Chapter,  Paragraph, Number

  1 Inl, 0,1 |           innenfor Guds frelsesplan. For «da tidens fylde kom, sendte
  2 Inl, 0,1 |              selv underkastet Loven, for å løskjøpe dem som levde
  3 Inl, 0,1 |           levde bundet av Loven, ja, for å gi oss en plass som sønner.
  4 Inl, 0,1 |            Faderen sendte sin Sønn, «for å frelse fra undergang alle
  5 Inl, 0,2 |             grunnlaget og kriteriene for den spesielle dyrkelse som
  6 Inl, 0,3 |              hvor totusenårsjubileet for Kristi fødsel samtidig leder
  7 Inl, 0,3 |        fastslå et nøyaktig tidspunkt for når Maria ble født, er Kirken
  8 Inl, 0,3 |     frelseshistoriens horisont forut for Kristus. Det er jo en kjensgjerning
  9 Inl, 0,3 |              morgenrøden» frem forut for soloppgangen. Slik trådte
 10 Inl, 0,3 |         trådte også Maria frem forut for Frelserens komme, og det
 11 Inl, 0,3 |           komme, og det betyr: Forut for «rettferdighetens sols»
 12 Inl, 0,3 |         forble nesten aldeles skjult for hennes samtid - lyste strålende
 13 Inl, 0,3 |           lyste strålende klart frem for den evige Gud som hadde
 14 Inl, 0,4 |              en avgjørende betydning for denne utdypelse. Det var
 15 Inl, 0,4 |             samme vesen som Faderen. For «han, Guds Sønn, (som) fødtes
 16 Inl, 0,4 |              moderskap var i sin tid for konsilet i Efesus, og er
 17 Inl, 0,4 |             Efesus, og er det stadig for Kirken, et tegn som bekrefter
 18 Inl, 0,5 |              med Kirken en betydning for hele historien. Det gjelder
 19 Inl, 0,6 |    omfattende historisk prosess og - for å si det slik - «langs en
 20 Inl, 0,6 |          nåværende tid, den som i og for seg ennå ikke er historie,
 21 Inl, 0,6 |         Jomfru Maria «å gå i spissen for» Guds folk. Hennes uvanlige
 22 Inl, 0,6 |            Kirkens faste holdepunkt, for de enkelte som for fellesskapet,
 23 Inl, 0,6 |       holdepunkt, for de enkelte som for fellesskapet, for folkene
 24 Inl, 0,6 |        enkelte som for fellesskapet, for folkene og nasjonene, og
 25 Inl, 0,6 |     nasjonene, og i en viss forstand for hele menneskeheten. Det
 26 Inl, 0,6 |       fullkommenhet som gjør den fri for enhver plett eller rynke (
 27 Inl, 0,6 |         kjemper de kristne fremdeles for å vokse i hellighet ved
 28 Inl, 0,6 |            sitt blikk mot Maria, som for hele de utvalgtes samfunn
 29 Inl, 0,6 |              stjerne» (Maris Stella) for alle dem som fremdeles vandrer
 30 1, 1,7   |           plan, Faderens frelsesplan for menneskene i Kristus. Det
 31 1, 1,7   |             da Kristus kommer igjen. For «i ham» - slik lyder de
 32 1, 1,7   |             stå hellige og plettfrie for hans åsyn. I sin kjærlighet
 33 1, 1,7   |        gjennom ham som han har kjær, for i ham er vi frikjøpt, gjennom
 34 1, 1,7   |               født av en kvinne, ... for å gi oss en plass som sønner» (
 35 1, 1,8   |          konkret historisk situasjon for Israel, det folk som Guds
 36 1, 1,8   |              på hva dette kunne være for slags hilsen» (Luk. 1,28):
 37 1, 1,8   |            givende tilknytningspunkt for det nettopp i Efeserbrevet
 38 1, 1,8   |         forblir hun fullkomment åpen for denne gave «ovenfra» (kfr.
