Chapter,  Paragraph, Number

  1 Inl, 0,1 |                 Abba! Far!» (Gal 4,4-6)~Med disse ord av apostelen Paulus
  2 Inl, 0,1 |            Maria uadskillelig forbundet med hverandre: Han som er hennes
  3 Inl, 0,2 |              vil jeg gjerne fremheve nå med en gang - går Kirken den
  4 Inl, 0,2 |                 og bevarte sin forening med Sønnen uten svik helt til
  5 Inl, 0,3 |              begynnelsen av det tredje, med hin gamle historiske venting
  6 Inl, 0,3 |            stiger morgenstjernen sammen med «morgenrøden» frem forut
  7 Inl, 0,3 |           datter» (Sef. 3,14; Sak 2,14) med den frelsesplan som omfatter
  8 Inl, 0,3 |            slutten av det annet årtusen med rette nødvendigheten av
  9 Inl, 0,4 |                en av oss» ble menneske. Med Kristi hemmelighet som hjelp
 10 Inl, 0,5 |                som Kristi Mor forbundet med Kirken på en helt særskilt
 11 Inl, 0,5 |         inkarnasjonens virkelighet uten med henblikk på Maria, det menneskevordne
 12 Inl, 0,5 |               hun «bevarte sin forening med Sønnen uten svik» På denne
 13 Inl, 0,5 |                  som forbinder Guds Mor med Kristus og med Kirken en
 14 Inl, 0,5 |                 Guds Mor med Kristus og med Kirken en betydning for
 15 Inl, 0,5 |               og den fullkomne forening med Kristus» Dette at hun «gikk
 16 1, 1,7   |                sin himmel velsignet oss med alle åndelige gaver» (Ef.
 17 1, 1,7   |                de er i overensstemmelse med Guds bilde og slik at de
 18 1, 1,7   |       Paulusbrev til evig tid forbundet med Kristus. Den omfatter alle
 19 1, 1,7   |           fruktsommelig og føde en sønn med navn «Immanuel», ifølge
 20 1, 1,8   |                 du nådefylte! Herren er med deg!» (Luk. 1,28) Maria «
 21 1, 1,8   |               benådede»).~Når vi sammen med Maria vil tenke over disse
 22 1, 1,8   |              himmel (har) velsignet oss med». Han har «velsignet oss
 23 1, 1,8   |                  Han har «velsignet oss med alle åndelige gaver», og
 24 1, 1,8   |                 altomfattende «fylde» («med enhver velsignelse»), slik
 25 1, 1,8   |                samme vesen som Faderen, med sin Far. På samme tid er
 26 1, 1,8   |                   Mirjam» (=Maria), men med dette nye navn: «Du nådefylte».
 27 1, 1,8   |               at Gud har «velsignet oss med alle åndelige gaver», dette «
 28 1, 1,8   |               Sønnen har utvalgt sammen med sin Far, idet han fra evighet
 29 1, 1,8   |                egenartet måte forbundet med Kristus. På særlig og egenartet
 30 1, 1,8   |           Herrens ydmyke og fattige som med tillit venter og mottar
 31 1, 1,9   |                 de likevel i sammenheng med engelens budskap fremfor
 32 1, 1,9   |        inkarnasjon, Guds Sønns forening med menneskenaturen i én person (
 33 1, 1,10  |               Mor. Liturgien nøler ikke med å kalle henne «Din guddommelige
 34 1, 1,10  |               datter», og å hilse henne med de ord som Dante Alighieri
 35 1, 1,11  |              stilling er hun, som hører med blant «Herrens ydmyke og
 36 1, 2,12  |              gjerning unnfanget en sønn med Sakarias: «Se, også Elisabet,
 37 1, 2,12  |                 i seg, og «hun ble fylt med den hellige Ånd» og hilser
 38 1, 2,12  |            hellige Ånd» og hilser Maria med høy røst: «Velsignet er
 39 1, 2,12  |               Maria, og på den måte bli med blant de oftest talte bønner
 40 1, 2,12  |            Disse ord kan man sidestille med tiltalen «du nådefylte»
 41 1, 2,13  |                 idet hun kom Ham i møte med «troens lydighet» som talte
 42 1, 2,13  |               seg Ham. Hun svarte altså med hele sitt menneskelige,
 43 1, 2,13  |                 et fullstendig samvirke med «Guds nåde, som både går
 44 1, 2,13  |            fullstendig overensstemmelse med Sønnens ord. Ifølge Hebreerbrevet
 45 1, 2,13  |             gjennom troen! Det er altså med rette at Elisabet lovpriser
 46 1, 2,14  |                 Marias tro sammenlignes med Abrahams, ham som apostelen
 47 1, 2,14  |             folkeslag», og slik var det med Maria også: etter at hun
 48 1, 2,14  |                heltemodig måte - og det med en stadig økende tapperhet.
