Chapter,  Paragraph, Number

  1 Inl, 0,1 |               som sønner. Og beviset på at dere er hans sønner, er
  2 Inl, 0,1 |                 dere er hans sønner, er at Gud har inngydt sin Sønns
  3 Inl, 0,1 |               blir til «frelsestid» ved at Den Evige trer inn i tiden,
  4 Inl, 0,1 |             fordi den i den hemmelighet at hun ble unnfanget uten arvesynd,
  5 Inl, 0,3 |                Og faktisk er det jo så, at om det enn ikke er mulig
  6 Inl, 0,3 |                likevel alltid klar over at Maria viste seg på frelseshistoriens
  7 Inl, 0,3 |              Det er jo en kjensgjerning at idet den endegyldige «tidens
  8 Inl, 0,3 |                det til fulle forståelig at vi i den nærværende tid
  9 Inl, 0,3 |  tilstedeværelse i Israel - så uanselig at den forble nesten aldeles
 10 Inl, 0,3 |            historie. Vi kristne som vet at Åpenbaringens og troens
 11 Inl, 0,4 |            mysterium». Er det nemlig så at «menneskets mysterium (ikke)
 12 Inl, 0,4 |                 i løpet av dette konsil at sannheten om Marias guddommelige
 13 Inl, 0,5 |               ved siden av den sannhet, at Guds Sønn «er blitt kjød
 14 Inl, 0,5 |                 annet avsnitt slår fast at Maria «er gått foran» fordi
 15 Inl, 0,5 |             forening med Kristus» Dette at hun «gikk foran» som forbilde
 16 Inl, 0,6 |           omfang.~Konsilet understreker at Guds Mor allerede er Kirkens
 17 1, 1,7   | overensstemmelse med Guds bilde og slik at de ligner ham (kfr. l. Mos.
 18 1, 1,8   |          dobbelte hilsen er derfor den, at i sjelen til denne «Sions
 19 1, 1,8   |            denne evige gave, denne nåde at mennesket blir utvalgt av
 20 1, 1,8   |               til virkelighet som sies, at Gud har «velsignet oss med
 21 1, 1,8   |                  Ef. 1,6).~Når vi leser at engelen sier til Maria: «
 22 1, 1,8   |             løfter flyter sammen i det, at det her er tale om en helt
 23 1, 1,10  |               seg overfor Guds Mor den, at hun «ble løskjøpt på særlig
 24 1, 1,10  |                 er det fullstendig sant at på nådens plan mottar Maria
 25 1, 2,12  |               besøket ligger også i det at Gabriel ved Bebudelsen på
 26 1, 2,12  |           følger: «Men hvem er vel jeg, at min Herres mor kommer til
 27 1, 2,12  |              Hun erkjenner og bekjenner at foran henne står Herrens
 28 1, 2,13  |               måter. o.a.)), det vil si at mennesket frivillig helliger
 29 1, 2,13  |            menneskevordelsen». Og etter at Maria hadde hørt alle disse
 30 1, 2,13  |                  Det er altså med rette at Elisabet lovpriser Maria: «
 31 1, 2,14  |               det med Maria også: etter at hun i Bebudelsens øyeblikk
 32 1, 2,14  |               ingen mann?»), trodde hun at hun ved kraft fra den Allerhøyeste,
 33 1, 2,14  |                langs denne veien er det at «lydigheten» som hun gav
 34 1, 2,14  |              meg som du har sagt», slik at hun «mot alt håp satte sitt
 35 1, 2,14  |                 vet og ydmykt bekjenner at Guds veier er «umulige å
 36 1, 2,15  |             Frelser), får hun også vite at «Gud Herren vil gi ham hans
 37 1, 2,15  |            himmelske budbærer forkynner at han «skal være stor», -
 38 1, 2,15  |                 sønn', det være seg ved at han overtar Davids trone.
