Chapter,  Paragraph, Number

  1 Inl, 0,1|              den i den hemmelighet at hun ble unnfanget uten arvesynd,
  2 Inl, 0,1|              hode (kfr. Kol 1,18), og hun som ved det første «Fiat» («
  3 Inl, 0,2|               Jomfru Maria tilbakela, hun som «vandret således frem
  4 Inl, 0,3|      Immanuels frelsende komme, levde hun som fra evighet av var bestemt
  5 Inl, 0,4|           Guds Mor (=Theotokos) fordi hun ved Den Hellige Ånds virke
  6 Inl, 0,5|            salige Jomfru gikk, og der hun «bevarte sin forening med
  7 Inl, 0,5|           beste del» (kfr. Luk 10,42) hun har i frelseshemmeligheten,
  8 Inl, 0,5|           Maria «er gått foran» fordi hun ble» Kirkens forbilde ... ,
  9 Inl, 0,5|        forening med Kristus» Dette at hun «gikk foran» som forbilde
 10 Inl, 0,6|             12). Men samtidig forblir hun i denne ytterste virkelighets
 11 Inl, 0,6|             henne, gjør de det fordi «hun fødte en Sønn som Gud gjorde
 12 Inl, 0,6|             Rom. 8,29), og også fordi hun «ved sin moderlige kjærlighet
 13 1, 1,7  |          slangen (kfr. 1. Mos. 3,15). Hun er likeledes den jomfru
 14 1, 1,8  |            taler til ved det navn som hun eier blant menneskene: «
 15 1, 1,8  |              velsignelser i Kristus». Hun, den «nådefylte», er i Kristi
 16 1, 1,8  |           særlig og egenartet måte er hun samtidig elsket i denne
 17 1, 1,8  |                Samtidig er og forblir hun fullkomment åpen for denne
 18 1, 1,9  |              er i besittelse av fordi hun er utvalgt og bestemt til
 19 1, 1,9  |              har jo ingen mann?», får hun fra engelen en bekreftelse
 20 1, 1,10 |              overfor Guds Mor den, at hun «ble løskjøpt på særlig
 21 1, 1,10 |            arv På denne måte tilhører hun fra sin egen unnfangelses
 22 1, 1,10 |       jordiske eksistens av, Kristus; hun har andel i den frelsende
 23 1, 1,10 |              dermed livet fra Ham som hun selv, på det jordiske plan,
 24 1, 1,11 |         kvinnens» tegn; denne gang er hun «kledd i solen» (Joh.åp.
 25 1, 1,11 | frelseshistorien. I denne stilling er hun, som hører med blant «Herrens
 26 1, 2    |                           2. Salig er hun som trodde~
 27 1, 2,12 |               fremskreden alder hadde hun ved Guds mektige gjerning
 28 1, 2,12 |      unnfanget en sønn, så gammel som hun er; hun er alt i sjette
 29 1, 2,12 |           sønn, så gammel som hun er; hun er alt i sjette måned, hun
 30 1, 2,12 |            hun er alt i sjette måned, hun som de kalte ufruktbar.
 31 1, 2,12 |               sin slektnings hjem. Da hun trådte inn, og Elisabet
 32 1, 2,12 |         foster sparke inne i seg, og «hun ble fylt med den hellige
 33 1, 2,12 |         avlegger vitnesbyrd om Maria: Hun erkjenner og bekjenner at
 34 1, 2,12 |        viktighet synes det å være som hun sier til slutt: «Og salig
 35 1, 2,12 |               til slutt: «Og salig er hun som trodde! For Herrens
 36 1, 2,12 |             hemmelighet nettopp fordi hun «trodde». Den fylde av nåde
 37 1, 2,12 |              Gud selv er; Marias tro, hun som blir prist salig når
 38 1, 2,12 |              som blir prist salig når hun kommer på besøk til Elisabet,
 39 1, 2,13 |              Elisabets ord: «Salig er hun som trodde!» gjelder i første
 40 1, 2,13 |            overgitt seg til Gud, idet hun kom Ham i møte med «troens
 41 1, 2,13 |            gjennom sin budbærer, idet hun «i sin fornuft som i sin
 42 1, 2,13 |           vilje» underkaster seg Ham. Hun svarte altså med hele sitt
 43 1, 2,13 |             denne meddelelsen, skulle hun bli «Herrens Mor» og inkarnasjonens
 44 1, 2,13 |               ord fra budbæreren, gir hun dette samtykket. Hun sier: «
 45 1, 2,13 |              gir hun dette samtykket. Hun sier: «Jeg er Herrens tjenerinne.