 49 1, 2,14  |               overraskende likhetstrekk med Abrahams tro. Liksom Guds
 50 1, 2,14  |              troens halvmørke, idet hun med åpent hjerte fullt og helt
 51 1, 2,16  |                Josef i overensstemmelse med den mosaiske lov «tok ham
 52 1, 2,16  |               den mosaiske lov «tok ham med opp til Jerusalem for å
 53 1, 2,16  |              øvrighet, hadde hun sammen med Josef begitt seg til Betlehem,
 54 1, 2,16  |                2,21) i overensstemmelse med det oppdrag engelen hadde
 55 1, 2,16  |               Simeon seg også til Maria med de følgende ord: «Dette
 56 1, 2,16  |               av sitt liv - og hans Mor med ham - på sin egen kropp
 57 1, 2,16  |                  2,11), må Maria sammen med barnet og under Josefs omsorgsfulle
 58 1, 2,17  |               navnet når hun var sammen med ham. Det kunne ikke forbause
 59 1, 2,17  |                 også Marias liv «skjult med Kristus i Gud» (kfr. Kol.
 60 1, 2,17  |             Troen er nemlig en berøring med Guds mysterium. Maria er
 61 1, 2,17  |           stadig, ja, daglig i berøring med Guds mysterium som ord ikke
 62 1, 2,17  |                gjennom troen i berøring med sannheten om hennes Sønn!
 63 1, 2,17  |          hjertets møye som er forbundet med en viss «troens natt» -
 64 1, 2,17  |             leve gjennom i fortrolighet med mysteriet. Mange år levde
 65 1, 2,17  |               denne måte i fortrolighet med hemmeligheten om hennes
 66 1, 2,17  |            dypere, var Maria, som levde med Josef i samme hus i Nasaret.~
 67 1, 2,17  |                ved troen i fortrolighet med denne hemmelighet! Ved Sønnens
 68 1, 2,17  |              bevarte (hun) sin forening med Sønnen uten svik» og vandret
 69 1, 2,18  |               Sønns lidelse, forene seg med hans offer som en mor kan
 70 1, 2,18  |              bevarte (hun) sin forening med Sønnen uten svik helt til
 71 1, 2,18  |               Maria fullkomment forenet med Kristus i hans fornedrelse.
 72 1, 2,19  |                av denne sammenligningen med Eva, kaller kirkefedrene -
 73 1, 2,19  |                Eva, livet ved Maria». ~~~~~~Med rette kan vi altså i setningen: «
 74 1, 3,20  |           virksomhet, fulgte ikke Maria med ham, men ble værende i Nasaret.
