Chapter,  Paragraph, Number

  1 Inl, 0,1 |          selv underkastet Loven, for å løskjøpe dem som levde bundet
  2 Inl, 0,1 |             bundet av Loven, ja, for å gi oss en plass som sønner.
  3 Inl, 0,1 |        Faderen sendte sin Sønn, «for å frelse fra undergang alle
  4 Inl, 0,3 |   omstendighet som nå driver meg til å gripe ordet vedrørende dette
  5 Inl, 0,3 |              anledning dette gir til å la dette minnet foregås
  6 Inl, 0,3 |             om det enn ikke er mulig å fastslå et nøyaktig tidspunkt
  7 Inl, 0,3 |           evighet av var bestemt til å være hans Mor, allerede
  8 Inl, 0,3 | Adventsforventningens «natt» begynte å lyse som den sanne «morgenstjerne» (
  9 Inl, 0,3 |              rette nødvendigheten av å fremheve Kristi Mors enestående
 10 Inl, 0,4 |           begynnelsen av har forsøkt å se det. Inkarnasjonens hemmelighet
 11 Inl, 0,4 |          hemmelighet har tillatt den å stadig dypere gjennomtrenge
 12 Inl, 0,4 |             menneskelige natur, uten å utslette den.~
 13 Inl, 0,6 |           historisk prosess og - for å si det slik - «langs en
 14 Inl, 0,6 |            på den indre historie, så å si på «sjelenes historie».
 15 Inl, 0,6 |      følgende overveielser ønsker vi å samle oss først og fremst
 16 Inl, 0,6 |             fortsetter Jomfru Maria «å gå i spissen for» Guds folk.
 17 Inl, 0,6 |           Det er i sannhet vanskelig å fatte og å måle dens fulle
 18 Inl, 0,6 |         sannhet vanskelig å fatte og å måle dens fulle omfang.~
 19 Inl, 0,6 |             de kristne fremdeles for å vokse i hellighet ved å
 20 Inl, 0,6 |              å vokse i hellighet ved å beseire synden; derfor vender
 21 Inl, 0,6 |            trått over grensen mellom å tro og å se «ansikt til
 22 Inl, 0,6 |              grensen mellom å tro og å se «ansikt til ansikt» (
 23 Inl, 0,6 |      moderlige kjærlighet bidrar til å føde og oppdra» mange brødre
 24 1, 1,7   |       verdens grunnvoll ble lagt til å stå hellige og plettfrie
 25 1, 1,7   |           bestemt og fritt besluttet å gi oss en plass som sønner
 26 1, 1,7   |           født av en kvinne, ... for å gi oss en plass som sønner» (
 27 1, 1,8   |            evige vilje til i Kristus å redde menneskene ved å la
 28 1, 1,8   |       Kristus å redde menneskene ved å la dem ha del i hans eget
 29 1, 1,8   |             1,4): det er den redning å få del i det overnaturlige
 30 1, 1,8   |              åndelige gaver», dette «å gi oss en plass som sønner
 31 1, 1,9   |            er utvalgt og bestemt til å være Kristi Mor. Når denne
 32 1, 1,10  |         fortjeneste» - han ønsket jo å bli hennes Sønn - er Maria
 33 1, 1,10  |             Liturgien nøler ikke med å kalle henne «Din guddommelige
 34 1, 1,10  |       guddommelige Sønns datter», og å hilse henne med de ord som
 35 1, 1,11  |              hele hennes liv og måte å være på. Slik står Maria
 36 1, 1,11  |           bestemt og fritt besluttet å gi oss en plass som sønner
 37 1, 2,12  |          Maria «skyndte seg» dit for å besøke Elisabet, sin slektning.
 38 1, 2,12  |           hadde hendt i Elisabet for å svare på Marias spørsmål: «
 39 1, 2,12  |              skulle senere komme til å følge som fortsettelse av
 40 1, 2,12  |         senere ved Jordan kommer til å vise hen på Jesus.~Hvert
 41 1, 2,12  |    grunnleggende viktighet synes det å være som hun sier til slutt: «
 42 1, 2,13  |              meg ... Her er jeg, for å gjøre din vilje, Gud» (Heb.