 39 1, 1,9   |         utvelgelsen er grunnleggende for virkeliggjørelsen av Guds
 40 1, 1,9   |     egenartet og en hendelse én gang for alle. Herav følger da også
 41 1, 1,9   |           henne: «Frykt ikke, Maria. For du har funnet nåde hos Gud.
 42 1, 1,10  |            har kjær», tilføyer det: «for i ham er vi frikjøpt, gjennom
 43 1, 1,10  |                er Maria blitt bevart for ursyndens arv På denne måte
 44 1, 1,11  |             være på. Slik står Maria for Guds åsyn, og også for hele
 45 1, 1,11  |         Maria for Guds åsyn, og også for hele menneskeheten, som
 46 1, 2,12  |              Maria «skyndte seg» dit for å besøke Elisabet, sin slektning.
 47 1, 2,12  |              som de kalte ufruktbar. For ingenting er umulig for
 48 1, 2,12  |              For ingenting er umulig for Gud» (Luk. 1,36-37). Den
 49 1, 2,12  |           som hadde hendt i Elisabet for å svare på Marias spørsmål: «
 50 1, 2,12  |             salig er hun som trodde! For Herrens løfte til henne
 51 1, 2,13  |             nåde, som både går forut for menneskets innsats og ledsager
 52 1, 2,13  | forutbestemte mors samtykke gå forut for selve menneskevordelsen».
 53 1, 2,13  |              men et legeme formet du for meg ... Her er jeg, for
 54 1, 2,13  |              for meg ... Her er jeg, for å gjøre din vilje, Gud» (
 55 1, 2,13  |             Salig er hun som trodde! For Herrens løfte til henne
 56 1, 2,14  |      lydigheten» som hun gav uttrykk for overfor den guddommelige
 57 1, 2,16  |            ham med opp til Jerusalem for å fremstille ham for Herren» (
 58 1, 2,16  |       Jerusalem for å fremstille ham for Herren» (Luk. 2,22). Fødselen
 59 1, 2,16  |             2,22). Fødselen var gått for seg i største fattigdom.
 60 1, 2,16  |             Luk. 2,25-27), bekrefter for det første sannheten i bebudelsesbudskapet.
 61 1, 2,16  |        frelse, som du har gjort rede for alle folkeslag: Et lys som
 62 1, 2,16  |             Et lys som åpenbarer seg for hedningene, en herlighetsglans
 63 1, 2,16  |          Israel» (Luk. 2,30.32). Men for det andre vender Simeon
 64 1, 2,16  |              fall og til oppreisning for mange i Israel, - et tegn
 65 1, 2,16  |            sitt indre, skal da komme for en dag». Og deretter henvendt
 66 1, 2,16  |              en Bebudelse til Maria; for det viser henne den konkrete
 67 1, 2,16  |        beskyttelse flykte til Egypt; for «Herodes ettersøkte barnet
 68 1, 2,16  |            Herodes ettersøkte barnet for å slå det i hjel» (kfr.
 69 1, 2,17  |             du har skjult disse ting for de kloke og forstandige,
 70 1, 2,17  |   forstandige, mens du åpenbarte dem for de små» (Mt. 11,25). For «
 71 1, 2,17  |             for de små» (Mt. 11,25). For «ingen andre enn Faderen
 72 1, 2,17  |              har villet åpenbare ham for» (kfr. Mt. 11,26-27; 1.
