Chapter,  Paragraph, Number

  1 Inl, 0,1 |          tidens fylde kom, sendte Gud sin Sønn, født av en kvinne,
  2 Inl, 0,1 |             født av en kvinne, og fra sin fødsel av selv underkastet
  3 Inl, 0,1 |         sønner, er at Gud har inngydt sin Sønns Ånd i våre hjerter,
  4 Inl, 0,1 |               frem ved begynnelsen av sin fremstilling av Den Salige
  5 Inl, 0,1 |           øyeblikk, da Faderen sendte sin Sønn, «for å frelse fra
  6 Inl, 0,1 |              kjøtt og blod, og oppslo sin bolig blant oss» (Joh 1,
  7 Inl, 0,1 |          Kirken Maria fra Nasaret som sin begynnelse fordi den i den
  8 Inl, 0,2 |        historiens fullendelse, og går sin Herre, som kommer, i møte.
  9 Inl, 0,2 |         således frem i tro og bevarte sin forening med Sønnen uten
 10 Inl, 0,2 | konstitusjonen «Lumen gentium», som i sin avsluttende del legger frem
 11 Inl, 0,2 |             Mor, henne den dyrker som sin elskede mor og som sitt
 12 Inl, 0,4 |        Vatikankonsil oss på når det i sin lære presenterer Guds Mor «
 13 Inl, 0,4 |               mysterium (ikke) finner sin sanne betydning annetsteds
 14 Inl, 0,4 |          guddommelige moderskap var i sin tid for konsilet i Efesus,
 15 Inl, 0,4 |   inkarnasjonen, hvor det evige Ord i sin persons enhet i sannhet
 16 Inl, 0,5 |             virkelighet finner liksom sin fortsettelse i Kirkens,
 17 Inl, 0,5 |             gikk, og der hun «bevarte sin forening med Sønnen uten
 18 Inl, 0,5 |             virkeliggjør og fullfører sin egen frelsessendelse idet
 19 Inl, 0,5 |            troskapsord «den har lovet sin Brudgom» «purt og rent»;
 20 Inl, 0,6 |         pilegrimsvei: Herliggjort ved sin Sønns side i himmelen, har
 21 Inl, 0,6 |              forskjelligste steder av sin jordiske eksistens løfter
 22 Inl, 0,6 |                og også fordi hun «ved sin moderlige kjærlighet bidrar
 23 1, 1,7   |           Gjennom Kristus har han fra sin himmel velsignet oss med
 24 1, 1,7   |            plettfrie for hans åsyn. I sin kjærlighet har han fra første
 25 1, 1,7   |              fylde», da Gud vil sende sin sønn «født av en kvinne, ...
 26 1, 1,8   |                Luk. 1,42), så har det sin forklaring i den velsignelse
 27 1, 1,8   |                gjennom Kristus .. fra sin himmel (har) velsignet oss
 28 1, 1,8   |          samme vesen som Faderen, med sin Far. På samme tid er det
 29 1, 1,8   |         ifølge Det nye testamente har sin kilde i Guds eget trefoldige
 30 1, 1,8   |             Faderen har «utvalgt» som sin Sønns Mor og som også Sønnen
 31 1, 1,8   |         Sønnen har utvalgt sammen med sin Far, idet han fra evighet
 32 1, 1,10  |           denne måte tilhører hun fra sin egen unnfangelses første
 33 1, 1,10  |            til Sønnens kjærlighet til sin Mor og følgelig til det
 34 1, 1,11  |               grunnvoll ble lagt .. I sin kjærlighet har han fra første
 35 1, 2,12  |            dit for å besøke Elisabet, sin slektning. Grunnen til dette
 36 1, 2,12  |             av kjærlighet av sted til sin slektnings hjem. Da hun
 37 1, 2,13  |     beskrivelse av troen fant i Maria sin fullkomne virkeliggjørelse.
 38 1, 2,13  |               talte til henne gjennom sin budbærer, idet hun «i sin
 39 1, 2,13  |             sin budbærer, idet hun «i sin fornuft som i sin vilje»
 40 1, 2,13  |              hun «i sin fornuft som i sin vilje» underkaster seg Ham.