 43 1, 2,14  |          denne veien særlig tydelig. Å tro er å «overgi seg» til
 44 1, 2,14  |             særlig tydelig. Å tro er å «overgi seg» til sannheten
 45 1, 2,14  |            at Guds veier er «umulige å spore» (Rom. 11,33). Maria,
 46 1, 2,14  |         Allerhøyestes evige vilje så å si befinner seg i midtpunktet
 47 1, 2,16  |            med opp til Jerusalem for å fremstille ham for Herren» (
 48 1, 2,16  |               Dette ordet ser ut til å være som enda en Bebudelse
 49 1, 2,16  |           som hennes Sønn kommer til å utføre sin gjerning i, nemlig
 50 1, 2,16  |          hennes moderskap kommer til å være omgitt av mørke og
 51 1, 2,16  |        Herodes ettersøkte barnet for å slå det i hjel» (kfr. Mt.
 52 1, 2,17  |            anså folk Marias sønn for å være «sønnen til tømmermannen» (
 53 1, 2,17  |              i denne begynnelse også å erkjenne en særlig hjertets
 54 1, 2,17  |             viss «troens natt» - for å benytte et ord av den hl.
 55 1, 2,17  |          trosvei», mens Jesus vedble å være vis og å vokse til,
 56 1, 2,17  |           Jesus vedble å være vis og å vokse til, og å nyte yndest
 57 1, 2,17  |          være vis og å vokse til, og å nyte yndest både hos Gud
 58 1, 2,17  |           mennesker som fikk lov til å erkjenne Kristus dypere
 59 1, 2,18  |             henne stå ved korset for å la henne inntrengende ta
 60 1, 2,18  |            gjort det mulig for henne å ta imot og si ja til den
 61 1, 2,18  |             hvis «veier» er «umulige å spore» (kfr. Rom. 11,33)!
 62 1, 2,19  |          synes her, ved korsets fot, å gjenlyde som et ekko i sin
 63 1, 2,19  |         overveldende. Fra korset, så å si fra selve hjerteroten
 64 1, 3,20  |         kjødelig forbindelse, for så å lede den henimot de hemmelighetsfulle
 65 1, 3,20  |         Disse uttalelsene ser ut til å ligge på linje med det som
 66 1, 3,20  |            slik, etter ordenes klang å dømme, må man likevel slå
 67 1, 3,20  |     folkemengden», selv om det synes å være så, men tvert imot
 68 1, 3,20  |              var den første som uten å vite det, stadfester dette
 69 1, 3,20  |              andre dimensjon ved det å være mor, den dimensjon
 70 1, 3,20  |                I troen fortsatte hun å høre dette ordet og å tenke
 71 1, 3,20  |            hun å høre dette ordet og å tenke på det, idet den levende
 72 1, 3,20  |      disippel», den første han synes å si «Følg meg!» til, ennå
 73 1, 3,21  |            festen: sønnen ser ut til å være invitert på grunn av
 74 1, 3,21  |             som får evangelisten til å si: Jesus «åpenbarte sin
 75 1, 3,21  |         Derpå befaler Jesus tjenerne å fylle krukkene med vann,
 76 1, 3,21  |         servert bryllupsgjestene til å begynne med.~Hvilken dyp
 77 1, 3,21  |         kraft, som er siktet inn mot å ile det nødstedte mennesket
 78 1, 3,21  |       nødstedte mennesket i møte for å hjelpe det, for å befri
 79 1, 3,21  |           møte for å hjelpe det, for å befri det fra det ondet
 80 1, 3,21  |        gledesbud til de fattige, for å forkynne frihet for de fangne
 81 1, 3,21  |          første «tegn» og bidrar til å vekke disiplenes tro.~
 82 1, 3,22  |          Konsils lære. Det er viktig å fastslå hvorledes Marias
 83 1, 3,23  |              nøler ikke Konsilet med å kalle Maria «Kristi mor»
 84 1, 3,24  |              menneskelige natur, for å frelse mennesket fra synden
 85 1, 3,24  |      Johannes. Hun som i egenskap av å være den «nådefylte» ble
 86 1, 3,24  |             i Kristi hemmelighet for å bli hans Mor og for på den
 87 1, 3,24  |          hans Mor og for på den måte å være hellig Gudeføderske,
 88 1, 3,24  |             på denne måte ved Kirken å være nærværende i denne
 89 1, 3,24  |          Moderskap utstrekke seg til å gjelde Kirken, slik det
 90 1, 3,24  |            en henvisning til den vei å bli «født av ånden» (Joh.
