1, 3,20  |          hører til der hvor min far er» (kfr. Luk. 2,49; annen
153 1, 3,20  |          rike» og «der hvor min far er» er også en ny dimensjon
154 1, 3,20  |            og «der hvor min far er» er også en ny dimensjon og
155 1, 3,20  |          meningsinnhold for alt som er menneskelig, og dermed også
156 1, 3,20  |       felles kjøtt og blod», hva jo er bestemt av den felles avstamning
157 1, 3,20  |            seg dermed fra henne som er hans Mor, hans kjødelige
158 1, 3,20  |         holder stikk overfor Maria. Er ikke nettopp Maria den første
159 1, 3,20  |           retter seg etter det»? Og er det ikke nettopp henne den
160 1, 3,20  |      folkemengden» ropte? Uten tvil er Maria denne saligprisning
161 1, 3,20  |           den kjensgjerning, at hun er blitt Jesu kjødelige mor («
162 1, 3,20  |        hverandre i denne person som er Mor og Jomfru, hun som bare
163 1, 3,20  |            tjenerinne» (Luk. l,38). Er det sant, dette: «og fra
164 1, 3,20  |          første stund av sagt: «Jeg er Herrens tjenerinne. Det
165 1, 3,21  |   veltalende ut fra dette synspunkt er Johannesevangeliets tekst,
166 1, 3,21  |         følge av denne innbydelsen, er kjent: «Dette første jærtegn
167 1, 3,21  |             ham» (Joh. 2,11).~Maria er i Kana i Galilea til stede
168 1, 3,21  |             ber du meg om? Min time er ennå ikke kommet» (Joh.
169 1, 3,21  |             konstatering: «Min time er ennå ikke kommet»), vender
170 1, 3,21  |            enhet? Begivenheten selv er imidlertid tydelig. Det
171 1, 3,21  |            som ikke uttømmende bare er til stede i de ord av Jesus
172 1, 3,21  |             i frelsesriket hvor Gud er Far. I den johanneiske tekst
173 1, 3,21  |      menneskene når deres situasjon er kjennetegnet av savn, livsbehov
174 1, 3,21  |         imellom», og det betyr: hun er formidlersken, ikke som
175 1, 3,21  |           sin egenskap som Mor; hun er seg bevisst at hun som Mor
176 1, 3,21  |           hans frelsende kraft, som er siktet inn mot å ile det
177 1, 3,22  |           seneste Konsils lære. Det er viktig å fastslå hvorledes
178 1, 3,22  |            om dens kraft»; for «der er én Gud, og én midler mellom
179 1, 3,22  |   formidling, som den helt og fullt er avhengig av, i det den her
180 1, 3,22  |            holdent viser hen til og er innsiktet mot åpenbaringen
181 1, 3,22  |           forkynner Konsilet: Maria er «vår mor i nådens verden».
182 1, 3,22  |            moderskap i nådens orden er fremgått av hennes guddommelige
183 1, 3,23  |              Johannes' fremstilling er kort og knapp: «Men ved
184 1, 3,23  |       menneskene allerede tidligere er blitt antydet, blir det
185 1, 3,23  |           mennesket ved korsets fot er Johannes, «den disippel
186 1, 3,23  |          menneskenes mor». Faktisk «er hun i Adams slekt knyttet
187 1, 3,23  |         alle mennesker ...» ja, hun er «likefrem en mor for (Kristi)
188 1, 3,23  |          Marias nye moderskap», som er født av troen, er altså
189 1, 3,23  |               som er født av troen, er altså en frukt av den «nye»
190 1, 3,24  |      oppfyllelsen av det løftet som er inneholdt i Protoevangeliet (=
191 1, 3,24  |             i selve ondets rot. Det er betegnende at han, idet
192 1, 3,24  |        Marias Moderskap over Kirken er avglansen og fortsettelsen
193 1, 3,24  |             forener de to momenter, er Maria: Maria i Nasaret og
194 1, 3,24  |       Jerusalem. I begge tilfellene er hennes tilbakeholdende,
195 1, 3,24  |            hemmeligheten om Kristus er nærværende som Mor, blir
196 2, 1,25  |   Vatikankonsil taler om Kirken som er på vandring, idet det stiller
197 2, 1,25  |   pilegrimsveis vesentlige karakter er likevel av en indre natur.