 39 1, 2,16  |          fattigdom. Vi vet jo fra Lukas at Maria fødte sin Sønn i en
 40 1, 2,16  |    bebudelsesbudskapet. Vi leser nemlig at han tok barnet «i sine armer» -
 41 1, 2,16  |                 bekrefter hennes tro på at de guddommelige frelsesløfter
 42 1, 2,16  |               de på den annen side også at Maria må leve sin troslydighet
 43 1, 2,16  |               lidende Frelsers side, og at hennes moderskap kommer
 44 1, 2,16  |            stjernetydernes besøk, etter at de hadde båret frem gaver
 45 1, 2,17  |            skjulte liv. Hun «som trodde at Herrens løfte til henne
 46 1, 2,17  |               Israel. Likevel vet Maria at han som her bærer navnet
 47 1, 2,17  |              kfr. Luk. 1,32). Maria vet at hun har unnfanget og født
 48 1, 2,17  |                 10-12). Maria vet altså at den Sønn som på denne måte
 49 1, 2,17  |           svarte han: «Visste dere ikke at jeg hører til der hvor min
 50 1, 2,17  |             Jesus var seg altså bevisst at «ingen andre enn Faderen
 51 1, 2,18  |               Det var ikke uten hensikt at Gud lot henne stå ved korset
 52 1, 2,18  |             Jesus på Golgata endegyldig at han er det «tegn det skal
 53 1, 3,20  |                 i Nasaret. Man kunne si at disse ordene som denne ukjente
 54 1, 3,20  |                 det ble meldt til Jesus at «din mor og dine brødre
 55 1, 3,20  |                 utelukkende opptatt av «at jeg hører til der hvor min
 56 1, 3,20  |            hører min Far til; No 1978: «at jeg må være i min Fars hus»).
 57 1, 3,20  |                 må man likevel slå fast at det nye og annerledesartede
 58 1, 3,20  |             grunn av den kjensgjerning, at hun er blitt Jesu kjødelige
 59 1, 3,20  |              sitt liv. Derfor kan vi si at den saligprisning som Jesus
 60 1, 3,20  |             imot forholder det seg slik at disse to saligprisningene
 61 1, 3,20  |                Luk. 138), da kan man si at denne ukjente «kvinne i
 62 1, 3,20  |         messianske sendelse. Man kan si at denne dimensjon ved moderskapet
 63 1, 3,21  |                 av denne teksten slutte at Jesus og hans disipler var
 64 1, 3,21  |               Maria, liksom på grunn av at det var hun som var til
 65 1, 3,21  |       imidlertid tydelig. Det står fast at den nye dimensjon, den nye
 66 1, 3,21  |           Marias omsorg for menneskene, at hun vender seg hjelpende
 67 1, 3,21  |                 nød betyr samtidig det, at hun fører dem inn i lyskretsen
 68 1, 3,21  |                 Mor; hun er seg bevisst at hun som Mor kan fremføre
 69 1, 3,21  |                 som Mor ønsker hun også at hennes Sønns messianske
 70 1, 3,21  |                fangne og for de blinde, at de igjen skal få se ...» (
 71 1, 3,21  |                 som må være oppfylt for at Messias' forløsende makt
 72 1, 3,22  |                  22. Vi kan følgelig si at vi i dette avsnitt av Johannesevangeliet
 73 1, 3,22  |                av den johanneiske tekst at det dreier seg om en moderlig
 74 1, 3,22  |               brennende kjærlighet, for at Guds liv skulle gjenopprettes
 75 1, 3,23  |          bidradd med sin kjærlighet til at de troende, som hører til
 76 1, 3,24  |           ondets rot. Det er betegnende at han, idet han fra korset
 77 1, 3,24  |                 stille seg tvilende til at nettopp nå, På Golgata,
 78 1, 3,24  |             frelsesordning innføres ved at Guds Sønn hos henne tilegner
 79 1, 3,24  |                 taler fra korset, betyr at det moderskap hun som fødte
 80 2, 1,26  |         folkeslagenes historie. Man vet at Maria er til stede nå når