 41 1, 2,13  |           muliggjorde oppfyllelsen av sin Sønns ønske.~Maria talte
 42 1, 2,13  |             en Herrens tjenerinne til sin Sønns person og verk», Og
 43 1, 2,14  |            satte han sitt håp, og ved sin tro ble han far til en mengde
 44 1, 2,14  |    Bebudelsens øyeblikk hadde bekjent sin jomfruelighet («Hvorledes
 45 1, 2,15  |              Selv om hun også gjennom sin tro i dette øyeblikk følte
 46 1, 2,16  |              fra Lukas at Maria fødte sin Sønn i en stall «og la ham
 47 1, 2,16  |              og hans Mor med ham - på sin egen kropp erfare sannheten
 48 1, 2,16  |              Sønn kommer til å utføre sin gjerning i, nemlig under
 49 1, 2,16  |            side også at Maria må leve sin troslydighet under lidelse,
 50 1, 2,17  |            innhold. Daglig er hun ved sin Sønns side, ham hun «gav
 51 1, 2,17  |             Sønn, og vandret fremover sin «trosvei», mens Jesus vedble
 52 1, 2,17  |               som han, «bevarte (hun) sin forening med Sønnen uten
 53 1, 2,18  |          saligprisningen når frem til sin fulle betydning mens Maria
 54 1, 2,18  |       betydning mens Maria står under sin Sønns kors (kfr. Joh. 19,
 55 1, 2,18  |           henne inntrengende ta del i sin enbårne Sønns lidelse, forene
 56 1, 2,18  |             født; slik «bevarte (hun) sin forening med Sønnen uten
 57 1, 2,18  |            full underkastelse såvel i sin fornuft som i sin vilje»
 58 1, 2,18  |             såvel i sin fornuft som i sin vilje» til Ham, hvis «veier»
 59 1, 2,18  |             dog ikke . skinnsykt over sin stilling som Guds like!
 60 1, 2,19  |              å gjenlyde som et ekko i sin mest meningsfylte betydning,
 61 1, 2,19  |            som jomfruen Eva bandt ved sin vantro, ble frigjort av
 62 1, 3,20  |             mor; for da Jesus begynte sin messianske virksomhet, fulgte
 63 1, 3,20  |               latt Maria tre frem fra sin skjulte tilværelse.~Gjennom
 64 1, 3,20  |            kraft, og idet hun bevarte sin jomfruelighet ukrenket,
 65 1, 3,20  |             dermed i en viss forstand sin Sønns første «disippel»,
 66 1, 3,21  |            til å si: Jesus «åpenbarte sin herlighet; og hans disipler
 67 1, 3,21  |        øyeblikk hvor Sønnen fullfører sin gjerning og skal vises frem
 68 1, 3,21  |         gjerning og skal vises frem i sin herlighet (kfr. Joh. 7,30;
 69 1, 3,21  |             27). Selv om Jesu ord til sin Mor tilsynelatende lyder
 70 1, 3,21  |              Maria stiller seg mellom sin Sønn og menneskene når deres
 71 1, 3,21  |            ikke som en fremmed, men i sin egenskap som Mor; hun er
 72 1, 3,21  |              som Mor kan fremføre for sin Sønn menneskenes nød og
 73 1, 3,21  |           lydighet, lar Jesus i Kana «sin time» begynne. I Kana viser
 74 1, 3,21  |           begynne. I Kana viser Maria sin tro på Jesus: hennes tro
 75 1, 3,22  |               det den her henter hele sin kraft». Nøyaktig i denne
 76 1, 3,22  |              verk. Hun gjorde det ved sin lydighet, sin tro, sitt
 77 1, 3,22  |          gjorde det ved sin lydighet, sin tro, sitt håp og sin brennende
 78 1, 3,22  |        lydighet, sin tro, sitt håp og sin brennende kjærlighet, for
 79 1, 3,23  |             fra Magdala. Da Jesus ser sin mor stå der sammen med den
 80 1, 3,23  |            Sønnens særlige omsorg for sin Mor, som han etterlater
 81 1, 3,23  |               for hun har bidradd med sin kjærlighet til at de troende,
 82 1, 3,24  |         Kristus seirer jo faktisk ved sin frelsende død over synden
 83 1, 3,24  |             korset vender seg ned til sin Mor, kaller henne «kvinne»
 84 2, 1,25  |               gamle Israel blir under sin vandring i ørkenen kalt
 85 2, 1,25  |             gj. 20,28), fylte den med sin ånd, og utstyrte den med
 86 2, 1,26  |            sanne Guds evige Ord, og i sin fornuft som i sin vilje
 87 2, 1,26  |                og i sin fornuft som i sin vilje skjenket hun Gud som
 88 2, 1,26  |             full underkastelse og gav sin personlige tilslutning til
 89 2, 1,26  |           hadde han talt, han som ved sin oppstandelse hadde vist
 90 2, 1,27  |              er blitt salig ved denne sin tro. Alle de som blant de
 91 2, 1,27  |        tillike i hennes tro kraft for sin egen tro. Og nettopp denne
 92 2, 1,28  |             hun kaller de troende til sin Sønn, til hans offer og