198 2, 1,25  |  pilegrimsliv i Den Hellige ånd som er gitt Kirken som usynlig
199 2, 1,25  |            mer i sjelenes historie, er Maria til stede som den
200 2, 1,25  |           hvem det heter: «Og salig er hun som trodde!», og som
201 2, 1,25  |        største grunnsannheter». Hun er for alle de troende liksom
202 2, 1,26  |                     26. Kirken, som er bygget av Kristus på apostlene,
203 2, 1,26  |          historie. Man vet at Maria er til stede nå når denne vei
204 2, 1,26  |           ånden». ~~~~~~På en viss måte er hennes trosvei enda lenger.
205 2, 1,26  |            henne som ved Bebudelsen er blitt hans trofaste brud.
206 2, 1,26  |            svarte hun engelen: «Jeg er Herrens tjenerinne. Det
207 2, 1,26  |           lenger enn de øvriges som er samlet der: Maria går «forut
208 2, 1,26  |              Pinsedagen i Jerusalem er blitt forberedt ikke alene
209 2, 1,26  |             og alltid senere var og er Maria fremfor alt «salig ..
210 2, 1,26  |            til disipler ... Og selv er jeg med dere alle dager,
211 2, 1,26  |      oppstandelse hadde vist at han er seierherre over døden og
212 2, 1,27  |   grunnlaget for alt det som Kirken er fra begynnelsen av, og som
213 2, 1,27  |          tro.~Elisabets ord: «Salig er hun som trodde», vedblir
214 2, 1,27  |      Mektige gjort mot meg - hellig er hans navn» (Luk. 1,48-49).
215 2, 1,27  | Gudefødersken. Men i denne dyrkelse er alltid lovprisningen av
216 2, 1,27  |           Elisabets ord fremfor alt er blitt salig ved denne sin
217 2, 1,27  |   hemmeligheten om Kristus, han som er det menneskevordne Ord og
218 2, 1,27  |             deltagelse i Marias tro er det som kjennetegner hennes
219 2, 1,28  |        forefinnes innen Kirken. Det er en tro som blir formidlet
220 2, 1,28  |         Idet de fra slekt til slekt er Kristi rikes tegn, som ikke
221 2, 1,28  |         Kristi rikes tegn, som ikke er av denne verden, er de seg
222 2, 1,28  |            ikke er av denne verden, er de seg også bevisst at de
223 2, 1,28  |   Bebudelsen av gjorde henne salig, er Maria i denne forventningens
224 2, 1,28  |         Herrens Mor, møte henne som er salig fordi hun trodde,
225 2, 1,28  |            fordi hun trodde, og som er den første blant de troende
226 2, 1,28  |          blant de troende og derfor er blitt Immanuels Mor. Dette
227 2, 1,28  |          blitt Immanuels Mor. Dette er et kall som utgår fra Palestinas
228 2, 1,28  |        åndelige hjemland, fordi det er verdens Frelsers og hans
229 2, 1,28  |           hans Mors hjemland. Dette er kallet fra så mange kirker
230 2, 1,28  |         over den ganske jord. Dette er også budskapet fra steder
231 2, 1,28  |             i Kirken, som i Kristus er «som et sakramente, det
232 2, 2,29  |           har bestemt». Kirkens vei er fremfor alt i vår tidsepoke
233 2, 2,29  |          bli ett, slik som du, Far, er i meg og jeg i deg, - la
234 2, 2,29  |            så verden kan tro at det er du som har sendt meg» (Joh.