 81 2, 1,26  |                stifter» var seg bevisst at Jesus var Marias Sønn og
 82 2, 1,26  |                Sønn og hun hans Mor, og at hun slik, like fra unnfangelsens
 83 2, 1,26  |                 oppstandelse hadde vist at han er seierherre over døden
 84 2, 1,27  |             Maria har, og som viser til at nå begynner Guds nye og
 85 2, 1,28  |      forkynnelsen og dyrkelsen av henne at hun kaller de troende til
 86 2, 1,28  |               hun minner om den sannhet at «alle troende spredt over
 87 2, 1,28  |         hverandre i Den Hellige ånd» så at man kan si at Pinsehemmeligheten
 88 2, 1,28  |           Hellige ånd» så at man kan si at Pinsehemmeligheten stadig
 89 2, 1,28  |                  er de seg også bevisst at de midt i denne verden må
 90 2, 1,28  |                 far Davids trone», slik at «han skal herske over Jakobs
 91 2, 2,29  |                i oss, så verden kan tro at det er du som har sendt
 92 2, 2,29  |                verden til tro, mens det at de er splittet er en forargelse,
 93 2, 2,29  |             viden utbredt bevissthet om at det er om å gjøre å virkeliggjøre
 94 2, 2,29  |          kirkemøtet stor glede og trøst at mange, selv blant våre adskilte
 95 2, 2,30  |                      30. De kristne vet at de bare kan gjøre seg håp
 96 2, 2,30  |          Imidlertid er det et godt tegn at disse kirker og kirkelige
 97 2, 2,30  |                Mor, og er overbevist om at dette hører med til vår
 98 2, 2,31  |                  fordi de var klar over at de i henne eide en mektig
 99 2, 2,31  |               Det forundrer derfor ikke at Maria i de gammelorientalske
100 2, 3,35  |           igjennom. Bevis for det er jo at den daglig blir gjentatt
101 2, 3,36  |           hjertes jubel bekjenner Maria at hun er kommet inn i det
102 2, 3,36  |          Kristus er. Hun er seg bevisst at det løftet oppfylles på
103 2, 3,36  |                hans ætt, for evig tid»; at altså hele frelsesplanen
104 2, 3,37  |                Magnifikat erkjenner den at synden som står ved begynnelsen
105 2, 3,37  |                 høyt elsket Gud verden, at han gav sin enbårne Sønn».
106 2, 3,37  |             stadig på ny bedre bevisst, at man ikke kan skille sannheten
107 2, 3,37  |                 en helt særskilt måte - at disse to elementene som
108 2, 3,37  |             hverandre; ja, den vet også at den omhyggelig må sørge
109 3, 1,38  |                lærer med den hl. Paulus at vi bare har én mellommann: «
110 3, 1,38  |            Kristus.~Kirken vet og lærer at «hver saliggjørende innflytelse
111 3, 1,38  |                 seg ikke for å bekjenne at Maria har en så stor, skjønt
112 3, 1,39  |                  Det er betydningsfullt at Maria, når hun i Guds engels
113 3, 1,39  |                 Hellige ånd. Man kan si at dette hennes Ja til moderskapet
114 3, 1,39  |             Herrens tjenerinne», utsier at hun fra første øyeblikk
115 3, 1,39  |              til det. Man må jo betenke at Gud selv som den første,
116 3, 1,39  |           værensområdet den virkelighet at de to naturer i det evige
117 3, 1,39  |           sammen med Kristus å bevirke «at Guds liv skulle gjenopprettes
118 3, 1,39  |                av nåde» -, da må man si at hun på en særskilt måte
119 3, 1,40  |              verdens historie. Vi leser at Marias «moderlige kjærlighet
120 3, 1,41  |               Derigjennom bekreftet hun at hun er en sann Kristi «disippel».
121 3, 1,41  |          skapningen under Faderen, slik at Gud blir alt i alle (kfr.
