Chapter,  Paragraph, Number

  1 Inl, 0,1 |   fremstilling av Den Salige Jomfru Maria vil også jeg innlede mine
  2 Inl, 0,1 |             allerede hadde skjenket Maria fra Nasaret nådens fylde,
  3 Inl, 0,1 |      liturgien hilser nemlig Kirken Maria fra Nasaret som sin begynnelse
  4 Inl, 0,1 |          hendelse finner Kristus og Maria uadskillelig forbundet med
  5 Inl, 0,2 |           samme vei som også Jomfru Maria tilbakela, hun som «vandret
  6 Inl, 0,2 |         angående den hellige Jomfru Maria, idet han først i encyklikaen «
  7 Inl, 0,3 |          nøyaktig tidspunkt for når Maria ble født, er Kirken likevel
  8 Inl, 0,3 |         likevel alltid klar over at Maria viste seg på frelseshistoriens
  9 Inl, 0,3 |      soloppgangen. Slik trådte også Maria frem forut for Frelserens
 10 Inl, 0,4 |            som Kirkens trossannhet. Maria er Guds Mor (=Theotokos)
 11 Inl, 0,4 |               som) fødtes av jomfru Maria, (og) ble ? virkelig en
 12 Inl, 0,5 |           Vatikankonsil fremstiller Maria i Kristi hemmelighet, finner
 13 Inl, 0,5 |             av Kirkens hemmelighet. Maria er jo som Kristi Mor forbundet
 14 Inl, 0,5 |           Den Hellige Ånd av jomfru Maria». Inkarnasjonens virkelighet
 15 Inl, 0,5 |    virkelighet uten med henblikk på Maria, det menneskevordne Ords
 16 Inl, 0,5 |          annet avsnitt slår fast at Maria «er gått foran» fordi hun
 17 Inl, 0,5 |     frelsessendelse idet den - slik Maria - forener i seg Morens og
 18 Inl, 0,6 |         dette rom fortsetter Jomfru Maria «å gå i spissen for» Guds
 19 Inl, 0,6 |         fullendelse: «Mens Kirken i Maria allerede er nådd frem til
 20 Inl, 0,6 |            vender de sitt blikk mot Maria, som for hele de utvalgtes
 21 Inl, 0,6 |          Sønns side i himmelen, har Maria allerede trått over grensen
 22 1        |                             1. del: Maria i Kristi hemmelighet~
 23 1, 1,8   |              engelens budskap, blir Maria endegyldig innført i Kristi
 24 1, 1,8   |            er med deg!» (Luk. 1,28) Maria «ble forskrekket ved hans
 25 1, 1,8   |       benådede»).~Når vi sammen med Maria vil tenke over disse ordene
 26 1, 1,8   |            over alle mennesker. Men Maria blir fylt av denne velsignelse
 27 1, 1,8   |             Guds sendebud hilser jo Maria som «Du nådefylte». Han
 28 1, 1,8   |        blant menneskene: «Mirjam» (=Maria), men med dette nye navn: «
 29 1, 1,8   |           leser at engelen sier til Maria: «Du nådefylte», da lar
 30 1, 1,8   |             henne hellighetens Ånd.~Maria er på en særlig og egenartet
 31 1, 1,8   |         Konsilet lærer, «fremheves (Maria) blant Herrens ydmyke og
 32 1, 1,9   |          overnaturlige nådegave som Maria er i besittelse av fordi
 33 1, 1,9   |     mennesker, da er utvelgelsen av Maria fullkomment egenartet og
 34 1, 1,9   |             til henne: «Frykt ikke, Maria. For du har funnet nåde
 35 1, 1,9   |            skal han kalles». Og når Maria, fortumlet over denne uvanlige
 36 1, 1,9   |  menneskenes og kosmosets historie. Maria er «full av nåde», fordi
 37 1, 1,9   |           Som Konsilet sier det, er Maria «mor til Guds Sønn og dermed
 38 1, 1,10  |           jo å bli hennes Sønn - er Maria blitt bevart for ursyndens
 39 1, 1,10  |            at på nådens plan mottar Maria ved Den Hellige Ånd del
 40 1, 1,10  |             Sønns datter». Og fordi Maria mottar dette «nye liv» i
 41 1, 1,11  |            i solen» (Joh.åp. 12,1).~Maria, det menneskevordne Ords
 42 1, 1,11  |           måte å være på. Slik står Maria for Guds åsyn, og også for
 43 1, 1,11  |            I denne historie forblir Maria et tegn på levende håp.~
 44 1, 2,12  |           ikke langt fra Jerusalem. Maria «skyndte seg» dit for å
 45 1, 2,12  |            mer -, som ved Elisabet.~Maria begir seg altså av kjærlighet
 46 1, 2,12  |          den hellige Ånd» og hilser Maria med høy røst: «Velsignet
 47 1, 2,12  |            av engelens hilsen i Ave Maria, og på den måte bli med
 48 1, 2,12  |     Elisabet avlegger vitnesbyrd om Maria: Hun erkjenner og bekjenner
 49 1, 2,12  |  mariologiske innhold: sannheten om Maria, om henne som er blitt nærværende
 50 1, 2,13  |         beskrivelse av troen fant i Maria sin fullkomne virkeliggjørelse.