235 2, 2,29  |              Kristi disiplers enhet er altså et stort tegn for
236 2, 2,29  |             til tro, mens det at de er splittet er en forargelse,
237 2, 2,29  |          mens det at de er splittet er en forargelse, et anstøt. ~~~~~~
238 2, 2,29  |        utbredt bevissthet om at det er om å gjøre å virkeliggjøre
239 2, 2,29  |            uttrykk i det arbeid som er gjort av Det 2. Vatikankonsil:
240 2, 2,29  |          Rom. 1,5; 16,26) som Maria er det første og mest lysende
241 2, 2,30  |            den katolske Kirkes side er påbegynt med Vestens kirker
242 2, 2,30  |          frelseshemmelighet, og som er uadskillelig forbundet med
243 2, 2,30  |       pilegrimsgang» som Maria selv er det vedvarende eksempel
244 2, 2,30  |           dem til enheten, slik den er villet av den ene, alles
245 2, 2,30  |              2,7.11.17).~Imidlertid er det et godt tegn at disse
246 2, 2,30  |        henne jo som Herrens Mor, og er overbevist om at dette hører
247 2, 2,30  |           om den ene Herre, han som er Guds Sønn og som ble unnfanget
248 2, 2,31  |           og dyrkelsen av henne som er Theotokos, Gudefødersken.
249 2, 2,31  |           Gudefødersken. Ikke alene er «den kristne tros grunnleggende
250 2, 2,31  |           blodige forfølgelser. Det er en historie om troskap overfor
251 2, 2,31  |             Faderen før alle tider, er som den samme i disse siste
252 2, 2,31  |            og etiopiske tradisjoner er gjennom den hl. Kyrill fra
253 2, 2,31  |       Syrerens diktekunst - han som er blitt kalt «Den Hellige
254 2, 2,31  |        hemmelighet, og hvert av dem er for ham en anledning til
255 2, 2,31  |          herlige skjønnhet, hun som er Mor til det menneskevordne
256 2, 2,32  |             den bysantinske liturgi er under alle dagens tidebønner
257 2, 2,32  |            følgende ord: «I sannhet er det rett å prise deg, O
258 2, 2,32  |         Gudeføderske, salig, du som er vår Guds saligste og reneste
259 2, 2,32  |            verden, du som i sannhet er Guds Mor».~Disse lovprisninger
260 2, 2,33  |                            33. I år er det 1200 år siden Det 2.
261 2, 2,33  |          hengivent betrakte Ham som er historiens Herre (kfr. Åp.
262 2, 2,33  |     Hviterussland og i Rusland. Det er bilder som vitner om det
263 2, 2,33  |           bilde av herligheten: Hun er den som like siden sitt
264 2, 2,33  |           eide en åndelig viten som er utilgjengelig for den menneskelige
265 2, 2,33  |            nattverdssalen, hvor hun er sammen med apostlene og
266 2, 2,34  |            av lovprisning, slik den er samlet i de forskjellige
267 2, 2,34  |           allerede ofte har betont, er det i dag mer nødvendig
268 2, 2,34  |        fremover med den samtale som er igang mellom den katolske
269 2, 3,35  |          til Kristus, den enhet som er gått tapt i løpet av århundrene;
270 2, 3,35  |          Langs denne Guds folks vei er Jomfruen og Moderen alltid
271 2, 3,35  |    forkynner Herrens storhet»). Den er sprunget ut fra dypet av
272 2, 3,35  |             igjennom. Bevis for det er jo at den daglig blir gjentatt
273 2, 3,35  |      Mektige gjort mot meg -~hellig er hans navn -~og hans miskunn
274 2, 3,36  |     dørtreskelen til Elisabets hus, er uttrykk for en bekjennelse
275 2, 3,36  |            Hennes utvalgte ord, som er så enkle og på samme tid
276 2, 3,36  |           ugjenkallelig gave.~Maria er den første som har del i
277 2, 3,36  |            som ligger i den. Derfor er det hun utbryter: «Ja, store
278 2, 3,36  |      Mektige gjort mot meg - hellig er hans navn». Hennes ord gjengir
279 2, 3,36  |          for oss i Kristus som både er formidleren og fylden av
280 2, 3,36  |        jubel bekjenner Maria at hun er kommet inn i det aller innerste
281 2, 3,36  |             denne fylde som Kristus er. Hun er seg bevisst at det
282 2, 3,36  |           fylde som Kristus er. Hun er seg bevisst at det løftet
283 2, 3,36  |            slekt» blir åpenbart som er paktens Gud og er «tro mot
284 2, 3,36  |      åpenbart som er paktens Gud og er «tro mot sitt løfte om miskunn».~
285 2, 3,37  |             paktens Gud: om Gud som er allmektig og gjør «store
286 2, 3,37  |          mot mennesket; for «hellig er hans navn». I Magnifikat
287 2, 3,37  |            kfr. Mt. 14,31) til Gud, er beseiret like til bunns.
