Chapter,  Paragraph, Number

  1 Inl, 0,1 |         innlede mine overveielser om Marias betydning i Kristi
  2 Inl, 0,1 |           i Kristi hemmelighet og om hennes aktive og forbilledlige
  3 Inl, 0,3 |          faktisk er det jo så, at om det enn ikke er mulig å
  4 Inl, 0,4 |           klargjøre hemmeligheten om det inkarnerte Ords Mor.
  5 Inl, 0,4 |         dette konsil at sannheten om Marias guddommelige moderskap,
  6 Inl, 0,4 |         lyser altså hemmeligheten om hans Mor strålende frem
  7 Inl, 0,4 |      Kirkens troshorisont. Dogmet om Marias guddommelige moderskap
  8 Inl, 0,4 |         tegn som bekrefter dogmet om inkarnasjonen, hvor det
  9 Inl, 0,5 |      betegnende nok denne sannhet om Kirken som Kristi legeme (
 10 Inl, 0,6 |         samle oss først og fremst om den nåværende tid, den som
 11 1, 1,7   |      stamfedre etter syndefallet, om seier over slangen (kfr.
 12 1, 1,8   |            som Efeserbrevet taler om. Fra Guds side er denne «
 13 1, 1,8   |           det, at det her er tale om en helt særskilt «velsignelse»
 14 1, 1,9   |                                9. Om nå også hilsenen og tiltalen «
 15 1, 1,10  |           hvor Efeserbrevet taler om «hans nådes herlighet til
 16 1, 1,11  |       Johannes' åpenbaring, boken om Kirkens og verdens ytterste
 17 1, 2,12  |          Straks etter beretningen om Bebudelsen leder evangelisten
 18 1, 2,12  |      Elisabet avlegger vitnesbyrd om Maria: Hun erkjenner og
 19 1, 2,12  |      tekstene åpenbares sannheten om deres vesentlig mariologiske
 20 1, 2,12  |   mariologiske innhold: sannheten om Maria, om henne som er blitt
 21 1, 2,12  |      innhold: sannheten om Maria, om henne som er blitt nærværende
 22 1, 2,13  |        føde en sønn» (Luk. 1,31). Om Maria tok imot denne meddelelsen,
 23 1, 2,14  |           Den nye pakt. Det heter om Abraham: «Mot alt håp satte
 24 1, 2,14  |         fra den levende Gud, selv om man vet og ydmykt bekjenner
 25 1, 2,15  |         ved bebudelsen hører tale om den Sønn som hun skal bli
 26 1, 2,15  |         aldri skal ta ende»?~Selv om hun også gjennom sin tro
 27 1, 2,16  |    hedningene, en herlighetsglans om ditt folk Israel» (Luk.
 28 1, 2,16  |           tegn det skal stå strid om. ... Og hva menneskene bærer
 29 1, 2,16  |           tegn det skal stå strid om» (Luk. 2,34). Dette ordet
 30 1, 2,16  |          forståelse og i lidelse. Om nå et slikt varsel på den
 31 1, 2,17  |          Sønn», som engelen talte om.~I løpet av det skjulte
 32 1, 2,17  |         første blant disse «små», om hvem Jesus en dag vil si: «
 33 1, 2,17  |         kjenner den fulle sannhet om siden han føder ham i det
 34 1, 2,17  |          i berøring med sannheten om hennes Sønn! Hun er altså
 35 1, 2,17  |          13,55).~Denne Sønns Mor, om vi nå tenker på alt som
 36 1, 2,17  |    fortrolighet med hemmeligheten om hennes Sønn, og vandret
 37 1, 2,17  |      blitt åpenbart hemmeligheten om hans guddommelige sønneforhold,
 38 1, 2,18  |        hans fornedrelse. For selv om Jesus Kristus var Gud lik, «
 39 1, 2,18  |           tegn det skal stå strid om», slik Simeon hadde forutsagt
 40 1, 2,19  |  virkningsfull måte hemmeligheten om Kristus nærværende for menneskene.
 41 1, 3,20  |          Lukasevangeliet beretter om den gang det var «en kvinne
 42 1, 3,20  |           et øyeblikk, evangeliet om Jesu barndom frem for folkemengden
 43 1, 3,20  |          hun selv har valgt? Selv om det også kunne synes slik,
 44 1, 3,20  |           taler til sine disipler om, på en særskilt måte nettopp
 45 1, 3,20  |     kvinnen i folkemengden», selv om det synes å være så, men
 46 1, 3,21  |            Kvinne, hva ber du meg om? Min time er ennå ikke kommet» (
 47 1, 3,21  |          13,1; 17,1; 19,27). Selv om Jesu ord til sin Mor tilsynelatende
 48 1, 3,21  |        som synoptikerne forteller om (Luk. 11,27-28; 8,19-21;
 49 1, 3,21  |        Jesaja hadde forutsagt det om Messias i den berømte teksten
 50 1, 3,22  |         første glimt av sannheten om Marias moderlige omsorg.
 51 1, 3,22  |            Det manifesterer tvert om dens kraft»; for «der er
 52 1, 3,22  |           tekst at det dreier seg om en moderlig formidling.