 51 1, 2,13  |               Ved Bebudelsen har jo Maria fullkomment overgitt seg
 52 1, 2,13  |           ord som engelen forkynner Maria, gjelder henne selv: «Du
 53 1, 2,13  |            en sønn» (Luk. 1,31). Om Maria tok imot denne meddelelsen,
 54 1, 2,13  |     menneskevordelsen». Og etter at Maria hadde hørt alle disse ord
 55 1, 2,13  |      hemmelighet er altså skjedd da Maria sa sitt Fiat: «Det skje
 56 1, 2,13  |    oppfyllelsen av sin Sønns ønske.~Maria talte dette Fiat i tro.
 57 1, 2,13  |         rette at Elisabet lovpriser Maria: «Salig er hun som trodde!
 58 1, 2,13  |        allerede gått i oppfyllelse: Maria trer over dørtreskelen til
 59 1, 2,14  |     folkeslag», og slik var det med Maria også: etter at hun i Bebudelsens
 60 1, 2,14  |          folks patriark trodde også Maria mens hun gikk sitt barnlige
 61 1, 2,14  |      umulige å spore» (Rom. 11,33). Maria, som etter den Allerhøyestes
 62 1, 2,15  |                            15. Idet Maria ved bebudelsen hører tale
 63 1, 2,15  |         over Jakobs folk». Kunne nå Maria, som er vokst opp midt blant
 64 1, 2,15  |            du har sagt» (Luk. l,38) Maria har fra første øyeblikk
 65 1, 2,16  |          troslydighetens» vei hører Maria noe senere enda flere ord
 66 1, 2,16  |             etter Jesu fødsel, mens Maria og Josef i overensstemmelse
 67 1, 2,16  |              Vi vet jo fra Lukas at Maria fødte sin Sønn i en stall «
 68 1, 2,16  |          vender Simeon seg også til Maria med de følgende ord: «Dette
 69 1, 2,16  |            Og deretter henvendt til Maria sier han dessuten: «Ja,
 70 1, 2,16  |         nytt lys over budskapet som Maria hørte av engelen: Jesus
 71 1, 2,16  |           som enda en Bebudelse til Maria; for det viser henne den
 72 1, 2,16  |           på den annen side også at Maria må leve sin troslydighet
 73 1, 2,16  |             ham (kfr. Mt. 2,11), må Maria sammen med barnet og under
 74 1, 2,17  |          navn i Israel. Likevel vet Maria at han som her bærer navnet
 75 1, 2,17  |           engelen (kfr. Luk. 1,32). Maria vet at hun har unnfanget
 76 1, 2,17  |           34-35; 1. Kong. 8,10-12). Maria vet altså at den Sønn som
 77 1, 2,17  |        berøring med Guds mysterium. Maria er stadig, ja, daglig i
 78 1, 2,17  |              11,27). Hvordan kan så Maria «kjenne Sønnen»? Naturligvis
 79 1, 2,17  |       øyeblikk av er blitt åpenbart Maria, Sønnen som alene Faderen
 80 1, 2,17  |               Luk. 2,51): lydig mot Maria, og også mot Josef, fordi
 81 1, 2,17  |           mysteriet. Mange år levde Maria på denne måte i fortrolighet
 82 1, 2,17  |       Kristus dypere og dypere, var Maria, som levde med Josef i samme