288 2, 3,37  |              som fra begynnelsen av er enhver åndsgaves kilde (
289 2, 3,37  |             å være til, til alt som er. Idet han skaper mennesket,
290 2, 3,37  |             som frykter ham». Maria er dypt gjennomtrengt av ånden
291 2, 3,37  |            ankomst - hans komme som er de fattiges Messias (kfr.
292 2, 3,37  |             som Frelser, om Gud som er enhver gaves kilde, fra
293 2, 3,37  |           lavtstilte. Denne sannhet er det Magnifikat besynger,
294 2, 3,37  |             elementene som allerede er til stede i Magnifikat,
295 2, 3,37  |             temaer og problemer som er nært knyttet til den kristne
296 2, 3,37  |             avhengig av Gud som hun er, og ved sin tro helt og
297 2, 3,37  |          holdent innsiktet mot Ham, er Maria ved sin Sønns side
298 2, 3,37  |            må skue hen på Maria som er dens Mor og forbilde, for
299 3, 1,38  |             én mellommann: «For der er én Gud, og én midler mellom
300 3, 1,38  |            tvert om dens kraft» det er en formidling i Kristus.~
301 3, 1,38  |   formidling, som den helt og fullt er avhengig av i det den her
302 3, 1,38  |           saliggjørende innflytelse er båret av Den Hellige ånd,
303 3, 1,38  |             Marias formidleroppgave er jo nært forenet med hennes
304 3, 1,38  |             Marias formidleroppgave er av en deltagende karakter.
305 3, 1,38  |            Frelser». Denne oppgaven er på én og samme tid særegen
306 3, 1,38  |           av guddommelig utvelgelse er Mor til Sønnen som er av
307 3, 1,38  |    utvelgelse er Mor til Sønnen som er av samme vesen som Faderen, «
308 3, 1,38  |           samme vesen som Faderen, «er hun (også) vår mor i nådens
309 3, 1,38  |       nådens verden». Denne oppgave er en konkret form for hennes
310 3, 1,39  |     inkarnasjon ved Bebudelsen. Det er betydningsfullt at Maria,
311 3, 1,39  |           seg hans makt, sier: «Jeg er Herrens tjenerinne. Det
312 3, 1,39  |            Kristi fomidlergjerning, er mottagelsen av moderskapet
313 3, 1,39  |             moderskapet fremfor alt er en frukt av hennes fulle
314 3, 1,39  |            som jomfru. Ordene: «Jeg er Herrens tjenerinne», utsier
315 3, 1,39  |           Marias moderskap som helt er gjennomtrengt av hennes
316 3, 1,39  |             i det evige Ords person er forenet med hverandre (=
317 3, 1,39  |            bestemmelse. Ordene «Jeg er Herrens tjenerinne», bevitner
318 3, 1,39  |            som på den måte begge to er forbundet og liksom smeltet
319 3, 1,39  |            gjenopprettes i sjelene» er Maria på helt personlig
320 3, 1,39  |              Og en slik medvirkning er jo nettopp denne formidling
321 3, 1,39  |           Kristi formidling som den er.~Når det gjelder Maria,
322 3, 1,40  |            frelsesgjerning, han som er verdens Frelser. Konsilet
323 3, 1,40  |          under sin jordiske valfart er omgitt av farer og trengsler,
324 3, 1,41  |          sin formidlergjerning, som er innordnet under Kristi,
325 3, 1,41  |       hennes opptagelse i himmelen, er alle virkninger av Kristi
326 3, 1,41  |          formidlergjerning, han som er verdens Frelser og den oppstandne
327 3, 1,41  |             sin orden: Førstegrøden er Kristus, så, ved hans komme,
328 3, 1,41  |           et nært og uløselig bånd» er forenet med Kristus. For
329 3, 1,41  |       hennes opptagelse i himmelen, er forenet hemmeligheten om
330 3, 1,41  |         evige herlighet. Kristi Mor er nemlig blitt herliggjort
331 3, 1,41  |           seg «Herrens tjenerinne», er like til siste slutt forblitt
332 3, 1,41  |    Derigjennom bekreftet hun at hun er en sann Kristi «disippel».