 91 2, 1,25  |          menneskenes historie for så å utbre seg til alle verdens
 92 2, 1,26  |            hellige ånd, og ? begynte å tale i andre tungemål, alt
 93 2, 1,26  |              etter hva ånden gav dem å forkynne». (Ap.gj. 2,4)
 94 2, 1,26  |           som trofast kom sammen for å be i nattverdssalen og forberedte
 95 2, 1,26  | nattverdssalen og forberedte seg til å gå ut «verden over» (Mk.
 96 2, 1,26  |              han gav dem det oppdrag å gjøre alle folkeslag til
 97 2, 1,26  |         apostlene forberedte seg til å overta dette oppdrag i og
 98 2, 1,26  |      hverandre, den gang han begynte å arbeide og undervise i Israel (
 99 2, 1,26  |         ansikt, og løftet var begynt å bli virkelighet. Jesus hadde
100 2, 1,27  |              Og Kirken fortsatte med å være sammenmed henne i bønn
101 2, 1,27  |            sammenmed henne i bønn og å «betrakte henne» samtidig «
102 2, 1,27  |    apostoliske vitnesbyrd og vedblir å være nærværende i Kirkens
103 2, 1,27  |             hun som trodde», vedblir å være forenet med Maria også
104 2, 1,28  |              for gjennom Kirken slik å fødes og vokse i de troendes
105 2, 1,28  |           jordens nasjoner, «trofast å komme sammen for å be, sammen
106 2, 1,28  |           trofast å komme sammen for å be, sammen med ... Maria,
107 2, 1,28  |           kontinenter, søker hen for å møte Herrens Mor, møte henne
108 2, 1,28  |       hvordan skulle jeg kunne unngå å tenke på det! - befinner
109 2, 1,28  |              Guds folk søker hen for å møte Guds Mor og for i hennes
110 2, 1,28  |              hennes moderlige nærvær å bli bestyrket i sin egen
111 2, 1,28  |           bolig. Denne bolig forblir å finne i Kirken, som i Kristus
112 2, 1,28  |             uten opphold mot det mål å «samle hele menneskeheten ...
113 2, 2,29  |           tar sikte på i fredens ånd å forene alle i én hjord under
114 2, 2,29  |        kristne leter etter veier for å nå frem til og gjenopprette
115 2, 2,29  |              altså et stort tegn for å vekke verden til tro, mens
116 2, 2,29  |           bevissthet om at det er om å gjøre å virkeliggjøre enheten
117 2, 2,29  |              om at det er om å gjøre å virkeliggjøre enheten mellom
118 2, 2,30  |            bare kan gjøre seg håp om å finne sin enhet igjen på
119 2, 2,30  |          ubetydelige læreforskjeller å overvinne angående læren
120 2, 2,30  |           vil de som har til hensikt å gjøre hva Jesus sier dem -
121 2, 2,30  |              deres Mor råder dem til å gjøre - (kfr. Joh. 2,5),
122 2, 2,31  |   menneskevordne Ord, har de forsøkt å fatte dybden av den åndelige
123 2, 2,31  |             for ham en anledning til å besynge og å prise Jomfru
124 2, 2,31  |           anledning til å besynge og å prise Jomfru Marias enestående
125 2, 2,32  |                I sannhet er det rett å prise deg, O Gudeføderske,
126 2, 2,32  |       overgår serafene, du som, uten å miste din Jomfruelighet,
127 2, 2,33  |          kors, skulle man ha lov til å stille opp i kirkene, i
128 2, 2,33  |        englene og av de hellige, for å la dem bli religiøst hedret
129 2, 2,33  |             hun alvorlig og opphøyet å hengivent betrakte Ham som
130 2, 2,33  |              9-14). ~~~~~~Her passer det å minne om ikonen «Vår Frue
131 2, 2,33  |              for alle dem som ønsker å utdype sin troslydighet
132 2, 2,34  |           kunne hjelpe den til på ny å ånde fullt ut med to lunger:
133 2, 2,34  |           ekte hjelp når det gjelder å komme fremover med den samtale
134 2, 2,34  |             henimot mere fullkomment å synge og å leve dens Magnifikat.~
135 2, 2,34  |          mere fullkomment å synge og å leve dens Magnifikat.~
136 2, 3,35  |       veistykke av sin pilegrimsferd å gjenfinne enheten mellom
137 2, 3,35  |         Moderen alltid til stede for å opplyse troen. Særlig viser
138 2, 3,37  |             vantroens synd, den synd å ha så «lite tro» (kfr. Mt.