122 3, 2,42  |                   Som jomfru trodde hun at hun skulle «unnfange og
123 3, 2,42  |               grunn «er (det) med rette at Kirken med særlig dyrkelse
124 3, 2,42  |          forbilde». Man kan følgelig si at Maria, fremfor alt under
125 3, 2,45  |            hører til moderskapets natur at det har med personer å gjøre.
126 3, 2,45  |      oppdragelse og modning.~Man kan si at det å være «vår mor i nådens
127 3, 2,45  |                 blir det mer forståelig at i Kristi testament på Golgata
128 3, 2,45  |                sønn!»~Videre kan man si at i disse ord blir motivet
129 3, 2,45  |                betyr dette helt sikkert at disippelen dermed ble overdratt
130 3, 2,45  |                 oppdrag å være sønn, og at han overtok omsorgen for
131 3, 2,46  |            Kristus, men man kan også si at det til syvende og sist
132 3, 2,46  |           innhold. Man kan si det slik, at Maria fortsetter med å gjenta
133 3, 2,46  |               henne. Det er på det rene at jo mer disse barna holder
134 3, 2,46  |                jeg gjerne bare fremheve at Maria fra Nasarets skikkelse
135 3, 2,46  |                som kvinne frem i lyset, at Gud ved den opphøyede hendelse
136 3, 2,46  |             tjeneste. Derfor kan man si at når kvinnen ser hen til
137 3, 2,47  |             erklærte Paul VI høytidelig at Maria er Kirkens Mor, det
138 3, 2,47  |                 Kirkens Mor, det vil si at hun er «hele det kristne
139 3, 2,47  |              med følgende ord: «Vi tror at den helligste Guds Mor,
140 3, 2,47  |             Konsilet betonte i sin lære at sannheten om den helligste
141 3, 2,47  |            solen» (Åp. 12,1) kan man si at «Kirken i den saligste Jomfru «
142 3, 2,47  |           Faderens hus.~Slik vet Kirken at den hele sitt liv er forenet
143 3, 3,48  |                 anvisninger. Man kan si at både Konsil og Synode inneholder
144 3, 3,48  |                skal Mariaåret tjene til at man tar omhyggelig til seg
145 3, 3,48  |               Grignion de Montfort. For at de kristne skulle kunne
146 3, 3,48  |               med glede jeg konstaterer at det også i våre dager er
147 3, 3,48  |              våre dager er nye tegn til at denne form for spiritualitet
148 3, 3,49  |                 jo ikke bare å minne om at Maria, innenfor menneskehetens
149 3, 3,49  |                 av Maria å streke under at menneskehetens historie
150 3, 3,49  |             fylde,» (kfr. Gal. 4,4), og at Kirken er vitnesbyrdet om
151 3, 3,50  |              dessuten spesielt minne om at i løpet av Mariaåret finner
152 3, 3,50  |          evangeliseringens vei, var det at kristendommen også bredte
153 3, 3,50  |          kirkemøtet stor glede og trøst at mange, selv blant våre adskilte
154 3, 3,50  |                1054), kan vi likevel si at vi hos Kristi Mor føler
155 3, 3,50  |               jeg likeens oppmerksom på at det vil bli avsluttet kommende
156 3, 3,50  |             også er menneskenes mor, om at hun, som bisto Kirkens førstegrøde
157 Avs, 0,51|                2. Pet. 1,4), kan man si at han samtidig har båret omsorg
158 Avs, 0,51|              historiske situasjon, slik at han også etter syndefallet
159 Avs, 0,51|              kjærlighets evige plan ved at Sønnen «ble menneske», Sønnen
160 Avs, 0,51|                 høyt elsket Gud verden, at han gav sin enbårne sønn
161 Avs, 0,52|              den seneste tid kan man si at det tilmed er lykkes den
162 Avs, 0,52|               det gode og det onde, for at det ikke skal «falle», eller,
163 Avs, 0,52|                 eller, om det falt, for at det igjen skal «reise seg».~
164 Avs, 0,52|              seg».~Av hjerte ønsker jeg at også de tanker som her foreligger