 83 1, 2,17  |     evangelisten tilføyer: «Men de (Maria og Josef) forstod ikke hva
 84 1, 2,18  |            sin fulle betydning mens Maria står under sin Sønns kors (
 85 1, 2,18  |             nå, ved korsets fot, er Maria, menneskelig talt, vitne
 86 1, 2,18  |             kraft.~Ved denne tro er Maria fullkomment forenet med
 87 1, 2,18  |              Og ved korsets fot tok Maria ved troen del i den rystende
 88 1, 2,18  |             historie: ved troen tar Maria del i Sønnens død - i hans
 89 1, 2,18  |  oppfyllelse som han hadde sagt til Maria: «Ja, også ditt hjerte skal
 90 1, 2,19  |            ble frigjort av jomfruen Maria ved hennes tro» I lys av
 91 1, 2,19  |            fortsatt uttrykker det - Maria «de levendes mor» og gjentar
 92 1, 2,19  |            Døden ved Eva, livet ved Maria». ~~~~~~Med rette kan vi altså
 93 1, 3,20  |             27) Disse ord lovpriser Maria som Jesu menneskelige mor;
 94 1, 3,20  |             virksomhet, fulgte ikke Maria med ham, men ble værende
 95 1, 3,20  |            på en viss måte har latt Maria tre frem fra sin skjulte
 96 1, 3,20  |          der. Det er evangeliet der Maria er til stede som den mor
 97 1, 3,20  |          den tolvårige Jesus sa til Maria og Josef, da de etter tre
 98 1, 3,20  |        nettopp holder stikk overfor Maria. Er ikke nettopp Maria den
 99 1, 3,20  |      overfor Maria. Er ikke nettopp Maria den første blant dem «som
100 1, 3,20  |   folkemengden» ropte? Uten tvil er Maria denne saligprisning verdig
101 1, 3,20  |       Magnifikat.~Var det ved troen Maria ble den legemlige Mor til
102 1, 3,20  |             begynnelsen av tilhørte Maria, altså fra det øyeblikk
103 1, 3,20  |            erkjennelse» (Ef. 3,19). Maria, Moderen, ble dermed i en
104 1, 3,21  |              der hvor den viser oss Maria ved bryllupet i Kana. Maria
105 1, 3,21  |         Maria ved bryllupet i Kana. Maria trer her frem i lyset som
106 1, 3,21  |     disipler var innbudt sammen med Maria, liksom på grunn av at det
107 1, 3,21  |            tro på ham» (Joh. 2,11).~Maria er i Kana i Galilea til
108 1, 3,21  |            kommet»), vender likevel Maria seg til tjenerne og sier
109 1, 3,21  |    foreligger dermed en formidling: Maria stiller seg mellom sin Sønn
110 1, 3,21  |           karakteren av en forbønn: Maria «går i forbønn for» menneskene.
111 1, 3,21  |            denne moderlige oppgaven Maria har, kommer til uttrykk
112 1, 3,21  |         time» begynne. I Kana viser Maria sin tro på Jesus: hennes
113 1, 3,22  |           der: «Men det oppdrag som Maria har fått som menneskenes
114 1, 3,22  |           dette forkynner Konsilet: Maria er «vår mor i nådens verden».
115 1, 3,22  |           nådens perspektiv forblir Maria uopphørlig vår mor, ...
