Chapter,  Paragraph, Number

  1 Inl, 0,1 |                 forbundet med hverandre: Han som er hennes Herre og hode (
  2 Inl, 0,2 |               hellige Jomfru Maria, idet han først i encyklikaen «Kristi
  3 Inl, 0,4 |                   Guds Sønn, til verden, han som er av samme vesen som
  4 Inl, 0,4 |                  vesen som Faderen. For «han, Guds Sønn, (som) fødtes
  5 1, 1,7   |                         7. «Velsignet et han, vår Herre Jesu Kristi Gud
  6 1, 1,7   |                 Far! Gjennom Kristus har han fra sin himmel velsignet
  7 1, 1,7   |               åsyn. I sin kjærlighet har han fra første ferd bestemt
  8 1, 1,7   |               lov og pris - den nåde som han har skjenket oss, gjennom
  9 1, 1,7   |            skjenket oss, gjennom ham som han har kjær, for i ham er vi
 10 1, 1,8   |                 har) velsignet oss med». Han har «velsignet oss med alle
 11 1, 1,8   |            skjenket oss, gjennom ham som han har kjær». Guds sendebud
 12 1, 1,8   |                Maria som «Du nådefylte». Han kaller henne så, som er
 13 1, 1,8   |                 dette hennes sanne navn. Han kaller ikke henne han taler
 14 1, 1,8   |              navn. Han kaller ikke henne han taler til ved det navn som
 15 1, 1,8   |                 sammen med sin Far, idet han fra evighet av skjenket
 16 1, 1,9   |                 ham skal du kalle Jesus. Han skal være stor, ja, 'den
 17 1, 1,9   |                 Allerhøyestes sønn' skal han kalles». Og når Maria, fortumlet
 18 1, 1,10  |            skjenket oss, gjennom ham som han har kjær», tilføyer det: «
 19 1, 1,10  |                frelsende) fortjeneste» - han ønsket jo å bli hennes Sønn -
 20 1, 1,11  |            skjenket oss, gjennom ham som han har kjær». Og denne nåde
 21 1, 1,11  |               brev: «I ham (Kristus) har han utvalgt oss før verdens
 22 1, 1,11  |                     I sin kjærlighet har han fra første ferd bestemt
 23 1, 2,12  |                 kvinner, og velsignet er han du bærer i ditt skjød.» (
 24 1, 2,13  |                Ifølge Hebreerbrevet sier Han til Faderen idet Han (Sønnen)
 25 1, 2,13  |                sier Han til Faderen idet Han (Sønnen) trer inn i verden: «
 26 1, 2,14  |              Abraham: «Mot alt håp satte han sitt håp, og ved sin tro
 27 1, 2,14  |                  håp, og ved sin tro ble han far til en mengde folkeslag»,
 28 1, 2,15  |                hans far Davids trone, og han skal herske over Jakobs
 29 1, 2,15  |          himmelske budbærer forkynner at han «skal være stor», - stor,
 30 1, 2,15  |               sønn', det være seg ved at han overtar Davids trone. Han
 31 1, 2,15  |                han overtar Davids trone. Han skal altså være konge og
 32 1, 2,16  |  bebudelsesbudskapet. Vi leser nemlig at han tok barnet «i sine armer» -
 33 1, 2,16  |            frelse». Henvendt til Gud, sa han: «Mine øyne har sett din
 34 1, 2,16  |                  henvendt til Maria sier han dessuten: «Ja, også ditt
 35 1, 2,16  |             engelen: Jesus er Frelseren, Han er «Lys» som «opplyser»
 36 1, 2,17  |             Israel. Likevel vet Maria at han som her bærer navnet Jesus
 37 1, 2,17  |               den fulle sannhet om siden han føder ham i det evige «i
 38 1, 2,17  |                   og så i løpet av årene han levde det skjulte liv i
 39 1, 2,17  |                  dette mot oss?», svarte han: «Visste dere ikke at jeg
 40 1, 2,17  |                  Josef) forstod ikke hva han mente» (Luk. 2,48-50). Jesus
 41 1, 2,17  |                side, under samme tak som han, «bevarte (hun) sin forening
 42 1, 2,18  |                hun fornemmet disse ord: «Han skal være stor ... Gud Herren
 43 1, 2,18  |                hans far Davids trone, og han skal herske over Jakobs
 44 1, 2,18  |             staurverket som en utstøtt. «Han var ringeaktet, forlatt
 45 1, 2,18  |            Kristus var Gud lik, «voktet (han) dog ikke . skinnsykt over
 46 1, 2,18  |             stilling som Guds like! Nei, han oppgav alt sitt eget, gikk
 47 1, 2,18  |              Nettopp på korset fornedret han seg og ble «lydig til døden -
 48 1, 2,18  |                 på Golgata endegyldig at han er det «tegn det skal stå