333 3, 1,41  |            tjeneste: Menneskesønnen er kommet «ikke for å la seg
334 3, 1,41  |            brødre til den Konge det er en kongelig ære å tjene»
335 3, 1,41  |             av kongelig frihet» som er egen for Kristi disipler:
336 3, 1,41  |            Kristi disipler: Å tjene er å herske! (Kfr. Norsk Salmebok
337 3, 1,41  |          sitt rikes herlighet. Alle er underlagt ham, inntil han
338 3, 1,41  |         forbundet med ham, hvem alt er underlagt, «inntil han selv
339 3, 1,41  |     skapningen under Faderen». Slik er Maria ved sin opptagelse
340 3, 1,41  |            med Sønnen i herligheten er helt bestemt av Rikets endegyldige
341 3, 1,41  |            alle».~Også i denne fase er Marias moderlige formidling «
342 3, 1,41  |    formidling «underordnet» ham som er den eneste mellommann mellom
343 3, 1,41  |              4,4), inntil alle ting er sammenfattet i enheten i
344 3, 2,42  |       enestående nåder og oppgaver, er hun også intimt forenet
345 3, 2,42  |        forenet med Kirken: Guds mor er Kirkens forbilde, ... både
346 3, 2,42  |           pilegrimsvei i troen: hun er modell for det håp som ikke
347 3, 2,42  |           heter om Maria: «Og salig er hun som trodde! For Herrens
348 3, 2,42  |            hun det.~Av denne grunn «er (det) med rette at Kirken
349 3, 2,42  |           trengsler» Denne dyrkelse er av en helt egen art: den
350 3, 2,42  |    hemmeligheten om Kristus som hun er, også vedblir å være tilstede
351 3, 2,43  |             Den Hellige Ånd, og som er født av Gud, det nye og
352 3, 2,43  |        Kirkens «moderlige» egenskap er på meget levende måte blitt
353 3, 2,43  |        skriver: «Mine små barn! Det er som jeg på ny har fødselsveer
354 3, 2,43  |             av Mor for den Sønn som er «den førstefødte blant en
355 3, 2,43  |          har, og som helt vesentlig er forbundet med dens sakramentale
356 3, 2,43  |         Faderens vilje». Når Kirken er «et tegn på og et redskap
357 3, 2,43  |           Lumen gentium, nr. 1), da er det på grunn av dens moderskap:
358 3, 2,43  |       trofaste Jomfru: «Og samtidig er Kirken den jomfru som purt
359 3, 2,43  |          lovet sin Brudgom.» Kirken er jo Kristi brud, slik det
360 3, 2,43  |             apostelens undervisning er blitt et bilde på ekteskapet (
361 3, 2,43  |            av Jomfruen fra Nasaret, er kilde til en egen åndelig
362 3, 2,43  |            åndelig fruktbarhet: den er kilde til moderskapet i
363 3, 2,44  |        oppriktige kjærlighet» Maria er altså nærværende som forbilde
364 3, 2,44  |             nytt, udødelig liv: det er et moderskap i Den Hellige
365 3, 2,44  |             Den Hellige Ånd. Og her er da Maria ikke alene Kirkens
366 3, 2,44  |               Joh. 19,26-27). Dette er ord som avgjør Marias stilling
367 3, 2,44  |      Frelsers Påskehemmelighet. Det er et moderskap i nådens verden,
368 3, 2,44  |            Guds barn, frelst som de er ved Kristi offer: den ånd
369 3, 2,44  |          Eukaristiens kultus: dette er en kjensgjerning som trer
370 3, 2,45  |             den ene og samme kvinne er mor til mange barn, preger
371 3, 2,45  |        hennes moderskap. Hvert barn er nemlig blitt til i ett enkelt
372 3, 2,45  |             arv gitt til mennesket, er en gave som Kristus personlig
373 3, 2,45  |            da på forskjellige måter er blitt fullbyrdet og har