116 1, 3,23  |          hans mor og hennes søster, Maria, Klopas' hustru, og Maria
117 1, 3,23  |           Maria, Klopas' hustru, og Maria fra Magdala. Da Jesus ser
118 1, 3,23  |           ikke Konsilet med å kalle Maria «Kristi mor» og «menneskenes
119 1, 3,24  |           dypet av hemmeligheten om Maria og berører den enestående
120 1, 3,24  |           én, i bønn, med kvinnene, Maria, Jesu mor, og hans brødre» (
121 1, 3,24  |            brødre» (Ap.gj. 1,14) og Maria ved sine bønner nedkalle
122 1, 3,24  |          forener de to momenter, er Maria: Maria i Nasaret og Maria
123 1, 3,24  |           de to momenter, er Maria: Maria i Nasaret og Maria i nattverdssalen
124 1, 3,24  |           Maria: Maria i Nasaret og Maria i nattverdssalen i Jerusalem.
125 2, 1,25  |             i sjelenes historie, er Maria til stede som den om hvem
126 2, 1,25  |              Videre sier Konsilet: «Maria, som har fått plass i hjertet
127 2, 1,26  |  folkeslagenes historie. Man vet at Maria er til stede nå når denne
128 2, 1,26  |          øvriges som er samlet der: Maria går «forut for» og også «
129 2, 1,26  |           15-18; 4,10-12; 5,30-32).~Maria har ikke mottatt direkte
130 2, 1,26  |        altså fra første øyeblikk av Maria med Jesu øyne, slik den «
131 2, 1,26  |              Jesus med Marias øyne. Maria ble for Kirken den gang
132 2, 1,26  |             alltid senere var og er Maria fremfor alt «salig .. som
133 2, 1,26  |          stallen i Betlehem, fulgte Maria Jesus skritt for skritt
134 2, 1,26  |           Golgatas smerte. Nå, mens Maria ved Kirkens begynnelse oppholder
135 2, 1,27  |  Pinsebegivenheten i Jerusalem, var Maria sammen med alle dem som
136 2, 1,27  |         fromhet også på Kristi Mor. Maria hører da uadskillelig med
137 2, 1,27  |               Nettopp denne tro som Maria har, og som viser til at
138 2, 1,27  |          vedblir å være forenet med Maria også under selve Pinsebegivenheten.
139 2, 1,27  |            alene med ærbødighet til Maria og går tillitsfullt til
140 2, 1,28  |         Konsilet uttaler om dette: «Maria .. har fått plass i hjertet
141 2, 1,28  |       Hellige ånd og født av jomfru Maria for gjennom Kirken slik
142 2, 1,28  |            for å be, sammen med ... Maria, Jesu mor» (kfr. Ap.gj.
143 2, 1,28  |           av gjorde henne salig, er Maria i denne forventningens tid
144 2, 1,28  |             enhet». ~~~~~~I den tro som Maria ved Bebudelsen bekjente
145 2, 2,29  |           kfr. Rom. 1,5; 16,26) som Maria er det første og mest lysende
146 2, 2,30  |           troens pilegrimsgang» som Maria selv er det vedvarende eksempel
147 2, 2,30  |          tro, også hva angår Jomfru Maria. De anerkjenner henne jo
148 2, 2,31  |            Ord blitt kjød av jomfru Maria ? blitt slått fast på økumeniske
149 2, 2,31  |  Orientalerne med praktfulle hymner Maria, alltid jomfru, ... Guds
150 2, 2,31  |             frelses skyld av Jomfru Maria og Guds Mor». Idet de greske
151 2, 2,31  |     åndelige forening som forbinder Maria som Guds Mor med Kristus
152 2, 2,31  |             har utrettelig besunget Maria, og i den syriske kirkes
153 2, 2,31  |            forundrer derfor ikke at Maria i de gammelorientalske kirkers
154 2, 2,32  | eukaristiske liturgi løfter seg mot Maria, har formet de troendes
155 2, 2,33  |           Vesten. Bildene av Jomfru Maria inntar en æresplass i kirkene
156 2, 2,33  |             og i hjemmene. Der blir Maria fremstilt som Guds trone,
157 2, 3,36  |           henne fra Nasaret, svarte Maria med sitt Magnifikat. I sin
158 2, 3,36  |             Elisabet allerede prist Maria salig: på grunn av ham «
159 2, 3,36  |   altoverskyggende øyeblikk, kommer Maria på en ny måte til bevissthet
160 2, 3,36  |           Åndens flamme. De ord som Maria benytter idet hun stiger
161 2, 3,36  |             personlige erfaring hos Maria, hennes jublende hjerte.