 46 1, 2,13 |            meg som du har sagt», idet hun, så langt det ifølge den
 47 1, 2,13 |           Fiat i tro. I troen overgav hun seg uten forbehold til Gud
 48 1, 2,13 |            lærer Fedrene oss - mottok hun i Ånden allerede før hun
 49 1, 2,13 |              hun i Ånden allerede før hun mottok Ham i sitt skjød:
 50 1, 2,13 |            lovpriser Maria: «Salig er hun som trodde! For Herrens
 51 1, 2,14 |              med Maria også: etter at hun i Bebudelsens øyeblikk hadde
 52 1, 2,14 |              jo ingen mann?»), trodde hun at hun ved kraft fra den
 53 1, 2,14 |          ingen mann?»), trodde hun at hun ved kraft fra den Allerhøyeste,
 54 1, 2,14 |              Elisabets ord: «Salig er hun som trodde!» ikke bare dette
 55 1, 2,14 |               det at «lydigheten» som hun gav uttrykk for overfor
 56 1, 2,14 |       patriark trodde også Maria mens hun gikk sitt barnlige og moderlige
 57 1, 2,14 |             som du har sagt», slik at hun «mot alt håp satte sitt
 58 1, 2,14 |              i troens halvmørke, idet hun med åpent hjerte fullt og
 59 1, 2,15 |            hører tale om den Sønn som hun skal bli mor til og «skal
 60 1, 2,15 |          kalle Jesus» (=Frelser), får hun også vite at «Gud Herren
 61 1, 2,15 |          aldri skal ta ende»?~Selv om hun også gjennom sin tro i dette
 62 1, 2,15 |               Messias-kongen», svarte hun likevel: «Jeg er Herrens
 63 1, 2,15 |                troens lydighet», idet hun overgav seg til den hemmelighetsfulle
 64 1, 2,16 |              romerske øvrighet, hadde hun sammen med Josef begitt
 65 1, 2,17 |         periode av deres skjulte liv. Hun «som trodde at Herrens løfte
 66 1, 2,17 |               ords innhold. Daglig er hun ved sin Sønns side, ham
 67 1, 2,17 |               ved sin Sønns side, ham hun «gav navnet Jesus»; ganske
 68 1, 2,17 |           Jesus»; ganske visst brukte hun dette navnet når hun var
 69 1, 2,17 |           brukte hun dette navnet når hun var sammen med ham. Det
 70 1, 2,17 |              Luk. 1,32). Maria vet at hun har unnfanget og født ham
 71 1, 2,17 |               Guds selvåpenbaring, og hun er blitt seg dette mysterium
 72 1, 2,17 |              dette mysterium bevisst. Hun er den første blant disse «
 73 1, 2,17 |          Sønnen»? Naturligvis kjenner hun ham ikke slik som Faderen
 74 1, 2,17 |               Og ikke desto mindre er hun den første blant dem som
 75 1, 2,17 |                kfr. Salme 2,7), da er hun, hans Mor, alene i troen
 76 1, 2,17 |             sannheten om hennes Sønn! Hun er altså salig fordi hun «
 77 1, 2,17 |              Hun er altså salig fordi hun «trodde», og hver dag tror
 78 1, 2,17 |             trodde», og hver dag tror hun, midt i prøvelsene og viderverdighetene
 79 1, 2,17 |               kfr. Mt. 11,27). Tilmed hun som enda dypere var blitt
 80 1, 2,17 |          samme tak som han, «bevarte (hun) sin forening med Sønnen
 81 1, 2,17 |            understreker. Dette gjorde hun også i løpet av Kristi offentlige
 82 1, 2,17 |               var blitt sagt henne da hun besøkte Elisabet: «Salig
 83 1, 2,17 |           besøkte Elisabet: «Salig er hun som trodde».~
 84 1, 2,18 |           oppofrelsen av det offerlam hun hadde født; slik «bevarte (
 85 1, 2,18 |            hadde født; slik «bevarte (hun) sin forening med Sønnen
 86 1, 2,18 |       bebudelsen. Også den gang hadde hun fornemmet disse ord: «Han
 87 1, 2,18 |             hennes «troslydighet» som hun viser her overfor Guds «