374 3, 2,45  |         fortrolighet». Fortrolighet er svaret på en persons kjærlighet,
375 3, 2,46  |            dere». For han, Kristus, er den eneste mellommann mellom
376 3, 2,46  |       mellom Gud og menneskene; han er «veien, sannheten og livet» (
377 3, 2,46  |             livet» (Joh. 14,6); det er han Faderen gav til verden, «
378 3, 2,46  |          kristen, ethvert menneske, er Maria den som først «trodde» (
379 3, 2,46  |             som barn til henne. Det er på det rene at jo mer disse
380 3, 2,47  |         Paul VI høytidelig at Maria er Kirkens Mor, det vil si
381 3, 2,47  |      Kirkens Mor, det vil si at hun er «hele det kristne folks
382 3, 2,47  |             den Trosbekjennelse som er kjent under navnet «Gudsfolkets
383 3, 2,47  |         Kirkens hemmelighet». Maria er nærværende i Kirken som
384 3, 2,47  |      gjennom Kirken. I den forstand er Kirkens Mor også dens forbilde.
385 3, 2,47  |         Johannes' åpenbaring. Maria er nemlig nærværende i Kirken
386 3, 2,47  |     saligste Jomfru «Maria allerede er nådd frem til den fullkommenhet
387 3, 2,47  |         Kirken at den hele sitt liv er forenet med Kristi Mor med
388 3, 3,48  |                             48. Det er nettopp menneskehetens særlige
389 3, 3,48  |           mysterium tre frem. Dette er jo faktisk en grunnleggende
390 3, 3,48  |            det i Marias hender. Det er med glede jeg konstaterer
391 3, 3,48  |            at det også i våre dager er nye tegn til at denne form
392 3, 3,49  |           hemmelighet ble fullført, er trått inn i «tidens fylde,» (
393 3, 3,49  |             Gal. 4,4), og at Kirken er vitnesbyrdet om denne fylde.
394 3, 3,49  |        menneskehetens historie. Det er også hun som nettopp som «
395 3, 3,50  |           de gamle østkirker. Dette er lys fra Maria over økumenismen.
396 3, 3,50  |             det messianske folk som er kallet til å være en eneste
397 3, 3,50  |       bønner til Guds mor, som også er menneskenes mor, om at hun,
398 3, 3,50  |          sin bønn, også nå, når hun er blitt opphøyet i himmelen
399 3, 3,50  |             kristne eller fremdeles er uvitende om sin Frelser,
400 Avs, 0,51|              Hvor vidunderlig langt er Gud, alle tings Skaper og
401 Avs, 0,51|             han allerede i seg selv er uutsigelig og uransakelig,
402 Avs, 0,51|       uutsigelig og uransakelig, så er han enda mer uutsigelig
403 Avs, 0,51|          han også etter syndefallet er rede til, til en høy pris,
404 Avs, 0,51|           ble menneske», Sønnen som er av samme vesen som Faderen.
405 Avs, 0,51|         undring over denne gave som er gitt dem i Den Hellige Ånd: «
406 Avs, 0,52|           fra den begynnelse av som er åpenbart oss i Første Moseboks
407 Avs, 0,52|           til (kfr. Mt. 25,13). Det er et uopphørlig og stadig
408 Avs, 0,52|         cadenti ... populo»)!~Dette er vår bønn til Maria, «Frelserens
409 Avs, 0,52|          Kristus, som gjennom Maria er trått inn i menneskehetens
410 Avs, 0,52|            kan man si at det tilmed er lykkes den å skynde på selve
411 Avs, 0,52|             hver enkelt person. Det er tidsskiftet fra «fall» til «
412 Avs, 0,52|  oppreisning», fra død til liv. Det er også en uopphørlig utfordring
413 Avs, 0,52|              og å «stå opp» når man er «falt».~Mens Kirken sammen