 75 1, 3,20  |               denne ukjente kvinnen kom med, på en viss måte har latt
 76 1, 3,20  |         saligprisningen som kvinnen kom med overfor hans menneskelige
 77 1, 3,20  |      synoptikerne (=Mt., Mk., Luk.) tar med. Da det ble meldt til Jesus
 78 1, 3,20  |                  8,20-21). Det sa han, «med et blikk rundt på dem som
 79 1, 3,20  |                  12,49), idet»han viste med hånden hen på sine disipler».~
 80 1, 3,20  |                 ut til å ligge på linje med det som den tolvårige Jesus
 81 1, 3,20  |                 av Guds eget Faderskap. Med de ord som Lukas gjengir,
 82 1, 3,20  |                nettopp denne nye mening med moderskapet.~Fjerner han
 83 1, 3,20  |                   og virkeliggjorde det med hele sitt liv. Derfor kan
 84 1, 3,21  |            innbudt til bryllupet sammen med sine disipler» (Joh. 2,1-
 85 1, 3,21  |             disipler var innbudt sammen med Maria, liksom på grunn av
 86 1, 3,21  |               tjenerne å fylle krukkene med vann, og vannet blir til
 87 1, 3,21  |          bryllupsgjestene til å begynne med.~Hvilken dyp forståelse
 88 1, 3,21  |                 bekymringer, ja, til og med har «retten» til det. Hennes
 89 1, 3,21  |             Nasaret: «Han har sendt meg med gledesbud til de fattige,
 90 1, 3,22  |                 blir satt i forbindelse med Kristi stilling som formidler.
 91 1, 3,22  |            formidling. Overensstemmende med dette forkynner Konsilet:
 92 1, 3,23  |              ser sin mor stå der sammen med den disippel han holdt så
 93 1, 3,23  |         tradisjonen nøler ikke Konsilet med å kalle Maria «Kristi mor»
 94 1, 3,23  |              Adams slekt knyttet sammen med alle mennesker ...» ja,
 95 1, 3,23  |                     for hun har bidradd med sin kjærlighet til at de
 96 1, 3,24  |              han jo også talt til henne med det samme ord (kfr. Joh.
 97 1, 3,24  |            lærer om dette: «Og endelig, med denne opphøyede Sions datter,
 98 1, 3,24  |               ved, alle som én, i bønn, med kvinnene, Maria, Jesu mor,
 99 2, 1,25  |                Ap.gj. 20,28), fylte den med sin ånd, og utstyrte den
100 2, 1,25  |                sin ånd, og utstyrte den med det som skulle tjene dens
101 2, 1,25  |              det stiller opp en analogi med Den gamle pakts Israels
102 2, 1,26  |          oppdrag til apostlene begynner med det øyeblikk da de forlater
103 2, 1,26  |               overta dette oppdrag i og med Sannhetens ånds komme: der
104 2, 1,26  |                første øyeblikk av Maria med Jesu øyne, slik den «skuet»
105 2, 1,26  |                  slik den «skuet» Jesus med Marias øyne. Maria ble for
106 2, 1,26  |                 i nattverdssalen sammen med apostlene, ble hennes tro,
107 2, 1,26  |             disipler ... Og selv er jeg med dere alle dager, frem til
108 2, 1,27  |                trosvei som tok til i og med Pinsebegivenheten i Jerusalem,
109 2, 1,27  |             Jerusalem, var Maria sammen med alle dem som dannet kimen
110 2, 1,27  |          mysterium. Og Kirken fortsatte med å være sammenmed henne i
111 2, 1,27  |             Maria hører da uadskillelig med til Kristi hemmelighet,
112 2, 1,27  |                den måten hører hun også med til Kirkens hemmelighet
113 2, 1,27  |              den dag den selv ble født. Med til grunnlaget for alt det
114 2, 1,27  |         begynner Guds nye og evige pakt med menneskeheten i Jesus Kristus,
115 2, 1,27  |                  vedblir å være forenet med Maria også under selve Pinsebegivenheten.
116 2, 1,27  |          Frelser, vender seg ikke alene med ærbødighet til Maria og
117 2, 1,28  |               en tro som blir formidlet med forstand og hjerte til samme
118 2, 1,28  |                 Kirken i sitt apostolat med rette sitt blikk mot den
119 2, 1,28  |              hele verden har fellesskap med hverandre i Den Hellige
120 2, 1,28  |                 sammen for å be, sammen med ... Maria, Jesu mor» (kfr.
121 2, 1,28  |                ta ende» (Luk. l,32-33).~Med denne tro, som særlig fra
122 2, 1,28  |              omfatter alle disse steder med deres helt spesielle pilegrimsnatur,
123 2, 1,28  |             evige Far kan velsigne oss «med alle åndelige gaver» (Ef.