139 2, 3,37  |              Gud nettopp denne gave, å være til, til alt som er.
140 2, 3,37  |      mennesket, gir han det det verd å være hans bilde og lignelse,
141 2, 3,37  |            dette: hans villighet til å gi ; han gir seg som gave
142 2, 3,37  |              sannhet, som kommer til å vise sin virkelighet i hennes
143 2, 3,37  |             fra slekt til slekt søkt å virkeliggjøre denne sendelse,
144 2, 3,37  |              omhyggelig må sørge for å understreke den betydning
145 2, 3,37  |         forbilde, for i fullt omfang å forstå innholdet av sin
146 3, 1,38  |             Guds fullkommenhet, uten å ha noe sidestykke, dog meddeler
147 3, 1,38  |           Kirken vegrer seg ikke for å bekjenne at Maria har en
148 3, 1,38  |        anbefaler de troendes hjerter å støtte seg til denne moderlige
149 3, 1,38  |               for alltid inderligere å forenes med sin Formidler
150 3, 1,39  |    tilslutning til Guds valg, for så å bli Mor til Guds Sønn ved
151 3, 1,39  |          Maria sa Ja til utvelgelsen å bli Mor til Guds Sønn, fordi
152 3, 1,39  |           svarte til hennes kall til å leve i jomfruelighet.~Marias
153 3, 1,39  |        høyeste oppgave og verdighet, å være Mor til Guds Sønn,
154 3, 1,39  |          grunnleggende kjensgjerning å være Mor til Guds Sønn,
155 3, 1,39  |           som mål sammen med Kristus å bevirke «at Guds liv skulle
156 3, 1,39  |            henne dypere og dypere på å bli «vår mor i nådens verden».
157 3, 1,40  |            nettopp nå var i ferd med å bli til: «Der står din mor».
158 3, 1,40  |           din mor». Slik begynte det å danne seg et særskilt bånd
159 3, 1,40  |          fortsetter hennes moderskap å bestå i Kirken, som moderlig
160 3, 1,40  |             alle måter i forbønn for å oppnå den evige frelses
161 3, 1,41  |            på en enestående måte med å forene pilegrimskirken på
162 3, 1,41  |          dronning, for enda sterkere å bli likedannet med sin Sønn,
163 3, 1,41  |            sin sendelses karakter av å være en tjeneste: Menneskesønnen
164 3, 1,41  |   Menneskesønnen er kommet «ikke for å la seg tjene, men for selv
165 3, 1,41  |              seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv som
166 3, 1,41  |         Konge det er en kongelig ære å tjene» og hun eide fullkomment
167 3, 1,41  |            egen for Kristi disipler: Å tjene er å herske! (Kfr.
168 3, 1,41  |          Kristi disipler: Å tjene er å herske! (Kfr. Norsk Salmebok
169 3, 1,41  |          herrevelde. ~~~~~~Den herlighet å tjene forblir hennes kongelige
170 3, 2,42  |             som hun er, også vedblir å være tilstede i hemmeligheten
171 3, 2,43  |                43. «Ved tillitsfullt å motta Guds ord, blir Kirken
172 3, 2,43  |            og tillater alltid Kirken å skjønne hemmeligheten ved
173 3, 2,43  |             Av Maria lærer Kirken så å si sitt eget moderskap.
174 3, 2,43  |             sakramentale natur: «Ved å betrakte hennes (d.e.: Marias)
175 3, 2,43  |          skjulte hellighet, (og) ved å etterligne hennes kjærlighet,
176 3, 2,43  |              kjærlighet, ved trofast å oppfylle Faderens vilje».