 88 1, 2,18 |            dommer». Hvorledes overgav hun seg ikke uten forbehold
 89 1, 2,18 |               forbehold til Gud, idet hun skjenket Gud «full underkastelse
 90 1, 2,19 |              19. Sannelig - «salig er hun som trodde!» Disse opphøyede
 91 1, 2,19 |               setningen: «Og salig er hun som trodde», finne liksom
 92 1, 2,19 |             kalte «du nådefylte». Når hun som fra evighet av har vært
 93 1, 2,19 |               den «nådefylte», da får hun ved troen i fullt omfang
 94 1, 2,19 |              i hans jordiske livsvei: hun vandret fremover langs «
 95 1, 2,19 |          pilegrimsvei». Samtidig gjør hun på en vår, men umiddelbart
 96 1, 2,19 |         nærværende for menneskene. Og hun gjør det fremdeles, og hun
 97 1, 2,19 |            hun gjør det fremdeles, og hun er, også hun, nærværende
 98 1, 2,19 |            fremdeles, og hun er, også hun, nærværende blant menneskene
 99 1, 3,20 |           skyggen, i den ubemerkethet hun selv har valgt? Selv om
100 1, 3,20 |              av den kjensgjerning, at hun er blitt Jesu kjødelige
101 1, 3,20 |            også, og fremfor alt fordi hun allerede i bebudelsens øyeblikk
102 1, 3,20 |            Guds ord til seg, og fordi hun trodde på ham, og fordi
103 1, 3,20 |               trodde på ham, og fordi hun var lydig mot Gud, og fordi
104 1, 3,20 |               lydig mot Gud, og fordi hun «gjemte på alt sammen» og «
105 1, 3,20 |          person som er Mor og Jomfru, hun som bare kalte seg «Herrens
106 1, 3,20 |           Hellige Ånds kraft, og idet hun bevarte sin jomfruelighet
107 1, 3,20 |        jomfruelighet ukrenket, da har hun i den samme tro oppdaget
108 1, 3,20 |      unnfanget og født. Fra da av var hun denne «som trodde». Men
109 1, 3,20 |              og for hennes ånd, åpnet hun seg selv som Mor stadig
110 1, 3,20 |        Sønnens side (Ef. 1,11). Hadde hun ikke like fra første stund
111 1, 3,20 |              l,38)? I troen fortsatte hun å høre dette ordet og å
112 1, 3,21 |         liksom på grunn av at det var hun som var til stede ved denne
113 1, 3,21 |             til stede som Jesu Mor og hun medvirker på en betegnende
114 1, 3,21 |             omsorg for menneskene, at hun vender seg hjelpende til
115 1, 3,21 |            nød betyr samtidig det, at hun fører dem inn i lyskretsen
116 1, 3,21 |           savn, livsbehov og lidelse. Hun stiller seg «imellom», og
117 1, 3,21 |               imellom», og det betyr: hun er formidlersken, ikke som
118 1, 3,21 |               i sin egenskap som Mor; hun er seg bevisst at hun som
119 1, 3,21 |            Mor; hun er seg bevisst at hun som Mor kan fremføre for
120 1, 3,21 |              bare det: som Mor ønsker hun også at hennes Sønns messianske
121 1, 3,21 |              beste for Sønnens vilje; hun viser vei til de forutsetninger
122 1, 3,22 |         guddommelige moderskap. Fordi hun etter det guddommelige forsyns
123 1, 3,22 |             som gav ham ernæring, ble hun også «mer enn noen annen
124 1, 3,22 |     enestående del i Frelserens verk. Hun gjorde det ved sin lydighet,
125 1, 3,23 |         menneskenes mor». Faktisk «er hun i Adams slekt knyttet sammen
126 1, 3,23 |               alle mennesker ...» ja, hun er «likefrem en mor for (
127 1, 3,23 |                Kristi) lemmer ... for hun har bidradd med sin kjærlighet
128 1, 3,24 |               enestående stilling som hun innehar i hele frelsesordningen?