124 2, 1,28  |           redskap for den nære forening med Gud og hele menneskeslektens
125 2, 1,28  |            stadig «går foran» Guds folk med på dets pilegrimsferd, streber
126 2, 2,30  |                 Kirkes side er påbegynt med Vestens kirker og kirkelige
127 2, 2,30  |               er uadskillelig forbundet med hverandre. Når det menneskevordne
128 2, 2,30  |              fellesskap stemmer overens med den katolske Kirke angående
129 2, 2,30  |            overbevist om at dette hører med til vår tro på Kristus,
130 2, 2,31  |            liturgi «hyller Orientalerne med praktfulle hymner Maria,
131 2, 2,31  |              orientalske kristne alltid med grenseløs tillit skuet hen
132 2, 2,31  |               Herrens Mor, feiret henne med sanger, og uopphørlig anropte
133 2, 2,31  |                uopphørlig anropte henne med bønner. I de vanskelige
134 2, 2,31  |            forbinder Maria som Guds Mor med Kristus og med Kirken: Jomfruen
135 2, 2,31  |                 Guds Mor med Kristus og med Kirken: Jomfruen forblir
136 2, 2,31  |                mest berømte skikkelser, med maktfull poetisk begavelse
137 2, 2,31  |                 inntar en utsøkt plass, med en fylde av fester og hymner
138 2, 2,32  |        lovprisningen av Moderen forenet med lovprisningen av Sønnen,
139 2, 2,32  |             lovprisningen av Sønnen, og med den lovprisning som gjennom
140 2, 2,32  |                   Påkallelsen) Guds Mor med følgende ord: «I sannhet
141 2, 2,33  |                i Nikea (787). I samsvar med Fedrenes lære og Kirkens
142 2, 2,33  |              som omslutter folkeslagene med sin kåpe (Prokov), eller
143 2, 2,33  |        Vanligvis fremstilles hun sammen med sin Sønn, med Jesusbarnet
144 2, 2,33  |                hun sammen med sin Sønn, med Jesusbarnet på armen: hennes
145 2, 2,33  |      nattverdssalen, hvor hun er sammen med apostlene og venter på Den
146 2, 2,34  |               til på ny å ånde fullt ut med to lunger: med Østen og
147 2, 2,34  |                 fullt ut med to lunger: med Østen og med Vesten. Som
148 2, 2,34  |                 to lunger: med Østen og med Vesten. Som jeg allerede
149 2, 2,34  |                gjelder å komme fremover med den samtale som er igang
150 2, 3,35  |               for seg selv eller sammen med andre, i et personlig eller
151 2, 3,35  |                  Storverk har han gjort med sin arm,~spredt de hovmodige
152 2, 3,35  |                De sultne har han mettet med goder,~og sendt tomhendte
153 2, 3,36  |               fra Nasaret, svarte Maria med sitt Magnifikat. I sin hilsen
154 2, 3,37  |                  de levendes sanne Mor» med kraft den lysende sannhet
155 2, 3,37  |              særskilt vis, sammenlignet med alle jordens skapninger
156 2, 3,37  |          gjentar Magnifikats ord sammen med Maria, blir selv styrket
157 2, 3,37  |               gang ble forkynt av Maria med en så gjennomført enkelhet,
158 2, 3,37  |             selv: «Herren har sendt meg med gledesbud til de fattige» (
159 2, 3,37  |                De sultne har han mettet med goder, og sendt tomhendte
160 3, 1,38  |                 38. Kirken vet og lærer med den hl. Paulus at vi bare
161 3, 1,38  |                overskygget Jomfru Maria med sin kraft og lot det guddommelige
162 3, 1,38  |     formidleroppgave er jo nært forenet med hennes Moderskap og eier
163 3, 1,38  |             noensinne (kan) sidestilles med det menneskevordne Ord,
164 3, 1,38  |                som formidler seg forene med, ja, den fremkaller hos
165 3, 1,38  |            alltid inderligere å forenes med sin Formidler og Frelser».