 49 1, 2,18  |                 de ord i oppfyllelse som han hadde sagt til Maria: «Ja,
 50 1, 3,20  |                    en sann menneskesønn. Han er som ethvert menneske: «
 51 1, 3,20  |               menneske» (kfr. Joh. 1,14) Han er Marias kjøtt og blod! ~~~~~~
 52 1, 3,20  |                 etter det!» (Luk. 11,28) Han vil ta oppmerksomheten bort
 53 1, 3,20  |                  spør etter deg», svarte han: «Min mor og mine brødre,
 54 1, 3,20  |                    Luk. 8,20-21). Det sa han, «med et blikk rundt på
 55 1, 3,20  |             ifølge Matteus (12,49), idet»han viste med hånden hen på
 56 1, 3,20  |                liv i hele Palestina, var han allerede fullkomment og
 57 1, 3,20  |                må være i min Fars hus»). Han forkynte Guds rike: «Guds
 58 1, 3,20  |                 med moderskapet.~Fjerner han seg dermed fra henne som
 59 1, 3,20  |                  hans kjødelige Mor? Vil han kanskje la henne leve i
 60 1, 3,20  |            første «disippel», den første han synes å si «Følg meg!» til,
 61 1, 3,20  |                 Følg meg!» til, ennå før han rettet dette ord til apostlene
 62 1, 3,21  |                  til dem: «Gjør bare alt han sier til dere» (Joh. 2,5).
 63 1, 3,21  |               sine landsmenn i Nasaret: «Han har sendt meg med gledesbud
 64 1, 3,21  |             tjenerne: «Gjør bare alt hva han sier til dere». Kristi Mor
 65 1, 3,23  |                  sammen med den disippel han holdt så meget av, sier
 66 1, 3,23  |                  holdt så meget av, sier han til henne: «Kvinne, der
 67 1, 3,23  |                  omsorg for sin Mor, som han etterlater i en så dyp smerte.
 68 1, 3,23  |              hele sannhet og virkelighet han høytidelig bekrefter. Når
 69 1, 3,23  |                av» (Joh. 21,7). Men ikke han alene. I tilslutning til
 70 1, 3,24  |         Protoevangeliet (=1. Mos. 3,15): Han (kvinnens ætt) «skal knuse
 71 1, 3,24  |                rot. Det er betegnende at han, idet han fra korset vender
 72 1, 3,24  |                  betegnende at han, idet han fra korset vender seg ned
 73 1, 3,24  |                  din sønn». I Kana hadde han jo også talt til henne med
 74 1, 3,24  |             mennesket fra synden ved det han virket i sitt kjød» ~~~~~~De
 75 1, 3,24  |                menneskehetens frelse før Han hadde utgytt den ånd som
 76 2, 1,25  |              Herrens kors og død, inntil han kommer» (kfr. 1. Kor. 11,
 77 2, 1,25  |                   og som tror på ham, og Han oppretter Kirken som et
 78 2, 1,26  |                overgitt den sendelse som han selv hadde mottatt av Faderen: «
 79 2, 1,26  |                  Joh. 20,21) Dette hadde han sagt apostlene etter oppstandelsen.
 80 2, 1,26  |                  Førti dager senere, før han vendte tilbake til Faderen,
 81 2, 1,26  |               tilbake til Faderen, hadde han tilføyet: «Men den hellige
 82 2, 1,26  |               sendte ut i hele verden da han gav dem det oppdrag å gjøre
 83 2, 1,26  |            unnfangelsens øyeblikk av, da han ble født i stallen i Betlehem,
 84 2, 1,26  |                  fulgte ham alle år mens han levde sitt skjulte liv i
 85 2, 1,26  |                  fra hverandre, den gang han begynte å arbeide og undervise
 86 2, 1,26  |             unnfange og føde en sønn, og han skal du kalle Jesus. Han
 87 2, 1,26  |                 han skal du kalle Jesus. Han skal være stor ... og han
 88 2, 1,26  |                Han skal være stor ... og han skal herske over Jakobs
 89 2, 1,26  |                troen: «Mot alt håp satte han sitt håp» (Rom 4,18). Og
 90 2, 1,26  |              Jesus hadde jo faktisk, før han vendte tilbake til Faderen,
 91 2, 1,26  |                   28,19.20 ). Slik hadde han talt, han som ved sin oppstandelse
 92 2, 1,26  |                     Slik hadde han talt, han som ved sin oppstandelse
 93 2, 1,26  |               oppstandelse hadde vist at han er seierherre over døden
 94 2, 1,27  |                hemmeligheten om Kristus, han som er det menneskevordne
 95 2, 1,28  |                  Davids trone», slik at «han skal herske over Jakobs
 96 2, 2,30  | yndlingsdisippelen som sin sønn, og hvor han på sin side mottar henne
