Chapter,  Paragraph, Number

  1 Inl, 0,1 |                    1. Frelserens Mor har en helt spesiell plass innenfor
  2 Inl, 0,1 |             sendte Gud sin Sønn, født av en kvinne, og fra sin fødsel
  3 Inl, 0,1 |                  Loven, ja, for å gi oss en plass som sønner. Og beviset
  4 Inl, 0,1 |               liv. Disse ord feirer jo i en felles lovprisning Faderens
  5 Inl, 0,2 |               jeg gjerne fremheve nå med en gang - går Kirken den samme
  6 Inl, 0,2 |              avsluttende del legger frem en inntrykksfull sammenfatning
  7 Inl, 0,3 |             forut for Kristus. Det er jo en kjensgjerning at idet den
  8 Inl, 0,3 |                  gjerne vil vende oss på en særskilt måte til henne
  9 Inl, 0,4 |            Konsil forkynner da må man på en helt særskilt måte anvende
 10 Inl, 0,4 |                Efesus (431 e. Kr.) hadde en avgjørende betydning for
 11 Inl, 0,4 |               Maria, (og) ble ? virkelig en av oss» ble menneske. Med
 12 Inl, 0,5 |                  forbundet med Kirken på en helt særskilt måte, «Kirken,
 13 Inl, 0,5 |                med Kristus og med Kirken en betydning for hele historien.
 14 Inl, 0,6 |               Alt dette fullbyrder seg i en omfattende historisk prosess
 15 Inl, 0,6 |               for å si det slik - «langs en vei». «Troens pilegrimsvei»
 16 Inl, 0,6 |               folkene og nasjonene, og i en viss forstand for hele menneskeheten.
 17 Inl, 0,6 |                  de det fordi «hun fødte en Sønn som Gud gjorde til
 18 1, 1,7   |             menneskene i Kristus. Det er en universell plan som gjelder
 19 1, 1,7   |                 fritt besluttet å gi oss en plass som sønner hos seg,
 20 1, 1,7   |            tildeler likevel den «kvinne» en helt særskilt plass som
 21 1, 1,7   |                bli fruktsommelig og føde en sønn med navn «Immanuel»,
 22 1, 1,7   |                  sende sin sønn «født av en kvinne, ... for å gi oss
 23 1, 1,7   |                 kvinne, ... for å gi oss en plass som sønner» (Gal.
 24 1, 1,8   |                  finner sted i Nasaret i en konkret historisk situasjon
 25 1, 1,8   |                 Far. På samme tid er det en velsignelse som gjennom
 26 1, 1,8   |               denne «Sions datter» har i en viss forstand hele fylden
 27 1, 1,8   |              Bibelens språk betyr «nåde» en særlig gave, som ifølge
 28 1, 1,8   |              blir utvalgt av Gud, er som en kime av hellighet eller
 29 1, 1,8   |                av hellighet eller liksom en kilde som sprudler frem
 30 1, 1,8   |                  gaver», dette «å gi oss en plass som sønner hos seg,
 31 1, 1,8   |               det, at det her er tale om en helt særskilt «velsignelse»
 32 1, 1,8   |            hellighetens Ånd.~Maria er på en særlig og egenartet måte
 33 1, 1,9   |                 fullkomment egenartet og en hendelse én gang for alle.