166 3, 1,39  |            evige Ords person er forenet med hverandre (=den hypostatiske
167 3, 1,39  |                og liksom smeltet sammen med hverandre.~Derfor ble Maria
168 3, 1,39  |            samlede sendelse fullbyrdet, med dens gjerninger og lidelser.
169 3, 1,39  |                der hun medvirket sammen med sin Sønn, Frelseren, i hans
170 3, 1,39  |                som hadde som mål sammen med Kristus å bevirke «at Guds
171 3, 1,39  |               forberedt til samarbeidet med Kristus, den eneste formidler
172 3, 1,40  |                 i nattverdssalen sammen med apostlene i påvente av Pinsefesten,
173 3, 1,40  |               trofast bevarte sin enhet med Sønnen «like til korset»,
174 3, 1,40  |               som nettopp nå var i ferd med å bli til: «Der står din
175 3, 1,40  |          moderlige formidling har, i og med hennes Sønns frelsende død,
176 3, 1,40  |                  Tim. 2,5) frem i dagen med sin virkekraftige makt.
177 3, 1,40  |                    leser vi der videre. Med denne «forberedende» karakter
178 3, 1,41  |             Maria på en enestående måte med å forene pilegrimskirken
179 3, 1,41  |               pilegrimskirken på jorden med den eskatologiske og himmelske
180 3, 1,41  |              sitt jordiske liv, ble hun med legeme og sjel opptatt i
181 3, 1,41  |               sterkere å bli likedannet med sin Sønn, Herrenes Herre (
182 3, 1,41  |      seierherren over synden og døden». Med denne lære sluttet Pius
183 3, 1,41  |               uttrykk, hvoretter Maria «med et nært og uløselig bånd»
184 3, 1,41  |               uløselig bånd» er forenet med Kristus. For når den jomfruelige
185 3, 1,41  |             enestående måte var forenet med ham ved hans første komme,
186 3, 1,41  |              sin vedvarende medvirkning med ham være det også i forventningen
187 3, 1,41  |                selv» (1. Kor. 15,26). ~~~~~~Med denne opphøyelse av denne «
188 3, 1,41  |            jorden «bevarte sin forening med Sønnen uten svik helt til
189 3, 1,41  |             korset», fortsatt forbundet med ham, hvem alt er underlagt, «
190 3, 1,41  |       virkelighet, og hennes egen enhet med Sønnen i herligheten er
191 3, 2,42  |    Vatikankonsil har i nær forbundethet med tradisjonen kastet nytt
192 3, 2,42  |                 hun også intimt forenet med Kirken: Guds mor er Kirkens
193 3, 2,42  |               og den fullkomne forening med Kristus». Allerede tidligere
194 3, 2,42  |            begynnelsen av forble sammen med apostlene mens de ventet
195 3, 2,42  |                Av denne grunn «er (det) med rette at Kirken med særlig
196 3, 2,42  |                det) med rette at Kirken med særlig dyrkelse ærer Maria. ...
197 3, 2,43  |         moderlige bevissthet, forbundet med dens apostoliske tjeneste
198 3, 2,43  |             helt vesentlig er forbundet med dens sakramentale natur: «
199 3, 2,43  |           redskap for den nære forening med Gud» (Lumen gentium, nr.