 73 1, 2,17  |         derfor anså folk Marias sønn for å være «sønnen til tømmermannen» (
 74 1, 2,17  |              en viss «troens natt» - for å benytte et ord av den
 75 1, 2,17  |             åpenbarte seg stadig mer for menneskenes øyne. Den første
 76 1, 2,17  |             21-35), og slik gikk dag for dag den saligprisning i
 77 1, 2,18  |             lot henne stå ved korset for å la henne inntrengende
 78 1, 2,18  |            som hadde gjort det mulig for henne å ta imot og si ja
 79 1, 2,18  |                   vi regnet ham ikke for noe»: nesten helt tilintetgjort (
 80 1, 2,18  |          Kristus i hans fornedrelse. For selv om Jesus Kristus var
 81 1, 2,19  |     lysstråle som utvider horisonten for Elisabets saligprisning
 82 1, 2,19  |          Marias innerste virkelighet for oss: det er den som engelen
 83 1, 2,19  |  hemmeligheten om Kristus nærværende for menneskene. Og hun gjør
 84 1, 3,20  |           som Jesu menneskelige mor; for da Jesus begynte sin messianske
 85 1, 3,20  |              ord lyste, i det minste for et øyeblikk, evangeliet
 86 1, 3,20  |      evangeliet om Jesu barndom frem for folkemengden som var der.
 87 1, 3,20  |             en kjødelig forbindelse, for så å lede den henimot de
 88 1, 3,20  |            og et nytt meningsinnhold for alt som er menneskelig,
 89 1, 3,20  |          menneskelig, og dermed også for enhver menneskelig binding
 90 1, 3,20  |     messianske gjerning avdekket seg for hennes øyne og for hennes
 91 1, 3,20  |      avdekket seg for hennes øyne og for hennes ånd, åpnet hun seg
 92 1, 3,20  |              selv som Mor stadig mer for dette «nye» ved moderskapet,
 93 1, 3,20  |              mer og mer tydeliggjort for henne, og det på en måte «
 94 1, 3,21  |           kraft: «Da de nå slapp opp for vin, sier Jesu mor til ham: «
 95 1, 3,21  |          natur, nemlig Marias omsorg for menneskene, at hun vender
 96 1, 3,21  |             hun som Mor kan fremføre for sin Sønn menneskenes nød
 97 1, 3,21  |        forbønn: Maria «går i forbønn for» menneskene. Ikke bare det:
 98 1, 3,21  |           nødstedte mennesket i møte for å hjelpe det, for å befri
 99 1, 3,21  |             i møte for å hjelpe det, for å befri det fra det ondet
100 1, 3,21  |            gledesbud til de fattige, for å forkynne frihet for de
101 1, 3,21  |       fattige, for å forkynne frihet for de fangne og for de blinde,
102 1, 3,21  |              frihet for de fangne og for de blinde, at de igjen skal
103 1, 3,21  |          dere». Kristi Mor viser seg for menneskene som den som taler
104 1, 3,21  |              den som taler til beste for Sønnens vilje; hun viser
105 1, 3,21  |   forutsetninger som må være oppfylt for at Messias' forløsende makt
106 1, 3,22  |     menneskenes mor, hverken skygger for eller forminsker i minste
107 1, 3,22  |   manifesterer tvert om dens kraft»; for «der er én Gud, og én midler
108 1, 3,22  |            sin brennende kjærlighet, for at Guds liv skulle gjenopprettes
109 1, 3,23  |           denne hendelsen et uttrykk for Sønnens særlige omsorg for
110 1, 3,23  |           for Sønnens særlige omsorg for sin Mor, som han etterlater
111 1, 3,23  |              hun er «likefrem en mor for (Kristi) lemmer ... for
112 1, 3,23  |              for (Kristi) lemmer ... for hun har bidradd med sin
113 1, 3,24  |              den menneskelige natur, for å frelse mennesket fra synden
114 1, 3,24  |             inn i Kristi hemmelighet for å bli hans Mor og for på
115 1, 3,24  |    hemmelighet for å bli hans Mor og for på den måte å være hellig