 34 1, 1,9   |                 Du skal unnfange og føde en sønn, og ham skal du kalle
 35 1, 1,9   |              mann?», får hun fra engelen en bekreftelse og en tydning
 36 1, 1,9   |                engelen en bekreftelse og en tydning av de foregående
 37 1, 1,9   |             guddommelige liv, og dette i en viss forstand til hele skaperverket
 38 1, 1,9   |                  Hellige Ånds tempel, og en så stor nådegave stiller
 39 1, 1,10  |                 mottar dette «nye liv» i en fylde som svarer til Sønnens
 40 1, 1,11  |                 så skjer det: det kommer en Sønn til verden, kvinnens «
 41 1, 1,11  |          kvinnens Sønn først seire etter en hård kamp som vil strekke
 42 1, 1,11  |                 fritt besluttet å gi oss en plass som sønner hos seg» (
 43 1, 2,12  |                 hennes fotspor frem mot «en by i Judea» (Luk. 1,39).~
 44 1, 2,12  |               mektige gjerning unnfanget en sønn med Sakarias: «Se,
 45 1, 2,12  |                din frende, har unnfanget en sønn, så gammel som hun
 46 1, 2,13  |             innsats og ledsager den», og en fullkommen tjenestevillighet
 47 1, 2,13  |                 Du skal unnfange og føde en sønn» (Luk. 1,31). Om Maria
 48 1, 2,13  |              hemmelighet. Her foreligger en fullstendig overensstemmelse
 49 1, 2,13  |                 og «henga seg totalt som en Herrens tjenerinne til sin
 50 1, 2,14  |                  sin tro ble han far til en mengde folkeslag», og slik
 51 1, 2,14  |            åpenbarings ord, trer frem på en enestående og virkelig heltemodig
 52 1, 2,14  |             heltemodig måte - og det med en stadig økende tapperhet.
 53 1, 2,16  |                at Maria fødte sin Sønn i en stall «og la ham i en krybbe» (
 54 1, 2,16  |                  i en stall «og la ham i en krybbe» (kfr. Luk. 2,7).
 55 1, 2,16  |              plass til dem» i herberget.~En rettskaffen og gudfryktig
 56 1, 2,16  |            åpenbarer seg for hedningene, en herlighetsglans om ditt
 57 1, 2,16  |                 indre, skal da komme for en dag». Og deretter henvendt
 58 1, 2,16  |                 Er det ikke dette som på en viss måte åpenbarte seg
 59 1, 2,16  |               ser ut til å være som enda en Bebudelse til Maria; for
 60 1, 2,17  |           gjennom troen. Troen er nemlig en berøring med Guds mysterium.
 61 1, 2,17  |               men som er blitt menneske, en hemmelighet som overskrider
 62 1, 2,17  |               disse «små», om hvem Jesus en dag vil si: «Far, ... du
 63 1, 2,17  |                 og hvor Jesus «levde som en lydig sønn» (Luk. 2,51):
 64 1, 2,17  |               begynnelse også å erkjenne en særlig hjertets møye som
 65 1, 2,17  |                møye som er forbundet med en viss «troens natt» - for
 66 1, 2,18  |            forene seg med hans offer som en mor kan det, i kjærlighet
 67 1, 2,18  |              menneskelig talt, vitne til en fullstendig fornektelse
 68 1, 2,18  |                 på dette staurverket som en utstøtt. «Han var ringeaktet,
 69 1, 2,18  |        ringeaktet, forlatt av mennesker, en smertenes mann, ..-., en
 70 1, 2,18  |                 en smertenes mann, ..-., en foraktet mann. ... vi regnet
 71 1, 2,19  |                  hemmelighet, går det ut en lysstråle som utvider horisonten
 72 1, 2,19  |                    og Marias tro blir på en måte motvekten til den ulydighet
 73 1, 2,19  |                som trodde», finne liksom en nøkkel som åpner Marias
 74 1, 2,19  |      pilegrimsvei». Samtidig gjør hun på en vår, men umiddelbart virkningsfull
 75 1, 3,20  |            beretter om den gang det var «en kvinne i mengden som ropte»
 76 1, 3,20  |              ukjente kvinnen kom med, på en viss måte har latt Maria
 77 1, 3,20  |              føder ham, og dier ham slik en mor gjør det: moren som
 78 1, 3,20  |                  Sønn (kfr. Luk. 1,32) - en sann menneskesønn. Han er
 79 1, 3,20  |                 hans menneskelige mor på en betegnende måte: «La oss
 80 1, 3,20  |              moderskap bare forstått som en kjødelig forbindelse, for
 81 1, 3,20  |                 hvor min far er» er også en ny dimensjon og et nytt
 82 1, 3,20  |                 nye dimensjon betyr også en binding som f.eks. «brorskap»
 83 1, 3,20  |                 jo da også «moderskapet» en annen mening i lys av Guds