162 2, 3,36  |          som en ugjenkallelig gave.~Maria er den første som har del
163 2, 3,36  |             hjertes jubel bekjenner Maria at hun er kommet inn i det
164 2, 3,37  |           kvinnes hjerte, forkynner Maria, som tradisjonen ofte kaller «
165 2, 3,37  |          han gav sin enbårne Sønn». Maria står som det første vitnet
166 2, 3,37  |          Magnifikats ord sammen med Maria, blir selv styrket av den
167 2, 3,37  |             den gang ble forkynt av Maria med en så gjennomført enkelhet,
168 2, 3,37  |           mot dem som frykter ham». Maria er dypt gjennomtrengt av
169 2, 3,37  |       holdent innsiktet mot Ham, er Maria ved sin Sønns side det mest
170 2, 3,37  |    befrielse. Kirken må skue hen på Maria som er dens Mor og forbilde,
171 3, 1     |                                  1. Maria, Herrens tjenerinne~
172 3, 1,38  |            6). «Men det oppdrag som Maria har fått som menneskenes
173 3, 1,38  |       saliggjørende innflytelse som Maria øver på menneskene, (har)
174 3, 1,38  |          som den overskygget Jomfru Maria med sin kraft og lot det
175 3, 1,38  |          seg ikke for å bekjenne at Maria har en så stor, skjønt underordnet
176 3, 1,38  |           Moderskap til grunn. Idet Maria i kraft av guddommelig utvelgelse
177 3, 1,39  |           Det er betydningsfullt at Maria, når hun i Guds engels ord
178 3, 1,39  |           hos Jomfruen fra Nasaret. Maria gir sin tilslutning til
179 3, 1,39  |          til Gud i jomfrueligheten. Maria sa Ja til utvelgelsen å
180 3, 1,39  |             denne kjærlighet, ville Maria i alle forhold være «viet
181 3, 1,39  |           med hverandre.~Derfor ble Maria ikke bare Menneskesønnens «
182 3, 1,39  |         gjenopprettes i sjelene» er Maria på helt personlig måte trått
183 3, 1,39  |        nettopp denne formidling som Maria utfører, underordnet Kristi
184 3, 1,39  |             den er.~Når det gjelder Maria, dreier det seg her om en
185 3, 1,39  |          som Jesus på korset sa til Maria og Johannes, taler i denne
186 3, 1,40  |                              40. Da Maria etter oppstandelses- og
187 3, 1,40  |         Sønns kors og oppstandelse: Maria, som like fra begynnelsen
188 3, 1,40  |           nådens perspektiv forblir Maria uopphørlig vår mor .. inntil
189 3, 1,40  |            sannhet idet den anroper Maria «som de kristnes talsmann,
190 3, 1,41  |      innordnet under Kristi, bidrar Maria på en enestående måte med
191 3, 1,41  |          måte gått i oppfyllelse på Maria: «(Alle) får livet tilbake
192 3, 1,41  |          tro til uttrykk, hvoretter Maria «med et nært og uløselig
193 3, 1,41  |           Mt. 20,28), Slik ble også Maria den første blant dem som
194 3, 1,41  |             kfr. 1. Kor. 15,27-28)» Maria, Herrens tjenerinne, deltar
195 3, 1,41  |             under Faderen». Slik er Maria ved sin opptagelse i himmelen
196 3, 2     |                                  2. Maria i Kirkens og i enhver kristens
197 3, 2,42  |             I kraft av de gaver ... Maria har fått som Guds Mor, og
198 3, 2,42  |           tidligere så vi hvorledes Maria fra begynnelsen av forble
199 3, 2,42  |             Rom. 5,5).~Det heter om Maria: «Og salig er hun som trodde!
200 3, 2,42  |            med særlig dyrkelse ærer Maria. ... Og fra de aller første
201 3, 2,42  |             første tider ble jomfru Maria også dyrket under navnet
202 3, 2,42  |           Som Jomfru og Mor forblir Maria Kirkens «varige forbilde».