116 1, 3,24  |        Kirken blir født og trer frem for verden helt åpent, lar -
117 2, 1,25  |             sakrament; o.a.), synlig for alle, på denne frelsesbringende
118 2, 1,25  |        inntog i menneskenes historie for så å utbre seg til alle
119 2, 1,25  |              grunnsannheter». Hun er for alle de troende liksom et «
120 2, 1,26  |         samlet der: Maria går «forut for» og også «foran» dem. Pinsedagen
121 2, 1,26  |           dem som trofast kom sammen for å be i nattverdssalen og
122 2, 1,26  |           tatt form og ble bekreftet for deres øyne ved korset og
123 2, 1,26  |           med Marias øyne. Maria ble for Kirken den gang og for alltid
124 2, 1,26  |           ble for Kirken den gang og for alltid et enestående vitne
125 2, 1,26  |            fulgte Maria Jesus skritt for skritt i sitt moderlige
126 2, 1,27  |            Og slik skulle det vedbli for bestandig. Når Kirken alltid
127 2, 1,27  |             født. Med til grunnlaget for alt det som Kirken er fra
128 2, 1,27  |               hører hun «som trodde! For Herrens løfte til henne
129 2, 1,27  |              heroiske tro «går forut for» Kirkens apostoliske vitnesbyrd
130 2, 1,27  |           tillike i hennes tro kraft for sin egen tro. Og nettopp
131 2, 1,28  |              og født av jomfru Maria for gjennom Kirken slik å fødes
132 2, 1,28  |               trofast å komme sammen for å be, sammen med ... Maria,
133 2, 1,28  |            og kontinenter, søker hen for å møte Herrens Mor, møte
134 2, 1,28  |              dit Guds folk søker hen for å møte Guds Mor og for i
135 2, 1,28  |           hen for å møte Guds Mor og for i hennes moderlige nærvær
136 2, 1,28  |               2. Kor. 5,1) gjenåpnet for mennesket, hvor den evige
137 2, 1,28  |             et tegn på og et redskap for den nære forening med Gud
138 2, 2,29  |            kristne leter etter veier for å nå frem til og gjenopprette
139 2, 2,29  |           Kristus bad til Faderen om for sine disipler dagen før
140 2, 2,29  |         enhet er altså et stort tegn for å vekke verden til tro,
141 2, 2,29  |              de kristne skulle, hver for seg og innen hvert sitt
142 2, 2,29  |          sikkert håp og fortrøstning for Guds landflyktige folk», «
143 2, 2,30  |              vår felles Mor, som ber for enheten innen Guds familie,
144 2, 2,30  |             som går foran, i spissen for det lange tog av vitner
145 2, 2,31  |           Jomfruen «Guds sanne Mor», for «vår Herre Jesus Kristus,
146 2, 2,31  |            menneskelighet blitt født for oss og for vår frelses skyld
147 2, 2,31  | menneskelighet blitt født for oss og for vår frelses skyld av Jomfru
148 2, 2,31  |      hemmelighet, og hvert av dem er for ham en anledning til å besynge
149 2, 2,33  |            englene og av de hellige, for å la dem bli religiøst hedret
150 2, 2,33  |             Rus gikk. Tusenårsfesten for disse viktige landskapenes
151 2, 2,33  |          folk som har en vår følelse for Guds Mors betydningsfulle
152 2, 2,33  |     guddommelige skjønnhet, som sete for den evige visdom, som forbilde
153 2, 2,33  |           viten som er utilgjengelig for den menneskelige tenkning,
154 2, 2,33  |            liksom bli et håpets tegn for alle dem som ønsker å utdype
155 2, 2,34  |       kirkelige fellesskap i Vesten. For Pilegrimskirken ville det
156 2, 3,35  |          tapt i løpet av århundrene; for den vil være tro mot sin
157 2, 3,35  |            tro mot sin Herre som bad for denne enhet før han led.