 84 1, 3,20  |                 til sine disipler om, på en særskilt måte nettopp holder
 85 1, 3,20  |        tydeliggjort for henne, og det på en måte «som går ut over all
 86 1, 3,20  |             Maria, Moderen, ble dermed i en viss forstand sin Sønns
 87 1, 3,21  |                  Mor og hun medvirker på en betegnende måte til dette «
 88 1, 3,21  |                 tilsynelatende lyder som en avvisning (særlig såfremt
 89 1, 3,21  |          hendelsen. Hennes moderskap har en betydning som ikke uttømmende
 90 1, 3,21  |              makt. Det foreligger dermed en formidling: Maria stiller
 91 1, 3,21  |                  formidlersken, ikke som en fremmed, men i sin egenskap
 92 1, 3,21  |                  har altså karakteren av en forbønn: Maria «går i forbønn
 93 1, 3,22  |               tekst at det dreier seg om en moderlig formidling. Overensstemmende
 94 1, 3,22  |            ydmyke tjenerinne», og «tok ? en enestående del i Frelserens
 95 1, 3,23  |                Mor, som han etterlater i en så dyp smerte. Men utover
 96 1, 3,23  |                     ja, hun er «likefrem en mor for (Kristi) lemmer ...
 97 1, 3,23  |                  født av troen, er altså en frukt av den «nye» kjærlighet,
 98 1, 3,24  |             etter den lange ventetid, og en ny frelsesordning innføres
 99 1, 3,24  |   tilbakeholdende, men vesentlige nærvær en henvisning til den vei å
100 2, 1,25  |                  25. Kirken «vandrer som en pilegrim mellom verdens
101 2, 1,25  |           vandring, idet det stiller opp en analogi med Den gamle pakts
102 2, 1,25  |                dets vei gjennom ørkenen. En slik vei viser seg også
103 2, 1,25  |        vesentlige karakter er likevel av en indre natur. Det dreier
104 2, 1,26  |             bønner nedkalle ånden». ~~~~~~På en viss måte er hennes trosvei
105 2, 1,26  |                 Du skal unnfange og føde en sønn, og han skal du kalle
106 2, 1,27  |             hjerte, skjult til stede som en særlig arv fra Guds åpenbaring.
107 2, 1,27  |           hemmelighetsfulle arv og tar i en viss utstrekning del i Marias
108 2, 1,27  |      lovprisningen av hans Mor i form av en særlig dyrkelse av Gudefødersken.
109 2, 1,27  |           tillitsfullt til henne som til en Mor, men de søker tillike
110 2, 1,28  |                blir derfor Marias tro på en viss måte uopphørlig til
111 2, 1,28  |          forefinnes innen Kirken. Det er en tro som blir formidlet med
112 2, 1,28  |              hjemland. Man kunne tale om en egen troens og den marianske
113 2, 2,29  |                 det at de er splittet er en forargelse, et anstøt. ~~~~~~
114 2, 2,29  |             forargelse, et anstøt. ~~~~~~Som en tydeligere, viden utbredt
115 2, 2,30  |             tjenesteembete, og også mang en gang angående Marias oppgave
116 2, 2,30  |                på sin side fører oss til en dypere forståelse av inkarnasjonens
117 2, 2,30  |                nå de kristne søker etter en dypere forståelse av såvel
118 2, 2,31  |                historie gjennomtrengt av en levende lengsel etter kristen
119 2, 2,31  |             blodige forfølgelser. Det er en historie om troskap overfor
120 2, 2,31  |                  troskap overfor Herren, en sann «pilegrimsgang i troen»
121 2, 2,31  |                  over at de i henne eide en mektig beskytter. De kirker
122 2, 2,31  |                den hl. Gregor fra Narek, en av Armenias mest berømte
123 2, 2,31  |                  hvert av dem er for ham en anledning til å besynge
124 2, 2,31  | gammelorientalske kirkers liturgi inntar en utsøkt plass, med en fylde
125 2, 2,31  |              inntar en utsøkt plass, med en fylde av fester og hymner
126 2, 2,32  |          innstilling og fremkalt hos dem en dyp hyldest til den «Høyhellige
127 2, 2,33  |            tradisjon fattet man den gang en endelig avgjørelse angående
128 2, 2,33  |           Bildene av Jomfru Maria inntar en æresplass i kirkene og i
129 2, 2,33  |        menneskene (Theotokos), eller som en vei som fører til Kristus
130 2, 2,33  |                 trosånd, et folk som har en vår følelse for Guds Mors
131 2, 2,33  |             siden sitt jordiske liv eide en åndelig viten som er utilgjengelig
132 2, 2,33  |                  troen har nådd frem til en enda dypere erkjennelse.