 53 1, 3,23  |       Johannesevangeliets avsnitt om hendelsen i Kana fremstiller
 54 1, 3,24  |        til dypet av hemmeligheten om Maria og berører den enestående
 55 1, 3,24  |  frelsesordningen? Konsilet lærer om dette: «Og endelig, med
 56 1, 3,24  |           Hun som i hemmeligheten om Kristus er nærværende som
 57 1, 3,24  |        nærværende i hemmeligheten om Kirken. Også i Kirken forblir
 58 2, 1,25  |        Det 2. Vatikankonsil taler om Kirken som er på vandring,
 59 2, 1,25  |       indre natur. Det dreier seg om et pilegrimsliv i troen,
 60 2, 1,25  |         oppstandne Herres kraft», om et pilegrimsliv i Den Hellige
 61 2, 1,25  |           Maria til stede som den om hvem det heter: «Og salig
 62 2, 1,26  |          andre apostlene avlegger om Kristus den korsfestede
 63 2, 1,26  |   øyeblikk av var et særlig vitne om Jesu mysterium, den hemmelighet
 64 2, 1,26  |        alltid et enestående vitne om Jesu barndomsår og om hans
 65 2, 1,26  |       vitne om Jesu barndomsår og om hans skjulte liv i Nasaret,
 66 2, 1,27  |          som det enestående vitne om Kristi mysterium. Og Kirken
 67 2, 1,27  |     Erkjennelsen av hemmeligheten om Kristus leder jo til lovprisningen
 68 2, 1,27  |    troende tar imot hemmeligheten om Kristus, han som er det
 69 2, 1,28  |              28. Konsilet uttaler om dette: «Maria .. har fått
 70 2, 1,28  |        Det 2. Vatikankonsils lære om, hvorledes hun ser på seg
 71 2, 1,28  |     jordens nasjoner»; hun minner om den sannhet at «alle troende
 72 2, 1,28  |          hjemland. Man kunne tale om en egen troens og den marianske
 73 2, 2,29  |           Kristus bad til Faderen om for sine disipler dagen
 74 2, 2,29  |          viden utbredt bevissthet om at det er om å gjøre å virkeliggjøre
 75 2, 2,29  |           bevissthet om at det er om å gjøre å virkeliggjøre
 76 2, 2,30  |         de bare kan gjøre seg håp om å finne sin enhet igjen
 77 2, 2,30  |          overvinne angående læren om hemmeligheten ved Kirken
 78 2, 2,30  |       konsentrerer seg stadig mer om disse to aspekter ved den
 79 2, 2,30  |          vedrørende hemmeligheten om Kirken og om Marias oppgave
 80 2, 2,30  |        hemmeligheten om Kirken og om Marias oppgave innenfor
 81 2, 2,30  |     Herrens Mor, og er overbevist om at dette hører med til vår
 82 2, 2,30  |           det lange tog av vitner om den ene Herre, han som er
 83 2, 2,31  |         tros grunnleggende dogmer om Treenigheten og Guds Ord
 84 2, 2,31  |  forfølgelser. Det er en historie om troskap overfor Herren,
 85 2, 2,33  |      angående den velkjente strid om man kunne ære religiøse
 86 2, 2,33  |            Her passer det å minne om ikonen «Vår Frue fra Wladimir»,
 87 2, 2,33  |          Det er bilder som vitner om det enkle folks tro og trosånd,
 88 2, 2,33  | erkjennelse. Videre vil jeg minne om ikonen av Jomfruen i nattverdssalen,
 89 2, 3,35  |        tjener,~tro mot sitt løfte om miskunn:~Det som han gav
 90 2, 3,36  |         en ny måte til bevissthet om sin tro, og gir den et nytt
 91 2, 3,36  |         som dermed blir åpenbaret om Gud og menneskets frelse,
 92 2, 3,36  |         og er «tro mot sitt løfte om miskunn».~
 93 2, 3,37  |   Elisabet, øser Kirken sannheten om paktens Gud: om Gud som
 94 2, 3,37  |         sannheten om paktens Gud: om Gud som er allmektig og
 95 2, 3,37  |         kraft den lysende sannhet om Gud: om den hellige og allmektige
 96 2, 3,37  |           lysende sannhet om Gud: om den hellige og allmektige
 97 2, 3,37  |        står som det første vitnet om denne vidunderlige sannhet,
 98 2, 3,37  |    styrket av den mektige sannhet om Gud, slik denne sannhet
 99 2, 3,37  |        ved hjelp av denne sannhet om Gud samtidig kaste lys over
100 2, 3,37  |          Kirken følger ham som sa om seg selv: «Herren har sendt
101 2, 3,37  |           sier hun samtidig dette om: «De mektige har han støtt
102 2, 3,37  |         ikke kan skille sannheten om Gud som Frelser, om Gud
103 2, 3,37  |     sannheten om Gud som Frelser, om Gud som er enhver gaves
104 2, 3,37  |         vår tid øker bevisstheten om dette på en helt særskilt
105 2, 3,37  |           Ord. Her dreier det seg om temaer og problemer som
106 3, 1,38  |            Det manifesterer tvert om dens kraft» det er en formidling
107 3, 1,38  |     gjerning som mellommann, selv om også Marias formidleroppgave
108 3, 1,38  |           en deltagende karakter. Om nemlig «ingen skapning ?