129 1, 3,24 |                betyr at det moderskap hun som fødte ham har, «på ny»
130 1, 3,24 |             og fremstilt av Johannes. Hun som i egenskap av å være
131 1, 3,24 |            hemmelighet som «kvinnen», hun som blir omtalt i Første
132 1, 3,24 |            født av ånden» (Joh. 3,8). Hun som i hemmeligheten om Kristus
133 1, 3,24 |         Kirken. Også i Kirken forblir hun moderlig til stede, slik
134 2, 1,25 |               det heter: «Og salig er hun som trodde!», og som den
135 2, 1,25 |            troens pilegrimsvei», idet hun som intet annet menneske
136 2, 1,25 |              største grunnsannheter». Hun er for alle de troende liksom
137 2, 1,26 |             blitt hans trofaste brud. Hun tok opp i seg den sanne
138 2, 1,26 |              som i sin vilje skjenket hun Gud som åpenbarte seg full
139 2, 1,26 |              til hans åpenbaring. Ja, hun overgir seg i «troens lydighet»
140 2, 1,26 |        holdent til Gud. Derfor svarte hun engelen: «Jeg er Herrens
141 2, 1,26 |           denne apostoliske sendelse. Hun befant seg ikke blant dem
142 2, 1,26 |               Mt. 28,19). Derimot var hun til stede i nattverdssalen,
143 2, 1,26 |        Sannhetens ånds komme: der var hun hos dem. I deres midte var
144 2, 1,26 |            hos dem. I deres midte var hun «trofast i bønn» som «Jesu
145 2, 1,26 |              Jesus var Marias Sønn og hun hans Mor, og at hun slik,
146 2, 1,26 |           Sønn og hun hans Mor, og at hun slik, like fra unnfangelsens
147 2, 1,26 |          skjulte liv i Nasaret, fordi hun «gjemte på det alt sammen
148 2, 1,26 |            alt «salig .. som trodde»: hun var den første som trodde,
149 2, 1,26 |        moderlige troens pilegrimsliv. Hun fulgte ham alle år mens
150 2, 1,26 |           sitt skjulte liv i Nasaret; hun fulgte ham også da den tid
151 2, 1,26 |              1,1); fremfor alt fulgte hun ham i erfaringen av Golgatas
152 2, 1,26 |            under korset. Også der var hun stadig den som (lik Abraham)
153 2, 1,27 |           kimen til det «nye Israel». Hun var midt blant dem, som
154 2, 1,27 |    hemmelighet, og på den måten hører hun også med til Kirkens hemmelighet
155 2, 1,27 |               folkeslag må bli, hører hun «som trodde! For Herrens
156 2, 1,27 |              Elisabets ord: «Salig er hun som trodde», vedblir å være
157 2, 1,28 |              og dyrkelsen av henne at hun kaller de troende til sin
158 2, 1,28 |     Vatikankonsils lære om, hvorledes hun ser på seg selv, som «det
159 2, 1,28 |          enkelt av jordens nasjoner»; hun minner om den sannhet at «
160 2, 1,28 |              henne som er salig fordi hun trodde, og som er den første
161 2, 1,28 |            Herrens tjenerinne» og som hun stadig «går foran» Guds
162 2, 2,29 |         lysende eksempel på. Og fordi hun «lyser ... som et tegn på
163 2, 2,30 |               vedvarende eksempel på: hun skal føre dem til enheten,
164 2, 2,31 |       verdighet og herlige skjønnhet, hun som er Mor til det menneskevordne
165 2, 2,33 |            til Ham (Odigitria). Eller hun blir fremstilt som bedende
166 2, 2,33 |                 Vanligvis fremstilles hun sammen med sin Sønn, med
167 2, 2,33 |          Moderen. Undertiden omfavner hun ham full av kjærlighet (
168 2, 2,33 |               Glykofibusa); ofte sees hun alvorlig og opphøyet å hengivent
169 2, 2,33 |             som bilde av herligheten: Hun er den som like siden sitt