 93 2, 1,28  |               ene Guds folk» som «har sin plass i hver enkelt av jordens
 94 2, 1,28  |              nærvær å bli bestyrket i sin egen tro - hos henne «som
 95 2, 2,29  |               sine disipler dagen før sin lidelse: «La alle bli ett,
 96 2, 2,30  |              gjøre seg håp om å finne sin enhet igjen på sannferdig
 97 2, 2,30  |          betraktningen av Guds Mor på sin side fører oss til en dypere
 98 2, 2,30  |         mottar yndlingsdisippelen som sin sønn, og hvor han på sin
 99 2, 2,30  |              sin sønn, og hvor han på sin side mottar henne som Mor.~
100 2, 2,31  |           sted i Orienten» men også i sin liturgi «hyller Orientalerne
101 2, 2,31  |            vår Herre Jesus Kristus, i sin guddommelighet født av Faderen
102 2, 2,31  |           samme i disse siste dager i sin menneskelighet blitt født
103 2, 2,31  |         Marias hemmelighet, og har på sin side feiret henne i rike
104 2, 2,31  |             som sees den dag i dag. I sin lovsang til henne som Theotokos,
105 2, 2,31  |             og hymner som ikke finner sin like.~
106 2, 2,33  |            omslutter folkeslagene med sin kåpe (Prokov), eller som
107 2, 2,33  |            fremstilles hun sammen med sin Sønn, med Jesusbarnet på
108 2, 2,33  |               dem som ønsker å utdype sin troslydighet gjennom broderlig
109 2, 3,35  |            det nåværende veistykke av sin pilegrimsferd å gjenfinne
110 2, 3,35  |              enheten mellom dem som i sin tro bekjenner seg til Kristus,
111 2, 3,35  |              for den vil være tro mot sin Herre som bad for denne
112 2, 3,35  |        fullkomne troskap, men forblir sin Herres verdige brud, og
113 2, 3,35  |         frelser.~For han har sett til sin ringe tjenerinne,~og fra
114 2, 3,35  |            Storverk har han gjort med sin arm,~spredt de hovmodige
115 2, 3,35  |               har tatt seg av Israel, sin tjener,~tro mot sitt løfte
116 2, 3,36  |                36. Da Elisabet hilste sin unge slektning som kom til
117 2, 3,36  |          Maria med sitt Magnifikat. I sin hilsen hadde Elisabet allerede
118 2, 3,36  |             ny måte til bevissthet om sin tro, og gir den et nytt
119 2, 3,37  |                   37. Kirken, som fra sin jordiske veistreknings begynnelse
120 2, 3,37  |                han gir seg som gave i sin Sønn: «Ja, så høyt elsket
121 2, 3,37  |         elsket Gud verden, at han gav sin enbårne Sønn». Maria står
122 2, 3,37  |        sannhet, som kommer til å vise sin virkelighet i hennes Sønns
123 2, 3,37  |            som i salmenes bønn venter sin frelse hos Gud som de setter
124 2, 3,37  |             av Gud som hun er, og ved sin tro helt og holdent innsiktet
125 2, 3,37  |       innsiktet mot Ham, er Maria ved sin Sønns side det mest fullkomne
126 2, 3,37  |          omfang å forstå innholdet av sin egen sendelse». ~~~~~~
127 3, 1,38  |             øver på menneskene, (har) sin rot i Guds frie vilje; den
128 3, 1,38  |               det den her henter hele sin kraft. Den umiddelbare forening
129 3, 1,38  |          overskygget Jomfru Maria med sin kraft og lot det guddommelige
130 3, 1,38  |             henne i hennes omsorg for sin Sønns brødre.~Marias formidleroppgave
131 3, 1,38  |             inderligere å forenes med sin Formidler og Frelser». Denne
132 3, 1,39  |       Jomfruen fra Nasaret. Maria gir sin tilslutning til Guds valg,
133 3, 1,39  |               idet han skjenket henne sin enbårne Sønn i inkarnasjonens
134 3, 1,39  |              hun medvirket sammen med sin Sønn, Frelseren, i hans
135 3, 1,39  |       gjennomgikk Marias moderskap på sin side en egenartet forvandling,
136 3, 1,40  |                og som trofast bevarte sin enhet med Sønnen «like til
137 3, 1,40  |               seg til disposisjon for sin Sønns person og verk, måtte
138 3, 1,40  |              første stund av la denne sin moderlige hengivenhet også
139 3, 1,40  |            Tim. 2,5) frem i dagen med sin virkekraftige makt. Marias
140 3, 1,40  |             Marias medvirkning tar på sin underordnede måte del i
141 3, 1,40  |             Sønnens brødre, som under sin jordiske valfart er omgitt
142 3, 1,40  | formidlertjeneste, og Kirken kunngjør sin tro på denne sannhet idet
143 3, 1,41  |                               41. Ved sin formidlergjerning, som er
144 3, 1,41  |         sterkere å bli likedannet med sin Sønn, Herrenes Herre (kfr.