109 3, 1,38  |        lære fremstiller sannheten om Marias formidleroppdrag
110 3, 1,38  |          legger den fulle sannhet om dette Moderskap til grunn.
111 3, 1,39  |         Maria, dreier det seg her om en formidleroppgave som
112 3, 1,40  |           himmelen, hun går tvert om på alle måter i forbønn
113 3, 1,41  |    opptatt i himmelen». Sannheten om Marias opptagelse i himmelen,
114 3, 1,41  |   uttrykksformer.~I hemmeligheten om hennes opptagelse i himmelen,
115 3, 1,41  |           22-23). I hemmeligheten om Marias opptagelse i himmelen,
116 3, 1,41  |          det også i forventningen om hans annet komme. «Hun ble
117 3, 1,41  |          er forenet hemmeligheten om hennes evige herlighet.
118 3, 2,42  |         kfr. Rom. 5,5).~Det heter om Maria: «Og salig er hun
119 3, 2,42  |        nærværende i hemmeligheten om Kristus som hun er, også
120 3, 2,42  |          tilstede i hemmeligheten om Kirken. Også Kirken blir
121 3, 2,43  |           som purt og rent verner om den troskap den har lovet
122 3, 2,43  |           Kirken som brud «verner om den troskap den har lovet
123 3, 2,43  |           har denne troskap, selv om den i apostelens undervisning
124 3, 2,43  |         alle mennesker vitnesbyrd om det på trofast måte. ~~~~~~
125 3, 2,44  |          forbilde i hemmeligheten om Kirken. Men Kirkens hemmelighet
126 3, 2,44  |      verden, fordi det bønnfaller om Den Hellige Ånd som gave,
127 3, 2,46  |    Nasaret ble det første «vitne» om Faderens frelsende kjærlighet,
128 3, 2,46  |    oppdager hun der hemmeligheten om hvordan hun på verdig måte
129 3, 2,47  |           i sin lære at sannheten om den helligste jomfru, Kristi
130 3, 2,47  |           utdypelsen av sannheten om Kirken. Pave Paul VI sa
131 3, 2,47  |           den sanne katolske lære om Den Salige Jomfru Maria
132 3, 3,48  |           til uttrykk i mysteriet om hennes egen unnfangelse
133 3, 3,48  |          hundre år tidligere), og om hennes opptagelse i himmelen. ~~~~~~
134 3, 3,48  |         fremgår av Konsilets lære om Maria. Konsilets avslutning
135 3, 3,48  |           til seg hva Konsilet sa om Den Salige Jomfru og Guds
136 3, 3,48  |        jeg, blant de mange vitner om og mestere i dette spesielle
137 3, 3,48  |         spesielle åndsliv, gjerne om den hellige Ludvig Maria
138 3, 3,49  |      gjelder jo ikke bare å minne om at Maria, innenfor menneskehetens
139 3, 3,49  |         at Kirken er vitnesbyrdet om denne fylde. Som Guds folk
140 3, 3,49  |          gang hun i forventningen om Den Hellige Ånd var sammen
141 3, 3,49  |           dens fortid har å vitne om, hva Guds Mor på særlig
142 3, 3,50  |           det allerede ble minnet om, dyrker og feirer også mange
143 3, 3,50  |           dessuten spesielt minne om at i løpet av Mariaåret
144 3, 3,50  |          mor alltid jomfru». Selv om vi fremdeles erfarer den
145 3, 3,50  |        Johannes' åpenbaring taler om (Åpenb. 12,1). På denne
146 3, 3,50  |          også er menneskenes mor, om at hun, som bisto Kirkens
147 3, 3,50  |       eller fremdeles er uvitende om sin Frelser, med glede samles
148 Avs, 0,51|    undring som ledsager mysteriet om Marias guddommelige moderskap.
149 Avs, 0,52|         ord kommer også sannheten om «det store tidsskifte»til
150 Avs, 0,52|       fattes ut fra hemmeligheten om Sønnens inkarnasjon. Dette
151 Avs, 0,52|         populo»).~Disse ord taler om ethvert menneske, om samfunnene,
152 Avs, 0,52|        taler om ethvert menneske, om samfunnene, nasjonene og
153 Avs, 0,52|        nasjonene og folkeslagene, om slektledd og epoker av menneskets
154 Avs, 0,52|           av menneskets historie, om vår tid, om de siste år
155 Avs, 0,52|  menneskets historie, om vår tid, om de siste år av det inneværende
156 Avs, 0,52|          opp til Maria, og minner om det øyeblikk, da dette fullstendig
157 Avs, 0,52|          ord fra Maria-antifonen, om «folket, som strever med
158 Avs, 0,52|         ikke skal «falle», eller, om det falt, for at det igjen