158 2, 3,35  |         lovet den, så den, til tross for kjødets skrøpelighet, ikke
159 2, 3,35  |             Moderen alltid til stede for å opplyse troen. Særlig
160 2, 3,35  |           århundrene igjennom. Bevis for det er jo at den daglig
161 2, 3,35  |            en gang når man ber alene for seg selv eller sammen med
162 2, 3,35  |           jubler i Gud, min frelser.~For han har sett til sin ringe
163 2, 3,35  |             arm,~spredt de hovmodige for alle vinder.~De mektige
164 2, 3,35  |          fedre,~Abraham og hans ætt, for evig tid».~(Luk. 1,46-55)~
165 2, 3,36  |            Elisabets hus, er uttrykk for en bekjennelse av hennes
166 2, 3,36  |          jubler i Gud, min frelser». For «den innerste sannhet som
167 2, 3,36  |             menneskets frelse, lyser for oss i Kristus som både er
168 2, 3,36  |            alt «Abraham og hans ætt, for evig tid»; at altså hele
169 2, 3,37  |           store ting» mot mennesket; for «hellig er hans navn». I
170 2, 3,37  |      skapninger ellers. Og til tross for menneskets synd, lar Gud
171 2, 3,37  |             har «spredt de hovmodige for alle vinder», og viser «
172 2, 3,37  |              den omhyggelig må sørge for å understreke den betydning
173 2, 3,37  |             er dens Mor og forbilde, for i fullt omfang å forstå
174 3, 1,38  |             bare har én mellommann: «For der er én Gud, og én midler
175 3, 1,38  |              seg selv som løsepenger for alle» (1. Tim. 2,5-6). «
176 3, 1,38  |     menneskenes mor, hverken skygger for eller forminsker i minste
177 3, 1,38  |        styrker henne i hennes omsorg for sin Sønns brødre.~Marias
178 3, 1,38  |               Kirken vegrer seg ikke for å bekjenne at Maria har
179 3, 1,38  |           til denne moderlige hjelp, for alltid inderligere å forenes
180 3, 1,38  |           oppgave er en konkret form for hennes nærvær i Kristi og
181 3, 1,39  |           tilslutning til Guds valg, for så å bli Mor til Guds Sønn
182 3, 1,39  |          hennes person, til tjeneste for Den Høyestes frelsesrådslutninger.
183 3, 1,39  |            av en fullstendig åpenhet for Kristi person, for all hans
184 3, 1,39  |           åpenhet for Kristi person, for all hans gjerning, for hele
185 3, 1,39  |               for all hans gjerning, for hele hans bestemmelse. Ordene «
186 3, 1,40  |          stillet seg til disposisjon for sin Sønns person og verk,
187 3, 1,40  |            hun som Mor går i forbønn for alle sine barn, medvirker
188 3, 1,40  |              på alle måter i forbønn for å oppnå den evige frelses
189 3, 1,40  |              evige frelses nådegaver for oss» - leser vi der videre.
190 3, 1,41  |             til universets dronning, for enda sterkere å bli likedannet
191 3, 1,41  |              er forenet med Kristus. For når den jomfruelige Mor
192 3, 1,41  |       Menneskesønnen er kommet «ikke for å la seg tjene, men for
193 3, 1,41  |              for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt
194 3, 1,41  |              sitt liv som løsepenger for de mange» (Mt. 20,28), Slik
195 3, 1,41  |         kongelig frihet» som er egen for Kristi disipler: Å tjene
196 3, 2,42  |  pilegrimsvei i troen: hun er modell for det håp som ikke skuffer (
197 3, 2,42  |             salig er hun som trodde! For Herrens løfte til henne
198 3, 2,43  |            jeg på ny har fødselsveer for dere, inntil Kristus tar
199 3, 2,43  |             gitt som forbilde av Mor for den Sønn som er «den førstefødte
200 3, 2,43  |             et tegn på og et redskap for den nære forening med Gud» (
201 3, 2,43  |           til et nytt liv i Kristus. For liksom Maria står som tjenerinne
202 3, 2,43  |            Maria står som tjenerinne for inkarnasjonens hemmelighet,
203 3, 2,43  |             i et avkall på ekteskap «for himlenes rikes skyld», og
204 3, 2,44  |          urbilde, men noe langt mer. For «ved sin moderlige kjærlighet
205 3, 2,45  | ugjenkallelig måte, og dette gjelder for moren som for barnet. Hvert
206 3, 2,45  |          dette gjelder for moren som for barnet. Hvert enkelt barn
207 3, 2,45  |            kjærlighet som grunnlaget for dets oppdragelse og modning.~
208 3, 2,45  |             i disse ord blir motivet for den marianske dimensjon
209 3, 2,45  |              at han overtok omsorgen for den elskede Mesters Mor.