170 2, 2,33 |       Jomfruen i nattverdssalen, hvor hun er sammen med apostlene
171 2, 2,33 |             på Den Hellige ånd: Kunne hun ikke liksom bli et håpets
172 2, 3,36 |               som Maria benytter idet hun stiger over dørtreskelen
173 2, 3,36 |           ligger i den. Derfor er det hun utbryter: «Ja, store ting
174 2, 3,36 |              jubel bekjenner Maria at hun er kommet inn i det aller
175 2, 3,36 |           denne fylde som Kristus er. Hun er seg bevisst at det løftet
176 2, 3,37 |           forkynte sitt budskap og da hun besøkte Elisabet, øser Kirken
177 2, 3,37 |           hjertes jublende sang, sier hun samtidig dette om: «De mektige
178 2, 3,37 |              Salmene 25; 31; 35; 55). Hun forkynner jo frelseshemmelighetens
179 2, 3,37 |           holdent avhengig av Gud som hun er, og ved sin tro helt
180 3, 1,38 |          samme vesen som Faderen, «er hun (også) vår mor i nådens
181 3, 1,39 |         betydningsfullt at Maria, når hun i Guds engels ord erkjenner
182 3, 1,39 |              Mor til Guds Sønn, fordi hun var ledet av en bruds kjærlighet,
183 3, 1,39 |             være «viet til Gud», idet hun levde som jomfru. Ordene: «
184 3, 1,39 |        Herrens tjenerinne», utsier at hun fra første øyeblikk av har
185 3, 1,39 |           hennes Sønns liv, fullførte hun inntil enden (kfr. Mt. 10,
186 3, 1,39 |              den formidlings tjeneste hun ifølge Kirkens bekjennelse
187 3, 1,39 |              Marias åndelige åpenhet. Hun forener på fullkommen måte
188 3, 1,39 |               den som nærte ham», men hun tok «en enestående del»i
189 3, 1,39 |               allerede nevnt, vandret hun troens pilegrimsvei, og
190 3, 1,39 |       pilegrimsferd fremover like til hun stod under korset, ble samtidig
191 3, 1,39 |         lidelser. Langs denne vei der hun medvirket sammen med sin
192 3, 1,39 |           egenartet forvandling, idet hun lot seg fylle mer og mer
193 3, 1,39 |         Kristi formidlergjerning. Når hun selv som den første erfarte
194 3, 1,39 |           allerede ved Bebudelsen var hun blitt hilset som «full av
195 3, 1,39 |              nåde» -, da må man si at hun på en særskilt måte gjennom
196 3, 1,40 |           påvente av Pinsefesten, var hun til stede der som den herliggjorte
197 3, 1,40 |              herliggjorte Herres Mor. Hun var ikke bare den som «vandret
198 3, 1,40 |         Sønnen «like til korset», men hun var tillike «Herrens tjenerinne»
199 3, 1,40 |             moderlig formidling: idet hun som Mor går i forbønn for
200 3, 1,40 |             alle sine barn, medvirker hun i Sønnens frelsesgjerning,
201 3, 1,40 |              som nettopp ble sitert.~«Hun ga ikke fra seg dette frelsebringende
202 3, 1,40 |            frelsebringende oppdrag da hun ble opptatt i himmelen,
203 3, 1,40 |               ble opptatt i himmelen, hun går tvert om på alle måter
204 3, 1,41 |               helliges samfunn, fordi hun jo allerede «ble opptatt
205 3, 1,41 |           endt sitt jordiske liv, ble hun med legeme og sjel opptatt
206 3, 1,41 |            ved hans første komme, vil hun gjennom sin vedvarende medvirkning
207 3, 1,41 |   forventningen om hans annet komme. «Hun ble løskjøpt på særlig opphøyet
208 3, 1,41 |             som «universets dronning» Hun som ved Bebudelsen hadde
209 3, 1,41 |        uttrykk. Derigjennom bekreftet hun at hun er en sann Kristi «
210 3, 1,41 |          Derigjennom bekreftet hun at hun er en sann Kristi «disippel».