 97 2, 2,30  |                 vitner om den ene Herre, han som er Guds Sønn og som
 98 2, 2,31  |             Efraem Syrerens diktekunst - han som er blitt kalt «Den Hellige
 99 2, 3,35  |                  bad for denne enhet før han led. Samtidig vandrer Kirken «
100 2, 3,35  |              Herrens kors og død, inntil han kommer» Kirken skrider frem
101 2, 3,35  |                  i Gud, min frelser.~For han har sett til sin ringe tjenerinne,~
102 2, 3,35  |                  til slekt.~Storverk har han gjort med sin arm,~spredt
103 2, 3,35  |              alle vinder.~De mektige har han støtt ned fra tronen,~og
104 2, 3,35  |                  de ringe.~De sultne har han mettet med goder,~og sendt
105 2, 3,35  |               tomhendte fra seg de rike.~Han har tatt seg av Israel,
106 2, 3,35  |                løfte om miskunn:~Det som han gav våre fedre,~Abraham
107 2, 3,37  |                til, til alt som er. Idet han skaper mennesket, gir han
108 2, 3,37  |                han skaper mennesket, gir han det det verd å være hans
109 2, 3,37  |                hans villighet til å gi ; han gir seg som gave i sin Sønn: «
110 2, 3,37  |               høyt elsket Gud verden, at han gav sin enbårne Sønn». Maria
111 2, 3,37  |                dette om: «De mektige har han støtt ned fra tronen, og
112 2, 3,37  |               ringe», og: «De sultne har han mettet med goder, og sendt
113 2, 3,37  |              tomhendte fra seg de rike»; han har «spredt de hovmodige
114 3, 1,38  |                 mennesket Kristus Jesus, han som gav seg selv som løsepenger
115 3, 1,39  |               Jomfruen fra Nasaret, idet han skjenket henne sin enbårne
116 3, 1,40  |                 Sønnens frelsesgjerning, han som er verdens Frelser.
117 3, 1,41  |            Kristi ene formidlergjerning, han som er verdens Frelser og
118 3, 1,41  |              blir vekket opp til liv, og han «som sin siste fiende vil ?
119 3, 1,41  |                 Uttrykkelig understreket han sin sendelses karakter av
120 3, 1,41  |              inntil døden, og derfor ble han opphøyet av Faderen (kfr.
121 3, 1,41  |                 er underlagt ham, inntil han selv gir seg og hele skapningen
122 3, 1,41  |                alt er underlagt, «inntil han selv gir seg og hele skapningen
123 3, 2,43  |                 av hedningeapostelen når han skriver: «Mine små barn!
124 3, 2,44  |                Den Hellige Ånd som gave, han som vekker til live de nye
125 3, 2,45  |               ikke bare i Johannes' liv, han som stod her under korset
126 3, 2,45  |                 i disippelens omsorg, og han gir henne samtidig som Mor
127 3, 2,45  |               Maria til Johannes, betror han samtidig Johannes til Maria.
128 3, 2,45  |               oppdrag å være sønn, og at han overtok omsorgen for den
129 3, 2,45  |          menneskelige og kristne «Jeg»: «Han tok henne til seg». Slik
130 3, 2,46  |              Galilea: «Gjør bare alt hva han sier til dere». For han,
131 3, 2,46  |                  han sier til dere». For han, Kristus, er den eneste
132 3, 2,46  |                mellom Gud og menneskene; han er «veien, sannheten og
133 3, 2,46  |               livet» (Joh. 14,6); det er han Faderen gav til verden, «
134 3, 2,47  |                   i året 1968, bekreftet han dette utsagn enda mer uttrykkelig
135 3, 2,47  |                   Gudsfolkets Credo», og han gjorde det med følgende
136 3, 2,47  |               Kirken. Pave Paul VI sa da han grep ordet vedrørende konstitusjonen «
137 3, 3,48  |     dåpsforpliktelser trofast, anbefalte han dem å ta i bruk det virksomme
138 Avs, 0,51|                 menneskene! Hvor tydelig han har overvunnet alle rom
139 Avs, 0,51|             Skaperen fra skapningen! Når han allerede i seg selv er uutsigelig
140 Avs, 0,51|         uutsigelig og uransakelig, så er han enda mer uutsigelig og uransakelig
141 Avs, 0,51|                 Pet. 1,4), kan man si at han samtidig har båret omsorg
142 Avs, 0,51|            historiske situasjon, slik at han også etter syndefallet er
143 Avs, 0,51|               høyt elsket Gud verden, at han gav sin enbårne sønn til