133 2, 2,34  |                                      34. En slik rikdom av lovprisning,
134 2, 2,34  |              noensinne. Dette ville bety en ekte hjelp når det gjelder
135 2, 3,35  |             Samtidig vandrer Kirken «som en pilegrim den forkynner Herrens
136 2, 3,35  |                 vesperliturgien, og mang en gang når man ber alene for
137 2, 3,36  |                øyeblikk, kommer Maria på en ny måte til bevissthet om
138 2, 3,36  |                bryter nå liksom frem som en klar, livgivende Åndens
139 2, 3,36  |            Elisabets hus, er uttrykk for en bekjennelse av hennes tro,
140 2, 3,36  |               åpenbaring uttrykker seg i en from og poetisk løftelse
141 2, 3,36  |               hjerte. I disse ord ser vi en lysende stråle fra Guds
142 2, 3,36  |                  menneskets historie som en ugjenkallelig gave.~Maria
143 2, 3,36  |               gjengir hennes ånds glede, en glede som bare vanskelig
144 2, 3,37  |                 ble forkynt av Maria med en så gjennomført enkelhet,
145 2, 3,37  |                 til de fattige kommer på en gripende måte klart frem
146 2, 3,37  |                 bevisstheten om dette på en helt særskilt måte - at
147 3, 1,38  |              tvert om dens kraft» det er en formidling i Kristus.~Kirken
148 3, 1,38  |                 hennes Moderskap og eier en utpreget moderlig karakter
149 3, 1,38  |            Marias formidleroppgave er av en deltagende karakter. Om
150 3, 1,38  |                fremkaller hos skapningen en medvirken og en delaktighet
151 3, 1,38  |               skapningen en medvirken og en delaktighet i forskjellige
152 3, 1,38  |                  å bekjenne at Maria har en så stor, skjønt underordnet
153 3, 1,38  |                verden». Denne oppgave er en konkret form for hennes
154 3, 1,39  |               moderskapet fremfor alt er en frukt av hennes fulle hengivelse
155 3, 1,39  |                   fordi hun var ledet av en bruds kjærlighet, den som «
156 3, 1,39  |                kfr. Mt. 10,22; 24,13) på en måte som svarte til hennes
157 3, 1,39  |                 betyr fra begynnelsen av en fullstendig åpenhet for
158 3, 1,39  |                 nærte ham», men hun tok «en enestående del»i Messias'
159 3, 1,39  |             Marias moderskap på sin side en egenartet forvandling, idet
160 3, 1,39  |                  seg fylle mer og mer av en «brennende kjærlighet» til
161 3, 1,39  |              Kristi sendelse gjaldt. Ved en slik «brennende kjærlighet»
162 3, 1,39  |                   da må man si at hun på en særskilt måte gjennom denne
163 3, 1,39  |                av menneskenes frelse. Og en slik medvirkning er jo nettopp
164 3, 1,39  |             Maria, dreier det seg her om en formidleroppgave som utføres
165 3, 1,40  |                Sønns frelsende død, nådd en universell dimensjon, fordi
166 3, 1,40  |                 moderskap uten stans som en forbønnens formidlertjeneste,
167 3, 1,41  |                  Kristi, bidrar Maria på en enestående måte med å forene
168 3, 1,41  |                 den oppstandne Herre, på en endegyldig måte gått i oppfyllelse
169 3, 1,41  |           gjennom Kristus, - men hver og en i sin orden: Førstegrøden
170 3, 1,41  |                  bekreftet hun at hun er en sann Kristi «disippel».