145 3, 1,41  |           Kristus, - men hver og en i sin orden: Førstegrøden er Kristus,
146 3, 1,41  |         første komme, vil hun gjennom sin vedvarende medvirkning med
147 3, 1,41  |              opp til liv, og han «som sin siste fiende vil ? tilintetgjøre
148 3, 1,41  |          Uttrykkelig understreket han sin sendelses karakter av å
149 3, 1,41  |          skulle «tjene Kristus også i sin neste, føre sine brødre
150 3, 1,41  |            som her på jorden «bevarte sin forening med Sønnen uten
151 3, 1,41  |           Faderen». Slik er Maria ved sin opptagelse i himmelen liksom
152 3, 2,42  |               i den Kirke som vandrer sin pilegrimsvei i troen: hun
153 3, 2,43  |     hemmeligheten ved sitt liv og ved sin sendelse, gitt som forbilde
154 3, 2,43  |         ifølge Marias eksempel å være sin Brudgoms trofaste Jomfru: «
155 3, 2,43  |             den troskap den har lovet sin Brudgom.» Kirken er jo Kristi
156 3, 2,43  |             den troskap den har lovet sin Brudgom» (d.e.: Kristus),
157 3, 2,43  |                Ef. 5,23-30), samtidig sin verdi som urbilde på den
158 3, 2,43  |             Luk. 2,19.51), legger den sin sjel i å bevare Guds ord
159 3, 2,44  |              henne lik: «I likhet med sin Herres mor bevarer hun som
160 3, 2,44  |               noe langt mer. For «ved sin moderlige kjærlighet bidrar (
161 3, 2,44  |      betydning av de ord som Jesus sa sin mor i korsets time: «Kvinne,
162 3, 2,44  |          rette har det kristne folk i sin fromhet alltid sett en dyp
163 3, 2,45  |             Hvert enkelt barn blir på sin spesielle måte omgitt av
164 3, 2,45  |               under korset sammen med sin Mesters Mor, men i enhver
165 3, 2,45  |         kristens. Frelseren overlater sin Mor i disippelens omsorg,
166 3, 2,45  |              mennesket til Kristi Mor sin begynnelse, som da på forskjellige
167 3, 2,45  |              ord som Jesus rettet til sin Mor og til ham selv fra
168 3, 2,45  |        overfor Guds Mor, slik den har sin opprinnelse i Frelserens
169 3, 2,45  |         Sønnens brødre» som Maria ved sin moderlige kjærlighet bidrar
170 3, 2,46  |          overfor moren, har ikke bare sin begynnelse i Kristus, men
171 3, 2,46  |                 Luk. 1,45). Med denne sin tro som Jomfru og Mor, vil
172 3, 2,46  |             som kvinne og arbeide for sin egen sanne utvikling. I
173 3, 2,47  |                i historien fortsetter sin moderlige oppgave for Kristi
174 3, 2,47  |         sjeler». ~~~~~~Konsilet betonte i sin lære at sannheten om den
175 3, 2,47  |      menneskenes historie viser seg i sin helhet å være». Gjennom
176 3, 2,47  |               løfter de kristne under sin jordiske pilegrimsgang i
177 3, 3,49  |            Hellige Ånd var sammen med sin Sønns apostler og disipler
178 3, 3,49  |             tiden medvirker i Kristi, sin Sønns frelsesverk.~Slik
179 3, 3,49  |           frelsesverk. Nei, Kirken på sin side kalles til å sørge
180 3, 3,50  |               Kirkens førstegrøde med sin bønn, også nå, når hun er
181 3, 3,50  |              gå i forbønn for oss hos sin Sønn, inntil alle folkeslag,
182 3, 3,50  |              fremdeles er uvitende om sin Frelser, med glede samles
183 Avs, 0,51|              høy pris, å gjenopprette sin kjærlighets evige plan ved
184 Avs, 0,51|         elsket Gud verden, at han gav sin enbårne sønn til pris». (
185 Avs, 0,52|    inneværende årtusen som nærmer seg sin ende: «Kom, hjelp ditt folk,
186 Avs, 0,52|              to årtusener, tar den på sin side, sammen med hele de