203 3, 2,42  |              Man kan følgelig si at Maria, fremfor alt under denne
204 3, 2,43  |             Kirken selv mor» Liksom Maria, som var den første som
205 3, 2,43  |             brødre» (Rom. 8,29).~Av Maria lærer Kirken så å si sitt
206 3, 2,43  |           liv i Kristus. For liksom Maria står som tjenerinne for
207 3, 2,44  |      forbildekarakter, møter Kirken Maria, og søker å bli henne lik: «
208 3, 2,44  |          den oppriktige kjærlighet» Maria er altså nærværende som
209 3, 2,44  |           Hellige Ånd. Og her er da Maria ikke alene Kirkens forbilde
210 3, 2,44  |      moderlige formidling, ettersom Maria allerede i sitt jordiske
211 3, 2,44  |             offer: den ånd som også Maria mottok på Pinsedagen sammen
212 3, 2,44  |        sanne Legeme, født av Jomfru Maria.~Med rette har det kristne
213 3, 2,44  |          marianske valfartsstedene. Maria fører de troende hen til
214 3, 2,45  |     menneske. Slik Frelseren betror Maria til Johannes, betror han
215 3, 2,45  |           han samtidig Johannes til Maria. Ved korsets fot har denne
216 3, 2,45  |      kristne barnlig betror seg til Maria, slik apostelen Johannes
217 3, 2,45  |        omfatter Sønnens brødre» som Maria ved sin moderlige kjærlighet
218 3, 2,46  |             Man kan si det slik, at Maria fortsetter med å gjenta
219 3, 2,46  |       kristen, ethvert menneske, er Maria den som først «trodde» (
220 3, 2,46  |            den, desto nærmere fører Maria dem til «Kristi uuttømmelige
221 3, 2,46  |             gjerne bare fremheve at Maria fra Nasarets skikkelse allerede
222 3, 2,46  |             når kvinnen ser hen til Maria, oppdager hun der hemmeligheten
223 3, 2,46  |           sanne utvikling. I lys av Maria ser Kirken i kvinnens ansikt
224 3, 2,47  |      erklærte Paul VI høytidelig at Maria er Kirkens Mor, det vil
225 3, 2,47  |           lære om Den Salige Jomfru Maria vil alltid være en nøkkel
226 3, 2,47  |            og Kirkens hemmelighet». Maria er nærværende i Kirken som
227 3, 2,47  |            person. Derfor omslutter Maria med sitt nye moderskap i
228 3, 2,47  |           til Johannes' åpenbaring. Maria er nemlig nærværende i Kirken
229 3, 2,47  |       Kirken i den saligste Jomfru «Maria allerede er nådd frem til
230 3, 2,47  | pilegrimsgang i troen sine øyne til Maria og kjemper for «å vokse
231 3, 2,47  |          for «å vokse i hellighet». Maria, Sions opphøyede datter,
232 3, 2,47  |           og fremtid, og den dyrker Maria som menneskehetens åndelige
233 3, 3,48  |        fremgår av Konsilets lære om Maria. Konsilets avslutning ligger
234 3, 3,48  |           Salige Jomfru og Guds Mor Maria i Kristi og Kirkens mysterium,
235 3, 3,48  |        gjerne om den hellige Ludvig Maria Grignion de Montfort. For
236 3, 3,49  |             ikke bare å minne om at Maria, innenfor menneskehetens
237 3, 3,49  |             men like meget i lys av Maria å streke under at menneskehetens
238 3, 3,50  |         østkirker. Dette er lys fra Maria over økumenismen. Jeg vil
239 3, 3,50  |             oppfordring når det ser Maria «som et tegn på sikkert
240 Avs, 0,51|            annet dette bønnerop til Maria: «Alma Redemptoris Mater ...»~ «
241 Avs, 0,51|         sønn til pris». (Joh. 3,16)~Maria står i denne hemmelighets
242 Avs, 0,52|               Dette er vår bønn til Maria, «Frelserens opphøyede Mor»,
243 Avs, 0,52|            til Kristus, som gjennom Maria er trått inn i menneskehetens
244 Avs, 0,52|        stiger denne antifon opp til Maria, og minner om det øyeblikk,