171 3, 1,41  |             sendelses karakter av å være en tjeneste: Menneskesønnen
172 3, 1,41  |              brødre til den Konge det er en kongelig ære å tjene» og
173 3, 2,42  |                 skulle «unnfange og føde en Sønn»: den «hellige» som
174 3, 2,42  |          trengsler» Denne dyrkelse er av en helt egen art: den inneholder
175 3, 2,42  |               jomfru», og dette navn har en dyp bibelsk og teologisk
176 3, 2,43  |                den hl. Paulus inneholder en interessant henvisning til
177 3, 2,43  |                er «den førstefødte blant en mengde brødre» (Rom. 8,29).~
178 3, 2,43  |                fra Nasaret, er kilde til en egen åndelig fruktbarhet:
179 3, 2,44  |               Herres mor bevarer hun som en ukrenket jomfru den hele
180 3, 2,44  |                  sin fromhet alltid sett en dyp forbindelse mellom dyrkelsen
181 3, 2,44  |            Eukaristiens kultus: dette er en kjensgjerning som trer synlig
182 3, 2,45  |            forhold til hvert av barna På en helt vesentlig måte hennes
183 3, 2,45  |                til i ett enkelt nå og på en ugjenkallelig måte, og dette
184 3, 2,45  |                 nådens verden» innebærer en likhet med det som kjennetegner
185 3, 2,45  |               Marias moderskap, som blir en arv gitt til mennesket,
186 3, 2,45  |               arv gitt til mennesket, er en gave som Kristus personlig
187 3, 2,45  |                Fortrolighet er svaret på en persons kjærlighet, og helt
188 3, 2,45  |                Den marianske dimensjon i en Kristi disippels liv, kommer
189 3, 2,45  |               liv, kommer til uttrykk på en særskilt måte gjennom en
190 3, 2,45  |                 en særskilt måte gjennom en slikt barnlig fortrolighet
191 3, 2,46  |         dimensjon i det kristne liv, får en egen betoning med henblikk
192 3, 2,46  |        inkarnasjon var, betrodde seg til en kvinnes frie og aktive tjeneste.
193 3, 2,46  |                 Kirken i kvinnens ansikt en glans av den skjønnhet som
194 3, 2,46  |               forbeholdsløse hengivelse; en kraft som formår å utholde
195 3, 2,47  |               jomfru, Kristi Mor, utgjør en virkekraftig hjelp for utdypelsen
196 3, 2,47  |             Jomfru Maria vil alltid være en nøkkel til den nøyaktige
197 3, 2,47  |            kirkelige identifisering med «en kvinne, kledd i solen» (
198 3, 3,48  |         initiativ fant allerede sted for en tid siden, da Pius XII utropte
199 3, 3,48  |                frem. Dette er jo faktisk en grunnleggende dimensjon,
200 3, 3,48  |               tilsvarende Mariadyrkelse, en overmåte rik kilde i personers
201 3, 3,50  |             Wladimirs dåp (år 988) sted, en begivenhet som innebar fotfeste
202 3, 3,50  |                 som er kallet til å være en eneste Gudsfamilie på jorden,
203 Avs, 0,51|                 Denne undring ledsager i en viss forstand dette mysterium
204 Avs, 0,51|             syndefallet er rede til, til en høy pris, å gjenopprette
205 Avs, 0,52|           tidsskifte fant sted, og som i en viss forstand varer uforanderlig
206 Avs, 0,52|                 død til liv. Det er også en uopphørlig utfordring til
207 Avs, 0,52|                 menneskets samvittighet, en utfordring til menneskets
208 Avs, 0,52|               den vei «ikke å falle», på en alltid samtidig gammel og