200 3, 2,43  |           mottatt av Kristus: i samsvar med Marias eksempel, hun som
201 3, 2,43  |              indre rikdom skjønnsomt og med evne til å skjelne, og i
202 3, 2,44  |                bli henne lik: «I likhet med sin Herres mor bevarer hun
203 3, 2,44  |             sitt jordiske liv medvirket med å føde og oppdra Kirkens
204 3, 2,44  |             mottok på Pinsedagen sammen med Kirken.~Dette hennes moderskap
205 3, 2,44  |                 Kristus blir nærværende med sitt sanne Legeme, født
206 3, 2,44  |           Legeme, født av Jomfru Maria.~Med rette har det kristne folk
207 3, 2,45  |           moderskapets natur at det har med personer å gjøre. Moderskapet
208 3, 2,45  |             verden» innebærer en likhet med det som kjennetegner forbindelsen
209 3, 2,45  |             moderskap uttrykt i entall, med henblikk på det ene menneske: «
210 3, 2,45  |                 her under korset sammen med sin Mesters Mor, men i enhver
211 3, 2,46  |               slik, at Maria fortsetter med å gjenta på våre vegne alle
212 3, 2,46  |             først «trodde» (Luk. 1,45). Med denne sin tro som Jomfru
213 3, 2,46  |        verdighet og den ytterste mening med det kall man fikk, i dets
214 3, 2,46  |               liv, får en egen betoning med henblikk på kvinnen og hennes
215 3, 2,46  |                 å forene dype innsikter med trøsterike og oppmuntrende
216 3, 2,47  |               Credo», og han gjorde det med følgende ord: «Vi tror at
217 3, 2,47  |                  Derfor omslutter Maria med sitt nye moderskap i Ånden
218 3, 2,47  |        åpenbaringen av Guds frelsesplan med menneskeheten fra Første
219 3, 2,47  |                del i det hårde «oppgjør med mørkets makter» som «menneskenes
220 3, 2,47  |                kirkelige identifisering med «en kvinne, kledd i solen» (
221 3, 2,47  |                 de nettopp måtte leve - med i Kristus å finne veien
222 3, 2,47  |                hele sitt liv er forenet med Kristi Mor med et bånd som
223 3, 2,47  |               er forenet med Kristi Mor med et bånd som i frelsens mysterium
224 3, 3     |                             3. Meningen med Mariaåret~
225 3, 3,48  |                 i Marias hender. Det er med glede jeg konstaterer at
226 3, 3,48  |              holde oss til i sammenheng med dette Mariaåret.~
227 3, 3,49  |                  Mariaåret skal begynne med den kommende Pinsefest 7.
228 3, 3,49  |             alle folkeslag og nasjoner, med evigheten som mål, og det
229 3, 3,49  |                 som mål, og det begynte med Pinsedagen. Kristi Mor var
230 3, 3,49  |              Den Hellige Ånd var sammen med sin Sønns apostler og disipler
231 3, 3,50  |              dette år forene oss i bønn med alle dem som feirer Tusenårsfesten
232 3, 3,50  |                 blant Orientalerne, som med varme og inderlighet ivrer
233 3, 3,50  |                nr. 68). Konsilet kommer med denne oppfordring med følgende
234 3, 3,50  |            kommer med denne oppfordring med følgende ord: «Måtte alle
235 3, 3,50  |               bisto Kirkens førstegrøde med sin bønn, også nå, når hun
236 3, 3,50  |                uvitende om sin Frelser, med glede samles i fred og enighet
237 Avs, 0,51|             hjelp ditt folk~som strever med å reise seg etter sitt fall.~
238 Avs, 0,51|             Skaper,~- naturen skuer det med undring».~ «Naturen skuer
239 Avs, 0,51|           undring».~ «Naturen skuer det med undring» («natura mirante»)!
240 Avs, 0,51| guddommeliggjørelse» i overensstemmelse med dets historiske situasjon,
241 Avs, 0,51|             Skaper, - naturen skuer det med undring» («Tu quae genuisti,
242 Avs, 0,52|              selve Avslutningen, nemlig med henblikk på «verdens ende» (
243 Avs, 0,52|         mennesket i synd, til mennesket med nåde og rettferdighet. Liturgien,
244 Avs, 0,52|             hjelp ditt folk som strever med å reise seg etter sitt fall» («
245 Avs, 0,52|      grunnleggende tidsskiftet, det man med rette kan kalle «det originale»,
246 Avs, 0,52|               falt».~Mens Kirken sammen med hele menneskeheten nærmer
247 Avs, 0,52|                 den på sin side, sammen med hele de troendes fellesskap
248 Avs, 0,52|                fellesskap og i forening med ethvert menneske av god
249 Avs, 0,52|                 om «folket, som strever med å reise seg etter sitt fall».
250 Avs, 0,52|        Frelseren og hans Mor under ett, med bønnen: «Stå oss bi!» Den
251 Avs, 0,52|            henvender seg til, fredskyss med hilsen og velsignelse i