211 3, 1,41 |              kongelig ære å tjene» og hun eide fullkomment den «tilstand
212 3, 1,41 |              evige mål». Slik forblir hun, som her på jorden «bevarte
213 3, 2,42 |      enestående nåder og oppgaver, er hun også intimt forenet med
214 3, 2,42 |       Pinsedagen, og som Den Salige, «hun som trodde», fra slekt til
215 3, 2,42 |             sin pilegrimsvei i troen: hun er modell for det håp som
216 3, 2,42 |          heter om Maria: «Og salig er hun som trodde! For Herrens
217 3, 2,42 |       oppfyllelse». Som jomfru trodde hun at hun skulle «unnfange
218 3, 2,42 |              Som jomfru trodde hun at hun skulle «unnfange og føde
219 3, 2,42 |             Herrens tjenerinne forble hun denne Sønns person og sendelse
220 3, 2,42 |               I tro og lydighet fødte hun Faderens egen Sønn til verden,
221 3, 2,42 |           Hellige Ånd» som mor gjorde hun det.~Av denne grunn «er (
222 3, 2,42 |          hemmeligheten om Kristus som hun er, også vedblir å være
223 3, 2,43 |               tro i alle de prøvelser hun fikk, like frem til korset,
224 3, 2,43 |          samsvar med Marias eksempel, hun som gjemte alt og grunnet
225 3, 2,44 |            med sin Herres mor bevarer hun som en ukrenket jomfru den
226 3, 2,44 |          moderlige kjærlighet bidrar (hun) til å føde og oppdra» den
227 3, 2,44 |           moderlig kjærlighet var det hun medvirket, slik Det 2. Vatikankonsil
228 3, 2,46 |            våre vegne alle de ord som hun talte i Kana i Galilea: «
229 3, 2,46 |              frelsende kjærlighet, og hun ønsker også alltid og overalt
230 3, 2,46 |            tro som Jomfru og Mor, vil hun innvirke på alle dem som
231 3, 2,46 |               hen til Maria, oppdager hun der hemmeligheten om hvordan
232 3, 2,46 |              hemmeligheten om hvordan hun på verdig måte kan leve
233 3, 2,47 |            Kirkens Mor, det vil si at hun er «hele det kristne folks
234 3, 2,47 |               for Kristi lemmer, idet hun medvirker ved fødselen og
235 3, 2,47 |           alle og enhver i Kirken, og hun omslutter også alle og enhver
236 3, 2,47 |         Kirken som Frelserens Mor, og hun tar moderlig del i det hårde «
237 3, 3,49 |        Kirkens tid» begynte, den gang hun i forventningen om Den Hellige
238 3, 3,49 |         utholdende bønn. Også nå «går hun foran» Kirken på dens pilegrimsvei
239 3, 3,49 |  menneskehetens historie. Det er også hun som nettopp som «Herrens
240 3, 3,50 |             er menneskenes mor, om at hun, som bisto Kirkens førstegrøde
241 3, 3,50 |            med sin bønn, også nå, når hun er blitt opphøyet i himmelen