177 3, 2,43  |        tjener Kirken den hemmelighet å meddele barnekår hos Gud
178 3, 2,43  |        Kirken ifølge Marias eksempel å være sin Brudgoms trofaste
179 3, 2,43  |                legger den sin sjel i å bevare Guds ord og å utforske
180 3, 2,43  |          sjel i å bevare Guds ord og å utforske dets indre rikdom
181 3, 2,43  |           skjønnsomt og med evne til å skjelne, og i enhver tidsepoke
182 3, 2,43  |       skjelne, og i enhver tidsepoke å gi alle mennesker vitnesbyrd
183 3, 2,44  |         møter Kirken Maria, og søker å bli henne lik: «I likhet
184 3, 2,44  |            hemmelighet består også i å føde til nytt, udødelig
185 3, 2,44  |          kjærlighet bidrar (hun) til å føde og oppdra» den moderlige
186 3, 2,44  |           jordiske liv medvirket med å føde og oppdra Kirkens sønner
187 3, 2,45  |              at det har med personer å gjøre. Moderskapet fører
188 3, 2,45  |           modning.~Man kan si at det å være «vår mor i nådens verden»
189 3, 2,45  |         apostel og evangelist, etter å ha anført de ord som Jesus
190 3, 2,45  |            ble overdratt det oppdrag å være sønn, og at han overtok
191 3, 2,45  |            til seg». Slik ønsker man å komme inn under hele denne «
192 3, 2,45  |      moderlige kjærlighet bidrar til å føde og oppdra» alt etter
193 3, 2,46  |              at Maria fortsetter med å gjenta på våre vegne alle
194 3, 2,46  |         Faderen gav til verden, «for å frelse fra undergang alle
195 3, 2,46  |        ønsker også alltid og overalt å forbli hans ydmyke tjenerinne.
196 3, 2,46  |      hengivelse; en kraft som formår å utholde de største smerter;
197 3, 2,46  |          utrettelig innsats evne til å forene dype innsikter med
198 3, 2,47  |      historie viser seg i sin helhet å være». Gjennom denne hennes
199 3, 2,47  |            til Maria og kjemper for «å vokse i hellighet». Maria,
200 3, 2,47  |           måtte leve - med i Kristus å finne veien til Faderens
201 3, 3,48  |             har foranlediget meg til å utrope et Mariaår i Kirken,
202 3, 3,48  |            året 1954 som Mariaår for å fremheve Kristi Mors overordentlige
203 3, 3,48  |          oppfordret alle til trofast å følge Konsilets ulike læreutsagn
204 3, 3,48  |             Konsilet gir oss mot til å leve. Og ut over dette finner
205 3, 3,48  |           trofast, anbefalte han dem å ta i bruk det virksomme
206 3, 3,48  |            bruk det virksomme middel å vie sitt liv til Kristus
207 3, 3,48  |             sitt liv til Kristus ved å legge det i Marias hender.
208 3, 3,49  |             Det gjelder jo ikke bare å minne om at Maria, innenfor
209 3, 3,49  |            like meget i lys av Maria å streke under at menneskehetens
210 3, 3,49  |            til gjennom dette Mariaår å ikke bare huske på alt det
211 3, 3,49  |              det som dens fortid har å vitne om, hva Guds Mor på
212 3, 3,49  |        Kirken på sin side kalles til å sørge for å åpne veier for
213 3, 3,49  |          side kalles til å sørge for å åpne veier for hennes medvirkning
214 3, 3,50  |             og inderlighet ivrer for å ære Guds mor alltid jomfru».
215 3, 3,50  |    messianske folk som er kallet til å være en eneste Gudsfamilie
216 3, 3,50  |           himmelen (15. august), for å fremheve det store «tegn
217 Avs, 0,51|            ditt folk~som strever med å reise seg etter sitt fall.~
218 Avs, 0,51|            Skaper og Herre, gått for å «åpenbare seg selv» for
219 Avs, 0,51|            ville kalle mennesket til å «få del i den guddommelige
220 Avs, 0,51|           rede til, til en høy pris, å gjenopprette sin kjærlighets
221 Avs, 0,52|            ditt folk som strever med å reise seg etter sitt fall» («
222 Avs, 0,52|             det tilmed er lykkes den å skynde på selve historiens
223 Avs, 0,52|         bevissthet: utfordringen til å gå den vei «ikke å falle»,
224 Avs, 0,52|  utfordringen til å gå den vei «ikke å falle», på en alltid samtidig
225 Avs, 0,52|       samtidig gammel og ny måte, og å «stå opp» når man er «falt».~
226 Avs, 0,52|              folket, som strever med å reise seg etter sitt fall».