210 3, 2,46  |              hva han sier til dere». For han, Kristus, er den eneste
211 3, 2,46  |             Faderen gav til verden, «for å frelse fra undergang alle
212 3, 2,46  |              hans ydmyke tjenerinne. For enhver kristen, ethvert
213 3, 2,46  |  manifesterer ... fullt ut mennesket for det selv og viser det dets
214 3, 2,46  |            liv som kvinne og arbeide for sin egen sanne utvikling.
215 3, 2,47  |     fortsetter sin moderlige oppgave for Kristi lemmer, idet hun
216 3, 2,47  |         utgjør en virkekraftig hjelp for utdypelsen av sannheten
217 3, 2,47  |         Gudsmoderen den reneste form for den fullkomne Kristusetterfølgelse. ~~~~~~
218 3, 2,47  |       fullkommenhet som gjør den fri for enhver plett eller rynke». (
219 3, 2,47  |            øyne til Maria og kjemper for «å vokse i hellighet». Maria,
220 3, 3,48  |         initiativ fant allerede sted for en tid siden, da Pius XII
221 3, 3,48  |        utropte året 1954 som Mariaår for å fremheve Kristi Mors overordentlige
222 3, 3,48  |          Maria Grignion de Montfort. For at de kristne skulle kunne
223 3, 3,48  |           nye tegn til at denne form for spiritualitet og fromhet
224 3, 3,49  |   menneskehetens historie, går forut for Kristi, vår Herres komme,
225 3, 3,49  |              side kalles til å sørge for å åpne veier for hennes
226 3, 3,49  |             å sørge for å åpne veier for hennes medvirkning også
227 3, 3,49  |        medvirkning også i fremtiden: for slutten av det annet årtusen
228 3, 3,49  |         annet årtusen åpner samtidig for et nytt utsyn innover i
229 3, 3,50  |             finner Tusenårsfeiringen for den hl. Wladimirs dåp (år
230 3, 3,50  |      begivenhet som innebar fotfeste for kristendommen innen det
231 3, 3,50  |            som feirer Tusenårsfesten for denne dåp, ortodokse og
232 3, 3,50  |           varme og inderlighet ivrer for å ære Guds mor alltid jomfru».
233 3, 3,50  |       bekrefte denne universelle arv for alle våre brødre og søstre
234 3, 3,50  |        kommende år (1988) ved festen for Den Saligste Jomfru Marias
235 3, 3,50  |             i himmelen (15. august), for å fremheve det store «tegn
236 3, 3,50  |          sikkert håp og fortrøstning for Guds landflyktige folk» (
237 3, 3,50  |            samfunn skal gå i forbønn for oss hos sin Sønn, inntil
238 Avs, 0,51|          tings Skaper og Herre, gått for å «åpenbare seg selv» for
239 Avs, 0,51|            for å «åpenbare seg selv» for menneskene! Hvor tydelig
240 Avs, 0,51|            samtidig har båret omsorg for menneskets «guddommeliggjørelse»
241 Avs, 0,52|             punkt i dette tidsskifte for øye, og omslutter dermed
242 Avs, 0,52|         evighet av forut har bestemt for det. Kirken ser henne til
243 Avs, 0,52|         mellom det gode og det onde, for at det ikke skal «falle»,
244 Avs, 0,52|          falle», eller, om det falt, for at det igjen skal «reise
245 Avs, 0,52|              den 25. mars, på festen for Marias Bebudelse i året